tirsdag, september 30, 2008

Reddet av idretten

I den grad Trond Giske ber aftenbønn, så ber han nå inderlig om at idretts-Norge sier nei takk til Tromsø 2018. Slik at han slipper å si nei selv.

Når kvalitetssikringen av kostnadsnivået viser nesten 100% økning i nødvendig statsgaranti, og beløpet blir nesten 20 milliarder netto, så ser vel de fleste galskapen. Men noen politikere er feige av natur og vil helst at andre tar beslutningen.

Selv trodde jeg at jeg tok godt i når jeg satte kostnaden til max 30 milliarder i denne bloggposten i 2007. Men det var ikke langt unna. Men erfaringsmessig vet vi at strategien når man skal ha staten til å betale noe, er å underbudsjettere og overforbruke.

Når VG tidligere kunne vise til en dramatisk økning i prisen, så var raske-Roger Ingebrigtsen ute:

I en større kommentar i dag tar imidlertid Roger Ingebrigtsen til motmæle, og da særlig mot oppslagene om at kostnadene er ute av kontroll. Kommunikasjonstoppen mener blant annet at inntektssiden til Tromsø 2018 er det beste tilsvaret på at kostnadsbildet er under kontroll.

Ingebrigtsen viser til budsjettet fra mars 2007 der det er anslått brutto statsgaranti til 15,5 milliarder kroner og et nøkternt inntektsanslag på 6,2 milliarder kroner for inntekter knyttet til tv-rettigheter, sponsorer og billetter, noe som ifølge Tromsø-OL betyr en netto kostnad for Norge på 9,3 milliarder kroner.

- Den minste mobile utedo
Noen forbehold tar imidlertid Ingebrigtsen:

- Selv om Tromsø 2018 AS har brukt den fremste ekspertise i vårt budsjettarbeid – og lagt til grunn vurderinger fra flere statlige organer, blant annet Statens Veivesen og Avinor – har vi ingen garanti for at vi har beregnet hver enkelt komponent med 100 prosent treff ned til den minste mobile utedo. Vi føler oss like fullt trygg på at vi har truffet rimelig bra. Og så langt i vår prosess med departementer og kvalitetssikrere har vi ingen indikasjoner på at VGs tall er i nærheten av å stemme, skriver Ingebrigtsen i dag.


I dag vet vi at det ikke var utedoene som doblet beløpet. Tromsø 2018 har enten bløffet eller ikke hatt bedre kompetanse. Begge deler er ille.

Så på tirsdag kommer idretts-Norge til å redde politikernes ære. De vil ikke betale nesten 900 millioner på anlegg i Tromsø. Takk og pris.

mandag, september 29, 2008

Vanvittige Dagbladet

Lederen i Dagbladet i dag forklarer meget godt hvordan avisen har forfalt. Forfalt til et nivå der det knapt er redning. Dagbladet er ikke avisen man bør lese om man skal ha bakgrunn for egne meninger.

Vanvittige Wall Street er tittelen. Det er forsåvidt en god tittel og en grei beskrivelse av det som har foregått. Det er mye av det som har foregått der, som er vanskelig å forsvare.

Men når Dagbladet helt endimensjonalt forklarer finanskrisen i USA med at det er Wall Streets feil, så er de på ville veier. Det er flere grunner enn grådige og "smarte" bankfolk. Blant annet sentralbanksjefen i USA. Både Greenspan og Bernanke har holdt renta på et kunstig lavt nivå. Og dermed flommet det med kapital som ble lånt ut. Noen av disse skulle aldri vært lånt ut.

Som vi forøvrig så også i Norge, da Gjedrem holdt renta nede på 2-tallet fordi asiatiske importvarer til lave priser oversvømmet landet. Mange av de som sliter med lånet i dag, trodde det var noe som skulle vare.

Dagbladet skriver videre:

Vår sympati i skandalen ligger hos de som uforskyldt får økonomiske problemer på grunn av krakket. Og hos alle de som ikke kommer til å få hjelp i årene framover fordi statens penger er brukt til å redningsaksjonen på Wall Street.

George W. Bush har lykkes med en ting når han går av i januar, han har redusert handlingsrommet til etterfølgeren til nesten ingenting.

Nå er det mulig at tallet "700 billion dollar" (ca. 4 000 milliarder NOK) har fått Dagbladet til å tro at det da er slutt på pengene. Det er et stort tall, men kanskje litt mindre når vi setter det i perspektiv.

"700 billion dollar" er i overkant av 5% av BNP i USA. Og beløpet skal brukes over 2 år, så det er i realiteten mellom 2,5 og 3% av BNP. Overført til Norge, så ville det tilsvare 50 milliarder pr. år i 2 år. Sånn ca. 2,5% av oljefondet vårt. Da blir det litt mer overkommelig.

Dessuten er det jo ikke slik at dette bare er skattebetalerenes penger som sløses bort på bad banking. Kanskje vil det ikke koste ei krone. I beste fall vil skattebetalerne tjene på det.

For det første skal staten kjøpe lånene til en "markedspris" og kan senere selge disse. Kanskje til en høyere pris enn de betalte. I tillegg skal det betales rente av lånene, slik at staten får en kontantstrøm underveis.

Dette er relativt parallellt med det som skjedde under vår egen bankkrise på 90-tallet. Fortsatt lever mange i den villfarelse (jeg er sikker på at Dagbladets lederskribent gjør det) at bankkrisa kostet Ola og Kari Nordmann mye penger. Vel, det gjorde den ikke. Tvert i mot.

Norges Bank har utgitt et utmerket hefte, The Norwegian Bank Crisis, som gir en god beskrivelse av det som skjedde. På side 63 kan man lese:

When all …scal costs are included the gross outlay was NOK 51.1 billions and gross earnings were NOK 56.8 billions, yielding a net income of NOK 5.7 billions, or 0.4 percent of GDP in 2001.
Og fortsatt eier staten aksjer i norske banker.

Det ble muliggjort ved at det fortsatt fantes et marked der man kunne kjøpe og selge valuta. råvarer og aksjer. Dette bare som en påminnelse til Dagbladet, Audun Lysbakken og Arne Strand (ridderen av de svulstige ord) som lever i den villfarelse at finanskrisen gjør det nødvendig å forkaste kapitalismen eller markedsliberalisme. Eller stramme til så mye at det ikke fungerer.

Det er ikke et perfekt system, det har sine svakheter, men det er overlegent andre systemer vi har forsøkt. Ikke minst venstresidens.

Oppdatert: På bakgrunn av kommentaren fra Arvid.

søndag, september 28, 2008

It´s economy stupid

Selvsagt måtte jeg se presidentdebatten. Bindingene til USA er sterke. Både i form av røtter og vennskap. Med en av forfedrene som representant i North-Dakotas senat og gjennom et langt yrkesliv der USA en periode var viktig, har jeg fått gode venner over there. Når man i tillegg er en smule politisk interessert, så blir det bare sånn.

Jeg har heldigvis lite søvnbehov, så noen nattetimer foran CNN går bra. Jeg forsøkte å se mannjevningen med et åpent sinn. Og synes det er vanskelig å kåre en vinner.

En grov oppsummering gir Obama seier på økonomien og McCain på utenrikspolitikken som jo var hovedtemaet. McCain fikk inn treffer på Iran og at Obama ville sette seg ned med Ahmadinejad uten betingelser. McCain en smule mer aggressiv enn Obama som nok bør vurdere en noe mer sluggerstil. Så i mine øyne en tilnærmet uavgjort match. Selv om to meningsmålinger fra CNN og USAToday gir Obama seieren. På bakgrunn av debatten diskvalifiserte ingen av dem seg til presidentvervet.

Da var det verre med det som har skjedd i forkant. McCains håndtering av finanskrisen virket ikke tillitvekkende. Stadige utspill frem og tilbake toppet seg med det helt utrolige stuntet om å utsette kampanjen og debatten. Det så ut som plottet til en actionfilm av verste skuffe. Der helten skulle komme feiende inn i siste liten og redde USAs økonomi og vestens sivilisasjon. Fullstendig patetisk.

Til slutt innså også valgkampstrategene hvilken tabbe det ville være å la Obama stå alene på scenen i Oxford Missisippi og McCain fløy ned. Selv om det ikke var blitt noen deal.

I tillegg kommer det nå stadig flere kritiske kommentarer til valget av Sarah Palin som visepresident. Spesielt fra konservative kommentatorer. Etter å ha sett intervjuene hun gjorde med Katie Couric forstår jeg hva de mener.



og oppfølgeren:



Konservative Kathleen Parker i National Review som tidligere støttet Palin har snudd:

As we’ve seen and heard more from John McCain’s running mate, it is increasingly clear that Palin is a problem. Quick study or not, she doesn’t know enough about economics and foreign policy to make Americans comfortable with a President Palin should conditions warrant her promotion.
og som konkluderer med:

Only Palin can save McCain, her party, and the country she loves. She can bow out for personal reasons, perhaps because she wants to spend more time with her newborn. No one would criticize a mother who puts her family first.

Do it for your country.
Rene ord for pengene. En annen konservativ skribent, Ron Dreher er like kritisk:

Couric's questions are straightforward and responsible. Palin is mediocre, again, regurgitating talking points mechanically, not thinking. Palin's just babbling. She makes George W. Bush sound like Cicero.


Det som skremmer meg er at dersom McCain/Palin blir valgt, er hun ett hjerteslag unna presidentembetet. Etter 2 år i stolen har McCain nådd forventet levealder for menn i USA, så det det er ingen utenkelig tanke. Men den skremmer. Valget av Palin og hans opptreden siste uke, tyder på at McCains dømmekraft ikke er den aller beste.

Og krisen i den amerikanske økonomien opptar folk langt mer enn utenrikssaker. Det kan bli McCains bane. Men det blir ett tett race frem til valget. Selv om Gallups siste meningsmåling i dag viser 8%+ for Obama. Igjen kan det bli èn sak som avgjør:

It's economy, stupid. Historien kan gjenta seg.

torsdag, september 25, 2008

Statsminister - for hva da?

Høyre er sprekkeferdige av stolthet. Jan Tore Sanner legger på vegne av partiet frem en fersk meningsmåling som viser at velgerne foretrekker Erna fremfor Siv. Problemet er bare at velgerne foretrekker Jens fremfor Erna og Siv. I mai var det sågar et flertall av høyrevelgere som foretrakk Jens fremfor Erna.

Det er mulig Høyre har behov for å styrke moralen internt. Annen forklaring på hvorfor de kaster valgkampkroner ut av vinduet finner jeg ikke. Så da kan det kanskje forsvares?

For meg er det komplett uinteressant at velgere velger Erna fremfor Siv. Rett og slett fordi jeg ikke har den minste anelse om hva Høyre har tenkt Erna skal være statsminister for.

En sentrumsregjering med Høyre, Venstre og KrF er lite sannsynlig, fordi Frp vil gjøre livet surt for dem fra dag 1. En regjering mellom Frp og Høyre synes like usannsynlig, i alle fall at Frp aksepterer at Erna blir statsminister.

Så hva har vi da igjen?

onsdag, september 24, 2008

Snipp, snapp, snute

Milliardærer er ikke som andre folk. Det er derfor de er milliardærer. Når de kommer med gode råd, da lytter jeg. Jeg mener, det kan jo være en mulighet for å snappe opp ett eller annet fornuftig som kan brukes i egen vinning.

I går var Stein (E)rik Hagen ute i VG og delte sine beste sparetips med oss. Jeg falt for dette:

Milliardær Stein Erik Hagen forbereder seg på dårligere tider og tror at flere vil gjøre som ham: bytte snippen fremfor å kjøpe ny skjorte.
Som tenkt, så gjort. Jeg samlet sammen alle skjortene med antydning til snippslitasje. Min vesentlig bedre halvdel lurte på hva jeg drev med. Jeg viste henne VG og fortalte at disse skulle sendes til Hagens skredder i Jermyn Street for snippbytte.

Vel, det ble med tanken. En ganske klar antydning om at jeg ikke var vel bevart i tillegg til at hun vurderte fraktkostnadene som høyere enn innkjøpsprisen på mine skjorter. For ikke å snakke om arbeidspenger. Så da så. Snipp, snapp, snute, så var de skjortene ute. I søppelkassa.

mandag, september 22, 2008

Statsråder forsker selv

Dersom det er noen som lurer på hvorfor det er så lite satsing på forskning og utvikling i den rødgrønne regjeringen, så kan jeg avsløre hvorfor. Statsrådene gjør forskningsarbeidet selv.

I dagens utgave av Aftenposten, forteller Liv Signe Navarsete hvordan.

Trafikkforsker og økonom med Norsk institutt for by- og regionforskning, Steinar Johansen har vært frekk nok til å påpeke at veiutbygging i grisgrendte strøk i flere tilfeller fører til fraflytting i stedet for å styrke bosetningen. Så fort brua eller tunnellen er på plass, så står flyttebilene i kø.

Men dette tror ikke Navarsete noe på:

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete blåser av regnestykket.

- Jeg velger å lytte til næringslivet, de som kjenner dette på kroppen. Møbelprodusenten på Sunnmøre og fiskeforhandleren i Nord-Norge sier noe annet. Forskeren er for meg irrelevant, sier samferdselsministeren.

Der fikk du den, Johansen. Men Navarsete har åpnet for spennende utvikling. Den samme møbelprodusenten og fiskehandleren føler kanskje på kroppen at de skulle vært med i EU også. Eller føler for lavere skatter? Mye spennende grunnforskning gjenstår for Liv Signe.

søndag, september 21, 2008

Kontantstøtte kun til norsktalende



















Journalisten i Dagsavisen som har begått dette, kan jo prise seg lykkelig over at Fremskrittspartiet ikke stiller krav til skriveferdighetene. ellers hadde det blitt lite kontantstøtte.

Helsereform er svaret - hva var spørsmålet?

Bjarne Håkon Hanssen var først ute. Etter at Ap innførte sykehusreformen i 2001 og nå har hatt helseministeren de siste 3 årene, fant han ut at helsevesenet ikke fungerer som den skal. Og initierte en ekspertgruppe til å komme opp med en samhandlingsreform. I passe tid før valget. Men problemet er allerede utredet en gang før. Uten at man gjorde noe med det da.

Nå er det Høyres tur. Erna & Co har kommet ut av "tenkeboksen" og skal skrote helseforetakene og gjeninnføre full politisk styring via en nasjonal helseplan. Forøvrig resirkulering av et forslag de lanserte allerede i 2005. Skal jeg bli imponert?

Nei! Men jeg gjør meg noen refleksjoner om politikeres tidshorisonter og evne til å navigere i det farvannet de befinner seg i.

En god kaptein sjekker alltid at han vet hvor hans skip befinner seg. Kursen er satt og underveis korrigerer han denne om nødvendig. Selv om all elektronikk kollapser, er han i stand til å føre skuta trygt også i urent farvann. Merker og fyrlykter viser vei. Men han og hans mannskap må hele tiden være på vakt.

Våre politikere derimot jobber med en annen innstilling. Da Ap sammen med Høyre satte kursen for helse-Norge i 2001 var det selvsagt med intensjonen om at man skulle føre helseskuta trygt frem mot målet. Best mulig helse for det norske folks skattepenger. Men farvannet som man skulle navigere i var meget urent og krevde årvåken ledelse.

De to partiene som nå skal reformere helsevesenet på nytt, har sittet i regjering i de 7 årene som har gått siden reformen ble innført. Siden helseskuta er kommet så mye ut av kurs som både Ap og Høyre påstår, så må kapteinene ha sovet på vakt.

I stedet for å justere kursen noen grader styrbord eller babord, har mannskapet fått sette kursen selv. Og når man våkner, så er det full panikk. Fordi man enten ikke vet hvor man er eller fordi man er i ferd med å grunnstøte.

Dessverre er reformer svaret på nesten alle politiske problem. Enten det er helse, skole, pensjon eller skatt. Det er ikke nødvendigvis galt. Noen ganger er det behov for reformer. Men det er ganske opportunt å foreslå reform når problemet egentlig er prioritering. Reformer koster penger. Konsulenter står i kø for å bidra og ler hele veien til banken. De ansatte blir demotivert av stadige omfattende endringstiltak.

Om man gjør hyppige korrigeringer etterhvert for å justere kursen, blir kostnadene mindre og det er knapt merkbart for personellet. Men skuta går for full fart. På riktig kurs.

Når Erna Solberg klager på at helsekøene øker, så høres det nesten ut som om det er mulig å ha et helsevesen uten køer. Det er det ikke. Helsetjenestens suksess er bokstavelig talt dens største problem. som Jan Grund har formulert det:
Eldrebølgen, den medisinsk teknologiske utvikling, og vanskeligheten med å fastlegge fordeling av ansvar mellom ulike aktører har gjort helsepolitikken til et dilemmaenes tyranni.

Det har vært gjennomført flere evalueringer av reformen. Den største og viktigste ble levert i 2007. Jeg tror den befinner seg i bunnen av en statsrådsskuff og er knapt nok blitt lest.

Men noen av funnene er interessante. Spesielt for Høyre. MandagMorgen skriver i et nyhetsbrev i 2005:

Evalueringen bør inspirere helseministeren og hans politikerkolleger til en diskusjon om hvordan helsevirksomhetene gjennom egen læring kan ledes til kontinuerlig forbedring. Inspirasjon kan de finne i rapportens viktigste funn: Sykehusforetakene med størst handlefrihet melder om de beste resultatene i utviklingen i tjenestetilbudet og samspillet med lokalbefolkningen. Mer desentralisering med andre ord – det motsatte av hva som skjer i dag.

Og dersom Bjarne Håkon Hanssen får til en god samhandling uten å gjøre noe med kommunestrukturen, og Erna Solberg klarer å skille mellom bestiller og betaler uten at politikerne blander seg inn og detaljstyrer, da skal jeg gå på vannet.

Det kommer til å bli kastet mye penger ut av vinduet. I stedet for å bruke de på syke mennesker.

Uansett hvor mye penger som skytes inn, så vil vi ikke kunne unngå køer. Men politikerne må snart kvinne/manne seg opp og fortelle hva og hvem som skal prioriteres. og hvor mye penger vi skal bruke.

Kanskje vi skulle starte med en politiker-reform?

fredag, september 19, 2008

Et navn som passer?

Det hender jeg tar en tur innom konkurslistene. Jeg har ikke noen god grunn. Fordi det er litt sent dersom kundene befinner seg der. Men i dag fant jeg en morsom sak. Folk er utrolig oppfinnsomme når det gjelder firmanavn, men jeg er ikke sikker på om man alltid vet hva det betyr. Bare det høres fjongt ut.

Ett av selskapene som gikk konkurs i dag, het Memento Mori Sko. Og det fikk de altså merke. Og til de mindre latinkunnige, så betyr memento mori : "Husk du skal dø".

torsdag, september 18, 2008

Anne Aasheim - en dårlig dag i retten

Dagbladet og redaktør Anne Aasheim må ha hatt en særdeles dårlig dag i retten i går. Det var vanskelig å føre bevis for noen av påstandene mot Øystein Stray Spetalen som de smurte ut over førstesiden.

Vi kan ikke føre bevis for at fotballspillere ble slått, hockeyspiller ble slått eller kvinne ble skadet, sier Dagblad-redaktør Anne Aasheim i retten.

Det var forsåvidt ikke det mest oppsiktsvekkende hun sa i går. For dette har vel de fleste forstått, ikke minst når Dagbladet gjorde et forsøk på å forlike saken først.

Nei, jeg hang meg opp i et ganske oppsiktsvekkende utsagn hun kom med:

Spetalen sa i retten i dag, og har lenge hevdet, at saken er plantet i Dagbladet. Aasheim sier hun aldri har opplevd at saker er blitt plantet i mediene i sine 15 år som redaktør, men hun kan ikke med det avvise at det forekommer. (min uthv)

Enten er Anne Aasheim utstyrt med en usedvanlig dårlig hukommelse eller så tok hun en spansk en. I 2004 var Anne Aasheim med i SKUPs åpningsdebatt. Der sa hun følgende bevingede ord:

NRKs nyhetsdirektør Anne Aasheim vedgikk at hennes journalister ofte blir manipulert.

-Jeg er helt sikker på at vi blir lurt ofte, kanskje daglig, sa hun.


Dersom Anne Aasheim i fullt alvor mener at det ikke plantes saker i norske medier, så er hun feil kvinne på feil plass. Det finnes sikkert en styrelederplass i "Naives Landsforbund".

Jeg synes hun var bedre når hun sa:

- Journalistene i dag har kanskje blitt for flinke. De mangler engasjement. Gi meg heller noen forsofne middelmådige helter.
Mye tyder på at hun har funnet noen i Dagbladet.

onsdag, september 17, 2008

Støres nyttige idioter

Det kan se ut som om Kleiv Fiskvik og hans kumpaner ikke har gitt opp kampen mot Gahr Støre. Eller det noe annet vi ser?

Både Dagbladet og VG har topp-oppslag i dag om Støres nesten-ansettelse i Høyre. Som om det skulle være en nyhet. Forresten det er ikke bare disse to avisene. Ett kjapt søk på nettet viser at ALLE har saken. Morsomt. Men mest tragisk

Støre har sagt ja til nominasjon i Oslo. Det er det selvsagt noen som ikke liker. Så da har man lekket til avisredaksjonene om Støres fortid som nesten-høyremann.

Dette er ingen nyhet. Det er allment kjent blant absolutt alle med noe interesse for politikk. Selvsagt også blant alle landets redaktører og politiske journalister med respekt for seg selv og sitt yrke.

Og det var ingen topp-jobb som VG skriver. Politisk rådgiver er ikke en topp-jobb. Men man må få lov til å undre seg over at fortidens media til de grader lar seg bruke. Det er ikke spesielt imponerende.

Spesielt lite intelligent fremstår meningsrobot Frank Aarebrot:

Valgforsker Frank Aarebrot sier til NRK at det kan svekke troverdigheten å gå fra ett parti til et annet.

- Generelt kan man si at at folk som skifter parti, ikke øker sin troverdighet. Men det vi må vurdere, er hvor lang tid det tar fra man går fra det ene standpunktet til det andre, sier Aarebrot til statskanalen.
Han kunne for eksempel sagt at dette har overhodet ingen betydning for Støre. Det er en sak som er over 2o år gammel.

Man nesten mistenke Støre for å gjort dette selv via sitt rådgiverapparaet. For om Fiskvik & Co tror at dette skader Støre, må de tro om igjen.

Taperne er en gjeng stupide journalister og redaktører. Som publiserer en 21 år gammel nyhet som heller ikke er en nyhet. God bedring.

Storberget med skjult agenda?

Knut Storberget mener alltid noe om alt. En dag uten å få kringkastet sine meninger og tanker forekommer nok meningsløse for den mannen. Og mandag måtte han mene noe om kirken og dens behandling av homofile. Han burde kanskje lest mer i Bibelen. Jeg kan anbefale Forkynneren kap. 6, vers 11: "For jo flere ord, dess større tomhet!"

Jeg tror ikke hans utspill i Dagbladet var resultatet av en tilfeldig opphisselse over behandlingen som det homofile paret fikk av biskop Kvarme. Derfor handler egentlig ikke denne posten om det.

Tanken på at jeg ikke tror at det ligger noe mer bak utspillet, kom da jeg leste Jens Stoltenbergs tale til landsstyremøtet i Ap. Dette sa han bl. a. i talen, 4. september:

"Den andre personen jeg vil nevne, er Gard Realf Nielsen. Han har verken fått mer penger eller bedre velferdstilbud – i hvert fall ikke som jeg kjenner til. Men han får oppfylt et av sine største ønsker. Et ønske som for de aller fleste av oss er en selvfølge. Han kan endelig gifte seg med den han er glad i. Fredag om en uke inngår han partnerskap på Kampen. Så snart loven trer i kraft, vil dette partnerskapet konverteres til ekteskap.

Gard er medlem av Arbeiderpartiet og leder av Åpen kirkegruppe. Han har i lang tid kjempet for at han og Lasse Sandaker skal kunne gi hverandre sitt ja.

I juni ble den nye ekteskapsloven vedtatt etter lang debatt. Jeg tror vi er mange som er stolte over å ha kunne stått sammen med Gard og andre modige engasjerte i kampen for denne loven. Jeg vil gratulere dem begge med ekteskapsinngåelsen.

På forrige landsstyremøte hørte vi Kim Friele fortelle om hvor lang og hvor hard homofiles kamp for likestilling har vært. Jeg tror det gjorde inntrykk på oss alle.

Det handler om rettferdighet, likebehandling og om å behandle alle borgere med anstendighet. Og det handler om at Gards og Lasses kjærlighet er like verdifull som heterofile menneskers."

En god uke senere er dette paret i alle kanaler og mandag bruker Storberget alle de store ordene han kan. Tilfeldig? Neppe.

Stortinget har gitt den norske kirke frihet til å utvikle sin liturgi. Dagens liturgi gir ikke kirken anledning til å vie homofile par. Noe som bekreftes av likestillingsminister Anniken Huitfeldts tale i Lagtinget i forbindelse med den nye ekteskapsloven:

”…Derfor vil Kirken og andre trossamfunn få en rett – en mulighet – til å vie homofile, men altså ingen plikt. Kirkemøtet må i tilfelle utvikle en liturgi som gjør at prester også kan vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, kan ikke prester i Den norske kirke vie homofile og lesbiske par. Dersom prester i Den norske kirke mot formodning skulle vie par av samme kjønn, vil dette være i strid med ordinasjonsløftet, og Odelstinget har presisert at slike ekteskap vil være ugyldige.”


I sin kronikk i Dagbladet sier Storberget blant annet:

- Vi som er medlemmer av kirka må si at vi ikke finner oss i dette, vi vil ikke ha det sånn. Nå må kirka åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se å skjerpe seg, sier han.
Det er jeg enig med ham i, men da må Storberget benytte kirkens fora på et demokratisk vis til å endre dette.

Jeg støtter på ingen måte biskop Kvarme, men innser at han har gjort jobben sin innenfor det regelverk som Kirken har i dag. Liker man ikke dette regelverket, må man forandre det. På demokratisk vis. Å fremsette påstander om at han nører opp under vold mot homofile er den gedigen avsporing og et forsøk på å kneble meninger man ikke liker.

Talen til Jens, mediefokuseringen på det homofile paret, Storbergets kronikk og påfølgende debatt, virker som elementer i et meget godt planlagt angrep på den norske kirkes rett til å styre seg selv. Selv en kirkekritisk person som meg, liker skjulte agendaer dårlig.

tirsdag, september 16, 2008

Skattedirektoratet lekket 3,9 milloner personnummer

I debatter om det stadige reduserte personvernet, har vi ofte vist til England og USA, der store mengder personinformasjon har kommet på avveier.

Nå trenger vi ikke se så langt. Vårt eget skattedirektorat har gjort en tabbe av uante dimensjoner.

Skattedirektoratet har sendt oppdaterte skattelister til media. Ved en uforståelig tabbe har samtlige skatteyteres fødselsnummer (alle 11 sifre) blitt gjort tilgjengelig i det tilsendte materialet. Hva det kan innebære, trenger man ikke ha særlig fantasi for å forstå. Det er ikke alle media-ansatte som er like snille gutter/jenter.

Informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet er klar i sin dom. Dette er en skandale. Om hva dette kan innebære sier han:

- Kva konsekvensar kan dette få?

- Dersom uvedkomande får tilgang til ein CD med 3.9 millionar namn og adresser knytta til fødselsnummeret, så er det lett å foreta selektering av kva individ det er mest interessant å utøve ein type økonomisk kriminalitet mot, seier Skåra.

Dette viser med all tydelighet hvor lett sensitiv informasjon kan komme på avveier. Det er ett av punktene i min og andres argumentasjon mot lagring av trafikkdata. Dette burde være en tankevekker for mange.

Oppdatert:

- Her har det skjedd en stor feil, sier informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skatteetaten til Dagbladet.no Vi sendte feil CD.
Det er vel dagens understatement.


Og finansministeren er på krigsstien. Skattedirektøren er kalt inn på teppet.

mandag, september 15, 2008

10 millioner barn dør hvert år

Hvert eneste år dør 10 millioner barn før de når sin 5-årsdag. Hvert eneste minutt dør 30 barn. 30 000 hver dag.

Det er tall som er vanskelig å ta inn over seg. Spesielt vanskelig fordi de fleste av disse barna i følge Dag Horntvedt i Leger Uten grenser, kunne vært reddet. Han ber oss donere tid til kampen mot barnedødelighet.

Derfor bør du som leser dette ofre den tiden det tar å gå inn på: Leger Uten Grensers hjemmeside. Gjør det nå!

Leger uten grenser har bedt om hjelp til å spre budskapet. Det er interessant at de også inkluderer blogger i informasjonsstrategien:

- Malaria, underernæring, meslinger, diaré og luftveisinfeksjon tar livet av over 10 millioner barn under fem år - hvert år. Metodene for å behandle disse sykdommene er enkle. For meslinger har vaksinen eksistert i snart 50 år, likevel dør en kvart million barn årlig, forteller fungerende generalsekretær Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser.

Forandring må til

- Nesten én million barn under fem år dør hvert år av malaria. Antall døde er nærmest ubegripelig, men det er ikke sykdommen. En ukes behandling med billige medisiner er alt som skal til for å kurere malaria, sier Horntvedt.
Leger Uten Grenser arbeider i over 60 land for å tilby helsetjenester til så mange som mulig.

Organisasjonen behandler opp til to millioner malariapasienter årlig, vaksinerer hundretusener mot meslinger, bistår gravide og fødende og behandler underernærte barn med den mest effektive terapeutiske ferdigmaten på markedet.
- Første gang du blir vitne til at et lite barn dør unødig, forandrer du deg for alltid. Når du blir vitne til at dette skjer igjen og igjen, forstår du imidlertid at det nettopp er forandring som må til, mener han.

Færre dør når flere vet

Medisinsk nødhjelp redder liv, men nødhjelp er aldri nok. Derfor er en sentral del av Leger Uten Grensers arbeid å varsle våre medmennesker om uholdbarheten i situasjoner som denne, slik at også andre kan bekjempe problemene med sine midler.


- Vi ønsker å engasjere folk til å skrive blogginnlegg, kreve politisk handling eller inspirere noen til å reise ut sammen med oss og redde liv. Men da må folk vite hva det er snakk om, sier Dag Horntvedt.
Han tror færre dør når flere vet. - Barnedødelighet er nok dessverre et felt publikum vet lite om. Nettopp derfor starter Leger Uten Grenser en ren informasjonskampanje i dag, mandag 15. september. Vi ønsker å få publikum til å donere tid, slik at de kan lære mer om sykdommene, og hvordan disse sykdommene kan bekjempes, forteller generalsekretæren.

Enkelt å hjelpe

Metodene for å bekjempe disse sykdommene er både enkle og billige, og resultatene måles alltid i liv og død.
- Tilgang på enkel helsehjelp og grunnleggende medisiner, er helt avgjørende for å gjøre noe med barnedødeligheten. Derfor kan det ofte være frustrerende å tenke på hvor lite som skal til, og hvor kort veien faktisk er til å hjelpe disse barna, forteller sykepleieren Dina Hovland. Hun har akkurat kommet hjem fra et seks måneders langt oppdrag i Sierra Leone, hvor hun har arbeidet direkte med underernæring – den største medvirkende faktoren til at 10,5 millioner barn i fattige land hvert år ikke lever til å se sin femte bursdag.

- Vi som jobber for Leger Uten Grenser har muligheten til å hjelpe fordi vi vet hvem som trenger hjelp, og hva slags hjelp de trenger. Ved samtidig å fortelle folk hva vi har sett, gir vi dem mulighet til å forstå hva som skjer. Det er den viktigste forutsetningen for å hjelpe, tror Hovland. -

Det gjøres ikke nok

Leger Uten Grenser har opprettet en egen nettside for å gjøre vår informasjon tilgjengelig for alle. Her finner du også videofilmer hvor våre feltarbeidere forteller sine historier. I tillegg har vi opprettet flere gratis telefonnumre hvor publikum kan ringe inn og lære om barnedødelighet.
- Alle disse tjenestene er gratis. Alt vi ber om er at den norske befolkingen donerer tid, sier Horntvedt.

FN har sagt de vil redusere barnedødeligheten hos barn under fem år med to tredjedeler mellom 1990 og 2015. Nå er to tredeler av tida gått. Barnedødeligheten er imidlertid kun redusert med én femtedel, ifølge FNs egne tall.
- Norge er en dyktig og viktig pådriver for at FN skal nå sine tusenårsmål. Spørsmålet er likevel om ikke også regjeringen har gjort for lite for sent for å verne om de aller svakeste blant oss, sier han.

Sykepleieren Dina Hovland fra Leger Uten Grenser på jobb i Sierra Leone. De to tvillingene som er avbildet på sammen med Dina og sin mor, heter Jinnah og Sao, og moren heter Fatame. Moren har også to andre gutter som behøver hennes oppmerksomhet og hjelp, og hun er alene.



søndag, september 14, 2008

Statlig eierskap: Vi selger ikke - jo, det gjør vi.

Jeg har ved en rekke anledninger kritisert statlig eierskap. Spesielt i selskaper det ikke er verken mål eller mening med eierskapet. Den statlige verktøykassen for eierskap har vært smekkfull. Av store ord. Og lite annet. Som dette:

Eierskap er mer enn et spørsmål om eierandeler og inntekter - det er også et spørsmål om vilje. Vi vil noe mer med eierskapet i de selskapene som hele den norske befolkning har eierandeler i.
Næringsminister Sylvia Brustads kronikk i Aftenposten.

SAS er et av selskapene Staten har eierandeler i. 14,3% av selskapet er på statens hender.

SAS har vært i trøbbel lenge. Pengene har rent ut av selskapet langt raskere enn inn. I tillegg har en armada av fagforeninger klart å gjøre livet surt for både passasjerer og seg selv. Derfor må SAS nødlande hos noen, ellers går det rett i bakken.

Da alliansen overtok regjeringsansvaret i Sverige, var salg av statlige selskap på agendaen og eierandelen i SAS var nevnt. Men Norge skulle ikke selge noe som helst.

– Vårt mål er å opprettholde SAS som i dag og den norske stat skal beholde sitt eierskap. Det er uaktuelt å selge.


Sa statsminister Jens Stoltenberg til Dagsavisen i 2006. Han sa også:

– Eierskapet kan brukes til å sikre hovedkontorfunksjoner og at strategiske beslutninger tas i Skandinavia. Det er viktig for Norden og for Norge som er en utkant i Europa. Men det er ikke et eierskap som gjennom 14 prosent kan styre den daglige driften eller enkeltbeslutninger i selskapet understreker han.


Derfor foreslo blant annet samferdselspolitisk talsmann Torstein Rudihagen at de skulle kjøpe Sverige og Danmarks eierandel. Heldigvis ble det med tanken.

Nå sier han derimot at det er ikke så viktig hvem som eier selskapet. Så mye for det statlige eierskapet. Og viljen til Sylvia Brustad.

SP og Ola Borten Moe er bare opptatt av at rutenettet ikke blir dårligere. Han kan jo høre med samferdelsesministeren om hvor mye Staten betaler SAS-datteren Widerøe, for at de skal fly dit "ingen skulle tro at nokon kunne bu". Så det blir akkurat så dårlig som regjeringen vil.

Nå er imidlertid "høna" SAS blitt skikkelig våt i regnværet. Og da vet de fleste at prisen ikke blir den beste. Hadde Staten solgt i 2006, hadde de fått ca 40%, eller 11-12 milliarder mer enn i dag. Det kunne man jo bygd noen veier for, eller pusset opp noen skoler.

fredag, september 12, 2008

Lest en fredagskveld - Kolbjørn Falkeid

Etter å lest dette diktet av Kolbjørn Falkeid, tenkte jeg litt på hvordan asylsøkere har forberedt seg. Har de lest partiprogrammene til Frp og AP?

ET MØTE

Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.

Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned
og lo.

Politiske løgner

Er det blitt så vanlig å lyve når det gjelder politiske saker at det sitter i ryggmargen. Slik at den første refleksen man utløser stilt overfor en vanskelig sak, er å ta en løgn. Fordi man tar sjansen på at det ikke blir oppdaget? Eller rett og slett fordi det er så vanlig.

Martin Kolberg er mannen som får frem denne refleksjonen. Bakgrunnen er saken om infiltrasjon i Bergen Frp foran kommunevalget.

På Arbeiderpartiets hjemmesider skriver Martin Kolberg bl. a. dette tirsdag 9. september:

- Dette er en hendelse vi ikke har kjent til. Hadde vi eller Arbeiderpartiet i Bergen kjent til dette, hadde vi stanset det med en gang.

Men dette er altså ren løgn. Det har kjent til saken siden 16. mai i år. Noe som bekreftes både i Dagbladet og Aftenposten i dag.

Til Aftenposten sier Kolberg:

– Vi erkjenner at vi fikk e-postene, men vi hadde ikke et ønske eller en plan om å holde noe skjult, sier Kolberg til avisen.

Nei vel, nei. Hvorfor ble ingen ting ble gjort? Så kan man undre seg, hva annet lyver Martin Kolberg om?

onsdag, september 10, 2008

Det er bra nå

Det politiske debattnivået er i ferd med å finne sitt lavmål. Skittkastingen mellom Siv og Jens er bare trist. Det bringer verken nye momenter eller argumenter til en viktig debatt. Det bare ødelegger for den.

Jeg skal ikke skifte vær og vind mellom de to, men når Siv i i fullt alvor lurer på om Jens mener hun ligner Hitler, da er det bra. Da bør noen av hennes rådgivere hviske, nei, rope at nå er det nok.

Personlig synes jeg hun var farlig generaliserende i intervjuet fra St. Paul:

- Vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge merker dette. De ser trygdemisbruk, de ser at ting ikke fungerer og at folk ikke er integrerte, de ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret, og det er ikke en situasjon vi kan ha i et demokratisk land som Norge, sa Jensen til TV 2, og dermed var ordkrigen i gang.

Men det er heller ikke spesielt smart av Jens Stoltenberg å dra historiske paralleller. Uansett hva som var meningen, så måtte han forstå i hvilken retning man tenkte.

Men det blir en fryktelig avsporing når Siv trekker frem Hitlerkortet. Det er et nivå som ikke er en kanskje-statsminister verdig. Det virker bare fordummende.

Innvandrer- og asylsøkerdebatten er for viktig til at man skal senke den ned på dette søppelnivået. Ikke minst av hensyn til de menneskene vi debatterer.

tirsdag, september 09, 2008

Skammens dag

19 menn har betalt for vår oljerikdom med helsa si. De er mer eller mindre invalidisert etter å ha jobbet som dypdykkere i Nordsjøen. Uten deres innsats hadde ikke den norske stat vært i stand til å håve inn de enorme inntektene i denne perioden. På grunn av skadene de har pådratt seg, har de stevnet staten.

I dag falt dommen. Staten frifinnes. Det er en skammens dag.

Dommen må selvsagt ikke bli stående. Når Staten ikke har skamvett nok til å gi Nordsjødykkerne erstatning, så må den ankes. Dette kan ikke være punktum i saken.

Noen ganger blir de knusktørre paragrafer i Norges lover til et overgrep mot mennesker. Og selv om jusen i dette tilfellet skulle være riktig, så bør det finnes en moral ett eller annet sted i regjeringen. Les også LOs svik mot dykkerne. Det er flere som bør være skamfulle i dag.

Denne saken viser også at det finnes advokater som ikke bare er opptatt av eget salær. Advokat Marius Reikerås har jobbet gratis med saken i ett år, godt støttet av pensjonert tingrettsdommer og tidligere direktør i Kommunaldepartementet, Henrik Lunde. De fortjener honnør!

lørdag, september 06, 2008

Flertallsregjeringen Ap+Frp

Landet er i den absurde situasjon at vi har fått to "regjeringer". Den normale, rødgrønne, tar seg av alle saker unntatt asyl og innvandring. Den andre som vil bestå av Ap og Frp, tar seg av asylsakene. Per Willy Amundsen blir "asyl og innvandringsminister".

Det er situasjonen Ap har havnet i etter innstrammingstiltakene. Ett av de tretten punktene, som gjelder forslaget om at det kreves fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening, må vedtas av Stortinget.

KrF og Venstre sier tvert nei. Høyre er litt snurt fordi Ap ikke vil snakke med dem om innstramming og vil sannsynligvis stemme for eget forslag. I tillegg ryktes det at i Sp ikke er enstemmighet om forslagene.

Frp og Per Willy Amundsen har derimot sagt klart fra om at de stemmer for Aps forslag, selv om det ikke går langt nok. Men ved å stemme for sammen med Ap så får de i alle fall synliggjort hvem som har beveget i denne saken.

Det er verdt å merke seg at sist Jens Stoltenberg gikk til høyre, tapte han valget.

fredag, september 05, 2008

Politisk ukorrekte ICA

For 2 måneder siden fikk ICA pepper for sin "sigøynerburger" og trakk da produktet umiddelbart fra hyllene. Men de gir seg ikke. Nå prøver de seg med "sigøynerbiff".

På handlerunden i dag styrte instinktene meg mot kjøttdisken på min lokale ICA-butikk. En godt marmorert entrecoté kunne være et godt alternativ. Men utvalget var for dårlig. Derimot dukket det opp en sigøynerbiff i hylla. Hva den er laget av kan man jo spekulere i.

Av redsel for å bli stemplet som politisk ukorrekt ble det skalldyr istedet.

(Den dårlige billedkvaliteten skyldes en sterk overvurdering av zoom-muligheten på mobilen)


torsdag, september 04, 2008

Frp-koden er knekt

Martin E. Kolberg (E for Enigma) har brukt flere år i sin streven etter å knekke Frp-koden. Han har angrepet partiet på alle områder, men uten å lykkes. Frp har stadig tatt større steg på meningsmålingene.

Så har ett eller annet geni i Ap funnet ut at det enkleste er det beste. Vi rapper rett og slett Frps viktigste saker og gjør dem til våre egne. Som tenkt så gjort.

Det startet i går. Da la statsministeren frem en strengere asylpraksis. SV ble kvoteflyktninger i egen regjering og det spøker for familiegjenforeningen ved valget i 2009. Nok var nok, men ikke nok til å gå ut av regjeringen.

I dag kom Jens Stoltenberg med del 2 i "Vi rapper Frps klær". Nå skal regjeringen bruke "flere titalls milliarder til veibygging" i Nasjonal transportplan som legges frem senere i vinter.

Så gjenstår bare neste steg i strategien; å å foreslå milliarder i skattelette. Hvem vet hvor desperate Ap kan bli. Men da skulle Frp være tilnærmet nakne og satt ut av spill. Kanskje.

Problemet kan være at Ap har startet langspurten litt tidlig. Det er et år til valget og velgerne er et troløst folkeferd som glemmer fort. Hva skal man finne på da?

tirsdag, september 02, 2008

Valgkampslagord gis bort

Er det noen politiske partier som mangler ett knallgodt slagord, så skal de få ett gratis. Bare i dag.

Man kan ikke både love og holde. Det får holde med å love.
Jeg skal ikke ta æren for dette. Opphavsmannen skal vistnok være en høytstående person i embetsverket. som sannsynligvis hadde fått nok av ryggløse politikere. Hørt på morgenkåseriet til Andreas Hompland i dag.

Selvbetjeningsbutikken Stortinget

Stortingets presidentskap har tatt de nødvendige grepene. Det var ingen vei utenom en ekstern granskning. Saken var blitt for betent til at man med noen grad av troverdighet kunne gjøre noe annet.

En artikkel i Dagsavisen i dag viser hvor horribel pensjonssystemet er.

Listen over tidligere stortingsrepresentanter som har fått brev fra pensjonsstyret inneholder 45, ikke 42, navn, som Stortinget tidligere har opplyst. Leder av pensjonsstyret, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), legger all skyld på administrasjonen.

– Det er jo ikke bra om listen til Stortinget ikke samsvarer med det vi tidligere har oppgitt. Da må administrasjonen gjøre en kvalitativt bedre jobb, sier Oppebøen Hansen til Dagsavisen.

Oppebøen Hansen forsøker å snu søkelyset til administrasjonen. Måtte han ikke lykkes med det.

Inge Lønning sa i Dagsnytt 18 at Stortinget i denne saken oppfattet at Stortinget var en selvbetjeningsbutikk. Og han forstår også folkets harme.

Men Lønning er en del av Stortingets presidentskap. Et presidentskap som burde ha grepet fatt i dette tidligere.

De som virkelig burde grave seg ned av skam er følgende: Styreleder Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) og styremedlemmene Ågot Valle (SV), Marianne Aasen Agdestein (Ap), Øyvind Korsberg (Frp), Trond Helleland (H) i pensjonsstyret. Det er nesten ikke til å tro at de har klart å vise så stor inkompetanse og unnlatelse. Deres mangel på kontroll og handlekraft har brakt Stortinget i vanry.

Så får vi se hva som skjer med de som i følge Riksrevisjonen har fått for mye. Min hypotese er at det koker bort i kålen. Men lørdag fikk vi ett innblikk i hvordan stortingsrepresentantene tenker når det gjelder å finne ut hvordan de skal få mest mulig ut av systemet. Det er ikke et pent syn.

Einar Steensnæs måtte få utbetalt pensjon i 1 mnd. (som han ikke betalte tilbake) fordi:

- Jeg kan ikke leve på 300.000 kroner på et år, jeg jar ikke en sånn utgiftsprofil at jeg har mulighet til det. Derfor hadde jeg et problem i januar. Jeg hadde behov for pensjonen den måneden, sier Steensnæs til VG.

Det kan umulig være i tråd med intensjonene for stortingspensjon. Gad vite hva minstepensjonister og andre pensjonister synes om Steensnæs "nød". I tillegg kunne hans pekuniære situasjon vært ordnet med ventelønn.

Nå får vi håpe granskerne løfter på hver eneste sten og legger alt på bordet. Tilliten til våre folkevalgte er så tynnslitt at det finnes ikke noe alternativ.

Forøvrig bør Dagsavisen få ros for jobben med pensjonssaken. De har gjort en god jobb.