lørdag, oktober 31, 2009

Føleri og prinsipper

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende "gullkorn":

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller "serious crime" som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra brukes mot, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.


Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at "reddes vi ett barn, er det verdt det" er interssante i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kritier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

fredag, oktober 30, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

Først vil jeg gjerne komme med litt selvskryt. Denne bloggen har fått hyggelig oppmerksomhet hos VGs USA-korrespondent, Anders Giæver. På bloggen hans, har han også postet fredagslyrikk, med solid referanse til denne bloggen. Veldig hyggelig.

Det er de siste dagers mediaturbulens i og med lanseringen av Karita Bekkemellems bok. Om man skal tro henne rett, så bør Jens Bjørneboes: 10 råd til en ung mann (kvinne) som vil frem i verden, passe godt også for de som vurderer en politisk karriere. Så selv om det blir en reprise, her er oppskriften for de vordende politikere:

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.


II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.


III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.


IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.


V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.


VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)


IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)


X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

onsdag, oktober 28, 2009

Rådgiver-Hanssen

Nå må vi slutte med å være slemme mot Bjarne Håkon. Det er jo fullstendig urettferdig å kritisere ham når han endelig har tatt motet til seg og kommet ut av skapet. Vi har jo hatt mistanker en stund, men samtidig har han jo vært så troverdig. Ja, helt til han måtte lyve om statsrådsskiftet, da. Jeg gleder meg på hans vegne.

Mange har jo i lang tid trodd på Hanssen når han har prediket sosialdemokratiets sanne verdier. At alle skal med. At det er felleskapet som går foran de private interesser. At offentlige løsninger er bedre enn private.  Ja, jeg tror mange har nikket på hodet og sett på Bjarne Håkon som den gode sosialdemokrat.

Men selv har han hatt det vondt. Han har sittet på makt-toppen, men ikke vært helt seg selv. Det har vært noe der som har villet ut og frem.

Han har sett det på partikolleger i lang tid. Som ikke er så sterke i troen. Som har sett på topp-vervene som en avansert MBA. Studier med full lønn og kort vei til det private næringsliv. Han har sett dem gresse på de langt grønnere gressgangene på den andre siden av gjerdet. Selv har han tilbrakt tiden med utakknemlige helsedirektører, budsjettunderskudd og en slitsom Liv-Signe som stadig har mast på mer til vegadn.

Nå kan Bjarne-Håkon bruke tida på å veillede sine klienter gjennom det byråkratiske villnisset. Frem til felleskapskaka. Slik at de kan få et større stykke. Da blir det sikkert noen smuler igjen til ham også. 

Derfor er det så viktig at Bjarne-Håkon har kommet ut av skapet. Vist oss at bak fasaden av sosialdemokrati og "alle skal med", så banker en høyremanns hjerte. Som nå heller vil skape verdier istedet for bare å forbruke dem. Som nå vil slåss for den sterkeste og rikestes rett til å blir hørt. I alle fall de som kan betale 3500 kr. timen. Som nå kommer til å være mer opptatt av profittmaksimering enn helsesektorens krisemaksimering. Han kommer til å bli en god kvartalskapitalist.Som partner i First House.  Der han allerede før tiltredelsen, troner på toppen.

Bjarne-Håkon Hanssen har vist oss at "vi er egentlig alle sosialdemokrater", ikke stemmer. Han har vist oss at bak et sosialdemokratisk ferniss, egentlig banker et hjerte for høyresiden. Jeg synes han har vært tøff som har tatt belastningen ved å stå frem. Han visste det ville bli bråk. Spesielt fra misunnelige kolleger på venstresiden.

Derfor er det flott at i alle fall politikere på høyresiden støtter Bjarne-Håkon når han nå har åpnet skapdøren. Jeg tror ikke det ligger noe skjult agenda i det. De er bare glade for at han kommer over til deres side. Det bør vi alle være.

Men så kan man jo lure på hvilke andre Ap-statsråder som ikke har kommet ut ennå. Som sier én ting, mens de egentlig mener noe annet. Personlig er jeg litt i tvil om Trond Giske.

tirsdag, oktober 27, 2009

Personvern: Stopp datalagringsdirektivet

Bloggen har gått litt for lut og kaldt vann i det siste. Det skal nok endre seg, men hovedårsaken er engasjementet med å få på plass en organisert motstand mot datalagringsdirektivet. Derfor kan nå følgende pressemelding publiseres:





Stopp Datalagringsdirektivet stiftes

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat for NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO
Ida Jackson - Virrvarr, blogger
Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge
Kristin Clemet, leder i Civita
Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset
Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom
Heming Olaussen, leder av Nei til EU
Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit
Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU
Ove Vanebo, leder av FpU
+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på http://datalagringsdirektivet.no

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:
Knut Johannessen
Carl-Christian Grøndahl
Hallstein Bjercke
Per Aage Pleym Christensen
Torgeir Waterhouse
Svenn-Arne Dragly


Oppfordring: Spre det glade budskap til alle du kjenner. Vi håper flest mulig engasjerer seg. 

fredag, oktober 23, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jan Magnus Bruheim

Slapp av, ro deg ned og lytt litt til Jan Magnus Bruheim og diktet hans: Den annsame.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

tirsdag, oktober 20, 2009

Grafsing vs samfunnsnytte

I natt kl. 0300 var er det klart for klikk-hallikenes våte drøm. Skattelistene legges frem. Man skulle nesten tro at det er myndighetenes skjulte pressestøtte til nettmedier.

Men våre medier legger jo selvsagt ikke ut skattelistene for at du og jeg skal sjekke venner, sjefer, naboer, svigerforeldre eller what ever. Nei da. Det er jo bare en utilsiktet sideeffekt. Man har da et samfunnsansvar, må vite. Ja, så langt har man tatt sitt samfunnsansvar at man har laget koblinger mellom skattelistene og Facebook. Slik at du på en enkel og samfunnsnyttig måte kan sammenligne vennene dine. Eller politikere. Eller noen andre.

I tillegg er det utviklet apps til Iphone. Alle får. Mediene får aller mest.

Skattelistene publiseres jo først og fremst fordi man skal finne ut om samfunnstoppene betaler sin skatt, avdekke korrupsjon og finne de dulgte nettverkene. Anne Aasheim forsøker så godt hun kan å forsvare sin gave til kikkerne:


Viktig journalistisk
- Så lenge jeg har vært journalist og redaktør har det vært kritikk mot offentliggjøring av skattelistene. Men det er bra med offentliggjøring. Det skaper et stort samfunnsengasjement, og den eventuelle kritikken må vi leve med, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim.

- Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Aasheim videre.

- Norske folks inntekter er relevant fordi det handler om inntektsforskjeller og samfunnsstrukturelle endringer. Med nettet har skattesøket fått helt andre dimensjoner som forhåpentligvis gir relevant informasjon til lesere og brukere. Vi ser at skattesøket vekker stor interesse blant leserne, sier Aasheim.

Ikke ett ord om det viktigste argumentet: Vi tjener gode penger på det. Men det sitter tydeligvis lenger inne enn den gang man forsvarte sex-annonsene. Der tok man imidlertid til fornuften.

Personvernets skytsengel, Datatilsynets sjef Georg Apenes er klar i sin dom: Skattelistene er en gave til skurker

Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.

- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.

Halvor Elvik hadde i går en meget god kommentar (bare i papirutg.) om datalagringsdirektivet og dets betydning for personvernet. Intensjonen var nok god, men den faller pladask til jorden, når man ser hvordan Dagbladet fråtser i dine og mine skattedata.

Men myndighetene er på pressens side i dette tilfelle.

Geir Axelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet sier offentlige skattelister bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.

- Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene, sier Axelsen til VG Nett.
Fair enough. La pressen få tilgang til skattelistene, sammen med oss andre. Men gjør det slik det ble gjort i "gamle dager" at protokollen ble lagt ut på ligningskontoret. Men gjerne i elektronisk form. Litt mer jobb, men hensynet til innsyn i skattemessige forhold er opprettholdt. Alternativt må "snokere" registrere seg og gjøre denne registreringen tilgjengelig for offeret.

Men det viktigste har som vanlig ikke journalistene og redaktørene fått med seg. Ligningsverdi og reell verdi er to veldig forskjellige målestokker. Tdisskriftet Kapital gjør hvert år en meget grundig jobb i å avdekke de reelle tallene. Som skiller mellom overføringer til barna og de som sitter med reell innflytelse over verdiene. Som de skriver:
"Med andre ord, dette er en liste som handler om innflytelse og makt over en betydelig del av det private eierskapet til norsk næringsliv."
Og vi kan jo sammenligne ligningsverdi med reell verdi for 2008, så får vi jo et ganske annet bilde enn skattelistene viser:

2008 Ligningsverdi Kapitals verdianslag
Olav Thon 4,900 20,800
Johan Johannson 2,400 17,800
Odd Reitan 0,587 16,200
Johan Henrik Andresen 10,500 14,800
Stein Erik Hagen 1,015 14,200
Trond Mohn 2,700 12,350
Petter Stordalen 0,953 9,300
Kjell Inge Røkke 8,100 12,500
Fred Olsen 0,123 9,200
Arne Wilhelmsen 2,200 9,000



Alle tall i milliarder kroner

Slik skattelistegrafsingen "markedsføres" i dag, er det vanskelig å få øye på de samfunnsnyttige aspektene. Men kikkeren i oss har en stor dag.

Og som vanlig inneholder skattelistene feil. Ganske grove også.

Iskwew skriver om samme tema. Det samme gjør Espen Andersen

Oppdatert 19. oktober 2010 kl. 2015:
 Dette er som de fleste har oppdaget, en post fra 2009, men er like gyldig i dag. Og medienes stadig "smartere" utnyttelse av folks skattedata har for lengst punktert deres argumenter om at innsyn er viktig for å kunne drive sin "gravende" virsomhet. Slik at de kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag.

Jeg har et forslag til hvordan skattelistene fortsatt kan være tilgjengelige offentligt. Alle som vil søke i listene må gjøre det med koder via min-id aller altinn på Skattedirektoratets sider. Den som blir utsatt for søking vil motta en melding om hvem som har søkt etter hans/hennes skattedata. Det vil ivareta medienes krav til innsyn. Men dessverre blir de snytt for alle klikk-kronene på applikasjonene de har utviklet.

For øvrig så anbefaler jeg alle som har en Facebook-profil å blokkere applikasjoner. Sjekk ut slettmeg.no for oversikt og fremgangsmåte.

fredag, oktober 16, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Jan Erik Vold

Fredagslyrikken feirer Jan Erik Vold pre festum. Lyrikeren og samfunnsdebattanten fyller 70 år førstkommende søndag. Og vi feirer med et dikt fra 1969. Relativt kjent for de fleste:

Kulturuke

ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

torsdag, oktober 15, 2009

FRA vondt til verre

Det skjedde noe i Sverige i går som i høy grad angår oss nordmenn. FRA-loven ble vedtatt. Og det innebærer at mange nordmenns internett-trafikk kan bli overvåket. Ikke bare bare trafikkdata, men også innhold. En hendelse som i stor grad har gått upåaktet hen hos norske medier. Personvern er tydeligvis ikke hot i pressekretser. Det burde det være.

Kort sagt er FRA-loven (basert på denne "snabbguiden" fra Dagens Nyheter):

Vad handlar lagen om?
Syftet med lagen är att reglera på vilket sätt Försvarets radioanstalt (FRA) får ta del av kommunikation i kabel som passerar Sveriges gränser, det vill säga telefon- och internettrafik. Detta brukar kallas signalspaning. FRA-lagen antogs av riksdagen den 18 juni 2008 efter intensiv debatt och trädde i kraft 1 januari 2009. Underrättelseverksamheten breddas från en inriktning mot militära hot till yttre hot i vidare mening, där även terrorism, skydd av svensk trupp i utlandet, spridning av massförstörelsevapen, hot mot den tekniska infrastrukturen med mera ingår.

Hur ska signalspaningen bedrivas?
Internet- och teleoperatörerna åläggs att göra tele- och datatrafiken tillgänglig för FRA. Trafiken filtreras med sökbegrepp för att vaska fram det väsentliga. Sökbegreppen kan reagera på innehåll som ord och språk men också annan information som telefonnummer, IP-adresser mm. Därefter vidtar mer detaljerad analys som utförs av FRA:s personal. Utöver denna inriktade spaning har FRA också rätt att ta del av trafikdata, alltså sådant som vem som kommunicerar med vem, när, hur, var och så vidare.


Dette ble vedtatt 18. juni i fjor, men ikke uten en massiv kritikk fra bloggosfæren. Noe som ble kalt bloggbävning i svenske medier. Og den var ikke helt uten resultat, fordi den svenske regjeringen gjorde vesentlige endringer i loven og det var dette som som ble vedtatt i går. Etter en opphetet debatt.

Blant annet blir det strengere regler for hvordan spaning kan gjennomføres. Og det skal ikke spanes på trafikk og innhold mellom svensker i Sverige. Så kan man spørre seg hvordan man skal klare å skille ut dette.

En skisse viser hvordan loven kan fungere: (klikk for større bilde)


Men hvordan vil dette påvirke oss nordmenn?

Svært mange tele- og internettleverandører har servere plassert i Sverige. 80 % av internett, mobil, SMS, epost, går via Sverige. Det betyr at din internettsurfing og epost med stor sannsynlighet går over grensen til svenske servere. Og da er du "fritt vilt" for FRA.

Samferdselsesdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding med tittelen: "Tiltak som styrker personvernet". Innholdet er ikke like lovende som tittelen.

"Samferdselsdepartementet vil av personvernhensyn be ekomtilbydere i det norske markedet om å legge til rette for at elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge ikke skal gå via utlandet. - Gjennom dette tiltaket sørger norske myndigheter for at innenlands elektronisk kommunikasjon, som eksempelvis e-post eller sms-meldinger mellom borgere i Norge, ikke kan overvåkes av andre land, sier statssekretær Hege Solbakken."

De vil "be". Så får vi se hvor mye den bønnen er verdt. Ekomtilbyderne trenger vel ikke gjøre så mye. Hva samferdselsdep har "sørget" for er veldig uklart. Jeg går ut fra at Ekom-leverandørene ikke er så veldig opptatt av øke kostnader med serveroppbygging i Norge?

I tillegg ser det ut som om dept har våknet av Tornerose-søvnen når det gjelder FRA-loven. For de skal altså:

Den norske regjeringen har til hensikt å ta opp spørsmål om den svenske FRA-loven med den svenske regjeringen.

Det burde den norske regjeringen gjort for lenge siden. Det er viktig å få på plass avtaler som gjør at de reglene som gjelder for svensker i Sverige også blir gjort gjeldende for Norge. Venstre v/ Trine Skei Grande har allerede tatt opp saken.

Personvernet trues fra mange kanter.

onsdag, oktober 14, 2009

Stortinget, twitter og folkeskikk

Stortingsrepresentanter får kritikk for at de kommuniserer med sine undersåtter, mens trontalen pågår.

Det er mangel på god folkeskikk, mener professor og twitterskeptiker, professor Anders Todal Jenssen:

- Det er ikke mye inspirerende for den som har ordet hvis alle sitter og fikler med mobilene sine. Spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen, sier han.

Jeg synes det er en sunn reaksjon på alt den ferdigtygde grauten som stortinget må igjennom. Improvisasjonen og de gode replikkene er ofret på forutsigbarheten og kjedelighetens alter.

Derfor er det helt i orden at Erna og andre politikere sender sine umiddelbare reaksjoner til folket.

Men professor Todal Jenssen burde kunne sin stortingshistorie. En av det mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Og var kjent for sin enorme effektivitet. Han fulgte debatten med falkeblikk og slo ned på ethvert avvik fra stortingets reglement. Samtidig som han drev oversettelse av franske bøker til norsk. Og ingen stilte spørsmålet om "folkeskikk"

Johan Nygårdsvold som var stortingspresident en kort periode, klagde han på at han ble trett av å skulle følge debatten påpasselig hele tiden. Om Hambro sa han:

"Men når Hambro er på stolen, oversetter han en bok, mens han leder samtidig møtet meget bedre enn jeg gjør det, og han er ikke det minste trett når han går ned"

Kilde: "C. J. Hambro - Liv og drøm (Johan Hambro)

Så kan man jo undre på om ikke Hambro hadde twittret i tillegg om han hadde muligheten.

søndag, oktober 11, 2009

Pedofilikortet

Det er vel ikke noe som opprører oss så mye som overgrep mot barn. Det er en normal reaksjon. Selv de mest hardbarkede kriminelle plasserer barneovergripere nederst på sin kriminelle rangstige.

Det er derfor ikke uten grunn at politiet i tett samarbeide med Aftenposten trekker frem pedofili-kortet når de skal kjempe for å få datalagringsdirektivet innført. I 3 reportasjer har det blitt drevet kampanjejournalistikk i Aftenpostens spalter. Gad vite hvilket pr-byrå som er benyttet. Strategien er for gjennomarbeidet til at dette er tilfeldig.

Onsdag 7. oktober: "Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket"

I artikkelen står det blant annet:

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

Dette må skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Dette har ikke internettleverandørene lov til å lagre i dag iflg. Datatilsynet:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

  • Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
  • Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
  • Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet
Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre.
Derfor blir det litt vanskelig å forstå hva politiet egentlig har gått glipp av, eller om internettoperatørene har lagret noe ulovlig.

Torsdag 8. oktober er statsadvokat Kim R. Sundet i Eurojust er ute i samme ærend: Statsadvokat hardt ut mot norske datalagringsregler

Og det er selvsagt pedofilisaker som eksemplifiseres. Vi skal settes i en følesesmessig tilstand for lettere å svelge politiets argumenter om den totale overvåkning.

Og vi trenger ikke vente lenge på den geskjeftige justisminister: Knut Storberget:
Dagens Aftenposten: Vi har mye å hente på EUs datalagringsdirektiv

"Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han."


Igjen tyr justisministeren til en grov bagatellisering. Ja, på kanten av en løgn. Han har gjort det tidligere og fått klar beskjed fra Datatilsynet. Det er nemlig ikke "mye av disse dataene" som lagres i dag. Fordi det ikke er lovlig.

Men det store spørsmålet som Knut Storberget ikke er i stand til å svare på er følgende: Hvis datalagringsdirektivet er så viktig for å oppklare grove forbrytelser, hvorfor har han da ikke løftet en finger for å utrede dette. Regjeringen har oversittet alle frister. Hvorfor har regjeringen somlet?

Sannheten er vel at Storberget ønsker seg datalagringsdirektivet fordi det kan pynte på hans svært miserable oppklaringsprosent. Og det er selvsagt billigere å overvåke enn oppklare. Fordi det er brukerne som skal betale regningen. Men så langt har Sp og SVs motstand i regjeringen bidratt til handlingslammelsen. Heldigvis.

Det er i også svært kort vei fra å lagre trafikkdata til også å lagre innhold. Det er bare å trekke pedofilikortet igjen. Mange vil kjøpe politiets argumenter dersom vi senere får en svært grov overgrepssak.

Jeg forstår politiets frustrasjon. Jeg hater overgrep mot barn like mye som de fleste andre. Men det er utenfor proporsjoner å samle data om hele befolkningen i tilfelle noen begår en forbrytelse. Vi vet også at det er bare de dummeste forbryterne som vil bruke åpne løsninger på nettet. Det er i dag enkelt å "lure" systemet. Som f. eks.:

Strong VPN

Egne VPN-løsninger. Når jeg jobber på hjemmekontoret kan jeg koble meg opp mot flere av bedriftens datamaskiner via vår VPN. Det betyr at jeg eller andre i firmaet i teorien bedrive kriminell aktivitet og legge mistanken på en kollega.

Proxyløsninger med webproxyer som gjør at du kan skjule deg bak en annen ip-adresse er en mulighet.

Tor-prosjektet gir også mulighet til å anonymisere nettbruken.

Og åpne trådløse nettverk er en gylden mulighet for kjeltringer til å kaste mistanke på en uskyldig nettsurfer. Mulighetene for at det kan bli begått justismord er legio. En ip-adresse er ikke det samme som DNA-spor.

De fleste av oss som har engasjert oss mot datalagringsdirektivet er ikke motstandere av at politiet skal få tilgang til adekvate etterforskningsmetoder. Vi vil heller ikke at skyldige pedofile skal få operere fritt.

Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å overvåke hele befolkningen i tilfelle man får bruk for det. Det sikreste en kjeltring kan gjøre er snart å bruke posten. Ennå har ingen i fullt alvor foreslått at postansatte skal samle informasjon om all post som sendes av hvem, til hvem, fra hvor den ble sendt etc.

Jeg synes Georg Apenes har beskrevet dette godt. "Det er som å samle inn alle høystakker i tilfelle du får behov for å lete etter en nål".

Så er det bare å vente på hva som er neste utspill i Aftenpostens kampanjeserie. Er det flere enn meg som synes det er litt merkelig at en avis som Aftenposten, opptrer som et ukritisk talerør for de som ønsker å innføre et direktiv som gir assosiasjoner til et overvåkningssamfunn vi helst ikke vil ha. Om vi bare tenker gjennom konsekvensene.

Relatert bloggpost: Datalagringsdirektivet og kriminalitet


Obamas Norske Hus

Nobels fredspris til Barack Obama har Jaglands fingeravtrykk. Den kan komme til å lide samme skjebne som Det Norske Hus. De var begge dristige valg. Hvordan han har klart å få med seg alle i komiteen er en gåte. Jeg antar at nominasjonen har kommet som et benkeforslag. Da fristen for å nominere gikk ut, hadde Obama vært president i 12 dager. Ingen i komiteen er synske, så vidt jeg vet.

For å være ærlig, så ventet jeg på et "just kidding" da Torbjørn Jagland var ferdig med å lese begrunnelsen. For så å nevne et helt annet navn. At det var enda en litt dårlig vits. Det var det altså ikke.

At tildelingen er dristig er et gedigent understatement. Det er som å gi prisen på kreditt og forvente at mottageren vil være i stand til å løse den inn senere. Kommentatoriatet måtte da også ha en god natts søvn for å kunne komme frem til et standpunkt om hvorvidt dette var fornuftig eller ei. Og mange syntes det. I Norge selvsagt. Det som undrer meg er at de aller fleste av kommentatorene var himmelfallne overrasket fredag formiddag. Hvis valget av Obama var så godt, hvorfor hadde ingen kommet på den tanken tidligere?

Den beste kommentaren jeg har lest i norske medier, står Hege Ulstein i Dagsavisen for.

Og grunnen til at han har fått prisen:

"Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen."

Står det i begrunnelsen


Obama har selv bedre realitetsorientering enn Nobelkomiteen:

To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who've been honored by this prize — men and women who've inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace.

Det må ha vært atomvåpen som har fått Ågot Walle, SV til å hoppe på forslaget, da jeg går ut fra at det ikke er krigene han fører i Irak og Afghanistan. Men Ronald Reagan hadde i 1986 en visjon om en atomfri verden før 2000. Men vi har fortsatt store arsenal. Og for å være djevelens advokat en stund; er det bare problematisk?

Har ikke atomvåpen og terrorrbalansen vært en av årsakene til at vi ikke har hatt de store krigene etter 2. verdenskrig? En kikk i historiebøkene forteller sitt om hva vi hadde før atomvåpenet ble oppfunnet. Og hva vil skje med stater under svak demokratisk kontroll selv om man gjennomfører nedrustning?

I hovedsak har Obama fått prisen for sine visjoner og sin retorikk. Det er et tynt grunnlag. Og det har i alle fall ikke styrket hans stilling innenriks. Republikanerne har brukt pristildelingen til både å latterliggjøre fredsprisen og Obama. Ja, selv blant demokratene er det politikere som rynker på nesen. Og politiske kommentatorer utenfor vår andedam er nesten unisont enige om at dette er en dårlig idé.

Han har to kriger å krige. Den ene riktignok i retrett, men dog. Han kommer ikke til å legge ned Guantanamo innen fristen. Han mislykkes i å få israelerne i å trekke seg fra videre bosetting på vestbredden. Rakettskjoldet skal ikke utplasseres i Polen, men som prosjekt lever det videre. Nå i mobile enheter. Og når han kommer til klimamøtet i København kommer han sannsynligvis tomhendt.

Det er det han har levert i sine 8 måneder. Men han har levert noen gode taler. Med retorikk i mesterklassen. En annen som gjorde det, Winston Churchill fikk også en nobelpris. Men i litteratur.

Dette er som å gi Obama et giftbeger, skriver professor-nestor Olav Riste i dagens Aftenposten. Jeg tror han har et godt poeng.

Ved en skjebnens ironi gikk Obama omtrent rett fra sin pressekonferanse om pristildelingen i Rose Garden til møte om utviklingen i Afghanistan. Hans general, McCrystal har bedt om 45000 flere soldater for ikke å tape krigen.

Så når Obama får prisen 10. desember, kan han ha sendt en større kontigent til krigssonen i Afghanistan. Han kan i aller verste fall ha sendt bombefly mot atomvåpenanlegg i Iran, eller støttet israelske angrep.

Det kan bli en pinlig seremoni. Spesielt for SV. Fredsaktivisten Erling Borgen hisser allerede til krig mot tildelingen.

Jeg tror forresten at Dalai Lama ønsket å gratulere Obama med prisen når han var i Washington forrige uke. Han fikk imidlertid ikke møte presidenten fordi man ikke ønsket å fornærme kineserne.

Vår grenseløse naivitet og beundring for ord har slått gjennom denne gangen. Og det er en av grunnene til at nordmenn sjelden får internasjonale toppstillinger. Generalsekretærstillingen til Jagland er unntaket som bekrefter regelen. Og han hadde kanskje ikke blitt valgt om avstemmingen hadde foregått på mandag.

Jagland mente det godt med Det Norske Hus. Han mente det sikkert godt med fredspristildelingen også. Så får vi krysse fingrene for at denne lider en bedre skjebne.



Mediadekning:
En oppsummering av utenlandske mediers dekning finnes her:
Obama Peace Prize Editorial�Roundup - Real Clear Politics ? TIME.com

Shared via AddThis

Anders Giæver har samlet en oversikt over nobelpriskarikaturer

Jan Arild Snoen har også en god oppsummering hos Minerva.

søndag, oktober 04, 2009

Ingen makt i denne sal?

Vi står foran 4 nye år der de viktigste politiske debattene ikke kommer til å foregå i Stortinget. Like det eller ei, men det er realitetene ved en flertallsregjering når kong Harald førstkommende fredag åpner Stortinget.

Johan Sverdrup sa aldri "All makt i denne sal". Selv om det nok var det som var i tankene hans, i talen han holdt 8. mars 1872:

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»
Mye tyder på at en nyvekkelse kunne trenges.

I de neste 4 år vil makten ligge i regjeringskonferansene og i underutvalget (snålt navn forresten) Stortingets handlingsrom vil bli mindre. Det er langt mindre penger som skal pøses inn i norsk økonomi de neste 4 årene. Så Jens & Co vil passe på at ikke Stortinget finner på noen sprell på egen hånd. Her skal det styres. Med hård hånd.

For å sørge for at dette skjer, har han flyttet en av sine lojale støttespillere, Helga Pedersen, inn som parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder uten parlamentarisk erfaring. Som hennes støttekontakt har han fått inn en annen lojal partisjik, Martin Kolberg. Da vet man hva man får.

At man snakker om at dette er et ledd i Pedersens "statsministerskole" tror jeg er bare tull. Hun har ikke vist å være i nærheten av et sånt format. Ennå.

I tillegg har man klart å plassere Dag Terje Andersen i en god retrettposisjon. Man tar vare på sine egne i Ap. Han tilfredsstilte ikke kravene til Jens og måtte ut av regjeringen. Så i stedet for en backbencher-tilværelse, fikk han den fremste benken.

I regjeringen vil statministerens kanskje aller nærmeste allierte, "stabssersjant" Karl Eirik Schjøtt-Pedersen holde sin klamme hånd over de rødgrønnes stortingsrepresentanter og sørge for at de tar regi. Det er noe han kan. Han kommer ikke til å bli en populær mann i stortingskretser. Det lever han nok godt med.

Så det kommer til å bli fire lange, kjedelige år for nyslåtte, rødgrønne stortingsrepresentanter. Sakene kommer mer eller mindre ferdiggtygd fra kanselliet og skal bare sluses gjennom Stortingets organer. Man synes kanskje som Celius i "Det lykkelige valg" at "her er godt at sitte", men kanskje dialogen hjemme blir mer som denne:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Men for opposisjonen blir det mer moro. Det kan bli mange saker å plage de rødgrønne på. Ikke minst et statsbudsjett som kan gi rom for mange gode sarkasmer. Men dessverre uten særlig virkning.

Og de viktige debattene kommer til å foregå i DagsnyttAtten, RedaksjonEn, Tabloid og avisspaltene. Her deler jeg Torbjørn Jaglands frustrasjon. Det er i Stortinget holmgangene bør foregå.

fredag, oktober 02, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Manuel Bandeira

Det måtte nesten bli en brasiliansk dikter i dag til ære for OL i 2016 . Manuel Bandeira er fredagens valg. Og diktet A Estrela (en stjerne).

A star

I saw a so high star
I saw a so cold star
I saw a shining star
In my empty life.
It was a so high star
It was a so cold star
It was a lonely star
Shining in the end of the day.
Why that so distant star
Didn't come down
To make me company?
Why did it shine so high?
And I listen to it in the deep shadow
Answering that it behaved this way
In order to give a sadder hope
To the end of my day.

Og i portugisisk språkdrakt:

A Estrela

Vi uma estrela tão alta,
Vi uma estrela tão fria!
Vi uma estrela luzindo
Na minha vida vazia.

Era uma estrela tão alta!
Era uma estrela tão fria!
Era uma estrela sozinha
Luzindo no fim do dia.

Por que da sua distância
Para a minha companhia
Não baixava aquela estrela?
Por que tão alto luzia?

E ouvi-a na sombra funda
Responder que assim fazia
Para dar uma esperança
Mais triste ao fim do meu dia