Vox populi

Null hull ved Stad

2011-10-10T22:36:00.000+02:00

Det tragisk-komiske spillet rundt Stad Skipstunnel er ikke over. En ny akt skal spilles. Den 18. siden tidlig 90-tall.

I januar i år, ble den 17. utredningen lagt frem. Og for første gang konkluderte Kystverket med at tunnelen ikke var "lønnsom". En konklusjon som Sintef sterkt opponerte mot. De kom til en helt annen konklusjon. Er det de samme lønnsomhetskriteriene som er brukt når man bygger bro til 72 innbyggere for 230 mill? Eller ny Holmenkollbakke til 1 mrd.

Av og til undres jeg over hvor dum en politiker vil gjøre seg for å unngå å bli upopulær ved å si nei. Som i dette tilfellet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen:

– Det har med å gjere om båtane faktisk treff holet, eller straumforhold eller bølgjeforhold, både utanfor og inni tunnelen, seier fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen til NRK.no.

Altså, man har utredet skipstunnelen 17 ganger og så lurer man på om båtene kommer til å treffe hullet. En 18. utredning skal finne det ut. Nei, det er faktisk ikke en "Hallo i uken"-parodi, men en statsråd som forventer å bli tatt på alvor.

I august la Arbeiderpartiet frem "Næringsløftet" i et desperat forsøk på vinne tilbake Vestlandet med fagre ord og løfter. Giske og Stoltenberg var på sjarmoffensiv. Men vestlendingen lar seg ikke så lett sjarmere, Ap tapte Vestlandet. Og dette utspillet vil definitivt ikke hjelpe partiet til nye høyder.

I stedet for å dumme seg ut både med dette utspillet og en ny utredning, bør fiskeriministeren si det som er. At regjeringens egentlige beslutning er tatt og ikke fortsette seigpiningen, altså: Null hull på Stadlandet.

Men sånn kunne det blitt:

Kjedebrevet

2011-09-11T22:45:00.000+02:00

De fleste av landets avisredaksjoner har i dag mottatt et kjedebrev fra statsministerens kontor:

Hei, Jens heter jeg og er statsminister. Jeg skriver til deg fordi jeg liker avisen din kjempegodt og tror du kan hjelpe meg.

Ap har en kjempeflink ordførerkandidat i byen din. Hun/han (stryk det som ikke passer) kommer til å bli en helt fantastisk ordfører. Men vi t renger litt hjelp fra deg fordi han/hun ligger litt etter på meningsmålingene. Han/hun jobber hardt, er kjekk og grei og lett å holde ren. Så hvis du kan rydde litt plass på forsiden til å markedsføre kandidaten vår før valget, hadde det vært toppers altså.

Hvi du kopierer dette brevet og sender det til 10 av dine kolleger vil du kunne bli en av de utvalgte som får bli statssekretær på mitt kontor. Og kommunen din vil få noen ekstra millioner i statsbudsjett.

Skulle du bryte denne kjeden vil det gå deg ille, så det bør du ikke tenke på en gang. Da kommer Schjøtten til å ringe deg og ta det derfra. Så ikke gjør det, er du snill. Vi kjenner til eksempler der statsstøtten plutselig har blitt borte og/eller opplaget plutselig har falt. I tillegg vil de ansatte være lite motivert til overtidsarbeide.

Hilsen Jens

P.S: Dette brevet gjelder ikke Rune Gerhardsen. Vi har ingen anelse om hvor han er eller om han i det hele tatt vil stemme på Ap, så han kan dere glemme.

Og de første har tydeligvis latt seg sjarmere av Jens og kanskje til utsiktene til å bli statssekretær

Godt valg

Under radaren

2011-07-27T12:49:00.002+02:00

Massemorderen og terroristen gikk under radaren. Han klarte å gjennomføre sitt forsett uten at noen avslørte hva som var i vente. Burde han blitt avslørt?

Det er ikke unaturlig at det rettes et skarpt søkelys på PST. Men det er alt for tidlig å konkludere med om PST burde avdekket morderens vei fra ord til handling. Mange løse tråder må knyttes først. Det viktigste jeg finner grunn til å kritisere PST-sjef Janne Kristiansen for, er hennes henvisning til at selv STASI-metoder, ikke ville avslørt massemorderen. Den var upassende og kan fort komme til å bli brukt mot henne og PSTs videre arbeid.

Jeg synes også PST burde kommentert attentatene langt tidligere. Å skylde på arbeidspress holder ikke. Selv en langt mer presset statsminister, forsto og tok seg tid til å snakke med media. Og bidro med det til en rolig og verdig opptreden i befolkningen.

Men det er i denne sammenhengen ikke så viktig kritikk, det er hva som kommer ut av attentatet som er viktig.

Mange peker på kombinasjonen hatefulle ytringer, våpenbesittelse og kjøp av kunstgjødsel som grunner til at PST burde fattet mistanke. Ja vel. Bare de to siste elementene ville kastet mistanke på store deler av den norske bondestand. Jeg ser ikke bort fra at noen ville blitt omfattet av alle 3. Men grunnlag for registrering og overvåkning? Neppe.

Flere eksperter på terrorisme hevder også at de ytringene som fremkom på nettet langt fra var av en slik karakter at de burde utløse registrering/overvåkning. Som Tore Bjørgo:

- Forstår at han ikke ble fanget opp
Terrorekspert Tore Bjørgo er ikke overrasket over at Breivik ikke var i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitt søkelys, til tross for at han angivelig var tilknyttet høyreekstremistiske miljøer.

- Jeg forstår om han ikke var det. Ut fra det som er kjent i media, så er det ikke noen åpenbare indikatorer på at han burde ha vært på noen liste, sier terrorekspert og professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, til Nettavisen.

- Man fanger ikke opp folk som er aktive på internettfora hvis de ikke gir uttrykk for voldelige tendenser. Det å uttrykke antiislamisme er ikke noe PST griper fatt i. Det må være mer enn det. Og han hadde legalt arbeid som bonde som ga ham tilgang på kunstgjødsel. Det var ingen åpenbare tegn som skulle tilsi at han skulle blitt fanget opp, sier Bjørgo.

Jeg tror og håper at det finnes få dommere som ville gitt PST de nødvendige fullmakter til å overvåke ham, på bakgrunn av det som er kommet frem så langt.

Dette betyr ikke at PST kan ha gjort en dårlig jobb. Det kan godt hende deres søkelys på høyreekstreme miljø har vært for dårlig. Jeg har sett en del "kreativ" sitatbruk fra den åpne trusselvurderingen om dette. Det kan være at morderen har hatt kontakter med miljø som burde fått alarmklokkene til å ringe.

Det er bare litt tidlig nå å konkludere. Mange flere biter i puslespillet må legges før vi ser hele bildet. Handlingen i seg selv er ikke bevis for at PST har sviktet.

Det er også viktig at de som roper høyest på PSTs eventuelle unnlatelsessynder tenker gjennom konsekvensene av sine konklusjoner. Hvilket samfunn vil vi få dersom personer som Anders Behring Breivik skal overvåkes og avsløres basert på hva de har uttrykt på nettmedier?

Venstresiden som ikke er veldig begeistret for overvåkning på bakgrunn av meninger, bør spesielt tenke på hva et rop om mer overvåkning av meninger vil medføre. Mange av disse uttrykte sin avsky for at etteretningstjenesten overvåket medlemmer av organisasjoner/parti som gikk inn for en omstyrtning av demokratiet med våpen og vold. Vil de bidra til et overvåkningsregime som langt på vei vil bidra til å kneble samfunnsdebatten og sende ytterliggående elementer i et enda mer lukket miljø som vil være umulig å spore? Og som også vil ramme meninger de selv mener er legitime?

Jeg er spent på hva ordene om å møte terrorhandlingen med "mer demokrati" og "mer åpenhet" betyr i praksis. Hvordan vil de stå seg i kampen mot de som nå vil kreve mer overvåkning og metoder til PST. Vi besto ikke helt testen i 2005 i etterkant av terrorhandlingene i Madrid og London. Spørsmålet er om vi klarer det nå, når det har rammet oss selv så enormt sterkt og tragisk.

Personlig ansvar

2011-07-16T09:07:00.002+02:00

I lys av utspillene som har kommet i forbindelse med siste ukers ulykker er jeg forundret over at ett tema er fraværende. Det har fått meg til å reflektere litt over: Det personlige ansvaret. Spesielt er dette påfallende fra partier som har den individuelle friheten som fanesak: I første rekke Fremskrittspartiet og Høyre.

Det er liten grunn til å kritisere partier som er ønsker at det personlige ansvaret må begrenses til fordel for felleskapet. Derfor handler dette mest om Høyre og FrP.

Jeg oppfatter at Høyre og FrP ikke vil ha flere restriksjoner, men ansvaret skal være statens. Ikke den enkelte borgers. Dette synliggjøres gjennom at politiet må passe på oss. Og siden vi ikke har nok politiressurser, er det ingen hensikt i å innføre flere restriksjoner. Eks på dette:

Svein Flåtten, Høyre:

- Vi vurderer gjerne alle sider ved sjøsikkerhet og småbåter, fartsgrense, senket promillegrense og påbud om bruk av redningsvester. Men i den vurderingen må det også inngå det forhold at politiet har lite ressurser til å følge det opp.

Elisabeth Aspaker, Høyre:

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

Harald T. Nesvik, FrP:

- Når politiet ikke har ressurser til å følge opp de påbudene vi har til sjøs per i dag, så er det meningsløst å innføre nye regler. Det høres helt underlig ut, sier Harald Nesvik (Frp).

Dette gjelder også i trafikken. Det er staten som må passe på oss. Per Sandberg, FrP viser oss hvordan:

– Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve, sier Sandberg til Dagsavisen.

Personlig frihet uten ansvar for konsekvenser. Mamma staten skal passe på oss. Fra FrPs ideologiske grunnlag finner vi:

Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. På et generelt plan er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie, med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag.

Hvorfor vektlegger da ikke Høyre og FrP ansvaret enkeltmennesket har for sine valg? Og konsekvensen for de valgene man gjør. Man forsøker å finne en ny variant på begrepet frihet under ansvar. Friheten skal være personlig, ansvaret felleskapets. På veiene skal det gjøres tilnærmet risikofritt å ferdes, men det skal ha minst mulig konsekvenser for den enkelte. I Høyre ropes det på mer politi til å passe på oss både til sjøs og til lands, fordi vi ikke er i stand til å takle friheten.

Er det fordi det er upopulært å stille krav til individet. Eller å sørge for at misbruk av friheten gir konsekvenser. Konsekvenser som over tid gir holdningsendring. På ett punkt har vi gjort det. Kjører du med promille over et visst nivå får det konsekvenser i form av en bot inntil 1,5 månedslønn og å miste førerkortet. På sjøen er det mindre konsekvenser. Som når en av de involverte i en av ulykkene fikk 1500 kr. i bot for å ha brutt fartsreglene for farvannet.

Men det er upopulært å stille krav til den enkelte. Derfor er det lett å forskyve dette ansvaret ved at felleskapet plukker opp regningen. Og sørge for at vi har nok ressurser til å passe på oss når vi utøver den friheten.

Jeg har personlig stor sans for at enkeltmennesket skal ha frihet til å foreta valg. Men jeg må da også være villig til å betale for de valgene. Og synes det skal stilles krav når frihet går over til å være uansvarlighet. Dette bør kanskje også prege de partiene som er eksponent for "frihet under ansvar". I dag fungerer dette mer som "frihet uten ansvar".

Oppdatert: Jeg anbefaler denne kronikken "Mer folkevett" av Øyvind Kvalnes

Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe

2011-07-14T22:37:00.003+02:00

Flere tragiske ulykker har i løpet av noen få dager rammet mange mennesker. Vi som opplever dette gjennom medier kan bare ane hva pårørende, venner og kjente går gjennom. Siden en av de involverte er en svært profilert forretningsmann ble også medietrykket ekstra sterkt. Bortsett fra VGs bildetabbe, synes jeg media har oppført seg anstendig.

Det samme kan jeg ikke si om noen av våre politikere. Selv om vi ikke kjenner årsakene til ulykkene, har de fasiten klar. Påbud om redningsvest, lavere promillegrenser, fartsgrenser, synlig politi var løsningene. Toppen eller heller bunnen, nådde Elisabeth Aspaker og Bård Hoksrud på TV2-nyhetene i går.

Da ville de detaljstyre politiet. Spesielt når det gjaldt politiets båtbruk.

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

– Han må sørge for å bevilge penger, og samtidig gi en klar beskjed til politimestrene om å prioritere dette, sier Bård Hoksrud (Frp)

Det var ekstremt pinlig. Mens noen var opptatt av å lete og de pårørende var i tung sorg, løp disse to så fort som mulig til nærmeste mikrofon. Populisme er nesten et for svakt uttrykk. Ulykkene skjedde om natten og det er helt illusorisk å tro at politiets båter kan være så mye tilstede at de kunne forhindret disse ulykkene. Det er også verdt å merke seg at en av de involverte fikk bot for å kjøre for fort i forrige uke. Politiet var tilstede.

Hvor troverdig FrP er i sitt rop om mer politi til sjøs for å forebygge ulykker, kan man jo lure på. Det skjer flere ulykker i trafikken, men der syntes Siv Jensen at UP skulle slutte å plage bilistene med kontrollene sine.

– Vi skal frigjøre UPs personell, så kan de slutte å stå med fartsmålerne sine, og heller bekjempe de rumenske kriminelle bander som reiser fra by til by og raner folk, sier Jensen.

Men på sjøen fungerer det visst?

I stedet for all verdens forbud og påbud til sjøs, synes jeg heller vi skal vurdere et forbud mot at politikere utnytter andres ulykke til egen vinning. At de minst venter med alle sine inn- og utspill til man har funnet årsak til ulykkene. Da kan man i ro og mak diskutere forslag til tiltak.

Kanskje ordet "finfølelse" er utgått på dato? Det Aspaker og Hoksrud utviste i går, er ikke i nærheten av det. Om ikke i respekt for sine velgere, så kanskje i respekt for de pårørende. Men Aspaker og Hoksrud er ikke de eneste skyldige. I går var det de, men dette skjer i de fleste partier.

Dessverre er det nok snart en ny ulykke som kan utnyttes. Det er jo valgår.

Denne posten har en viss sammenheng med denne: "Personlig ansvar"

Noen må gå

2011-06-29T11:20:00.001+02:00

"Magnhild må si unnskyld" er opposisjonens klare befaling til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i forbindelse med trafikkkatastrofen i Oslo. Anført av KrFs nye yppersteprest Knut Arild Hareide hamrer de løs. Med de største sleggene de finner. Kleppa kan prise seg lykkelig for at Stortinget har stengt for sommeren. Hvis ikke hadde hun stått fast i spørretime-køen. Og skapt trafikk-kaos i vandrehallen.

Nå burde Hareide riktignok være så orientert i Den Store Bok at han vet at det er den smale vei som fører til evig lykke og ikke en brei E6. Den brede vei fører som kjent rett i fortapelsen.

Men ærlig talt, opposisjonen er i overkant pinglete. En unnskyldning, hva er nå det for noe tull. Kleppa, veidirektøren eller sjefen for Jernbaneverket må gå. Aller helst alle samtidig.

Man kan ikke plage Oslo-trafikantene på denne bestialske måten og så tro at man kommer unna med en unnskyldning. Makan. Når våre ledende aviser finner frem krigstypene og våre skarpeste lederpenner skriver harmdirrende ledere om kaoset, holder det ikke med en unnskyldning.

En ting er at man stenger Oslo S for å ta igjen vedlikeholdsetterslep fra 1. verdenskrig og at man samtidig snevrer inn E6, men man gjør det om sommeren. Og samtidig. Dette burde jo gjøres på vinterstid. Da slapp folk å stå i 20+ å vente på buss for tog.

Men det er ikke det verste. Kleppa klarte nemlig ikke å planlegge at Oslofjordtunellen skulle stenges, eller at ferja Horten-Moss dundra i kaia med et brak. Slik at store deler av tungtransporten må gjennom Oslo. Det er kritikkverdig, det. Snakk om å sove i timen, som en lederskribent ville kalt det.

Kleppa og hennes folk må i alle legge alle små og uviktige saker til sider umiddelbart. Nasjonens interesser står på spill.

Selv vurderer jeg å gå til optikeren. Jeg har ikke funnet noe særlig kaos. Bortsett fra litt is i rubben på mandag. Jeg kjører strekningen Sandvika - Alnabru hver dag. Som vanligvis tar mellom 45 min og 1 time. Under kaos-dagene har jeg ikke klart å bruke mer enn 35 min. I dag morges hadde jeg et ærend forbi E6 der den smalner inn. Ikke kaos der heller. Skandaløst. Jeg vil ha kaos hver dag.

Men hjem fra jobb i går ettermiddag ble det kø. Eller kaos om du vil. Full stopp ved Høvik i utgående på E18. Fordi de som kjørte ut av Oslo måtte stoppe for å se på at politiet drev og ordnet med et kumlokk på motsatt side av midt-deleren. Dette må justisminister Knut Storberget ta på sin kappe og be om unnskyldning for.

Prioritere i forhold til bredt fokus

2011-06-26T21:50:00.003+02:00

Vi har aldri hatt så mange rådgivere, spin doctors og taleskrivere i politikken. De er en velutdannet Zareptas krukke for våre folkevalgte. Vi har heller aldri hatt så mange politikere som fører et så ubehjelpelig språk. Det er mye å velge i, men jeg skal begrense meg til 3-4 ord. Det holder lenge til å bli lettere deprimert.

Nå stiller jeg meg laglig til for hogg. Ikke er jeg filolog, ja jeg er knapt noe som helst. En autodidakt på de fleste områder, bortsett fra å ha drevet litt blårusshor på BI i yngre dager. Så vi får se om det er noen hele ruter igjen i glasshuset når jeg er ferdig.

Jeg vet ikke helt når det gikk galt med politikernes språk. Ikke var det Carl J. Hambros skyld, heller ikke Trygve Bratteli, Guttorm Hansen eller Jan Peder Syse heller. Jeg tror det var Gros skyld. Som var en god politiker på mange områder. Men ikke i norsk muntlig.

Legendarisk er vel Niels Chr. Geelmuydens intervju fra 1993. Opprinnelig for Det Nye, men fordi det ble forlangt så mye rettelser, valgte Geelmuyden å trykke det uredigert i Kapital. Knapt noen forstod hva hun hadde sagt. Jeg husker også noen pressekonferanser som heller ikke var av den mest klargjørende sorten, men journalistpudlene turte knapt spørre om hva hun egentlig mente. De nikket stort sett bifallende.

Torbjørn Jagland har jeg også sansen for. Men han har sagt mye rart. Minner kort om det norske hus.

Blant dagens politikere er det mange som utmerker seg. I negativ retning, altså. Og det er taleskrivernes skyld, godt assistert av de som holder talen. For at dette ikke skal bli av en romans lengde, skal jeg begrense meg litt. Overskriften indikerer hvor jeg vil. Jeg vil ta for meg noen av de verste ugressplantene i den norske politikerordfloraen

Fokus
Fokus burde i utgangspunktet være såre enkelt. Selv om det har to betydninger, så er det nok fysikkens fokus vi tenker på. Det betyr brennpunkt. En konveks linse samler lyset i ett punkt: Fokus eller fokuset. Fokus er et ord politikerne (eller taleskriverne) elsker. Og de beviser alle som en at de ikke har skjønt et skvakk av hva det betyr. Det holder nemlig ikke med bare fokus. Nei, det skal være bredt (en fysisk umulighet), høyt ( Ola Borten Moe ifbm presentasjonen av Oljemeldingen på fredag) sterkt, vidt og hovedfokus (som er smør på flesk) etc. etc. Politiske motstandere blir beskyldt for å overfokusere. Som kanskje ikke er så dumt sagt fordi da er man ute av fokus.

Forholdisme
Per Egil Hegge er forholdismens far og er nådeløs på området i sin språkspalte i Aftenposten. I forhold til, hadde egentlig en betydning som har blitt borte på veien til Løvebakken: Det betyr sammenlignet med. Men politikere sier gjerne at de ikke vil uttale seg i forhold til saken. Så neste gang (du trenger ikke vente lenge) en politiker sier "i forhold til", bytt det ut med "sammenlignet med", så vil du se hvor hjelpeløst det er. Jeg orker ikke flere eksempler. Les en hvilken som helst politisk tale.

Prioritere
Prioritere er elsket av politikere. Alle prioriterer. Noen prioriterer hele tiden. Prioritere betyr a) gi fortrinn framfor andre eller b)sette opp i rangordning. Det betyr at når du prioriterer noe, må noe annet komme i bakgrunnen. Men politikere slipper unna fordi det ikke finnes én våken journalist som spør hva man skal legge mindre vekt på. Eller om det følger penger med prioriteringen.

Jeg skal nå henge ut Knut Arild Hareide. Ikke fordi han er en versting på området (tror jeg), men fordi han er den siste jeg husker. I prioritert rekkefølge. For en kort tid siden skulle han prioritere syklistene. På bekostning av hvem eller hva? Etter brannen i Oslofjordtunnelen i forrige uke skulle han prioritere arbeidet med tunneler. Betyr det at han skal prioritere tunneler fremfor syklister, eller skal han bygge smalere veier. Eller?
NB: FrP er unntatt dette temaet. De har alltid penger til alt og kan derfor prioritere alt.

Lista kunne vært lenger. Jeg kunne tatt med forfordele. Men det har de fleste sluttet å bruke. Fordi de brukte de ikke forstod betydningen. Ordet er så vanskelig at NRK satte det på indeks (forbød bruk) allerede i 90-årene.

Forfordele betyr at man blir tildelt mindre enn man har rett på. Man aner hvilke katastrofale følger politikere kan havne i om de bruker det feil. Eller det kan brukes for å lure noen. Hvis Jens Stoltenberg sier at: "Nå er det på tide å forfordele lokalsykehusene" ville det kanskje få noen på Nordfjordeid, i Molde eller i Lærdal, til å juble. Mens de burde gråte. Eller gå i fakkeltog.

Kan det være så fryktelig vanskelig å få luket ut språkugresset? De fleste politikere i dag er jo godt utdannede mennesker og rådgiverne enda bedre. Burde det da ikke være et minimumskrav at de har et mer bevisst forhold til språket. At de forsøker å gjøre seg forstått og at de ikke blir en automatisk talemaskin uten refleksjon.

Kan vi ikke i det minste få et bredt fokus på dette.

Oppdatert mandag 27. juni kl. 1705:
For "moro" skyld har jeg skummet gjennom "En næring for framtida - om petroleumsvirksomheten"som Ola Borten Moe la frem på fredag, på jakt etter "fokus" og "i forhold til". NB: Ikke alle eksemplene som er tatt med viser feil bruk. Rett skal være rett.

Fokus:

5 Finne mer i åpnede...
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

7 Det ytre miljø, beredskap...
...enn 40 år med petroleumsvirksomhet og et sterkt fokus på å begrense utslippene hos myndigheter og selskaper...nådd kysten. Selskaper og myndigheter har hver dag fokus på å håndtere risikoen ved virksomheten på en...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...

8 Sysselsetting, ringvirkninger...
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

4 Utvinning av påviste...
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

1.4.2 Finne mer i åpnede...
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

1.4 Tiltak
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

1 Mål og sammendrag
...for å få inn aktører med et sterkt fokus på de mer modne delene av norsk sokkel...mer økonomisk risikofylte prosjekter og selskaper som har fokus på mindre prosjekter med lavere økonomisk risiko. Regjeringen...

2 Norsk sokkel i endring
...disse feltene. God kontroll på kostnader samt større fokus på nye boremetoder, ny boreteknologi og nye produksjonsløsninger...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

4.4.2 Skattemessig behandling...
...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

4.4 Tiltak – aktørbildet...
...uttrykk for at tilveksten av nye selskap med fokus på leting kan ha gitt et svakere fokus på felt i drift/økt utvinning. De foreslår...

7.3.1 Virkemidler for...
...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...

7.3 Utslipp til luft
...Den offentlig finansierte petroleumsforskningen skal ha et sterkere fokus på klimagassutslipp. 25 mill. kr er fra og...både i planleggingsfasen og i driftsfasen av prosjektene. Fokus på reduksjon av utslipp til luft har vært...

8.4 Store muligheter...
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...

2.6.1 Den sørlige Nordsjøen
...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

2.6 Muligheter i de ulike...
...på feltet. På Ulafeltet har det vært sterk fokus på økt utvinning ved bruk av alternerende vann...

4.2.1 Stemmeregler
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...

4.2 Tiltak – det rettslige...
...hinder for økt utvinning ved at selskaper med fokus på produksjon i senfasen ikke får gjennomslag for...

5.3.2 Umodne områder...
...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

5.3 Letepolitikken
...til 29 forskjellige selskaper. Fra 19. konsesjonsrunde har fokuset hovedsakelig vært vest og nord i Norskehavet og...

5.5 Leting er lønnsomt
...er viktig at både næringen og myndighetene har fokus på kostnader og setter inn tiltak for å...

8.4.2 Framtidige utbygginger
...av utbyggingen. Det at disse elementene tidlig får fokus fra utbygger er svært viktig for å få...

8.4.4 Utfordringer knyttet...
...og Nord-Norge. Departementet ønsker derfor å sette fokus på oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljøer knyttet til...

8.6.3 Vurderinger
...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

8.7.1 Prioriteringer...
...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...

8.6 Industriell bruk...
...I 2010 ble det avholdt et møte hvor fokuset var rettet mot bransjens felles CO 2 utfordringer...

8.7 Teknologi, forskning...

...den offentlige finansierte petroleumsforskningen skal ha et betydelig fokus på klima. Gjennom Klimaforliket er 25 mill. kr...

Og i "forhold til":

4 Utvinning av påviste...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

8 Sysselsetting, ringvirkninger...
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...

1 Mål og sammendrag
...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...

5 Finne mer i åpnede...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...

7 Det ytre miljø, beredskap...
...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

8.4 Store muligheter...
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...

9 Inntekter til staten
...og økt gassproduksjon og lavere salgsverdi på gass i forhold til olje. Inntektene fra sektoren vil derfor mest sannsynlig...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...

1.2 Internasjonale rammer
...begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. En gjennomgående forandring av det globale...

1.4.5 Muligheter i nord
...Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn. Disse områdene har...

4.1.1 Potensialet ved...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...

4.2.1 Stemmeregler
...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...

4.2.2 Forutsigbar forlengelse...
...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

4.1 Potensial og teknologi...
...blir drenert. Figur 4.2 Reservevekst for olje i forhold til anslag i opprinnelig PUD. Kilde: Oljedirektoratet. Dagens vedtatte...

4.3.1 Boring og brønn
...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...

4.3.3 Kost/nyttevurderinger...
...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...

4.2 Tiltak – det rettslige...
...i en utvinningstillatelse kan ha for stor innflytelse i forhold til rettighetshavere med betydelige deltakerandeler. Ønsket om at rettighetshavere...en utvinningstillatelse begrunne hvorfor konsesjonstiden er en begrensning i forhold til god ressursforvaltning i feltet, og dermed også til...

4.3 Tiltak – kostnadsnivå...
...til grunn har stor betydning. Brønnenes geografiske plassering i forhold til produksjonsinnretningen er et annet viktig punkt, noe som...som blir omfattet skal omtales. Konsekvensene skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha...

4.6 Infrastruktur – bruk...
...til denne overdragelsen, men stilt krav blant annet i forhold til kjøpers finansiering og organisasjon. Det er viktig for...da dette kan bidra til å sikre attraktiviteten i forhold til nye funn. Regjeringen vil: Regulere adgang til og...

4.7.6 Utbygging av funn...
...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...

4.7 Utbygging av funn
...det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet i forhold til de behov det er for varer og tjenester...utbyggings- og driftsperioden. Operatøren analyserer ulike typer arbeidskraft i forhold til egne behov i både utbyggings- og driftsfasen og...

5.4.1 Krav til selskaper...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...

5.5 Leting er lønnsomt
...med 65 letebrønner, nesten fire ganger flere letebrønner i forhold til 2004 da forrige petroleumsmelding ble lagt frem, jf...

5.4 Nye og andre typer...
...krav i forbindelse med de forpliktelser aktøren har i forhold til andelene i de aktuelle tillatelsene. Operatører har vanligvis...

7.1 Moderne og omfattende...
...på leteboring i spesielt sårbare områder, for eksempel i forhold til gyting. Som en del av en utbyggingsplan (PUD...

7.3.3 Kraft fra land
...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

7.3 Utslipp til luft
...kraft som følge av ytterligere elektrifisering må vurderes i forhold til forsyningssikkerheten både regionalt og nasjonalt. Etablering av nye...

8.4.4 Utfordringer knyttet...
...analysene. Finnmark og Nord-Troms er godt lokalisert i forhold til virksomheten i Barentshavet, og kan oppnå sysselsetting knyttet...

8.6.2 Tørrgass
...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...

8.6.3 Vurderinger
...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...

8.6 Industriell bruk...
...før den eksporteres. Tørrgassbasert industri bruker lite gass i forhold til de gassvolum som eksporteres. For eksempel benytter metanolanlegget...mangel på eksportalternativ kan gjøre gassprisen mer konkurransedyktig i forhold til andre mer modne områder med utbygde eksportalternativer. Våtgassbasert...

9.5 Statens direkte økonomiske...

...pst. for gass og 87 pst. for olje i forhold til dagens produksjon. På tross av fallende oljeproduksjon, vil...

Klovnen Trond

2011-06-23T17:13:00.001+02:00

Dagbladet manglet en "kritisk" motvekt mot den kollektivt panegyriske hyllesten av "Hurtigruten - minutt for minutt". Det gjaldt å finne en som alltid leverer. Trond Blindheim leverer alltid. Når media ringer, snakker han bare i store bokstaver og headingene kommer fortere enn journalisten klarer å henge med. Han er en overskriftsmitraljøse. Og får han ikke oppmerksomhet som Trond Blindheim, kan han godt få det som en annen. "Try harder" passer godt på ham.

Og man får alltid et annet syn enn mainstream. Merkelig nok. Så også om suksessen med Hurtigruten

- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.

I en debatt på Her og Nå, P1 i går med Petter Stordalen gjentok og forsterket han budskapet. Nordmenn var en gjeng med bondeknøler og bygdetullinger. Og vi går i fella hans så det synger.

I dag er det nemlig "offeret" Trond Blindheim som står frem i Dagbladet fordi han har fått så mye pes og hatreaksjoner. Uten at det plager ham nevneverdig eller legger noen demper på utspillene:

- Jeg har litt småforakt for bygdenorge. Det er låvevegger med «pornopanner» (parabolantenne, journ.anm.), det er Twin Peaks-aktig, innavl og det skjer absolutt ingenting. Det verste som kan skje er at katta blir overkjørt og så kommer du i lokalavisa. De intellektuelle jobber på sykehus eller i kommunen og de har tre slike jobber. Det blir akkurat som de har fordommer mot folk som bor på Østlandet.

Dette kvalifiserer selvsagt minst til opptreden i Lysløypa: - Dagsnytt 18, Tabloid, Dagsrevyen etc....
By og land, mann mot mann, er glimrende konfliktstoff. Spesielt når det fremføres av en bergenser, med passe pompøsarrogant fremføring.

Faren med medieklovner som Trond B. er at de blir sin egen karikatur. Vi slutter å ta de alvorlig. Dessuten er jeg passelig interessert i hva privatpersonen Trond Blindheim mener. Jeg er langt mer interessert i hva eksperten på forbrukeradferd, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen kan fortelle meg om fenomenet "Hurtigruten - minutt for minutt." Men det blir det jo ikke godt stoff av. Og høyskolerektoren har jo et image å ivareta.

Jeg tror ikke Trond B.har de meningene han forfekter. Jeg tror ikke hans analyser av Hurtigrutestuntet spesielt og nordmenn generelt, er så grunne som han gir media et inntrykk av. Jeg tror at under klovnedrakten er han langt mer reflektert. Eller for å si det sånn: Jeg håper det. Hvis ikke bør hans studenter bli redde for sitt omdømme.

Det er noe trist over klovner som ikke er morsomme lenger. Trond B. er der nå, i mine øyne. Men om han skulle velge å abdisere (hvilket jeg tviler på) står det arvtagere i kø.

En andedamdrøm

2011-05-29T22:46:00.000+02:00

Jeg pleier sjelden å blogge om drømmer fordi de ofte er svært private. Denne er det ikke. Om noen skulle finne likhetstrekk med virkelighetens verden, så er det fortsatt bare en drøm.

Jeg drømte nemlig at jeg fikk være flue på veggen på statministerens kontor (SMK) noen dager. Jeg kan derfor avsløre hvordan Veranda havnet utenfor statsministerboligen. Det skjedde mye, så jeg skal forsøke å bare ta med hovedsakene.

-----------------------------
Det var krisestemning på SMK. Stikkord: Frigjøringsdag, veterandag og Kong Harald. Jens hadde lånt øre til Forsvarsdep som hadde ment at det var på tide at regjeringen fikk et bedre tak på behandlingen av veteranene. Nå skulle man slå på stortromma: Lansere Veteranmelding, gjøre frigjøringsdagen til veterandag og dele ut Krigskorset til soldater som ikke hadde vært i krig, men som hadde utvist ekstraordinært mot i krigslignende operasjoner. Og forsvarsdept insisterte på at Kong Harald ikke skulle være tilstede. Det skulle skinne på regjeringen denne dagen. Jens skulle slippe å stå i skyggen av kongeglansen.

Jens kommer aldri til å glemme hvor muggen kongen ble da han informerte ham om opplegget. Og han hørte Sonjas utbrudd langt ned i slottstrappen. Men endelig hadde han satt ned foten. Og den skulle han stå på. Det eneste han hadde lært av Torbjørn.

Men Harald var ikke tapt bak en kongekrone. Han kontaktet sine republikanske venner i Dagbladet. Folket fikk vite at Jens hadde gitt kongen husarrest 8. mai. Helvete brøt løs. Jens skjønner når han har tapt og resten av historien er kjent.

Derfor var alt som kunne krype og gå av rådgivere og spinndoktorer kalt inn til krisemøte. Den tildels hatske stemningen i folket måtte snus. Et tapt kommunevalg var i sikte.

Forslagene var mange. Besøk på sykehjem med innlagt klapp på de gamles kinn. Barnehagebesøk med små søte. siklende på Armanidressen. Alle ble avvist.

Så nevnte noen at dyr er en sikker vinner hos folket. Hunder kan være søte, men ble fort avvist. Det fikk holde med "Kongepudler" for en stund. Jens er allergisk mot katter, noe han fant ut da Pusekatt Valla herjet som verst.Man gikk etterhvert tom for idéer som rant ut i sanden.

Eureka, ropte Jens plutselig. Han hadde løsningen. Jens er nemlig en Sopranosentusiast som få. Han har sett alle episodene flere ganger. Ja, han hadde i et svakt øyeblikk fortalt VG at han og Tony Sopranos hadde en del felles trekk.

Nå husket Jens en episode fra serien som kanskje kunne brukes:

Alle var i fyr og flamme. Jens sammen med en and og en haug med små søte andenøster ville være det man trengte for å komme på offensiven. Minst en av tabloidene, sannsynligvis begge ville hoppe på storyen. Pressefolk er egentlig ganske enkle, men vet at søte dyrehistorier selger godt. Det var i alle fall det rådgiverkorpset trodde.

Som sagt så gjort. Er man statsminister med stort hoff, trenger man ikke Try Hard for å skaffe en drektig and. Allerede neste dag fant en overrasket statsminister en and på terrassen. Noe som ble lekket etter alle kunstens regler til media. I tillegg til Facebook og Twitter.

Det ble akkurat den solskinnshistorien SMK hadde drømt om få. Alle media fulgte anda fra time til time. Også når Jens inviterte til navnekonkurranse. Som ble "vunnet" av en blogger/tvitrer som liker å leke seg med ord. Og som slengte avgårde et forslag en kveldstime. "Veranda" ble navnet. Stemt frem av tusener av besøkende på Facebooksiden til Jens.

Og snart lå det 9 søte små i reiret til Veranda. Godt passet på av sikkerhetsvakter, men i et ubevoktet øyeblikk forsvant nabokatten med en av de håpefulle. Sympatien for de gjenværende ble ikke mindre hos folket. Regien var av Oscarklasse.

Hvem husket 8. mai og kongens sutring over husarresten da Jens som den stolte andefar ledet sine nye familiemedlemmer trygt over Parkveien. Ingen. Absolutt ingen. Selv Carl-Erik Grimstad var taus. Noe som i seg selv er imponerende nok. Jens sto frem som den trygge (l)andsfaderen med det store hjerte for de svakeste i samfunnet. Game. Set. Match.
----------------------------------
Men dette var altså bare en drøm.

Ikkje sint, berre veldig, veldig skuffa

2011-04-07T01:41:00.004+02:00

Det er ikke hverdagskost at jeg forsvarer en Sp-politiker. Det kan bli lenge til neste gang. Men den raske og summariske dommen over Liv Signe Navarsetes utskjelling av en sykehusaksjonist, blir for unyansert og enkel for meg.

Hvis man bare baserer dommen på det første kreative klippet til TV2, kan jeg til nød forstå noen av reaksjonene. Det ser ikke pent ut. Men er i overkant tabloid. Etter at jeg så hele innslaget hos NRK Sogn og Fjordane fikk jeg et noe annet inntrykk. Spesielt avslutningen.

Sånt blir jo mat for de som vet best. Det aller Siste Skrik i omdømmevurdering: Elizabeth Hartmann var selvsagt umiddelbart på banen og felte sin dom.

- Dette er noe av det verste jeg har sett. Hun er helt ute av kontroll. Her burde en rådgiver bare ha grepet inn og avbrutt seansen, sier Hartmann i Siste Skrik til VG.

Elizabeth Hartmann ville blitt den perfekte politiker. Hun vet jo alt om hvordan de skal oppføre seg. I en hver situasjon. Og senere i dag kommer kommentariatet på banen. Vi vet hva vi har i vente. Dommen blir nok enstemmig. Den blir ofte det.

Det er selvsagt ikke lurt å skjelle ut en velger. Spesielt ikke med media tilstede. Men jeg synes det var noe befriende med utblåsningen. Det viser en politiker med ekte engasjement. Som ikke leste av en tale produsert av 5-6 rådgivere: Intetsigende og uten mening. Det vi så var sannhetens øyeblikk. Det gav oss et godt bilde av politikkens brutale virkelighet. Makta (Ap) rår.

Derfor var Liv Signes utbrudd et resultat av hennes kamp i regjeringen. Hun har sikkert kjempet som en løve for å beholde alle funksjoner på Nordfjord Sykehus. Og når hun føler at hun får urettferdig kritikk så mister hun fotfestet et lite øyeblikk. Det var en politiker av kjøtt og blod. Ikke en konstruert, bablende, rådgiverstyrt marionett. Jeg likte det jeg så. Jeg så et menneske bak politikermasken.

Vi må heller ikke glemme at Liv Signe er sogning. Det renner meg i hu et sitat fra en annen kjent sogning, Einar Førde:

«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.»

Men hun viste oss at slitasjen ved å sitte i regjering er stor. Ikke minst foran et valg. Og skal Liv Signe Navarsete kritiseres for noe, så er det for mangel på lojalitet til regjeringsprosjektet. Hun er en del av kollegiet uansett om hun taper eller vinner saker. Problemet er at de gikk så høyt på banen. Dette skulle bli Senterpartiets Lofoten. Det ble det ikke.

Og hvis noen mener at hennes temperament er et problem for lederevnen hennes, vil jeg bare minne om Gro. Uten øvrige sammenligninger. Hun hadde et farlig temperatment og hennes utskjellinger var legendarisk beryktet. Arne Strand som var veskebæreren (statssekretær) hennes en periode, kan sikkert gi noen eksempler. Som . feks.da hun sjokkerte sine medarbediere med en grusom utskjelling av sin egen mor. (Som jobbet for Aps stortingsruppe) Få betvilte vel hennes lederegenskaper. Og få journalister våget å skrive om det. Jeg husker pressekonferansene hennes. Var noen dumme nok til å stille et kritisk spørsmål fikk de klar beskjed: Spørsmålet var feil stilt. Så da kunne de jo like godt gi opp.

Så jeg håper og tror at dette ikke var så farlig, hverken for Liv Signe eller Sp. Men jeg kan ta feil. Eller som Arne Strand sier det: "Johannessen er ingen analytiker".

Kunnskapsmangel eller hukommelssvikt?

2011-04-05T21:46:00.000+02:00

Det ble en lang dags ferd mot den fatale voteringen over datalagringsdirektivet i går. Jeg fulgte debatten og tidvis fremsto finsk tv-teater som en slapstick-komedie sammenlignet med det som foregikk i stortingssalen.

Men jeg og flere med meg (som f. eks. Jon Wessel-Aas) fikk med oss at noen av våre statsråder ser ut til å lide av en formidabel kunnskapsmangel når det gjelder dagens regelverk. Derfor skryter de hemningsløst av å innføre nye tiltak som allerede finnes. Verst var statsråd Rigmor Aasrud. Hun er til alt overmål ansvarlig statsråd for Datatilsynet. Dette sa statsråden bl. a.:

Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på personvernspørsmål.

Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inntrykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig styrking av personvernet.

Det at vi innfører strafferammer for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking av personvernet.

Det at det nå innføres en konsesjonsplikt for lagring og behandling av dataene, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking av personvernet.

Det at dataene skal logges, er en styrking av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også en styrking av personvernet.

Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer på personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.

Hvordan er det mulig å lede et departement og ha så lite kunnskap om et av forvaltningsorganenes virke? Kanskje ligger forklaringen i at Aasrud i lang tid har vært dobbelarbeidende. Da Hanne Bjurstrøm var sykemeldt. Det er sikkert en plausibel årsak til at statsråden sier "skal nå innføres" når det meste er innført allerede?

Litt voksenopplæring for statsråden:

Konsesjonsplikt er allerede innført
Datatilsynet har allerede i dag myndighet til å pålegge kryptering
Det er allerede innført sletteplikt.
Det er også plikt om loggføring i flere tilfeller. Bl. a. NAV

Siden det er veldig alvorlig å lyve for Stortinget, kan jeg ikke tenke meg at ministeren har løyet. Derfor må vi anta at hun ikke vet bedre. Eller så kan det jo selvsagt være et utslag av en temporær hukommelssvikt. Mulighetene er legio.

Aasland var ikke alene. Justisminister Knut Storberget sa det samme om konsesjonsplikt og kryptering:

Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data. Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. konsesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva angår kryptering.

Nå har Knut Storberget nettopp kommet tilbake fra farspermisjon, så ammetåke kan være en fornuftig forklaring. Selv om han har hatt et lemfeldig forhold til fakta i DLD-debatten tidligere.

Håkon Hauglie, Ap også en sentral debbatant ifbm DLD:

Det innføres konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorisering av personell, det kommer forskrifter om kryptering, og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er lagringspliktige, innskjerpes.

Listen kunne vært gjort lenger. Det er bare å skumme seg gjennom stortingsdebatten. Men jeg advarer mot sterke scener.

Nå kan det være at man har pugget pressemeldingene til personvernalliansen Høyre og Arbeiderpartiet. For også i det kunnskapsbaserte Høyre har man skrytt hemningsløst over hvor bra personvernet skal bli fordi man innfører tiltak som allerede er innført. Det er like imponerende som når en bilselger klarer å få ekstra betalt for standardutstyr på bilen. Men begge blir som regel avslørt.

Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Som kunne vært innført uten direktiv.

Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det stilles store krav til at Datatilsynet i de nye lovforslagene. Kontroll og oppfølging ble nesten nevnt av alle talerne i går Klare føringer om prioritering av å følge opp aktørene i DLD-sammenheng. Men prioritering betyr at man må gjøre mindre av noe annet. Hva tenker politikerene på da? Personvern i helsevesenet/NAV? DNA-registeret? Private bedrifters personvern ? Mitt lodd er kun at spørge.

Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.

Hvordan har politikerene tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands. Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv? Hvilke sanksjonsmuligheter har Datatilsynet da? Svært få. Da blir skrytet av innstramminger i personvernet illusorisk. For hva skjer med sikkerheten? NTNU stiller kritiske spørsmål.

Disse sentrale spørsmålene var nærmest fraværende i debatten i går. Kanskje like godt. Personvernkameratene i Høyre og Ap snakket om helt andre ting hver gang de fikk kritiske spørsmål. Kanskje bedre enn å innrømme at man ikke vet.

Takk for følget, Høyre

2011-04-04T11:23:00.000+02:00

Det er en merkelig dag. 1. omgang av en kamp som for min del har vart i 3 år, nærmer seg slutten. I dag skal det stemmes over datalagringsdirektivet i Stortinget. Og det kommer til å bli vedtatt. Men kommer kanskje ikke til å bli implimentert?

Forrige mandag var jeg i Stortinget og overrakte de politiske partier 19000 underskrifter mot DLD, sammen med formannen i Stopp DLD, Anders Brenna. Nesten samtidig kallte Høyre og Ap inn til pressekonferanse i kinosalen. Og det var en dårlig film vi ble vist. Tenke seg til Høyre, partiet som i sitt prinsipp-program har nedfelt:

«For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåking i samfunnet».

satt der, tett sammenslynget med Arbeiderpartiet. Partiet som har gitt overvåkning et ansikt. Partiet der overvåkning bokstavelig talt har sittet i veggene. Og de var blitt rørende enig om at ved å innføre DLD så styrket man personvernet. Fordi DLD i seg selv var så ille, hadde man kastet på en rekke andre forslag også.

Og så viste man til Datatilsynet som nå skulle få masse ressurser til å passe på at bløffen til Høyre og Ap skulle bli sann. Det skulle bli mer personvern. Datatilsynet syntes det var en dårlig ide. DLD styrker ikke personvernet. Tvert i mot.

Hele seansen minnet om et par som prinsipielt var enige om ikke å ha sex før ekteskapet, men som nå forhandlet om hvor mange ganger man kunne ha det og fortsatt kalle seg jomfru.

Direktivet blir vedtatt innført i dag i et usedvanlig hastverk. Man har ikke tid til å vente på EUs evalueringsresultat som etter sigende skal foreligge 12. april. Det kan jo skyldes at man har fått så sterke signaler om at den evalueringen ikke akkurat styrker ja-sidens argumenter.

Høyre ser ut til å holde seg med akkurat nok dissidenter til at kan hevde at liberalismen fortsatt lever i partiet, om dog på sparebluss. Jeg tror Michael Tetzschner er oppriktig og ærlig i sin motstand. Oslo-Høyre har jo vært kritisk til Erna Solberg tidligere. Men jeg er litt usikker på hvor dypt det stikker hos en del andre.

Jeg tror Høyre snart skal få møte realitetene når man skal forberede implementeringen. Et paradoks er at det strenge lagringsregimet de legger opp til, vil tvinge mange tele/ekom-tilbydere til å lagre ute av landet. Hvordan Datatilsynet da skal kunne følge opp at reglementet overholdes er en gåte. Men Høyre vet kanskje svaret.

Kostnadene er for meg underordnet, fordi prinsippene teller mest. Men at et såkalt ansvarlig parti kan iverksette noe de ikke kjenner prislappen på, er jo utrolig. Men det har kanskje sammenheng med at det er vi forbrukere som skal betale gildet til slutt.

Etter hvert som man ser hvor tungvint det blir å hente ut data, vil kravet fra politiet bli at man må lette på denne delen. Svakheten ved implementeringen er at mye er overlatt til forskrifter og enkeltvedtak. Som man ikke trenger gå til Stortinget med. Høyre kan fort sitte som Aps personverngissel. Bastet og bundet.

Som sagt, 3 års kamp nærmer seg avblåsning for 1. omgang. Det første innlegget mot DLD skrev jeg i januar 2008. Siden har det blitt mange. Og jeg har fått godt selskap i kampen. Jeg tror at motstanden mot DLD har fått mange til å se på individets rettigheter i en rettstat. Hvilken plass får det nå mot hvilken plass det bør da. Kanskje kan motstanden mot DLD være kimen til en mer borgerrettighetslignende organisasjon. Who knows?

I neste omgang vil dette bli en sak for rettsapparatet. Allerede nå har 5 forfatningsdomstoler i Europa dømt i direktivets disfavør. Den siste dommen kom på torsdag og den tjekkiske forfatningsdomstolen var rimelig klar i sin tale:

The court said Thursday the practice is unconstitutional. It says the provisions ordering data on all calls, faxes, text messages and e-mail exchanges to be retained for six months enabled a "massive" invasion into citizens' rights and were not in line with the rule of law.

Så når man i Norge har implementert om et års tid, vil den neste kampen foregå i rettsalene. Og da vil forhåpentligvis politikernes feilgrep, rettes opp.

Så vi gir ikke opp. Winston Churchill har sagt dette bedre enn jeg klarer:

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Jeg har gitt min stemme til Høyre siden jeg fikk stemmerett (selv om det ikke alltid har vært like opplagt) og forsøkt å forklare hvorfor. Det slutter i dag. Det får ikke hjelpe at man har mange andre gode saker, når man har et så prinsippløst forhold til personvernet. Og et parti som sier at vi har så lite tillit til deg at vi for sikkerhets skyld må lagre alle dine trafikkdata og lokasjoner, er heller ikke min tillit verdig.

Så takk for følget, Høyre.

Jeg vil avslutte med Torbjørn Røe Isaksens flammende appell fra april i fjor. Synd han ikke fikk gjennomslag i partiet.

De siste dagers hellige

2011-03-26T20:34:00.000+01:00

Jeg vil skrive et forsvar for de virkelige ofrene i FrP-skandalen. Nei, ikke de som har blitt filmet i dusjen eller har fellationert med en ordførerkandidat i Stavanger. Men de som har ofret seg selv og familien i kampen for sannheten:

Pressefolket.

Det er ingen som kan forstå hva de har lidd i dagene og timene etter at de detonerte dusjbomben. Eksplosjonen som bidro til at det har regnet legemsdeler og kroppssafter over de stakkars bladfykene. Arme folk. Jeg tror ikke vi vanlige dødelige forstår hva de har lidd seg gjennom.

I denne perioden har de jobbet vakter som får Adecco-saken til å fremstå som liten feilparkering. Alt for å opplyse folket. Tenk deg hvilken jobb det er å ringe samtlige deltagere på FpUs sommerleire helt tilbake til 2000. Bare for å få dritt tilbake. Ingen flere vil fremstå som ofre for overgrep. Ingen vil fremstå som overgriper.

2500 medarbeidere i landets redaksjoner har snudd hver stein. Uten å få noe tilbake. Bortsett fra dritt fra Siv Jensen og Geir Mo. I tillegg må de finne noen sentrale FrPer som f. eks. sekretæren i Trangvik FrP som er skikkelig kritisk til ledelsen. I tillegg til alle dustene som tror de skal innkassere 10000 i tipspenger. It's a dirty job but someone gotta do it.

Og når en av journalistene får et tips om at Siv Jensen er sett på by'n med en mindreårig, så kunne vel noen fortalt ham at det var barnebarnet til Carl Ivar. Så de hadde sluppet å sette 80 journalister og 25 fotografer på saken. Fyttirakkern.

Ingen forstår presset de lever under. Når redaksjonen hyler og skriker fordi deadline er overskredet må man jo finne på noe. Som når desksjefen går amok fordi det ikke er plass til 400 punkt versaler grotesque i overskriften. Bare 380. Og hvem er det som må redde avisens ære når de samme deskfolka har kødda det til med tvilsomme overskrifter som må være tvetydige for å være salgbare. Man må liksom ikke være i tvil om at noen har gjort noe galt. Da må de stakkars journalistene sørge for at alle forbeholdene er med. At det er ikke helt sikkert altså. At noen ikke er dømt, men bare siktet. At det er viktig å huske på at dersom, hvis, så fremt, i fall....

De samme journalistene tenker på familien. Som daglig lever med deres valg. Som opplever at barna kommer gråtende hjem fordi de er blitt mobbet i barnehagen. Fordi pappa eller mamma jobber med å fortelle folket sannheten. Riktignok har det blitt litt enklere etter at sjefskødden Are Kalvø sluttet i "Hallo i uken". Hans parodi på VG-journalisten var ikke til å holde ut. Det var tider da man heller sa man var hallik enn journalist.

Det verste er kanskje at de må fremstå som venstrevridde. For de jo nødt til å leve opp til mytene om at journalister er SV-folk hele bunten. Derfor tør de ikke komme ut av Fremskrittskapet sitt. Det skulle tatt seg ut. Men selvsagt stemmer de Fremskrittspartiet. Ser man nøye etter kan man se de hemmelige kodene. Journalister er jo halvstuderte eller uten utdannelse, har lav eller ingen moral, røyker, drikker og horer som folk flest. Som gjør at en SKUP-konferanse får et FrP-landsmøte til å se ut som møte i Sarons Dal.

Derfor gjør det så fryktelig vondt når man må skrive noe stygt om Siv, Carl Ivar, Geir eller de andre heltene. Sitt eget folk. Sånn opptrer jo ikke SV-folk. De er mer opptatt av bomber og granater. De er mot NATO-bomber, men for FN-bomber. Og for jagerfly, bare de er svenske.

Men hvem er det som må ta dritten fra Siv og Geir? Pressefolk selvsagt. Tenke seg til å påstå at de grafser i folks underlivshistorier. Mens de dokumenterer unnlatelsessyndene og dobbelmoralen til FrP-ledelsen.

Og hvor dårlig gjort er det ikke når Siv sier at det bare blir svart på et par spørsmål på pressekonferansen. Slik at pressefolka hiver seg over Siv og Geir som en åtselgribber rundt et åte. Og så svarer pinadø FrP-folka på alle spørsmål. Snakk om å lure folk. Er det rart man går hjem og griner? Eller går og drikker seg dritings?

Heldigvis har man lynavlederene: Kommentariatet. De med det største egoet. Som med stor suffianse forteller hva som skjer i morgen. Og som i morgen forteller hvorfor det ikke skjedde.Selvsagt fordi man ikke hørte på kommentatorene. Forskjellen på en kommentator og en journalist er at kommentatoren tar aldri feil. Aldri.

Journalistene må gjøre det skitne grovarbeidet som ikke kommentatorene vil ta i med ildtang. Mens kommentatorene med stor eleganse forsvarer og forklarer hvorfor drittjobben må gjøres. Men de også lider. Ingen aner hvor mye oppofrelse det er gå lysløypa 1730- Dagsnytt18-Tabloid-Aktuelt hver eneste dag i ukesvis for å forklare hva politikere har sagt og tenkt. Eller burde sagt og tenkt. Eller gjort.

Ingen aner hvor tøff påkjenning det er for disse beskjedne, ydmyke kommentatorene å måtte løpe fra studio til studio. Man kan tydelig se hvor mistilpass og ubekvemme de føler seg.

Og som om det ikke er nok å få dritt fra sure-Siv så kommer kødden Sven Egil Omdal og kritiserer dem også. Sammen med det fordums Albaniafyrtårnet i Aftenposten:Hilde Haugsgjerd. Det er av sine egne man skal få maldonsaltet gnidd inn i de åpne sårene. Greitt nok med Omdal. Det er jo en stilltiende avtale. At Omdal skal få stige ned fra elfenbenstårnet og rykke ut hver gang man har hengt ut et forsvarsløst offer på 1.siden. Der han med stor moralsk patos fordømmer de slemme kollegene. Og minner de om at de aldri lærer. Til gjengjeld kan de han kritiserer, få ta igjen på Twitter. Eller skrive en kommentar eller to.

Men må han gjøre det så jævlig bra? Folk kan jo tro han mener det. Og hvem lider? Journalistene selvsagt.

Men helt nederst på rangstigen av kritikere finner du pariakasten. Bloggerne. Ja, altså ikke rosa- og homobloggerne. De er jo bare søte og generer hyggelig mye klikk til nettavisene, så de kan man leve med. Nei da, det er tullingene som kaller seg "samfunns- og politikerblogger". Særlig. Som vrir og vender på hvert komma og sjekker fakta. De er som småstein i skoen. Og det er umulig å bli kvitt dem. Møkkafolk. Skal liksom skryte på seg et halvintellektuelt image. Flotter seg med latinske navn og greier. Holder liksom ikke med Folkets røst der i gården. Forbanna snobber.

Så mine tanker går til de de ekte ofrene i denne og lignende saker. De altruistiske. De som må grave frem all dritten.

Uten filter

2011-03-15T22:27:00.001+01:00

"Det glade vanvidd" er multitasker Elin Ørjasæters siste bok. Jeg har tilbrakt noen timer med den og er andpusten. Onde tunger vil nok hevde at jeg alltid er andpusten, men det krever sin mann å følge Ørjasæters hopp og sprett fra tema til tema.

Jeg sikkert ikke alene om å lure på når hun har fått tid til å skrive boken. Alltid tilstede i sosiale media. Dronning av Twitter. Der hun ofte skriver raskere enn sin egen tanke. Går aldri forbi et tv-kamera eller en mikrofon uten å mene noe om mye. Kommentarspalte i E24. Foredragsindustriens kvinnelige svar på Karsten Isachsen. Og når du ikke trodde det var nok, så har hun pinadø fått tid til å skrive bok. Og det er jo den som skal omtales her. Men så er hun velsignet med godt bakkemannskap: Mannen, forfatteren Nils Gullak Horvei.

Boken spenner vidt. Barneoppdragelse og ungdomstid, kvinner i og utenfor arbeidslivet, kropp og kroppsfiksing, feminisme, egne og andres diagnoser, før hun setter seg fore å redde verden og velferdssamfunnet. Det er nesten som hun lever opp til Mae Wests devise "Too much of of a good thing can be wonderful"

Hennes beskrivelser fra perioden som barne- og ungdomsforeldre i Bærum, mer eller mindre velykkede foreldremøter er gjenkjennelig for en som har barn i nesten samme aldersgruppe og som bor i samme område. Prestasjonspresset for å være fasademessig vellykket og gjøre de riktige tingene. Den nagende engstelsen for barnas ve og vel. Been there, done that.

Elins styrke som kommentator, også i bokform, er hennes ærlige og direkte form. Ingen innskutte bisetninger eller bomullsinnpakning. Jeg tror det er vanskelig å finne skjulte agendaer hos henne. Rett på sak. Uten filter. Til dels provoserende i formen, spissformulert. Kjør debatt. Ett eksempel i boka, er når det gjelder offerifisering, som hun gjør til et nøkkeltema.

"Og når skal man forlange at folk tar ansvar for sitt eget liv, i stedet for å gjøre seg til ofre?"

Jeg synes bokas svakeste punkt, er samfunnsanalysene. Jeg savner litt mer bakgrunn for såpass bastante meninger, enten det gjelder velferdsstatens fremtid eller forelskelsen i og troen på at det er samfunnsøkonomene som skal redde oss. Fri og bevare oss da. At det er valgt så pass mange tema som er presset inn på ca 150 sider gjør også at de blir litt overflatisk behandlet. Det er synd, fordi de er viktige og kunne fortjent en litt bredere plass. Men jeg mistenker at det kommer en oppfølger.

Jeg liker boka. Jeg har sans for mennesker med stor grad av selvironi og som byr på seg selv, slik det blir gjort her.Selvutleverende med tidvis stor humor.

Jeg liker at hun spissformulerer seg slik at det naturlig skaper debatt. Spesielt liker jeg oppgjør med det "korrekte" språket, enten det gjelder "neger" eller "ressurs".

Ørjasæter skal ikke beskyldes for å kjede leserne. Boka er lettlest og morsomt, men ikke uten nødvendig grad av alvor. I tillegg er den en stor kjærlighetserklæring til familien og i særdeleshet mannen Nils. Som jeg oppfatter som ankeret i livet hennes.

"Hva er kjærlighet? Kjærlighet er å ikke gå sin vei. Kjærlighet er å ikke slippe taket."

Det oser kjærlighet og respekt når hun omtaler Nils, enten det er som ektemann eller forelder. En fin og vár side som viser kontrastene i mennesket Elin Ørjasæter.

Så hva fanden nøler I efter. Kjøp boken og få en god leseropplevelse.

Tvitrende klassers samsnakk

2011-02-02T09:33:00.000+01:00

Bjørgulv Braanen i Klassekampen har skrevet en leder om sosiale medier med utgangspunkt i Twitter. Den er spissformulert og derfor lett å angripe. Men Braanen er ikke uten poeng.

Braanen skriver at twitter ikke er et virkelig massemedium der definisjonen han bruker er at det ikke er for "folk flest". Det er riktig. På samme måte som han da også utdefinerer Klassekampen som et media for folk flest. Klassekampens leserprofil er kanskje ikke så forskjellig fra den han tegner for Twitter. Et morsomt forsøk på å bytte ut "Twitter" med "Klassekampen" i teksten, blir derfor ikke mer enn det; morsomt.

Samme forhold gjør seg ogå gjeldende for et annet sosialt medie:Facebook. Det er heller ikke folkemeningen som fremstår der, selv om 100 000 støtter en sak. Vi så det i Maria Amelie-saken. Vi har sett det i "Bevar Hardanger"-aksjonen der FB-siden har over 100 000 medlemmer. Det samme som aksjonen for lavere bensinpriser har.

I Norge har Twitter liten innflytelse på samfunnsdebatten og setter sjelden dagsorden. Et godt eks. på det er motstanden mot datalagringsdirektivet. Den er relativt massiv på twitter. Utenfor og blant folk flest er det relativt lite interesse for temaet, dessverre. Og på twitter er det stort sett (med noen hederlige unntak) en skyttergravskrig. Men det er få falne. Og ingen har heist det hvite flagget ennå. Som dedikert motstander av DLD synes jeg det er synd, men registrerer at sånn er det.

Det fører meg over på at Braanen har et poeng når det gjelder at det oppstår twitterklaner av mennesker som føler tilhøringhet i sak, politisk ståsted eller annen samhørighet. Og opinionsdannerne er ofte (men ikke alltid) de samme som i tradisjonelle media. Samsnakking er heller ikke et ukjent fenomen. DLD har jeg nevnt. Vi så det også tydelig i Maria Amelie-saken. Det er/var en klar majoritet av tvitterfolket som støttet henne. Langt større andel enn blant folk flest. Men det var ikke deltagelsen og diskusjonen på twitter som fikk enkelte kommentatorer til å bomme på realitetene.

Dessuten synes jeg mye av kritikken mot Braanens leder, understreket noen av poengene hans. Ikke alle kommentarene han fikk var saklige. Mange gikk i skyttergravene. Og vi som gav Braanen betinget støtte, var i desidert mindretall.

Twitter er kjapt og kort. I mange tilfeller går ikke ordene omveien om hjernen før de treffer tastaturet. Og 140 tegn er ikke egnet for nyanser og gråtoner. Det er ulempen, men i noen tilfeller også fordelen med Twitter. Skal man utdype har man andre muligheter. Som en bloggpost. Eller en leder i Klassekampen.

Jeg må innrømme at jeg av og til ikke bare får lyst til, men også opptrer som djevelens advokat i noen twitterdiskusjoner, (ikke denne) når jeg føler den kompakte majoritet blir for klam. Som raskt får resultater i form av avfølging. Noen vil leke med like barn.

Men skal man få oversikt, må man ofte opp i høyden. Og ha 360 grader utsikt. Siden Braanen bare følger 289 tvitrere og disse er godt plassert i den tvitrende eller kjatrende klasse, så ser selvsagt Braanen det han ser, men synsfeltet og oversikten er sterkt begrenset.

Selv har jeg utbytte av twitter i de 3 årene jeg har deltatt. Jeg følger mange som ikke mener det samme som meg og får brynt meg i diskusjoner. Jeg får tilført ny kunnskap fra fagfolk og andre som villig deler linker. Og når jeg retweeter noe, er det ikke nødvendigvis fordi jeg liker det. Det kan godt være fordi jeg mener det er et viktig innspill, selv om jeg er sterkt imot det.

Og noen ganger er ikke twitter noe annet enn tidtrøyte der man kommenterer med et skjevt blikk og et dårlig forsøk på å være morsom. Blott til lyst.

De mange nyansene bidrar imidlertid ikke til debatt og passer ikke i Braanens spissformulering. Jeg mistenker ham allikevel for å ha sett de, også blant de han følger.

Twitter inneholder mye av det Braanen kritiserer det for, men også langt mye mer. Twitter er ikke et massemedium for folk flest. Men det gir folk flest lett adgang til mediet hvis de ønsker. I motsetning til Klassekampen, der terskelen er langt høyere. Og på twitter er det ikke nødvendigvis hvem du er som er viktig, men at du har noe fornuftig å si. Det er styrken ved sosiale medier.

Tvitterfolket har imidlertid godt av at noen utfordrer og stiller kritiske spørsmål. Noe man ikke trenger å ha skrevet 10 000 tweets eller følge 1000 for å gjøre.

Debattstrømmen

2011-01-27T21:12:00.002+01:00

Jeg tror debatt om høye strømpriser er en norsk oppfinnelse. Jeg tror ikke de store seriøse tvselskapene rundt om i Europa inviterer de politiske partiene til tunge debatter om strømprisen. Årsaken kan jo være at politikerne ikke gidder å vise at strømpriser ikke er noe de kan gjøre noe med. Men ikke sånn i Norge. Her stiller de. Alle som én.

Litt avhengig av om hvor kaldt det er og hvor langvarig kulden er, har vi en eller to debatter. I vinter har vi to. En 2. desember og en i kveld.

Repetisjonsøvelse er ordet som dekker denne seansen. Og jeg tror jeg vet sånn nogenlunde hva som kommer til skje:

Etter at Erik Wold har introdusert deltagerne og med inntrengende stemme fortalt om alle de triste skjebnene som sitter hjemme og fryser i verdens rikeste land fordi strømprisen er så høy, gir han ordet til politikerene:

Arbeiderpartiet: De er opptatt av at politikerene ikke kan blande seg inn i enkeltpriser på strøm. Politikerne har overlatt dette til markedet fordi man ikke skal bli fristet til på påvirke strømprisen i enkelttilfeller. Men de er opptatt av at strømprisloven skal være lik for alle. Og vil derfor bygge kraftlinjer slik at alle blir med.

Kristelig Folkeparti: Er opptatt av at de eldre kjernevelgerne ikke kommer dårlig ut og ber til høyere markeder om at prisen må gå ned. Vi må passe på å finne løsninger til de som ikke klarer å betale.

Venstre: Er opptatt av at strømmen skal være grønn og gjerne komme fra småkraftverk. Eller være blowing in the wind.

Senterpartiet: Er mest opptatt av at det er strøm over alt i landet slik at det kan bo folk i husan og ha lys i lampa. Det er livredd for at noen skal minne dem på at det var Sp-statsråd Reiten som gjorde strøm til en kjøp-og-salg-vare. Så de sier så lite som mulig.

Fremskrittspartiet: Siden partiet har et liberalistisk grunnsyn er det naturlig at de roper på at staten må gripe inn og senke priser/avgifter. Markedet er bra, men bare når prisene er lave. De er også opptatt av at strømmen ikke må sendes ut av landet som en hvilken som helst papirløs. Vi kan godt slippe inn noe asylstrøm, siden vi nå har fått sertifikat på den. Hvis debatten blir het nok, kan det godt hende de gir innvandrerene skylden for økt strømforbruk og økte priser. Og så må de pirke litt i de vonde gass-sårene som Jens fikk etter månelandingskrasjen.

SV: Hvis SV er med i debatten, (det er ikke sikkert) så er det fornybart og energiøkonomisering for alle penga. Gjerne dusje litt mindre. 5 minutter gjør store utslag på strømregninga. Ta på deg en islender og palestinaskjerf og gå tidlig til sengs. Og antyder forsiktig at kanskje ikke prisen ikke er så verst. Og at vi får hjelpe de som ikke klarer regninga. Eller noe sånt.

Høyre: Sitter veldig rolig i båten midt i strømelva og sier ikke så mye, men gjentar noe av det Ap sier og at alternativet til markedspris er så mye verre og at prisene ofte er lave om sommeren.

Og så får vi en historie eller to fra virkeligheten fra salen og spørsmål om hva politikerene har tenkt å gjøre med prisene. Og så starter politikerene på nytt og sier det samme med andre ord. Og sier at dette må vi se på for å finne noen smarte løsninger. Og så oppsummerer Erik Wold og sier at vi er blitt litt klokere. Hele sirkuset minner meg om situasjonen i gamle Sovjetunionen der en arbeider sa: Staten later som om de betaler oss og vi later som om vi jobber.

Er vi heldig får vi kommentar av Arne Strand som bonus. Som sikkert sier at Jens må lytte til folket og la strømmen bli i Norge og der må den bli billig. Hvis ikke har vi ikke hatt makan til statsminister siden den som sendte Maria Amelie ut av landet.

Og siden ingenting skjer kan vi ta den samme debatten neste vinter. Og vinterene som kommer.

Dessverre er det ingen barn i salen som sier at strømmen ikke har klær på. At strømmen i Norge kanskje ikke er så dyr. (Bortsett fra i noen perioder) Og at dersom vi setter ned prisen når alle bruker mye strøm så blir det mørkt som i helv.... Og at fordi strømprisen i store deler av året er lav, så sløser vi noe vanvittig.Vi bruker 70% mer strøm enn Medel-Svensson og 4 ganger så mye som danske snitt-Preben

Hadde vi invitert en svenske, danske eller tysker til debatten, hadde de trodd vi var stein gærne. Så det gjør vi ikke.

Jeg tar meg i å savne Holmgang. Der Oddvar Stenstrøm ville avsluttet med en strak pekefinger: Hva mener du? Er det riktig at strømmen skal være så dyr i verdens rikeste land. Mener du ja, ringer du xxx, mener du nei, ringer du yyy. Takk for i kveld.

Oppdatert 31.01.2011. kl. 1035
Aller morsomt blir det jo hvis skrekkhistorien fra salen også viser seg å komme fra en politiker. Men hun representerte jo "folk flest" da.

Bestemor på anbud

2011-01-26T21:23:00.000+01:00

Det er noen grunner til at de rødgrønne endrer fra ideologi til pragmatisme. Avstanden til et valg er kanskje den viktigste.

I mai ifjor skrev jeg en bloggpost om regjeringens aversjon mot å slippe boligsamvirket til i utbyggingen av omsorgsboliger. Den gang var det ikke en gang snakk om frislepp, men at boligbyggelag skulle kunne bidra. Men regjeringen satte foten ned. Slapp man til boligsamvirket måtte man slippe til private. Og det ville jo ødelegge de gode felleskapssløsningene. Dette sa statsekretærTone Toften i fjor til Aftenposten:

Statssekretær Tone Toften (A) i Helse- og omsorgsdepartementet sier boligbyggelagene er utelatt fordi deres deltagelse ville tvunget frem også andre private aktører.

Da vi utformet retningslinjene for dette tilskuddet, så vurderte Husbanken om boligbyggelag kunne anses som en non profit-aktør. Husbanken vurderte det slik at boligbyggelagene ikke er det i henhold til gjeldende EU-rett. hvis vi åpner for boligbyggelagene, så må vi også åpne for private aktører.

Regjeringen vil løse de store oppgavene gjennom å satse på felleskapsløsninger og vil styre det offentliges ansvar og rolle innenfor det vi mener er de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning sier Toften

Nå snur regjeringen og i dag sier statsminister Jens Stoltenberg:

– Det viktigste er at de blir bygget, ikke hvem som eier eller driver dem. Nå kan kommunene selv avgjøre hvem de vil samarbeide med. De kan gjøre hva de selv mener er best for å skaffe nok omsorgsboliger, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap)

Pragmatiske Jens ser skriften på veggen. De rødgrønne har nok dårlige saker på bakrommet til at han ønsker negative vinklinger på eldreomsorgen i tillegg. Og det er noen valg som skal vinnes.

Problemet er at regjeringens hardkjør mot at de blåblå vil rasere velferdsstaten ved sine privatiseringsløsninger etterhvert ikke står til troende. Erna Solberg får inn stadig nye stikk mot regjeringen. Ikke ved å presentere egen politikk. Men å påpeke at regjeringen gjør et godt forsøk på å føre Høyres.

Først satte de rødgrønne ut barnebarna på anbud, ikke minst fordi Kristin Halvorsen hadde vært veldig høy og mørk i sine lovnader. Da kunne også SV svelge en privatiseringskamel. Nå er det greitt å sette bestemor på anbud, fordi man har et lokalvalg å vinne.

Det neste som kommer til å skje er at køene i helsevesenet kommer til å bli satt ut på anbud i større omfang enn i dag. Trolig skjer det også før lokalvalget eller i alle fall før 2013. For det viktigste er vel ikke hvem som eier eller driver, men at folk blir friske.

De rødgrønne har innsett det opplagte. Skal de nå sine målsetninger må de spille på lag med private aktører. Det smerter en smule og det er bare retorikken igjen av skremselspropagandaen mot private løsninger. Men det er ingen vei utenom.

Ingen analytiker, nei

2011-01-25T21:35:00.002+01:00

Arne Strand slår knallhardt tilbake. Og avfeier min kritikk av hans og andre kommentatorers opptreden i Maria Amelie-saken kontant i dagens Klassekampen (Strands komm ikke på nett):

Denne saken griper rett inn i norsk asylpolitikk, og vi har hatt nok analyser av dette sier Dagsavisen-redaktør Arne Strand som svar på kritikken fra Knut Johannessen.

Og så legger Strand debatten død med stjerneargumentet:

- Johannessen er ikke noen analytiker, og har inntatt et klart standpunkt i saken.

Jeg skal skrive første del av setningen 100 ganger på tavla, for Strand har rett. Jeg er ingen analytiker. Men han tar også feil.

Ikke noe forsøk fra Strands side på å diskutere innholdet i kritikken, kun en kontant avvisning. Ingen tvil, ingen antydning til refleksjon over egne bidrag.

Nei, jeg er ingen analytiker hvis det er en beskyttet tittel når det gjelder å vurdere norsk politikk. Jeg mangler den formelle utdannelsen som gjør at man kan hente svennebrevet i Politisk analyse.

Jeg har ikke vært statssekretær. Jeg har ikke min daglige gange i Stortingskantina og er heller ikke på fornavn med Jens og Erna. Jeg får ikke en gang betalt for det jeg skriver. Ikke en krone i statsstøtte en gang. Altså en sann amatør. Så da er jeg visstnok diskvalifisert til enhver fornuftig vurdering av norsk politikk. Arne Strand har nok rett i det. Du må'kke komme her og komme her. Jeg får heller vurdere rosablogging.

Men han tar feil når han sier at jeg har inntatt et klart standpunkt i saken. Jeg har ikke på noe tidspunkt flagget mine meninger eller standpunkt. I motsetning til Strand. I så fall bør han lese det jeg har skrevet en gang til. Og om jeg hadde et standpunkt, ville jeg ikke "overfalt" en statssekretær i beste sendetid med standpunktene mine. Men akkurat det var en seervinner iflg Strand. Så da så.

Men i et relativt langt yrkesliv har jeg både lært og brukt mye analyse. Og har stort sett hatt størst utbytte av den når jeg har samlet inn mye fakta, gått gjennom det og forsøkt å skille mellom viktig og uviktig. Da får man ofte et godt ståsted for vurderinger. Og jeg har også lært at analysen blir mest treffsikker når jeg legger mine egne meninger og følelser til side. Rett og slett distanserer meg litt fra det som skal vurderes.

Men analyser er ikke fasit, så kanskje det er jeg som tar feil i vurderingen av de politiske kommentatorene også? Måtte jeg bare få litt av Arne Strands evne til ikke å ta feil.

Se også bloggposten: Blues for kommentatoriatet.

Blues for kommentatoriatet

2011-01-23T19:37:00.002+01:00

Politikk er fascinerende. Jeg tilstår gjerne at det politiske spillet opptar meg. Sannsynligvis over snittet Derfor følger jeg med stor interesse både kommentarer og analyser. Det har vært god anledning til det siste uke i forbindelse med Madina Salamova/Marie Amelie-saken .

Men en stigende undring har meldt seg. Mange av analysene fra politiske kommentatorer har vært direkte dårlige. Og i særklasse dårligst synes jeg VGs Elisabeth Skarsbø Moen og Dagsavisens Arne Strand har vært. For ordens skyld, så skiller jeg hva kommentatorene mener og hva de analyserer. Og deres meninger skal jeg la ligge. Men når jeg leser dette, undres jeg på om meningene og følelsene overstyrer analysen. I så fall skal man ikke forsøke seg på begge deler samtidig.

I Dagsnytt Atten 13. januar kommenterer Skarsbø Moen og Kyrre Nakkim situasjonen: Hele innslaget kan sees her.

ESM: Dette er totalt katastrofalt og jeg spår et enormt ras på meningsmålingene etter det her

At hun i samme program spår at regjeringen tapte valget er vanskelig å motbevise da hun ikke bare koblet det til denne saken, men flere. Og det kan godt være at det går i oppfyllelse i 2013. Men ikke på grunn av Madina Salamova.

Arne Strands rabiate opptreden i Aktuelt 18/1 har jeg arkivert i klassikerserien min. Gikk du glipp av den, kan den anbefales. Det illustrerer hvor galt det kan gå for en politisk kommentator som blander kortene. Spesielt sekvensen fra 24:40 ut i sendingen, er legendarisk.

"En statsminister må høre på hva folket mener. En statsminister kan ikke bare ture frem med sin egen vilje og ikke lytte til folkemeningen. Slike statsministre har vi ikke hatt her i landet i fredstid"

Det virker som om Arne Strand egentlig mener er at Jens må lytte til folkemeningen når den mener det samme som han.

Jeg deltok i en del ordvekslinger på twitter om saken både med Skarsbø Moen og andre og hadde rett og slett problemer med å forstå bakgrunnen for analysene. Hva var det som gikk så galt for dem?

Medietrykket
Det generelle mediatrykket ble voldsomt. Som Skarsbø Moen i sin blogg skriver:

"Uansett hva slags parti folk stemmer, er det slike innvandrere som Maria Amelie vi vil ha. Høyt utdannet, flytende i norsk og med norsk kjæreste, norske venner. Hun er norsk.
Da Maria Amelie sto frem med sin fortelling, vant hun umiddelbart nordmenns hjerter. Hun fikk mange til å se at bak statistikken over ulovlige innvandrere finnes det mennesker vi kjenner oss igjen i. En ulovlig innvandrer er ikke bare en som slenger langs Akerselva og selger hasj. Det er også en ung kvinne som systematisk og målbevisst har blitt norsk."

Det var altså en av "våre". Og mange av de som ønsker å endre norsk asylpolitikk kastet seg på bølgen. Taleføre, kjente personer med lett tilgang til media, frontet saken. Det ble ganske enkelt mye Møllers Tran. Og selv om tran er sunt, ble det for mye.

Jeg synes Sven Egil Omdal bommer litt i kommentaren sin når han forsøker å argumentere for at dette egentlig ble ganske balansert. Harald Stanghelle er langt mer treffsikker i sin vurdering. Det ble en forelskelse. Og de som har vært forelsket vet hva det kan gjøre med dømmekraften.

Folkemeningen
Det er underlig at politiske kommentatorer tolker noen tusen mennesker i fakkeltog + en Facebookside med mange tilhengere som uttrykk for folkemeningen. Joda, tilhengerne av Maria Amelie på Facebook fikk fort mange tilhengere. I skrivendes stund over 90 000. Men sosiale medier lever litt sitt eget liv og det er nok ikke alle som har signert selv. Det er veldig enkelt og ofte lite gjennomtenkt å klikke seg til støtte. Og hvis man mener at 90 000 er nok til at "folkemeningen" må telle, hva da med "Protestaksjonen mot bensinpriser"? De fikk veldig fort over 100 000 medlemmer. Jeg har ikke sett Arne Strand ta til orde for at Jens må lytte til folkemeningen og sette ned bensinprisene.

Å ta denne type meninger til inntekt for en politisk endring er omtrent like seriøst som å tro at Holmgangs "meningsmålinger" representerte folkemeningen.

Kanskje de ble forledet av meningsmålinger. De første som kom viste jo til sterk støtte for Madina/Maria. Men etterhvert som saken vokste i omtale og nyanser viste neste måling at støtten kanskje ikke var så sterk allikevel. For å si det med Ibsen i "En folkefiende":

"Opinionen er en overmåte variabel ting".

Og når VG på lederplass lørdag brukte Maria Amelies rette navn: Madina Salamova var det et dårlig signal om at vinden hadde snudd. Det var jo stort sett bare Trygve Hegnar som hadde gjort det så langt.

Det politiske landskapet hadde jo ikke endret seg særlig. Jens Stoltenberg visste utmerket godt at han hadde ryggdekning for sitt prinsipielle syn. For det første ble han og Ap enda større bror i regjeringssamarbeidet ved valget i 2009. Og Aps asylpolitikk bidro til at SV tok dissens. Og de fikk ikke plass til sin politikk i Soria Moria2. I tillegg hadde velgerne bidratt til at den samlede oppslutningen om en streng asylkpolitikk var på ca. 80%. Selv en Askepotthistorie kunne ikke rokke vesentlig med det.

At SV i en slik situasjon valgte å gå høyt ut, er også en gåte. En bedre demonstrasjon av sin utilstrekkelighet kunne de ikke gjøre. At de ønsket å plage seg selv ved å minne velgerne på at i asylpolitikk har de null innflytelse, er på grensen til sado-masochistisk opptreden. Og den ytterste tynne livlina som Jens kastet ut, ble ganske pinlig for partiet da hovedpersonen selv uttrykte sin skuffelse.

Hvorfor ikke Skarsbø Moen, Strand og andre kommentatorer tok de politiske realiteter med i sine analyser, er en gåte. (Ett hederlig unntak som jeg registrerte var Dagbladets Marie Simonsen. Hun hadde ikke store problemer med å skille meninger og analyse i saken) Det tyder på at de andre misoppfattet situasjonen eller at de var så farget av sine egne meninger og følelser at de ikke ville se det opplagte. Eller en kjettersk tanke: Ønske om å vise litt av sin makt? På meg virker det i overkant furtent når Skarsbø Moen legger ut følgende twittermelding:

VG har jo i tillegg til Skarsbø Moen også Kløftas trompet: Eirik Mosveen i sin kommentatorstall. Hans invektivfulle kommentarer begynner også å miste sin sjarm og informasjonsverdi. Han slakter og spiser statsråder til frokost, men merkelig nok, sitter de på taburettene ennå. Det er grenser for hvor lenge man kan rope Ulv! Ulv! og bli tatt seriøst.

Om det kan være en liten trøst for de politiske kommentatorer, så står det ikke særlig bedre til hos de som lever av å gi politikere råd om hvordan de bør kommuniserer. Jarle Aabø er en mann som sjelden snakker i små bokstaver og innskutte bisetninger. Heller ikke i denne saken:

- Regjeringen er nær ved å begå et omdømmemesseig selvmord som får monstermaster og afghanske tepper til å blekne, sier informasjonsrådgiver Jarle Aabø til Kampanje.

Han har aldri før sett en aksjon vokse seg så massiv så raskt. Den største støttesiden til Maria Amelie på Facebook ble opprettet i går kveld, og har allerede over 28.000 medlemmer.

- Saken har eksplodert, og det skylder en monsterbølge av sympati for Maria over hele Norge. Regjeringen har allerede mistet informasjonskontroll over saken, sier Aabø.

Sigurd Grytten fra Burson-Marsteller som også har fartstid fra politikken, har gjort hjemmeleksa og går ikke i samme fella som Aabø og Elizabeth Hartman.

Det som bekymrer meg er at disse kommentatorene går fra studio til studio for å veilede oss i de politiske irrganger. De har relativt stor makt og autoritet i kraft av sin stilling og den påvirkning mediene har. Det burde de kanskje ikke hatt.

Oppdatert 25.01. kl. 0910:
Klassekampen fulgte opp denne posten med et intervju med meg i går. Morsomt at vi bloggere også får komme til med synspunkter.

Oppdatert 28.01.kl. 0845:
Dessverre er jeg et svakt menneske som ikke kan dy seg. Jeg må bare strø litt salt i noen kommentatorsår. Det ser ikke ut til å bli et ras på meningsmålingene for Ap. Ikke om denne blir representativt: Ap frem 3,3 prosentpoeng.

Høyre - rettstatens vokter?

2011-01-16T20:37:00.000+01:00

En NTB-artikkel har gått fra redaksjon til redaksjon i dag. Og forteller oss at motstanderne mot Datalagringsdirektivet (DLD) i Høyre har resignert. Jeg tror NTB tar feil.

I så fall er det ikke det Høyre jeg har gitt min stemme til. Da er det et annet Høyre. Et høyre som ofrer sine prinsipper og historie for en kortsiktig politisk gevinst. Det kan bli en Pyrrhos-seier.

Jeg vil minne om en av de mest respekterte ledere i Høyre etter krigen: John Lyng og hans utrettelige kamp for den liberale rettstaten.

I 1950 var John Lyng saksordfører for de meget omstridte forslag til beredskapslover. Som bl.a inneholdt regler om drastiske rettslige særordninger under krig, eller når krig truer eller vår sikkerhet kommer i fare av "andre grunner". Og striden raste om man skulle koble ut rettstatens normalsystem straks man kom til at Norge var truet. f. eks. "av andre grunner". John Lyng var så misfornøyd med utkastet at han selv skrev om hele utkastet og fjernet de mest kontroverielle delene. Om ikke Datalagringsdirektivet er direkte sammenlignbart, kjenner vi igjen noe grunntrekkene.

Denne saken var ikke enestående. I sak etter sak gikk John Lyng i bresjen for å forsvare den liberale rettstaten mot statsmaktens forsøk på å bruke rettslige normer som bindinger på den politiske maktutøvelse. Retten skal være et vern mot makt, ikke et redskap for statsmakten. Etablerte rettsgarantier skal især beskytte den svake part, og må ikke skyves til side. For John Lyng var ikke dette bare en hjertesak. Det var like mye en hjernesak.
(Kilde og sitater fra Lars Roar Langslets bok: "Veivisere"

Jeg synes Høyre skal hegne om John Lyngs tanker når de skal vurdere Datalagringsdirektivet. I alle fall må de ikke glemme hva de gikk til valg på i siste stortingsperioden og som var en av grunnene til at de fikk min stemme. Fra programmet for perioden kan vi lese:

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
utrede grunnlovsfesting av personvernet.
sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger i de store offentlige velferds-, justis- og pasientregistrene, samt gi den enkelte rett til å få vite hvem som vet.
fjerne muligheten for å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.
etablere personvernombud ved alle de store offentlige institusjonene.
styrke Datatilsynet.
redusere overvåkingen i samferdselssektoren.
hindre at offentlige postjournaler og lignende gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.
legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.
oppheve blasfemiparagrafen.
oppheve rasismeparagrafen når en ny universell antidiskrimineringslov er på plass.

Hvis man er villig til å endre Grunnloven og styrke Datatilsynet, har jeg problemer med å se hvordan man skal samtidig skal kunne bidra til å vedta et Datalagringsdirektiv som for det første bidrar til å endre den liberale rettstat i feil retning ved å kullkaste uskyldpresumsjonen og som Datatilsynet så sterkt har advart mot.

Til det motsatte er bevist, tror jeg Høyre vil forsvare den liberale rettstaten mot et direktiv som vil bidra til å uthule det fundamentet den hviler på. Å kjøpslå om sine prinsipper for en kortsiktig politisk gevinst, strider mot Høyres ånd.

Politikk ved stedfortreder

2011-01-13T20:14:00.006+01:00

Maria Amelie-saken har vist oss at politikere snubler rundt i sine egne prinsipper (de som har noen da) når saker blir vanskelige.

Flertallet på Stortinget har outsourcet asyl- og innvandringspolitikken til UNE. Først og fremst fordi de trenger noen å skjule seg bak når det blir ubehagelig. De har tydelig og klart fortalt at dette er for vanskelig til å overlates til våre folkevalgte. Fordi de kunne jo finne på å forskjellsbehandle noen. De som ikke har langt skjegg, tror på Allah og er en trussel for rikets sikkerhet, altså.

Derfor har jeg litt problemer med å ta alle de politiske protestene i dag, helt alvorlig. SV som har protestert heftig for all verden ved Heikki Holmås, Snorre Valen og Inga Marte Thorkildsen har allikevel blitt med på ferden. De ønsket riktignok ikke at UNE skulle være hoggestabben, men ville flytte det til en særdomstol. Altså uten den politisk innflytelsen som de forsøker å gi inntrykk av i dag. Senterpartiet har mer enn nok problemer internt til at de skal orke å bry seg.

Høyre og FrP ville ha tilbake den politiske styringen av sakene. Men jeg tillater meg å tvile på om det var for å bli kjekke og snille med asylsøkere. Men kanskje vært følsomme for litt politisk gevinst når stormen blir for sterk.

FrP har hatt litt problemer med luktesansen i dag og har derfor vært litt usikker på vinden blåser.

Venstre og Krf er vel de eneste som har en sånn nogenlunde ren sti. Med vekt på nogenlunde. Odd Einar Dørum ville i sin tid ha de grunnløse ut av landet 48 timer etter vedtak. Da hadde jo ikke Maria rukket å få sin mastergrad.

Ap synes det er helt greitt å administere bare det ikke blir for mye bråk med politikken som forvaltes. De har stjålet noen av FrPs asylsøkerklær mens de dusjet, av redsel for at FrP skal pine og plage dem med ubehagelige påminnelser om asylpolitikken. Deres mantra i dag er likhet for loven. Javel, nei. Ikke alle oppfatter den likheten i andre sammenhenger.

Derfor er UNEs breie rygg grei å skjule seg bak i asylsaker og Helseforetakene når det gjelder helse og lokalsykehus. Eller politikk med stedfortreder.

Kanskje politikerne er kommet til samme erkjennelse som salige Charles de Gaulle: "Politikken er for alvorlig til å overlates til politikere."

Dagens asylpolitikk vil ikke endre seg vesentlig før valget. Amelie-sak eller ikke. For i bakgrunnen synger de blåblå.

Når alt dette er sagt, lurer jeg på om Politiets Utlendingsenhet forsøker å si oss noe. Kanskje om at de er drittlei alt bråket som følger med upopulære utvisninger. For jeg nekter å tro at alle i enheten er så umusikalske at de ikke så koblingen mot Nansen og hans humanitære virke. Å hente Maria etter et foredrag på Nansenskolen, i innledningen av Nansenåret, må være politiets hilsen til politikerne.

Så gjenstår bare å se hva som blir resultatet av saken. Jeg tror ikke noen kommer løpende til Stortinget med forslag til lov- eller forskriftsendringer som gir papirløse amnesti.

Mitt tips når det gjelder Maria Amelis skjebne: Hun blir uttransportert til Russland, men er tilbake med arbeidstillatelse innen utgangen av måneden (+/- noen dager)

Og regjeringen vakler fra monstermast til mastergrad.

Oppdatert søndag 16.01.2011 kl. 0830:
Så fant regjeringen det Columbiegg som løser saken slik jeg tippet. Man bender og vrir litt på regelverket slik at Madina Salamova (Maria Amelie) får komme tilbake i ekspressfart. En lex Madina. Og freden senker seg igjen over regjeringskvartalet. For en stakket stund.

Oppdatert fredag 21.01.2011 kl. 0900:
Aftenposten var nok litt tidlig ute med løsningen, men nå har regjeringen hugget over den gordiske knute og sørget for at asylsøkere som VI trenger, får anledning til å skifte over til hurtigfila. Så om du har spesialistkompetanse og kan tjene over 500 000, kan du få bli. Ellers - adjø.

Det må jo også fortone seg som en blåfredag for en del politiske kommentatorer som har mistolket opinionen så grovt. At man klikker på en Facebookside er ikke alltid det samme som et uttrykk for hva man egentlig mener. Og all den politiske ulykke som er meldt, ikke minst fra VGs kommentatorer, ser ut til å utebli. Et hederlig unntak fra flokkmentaliteten har vært Dagbladets Marie Simonsen.

Den ukjente soldat

2011-01-03T20:54:00.001+01:00

VG skal ha ros for arbeidet med å avdekke manglende registrering av soldater i krigsoperasjoner. Dette er VG på sitt beste.

Jeg er imidlertid litt overrasket over at forsvarsminister Grethe Faremo drives fra studio til studio og må unnskylde manglende registrering. FrPs Jan Arild Ellingsen mener endog at hun har ført Stortinget bak lyset.

For hvis man skal tro tidligere forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen, så hadde Forsvaret registreringen på plass allerede i 2008.

I spørretimen 5. mars 2008 fikk hun et relativt enkelt spørsmål fra FrPs Per Roar Bredvold:

Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Forsvaret har visstnok ingen oversikt over norske skadde befal og soldater som har vært ute i internasjonale oppdrag.

Vil statsråden sørge for at en slik oversikt finnes, og på den måten kunne være med og bidra til at antall senskader blir redusert?»

Her er et utdrag av Strøm-Erichsens svar:

Forsvaret har oversikt over befal og soldater som er skadet i utenlandstjeneste. I likhet med det sivile helsevesenet er medisinsk personell i Forsvaret forpliktet til å dokumentere all behandling som gis. Informasjon fra de elektroniske legejournalene overføres til Forsvarets helseregister. Eldre papirjournaler er gjort lettere tilgjengelig ved at de nå er skannet elektronisk. På denne måten har Forsvaret registrert relevant helseinformasjon for den enkelte soldat - og befal - som har tjenestegjort i utlandet. Videre har vi gjennom Forsvarets helseregister tilgjengelig statistisk informasjon på et aggregert nivå om en rekke forhold knyttet til helse og tjenestegjøring. Helseregisteret gir dessuten mulighet for å dokumentere sammenhenger mellom tjenesteforhold, eksponering for hendelser og konsekvenser for fremtidig helse.

Hele svaret kan leses her

Hvis ikke Strøm-Erichsen feilinformerte Stortinget i 2008, hvordan kan da ikke Forsvaret ha oversikt i dag, nesten 3 år senere? Det ser ut som om flere enn Faremo burde sitte på "tiltalebenken" i dag.

Demokrati i fakkelens dunkle lys

2011-01-02T21:23:00.000+01:00

Jeg har lest John O. Egelands "Lyset fra faklene" i nyttårshelgen. Jeg har latt den ligge og modne og hentet den frem flere ganger. Kommentaren styrker seg ikke ved flergangs lesning.

"Fakkeltogene er ikke noen trussel mot demokratiet. Demonstrantene krever et mer politisk folkestyre"

skriver John O. Egeland. Han har selvsagt rett i at fakkeltogene ikke er trussel mot demokratiet. Men fakkeltog må heller ikke forveksles med demokratiet.

Skal vi gi demonstrantene et mer politisk folkestyre? Skal fakkeltog sette den politiske agendaen? Det blir nesten som å høre FrPs retorikk om folk flest og ropet på folkeavstemminger. Er det det ikke det representative demokratiets oppgave å veie flertalls- og mindretallsinteresser opp mot hverandre og se utover den lokale nesetippen. Spesielt i saker som også berører folk utenfor den lokale sfære. Og som skal finansieres av oss alle.

Med vår valgordning og våre kvoteringsgrep for å sikre distriktene plass rundt regjeringsbordet, er det et drøyt stykke å hevde at ikke de lokale hensyn ivaretas. At man tidvis føler avmakt mot at beslutninger tas litt for langt unna de beslutningene gjelder og reagerer mot det, er forståelig.

"Vi så det da de planlagte kraftmastene i Hardanger vekket Vestlandets vrede"

Vestlandet er så mye mer enn den mediaoverspilte motstanden i Hardanger. Men når Vestlandet analyseres fra et kommentatorkontor i Oslo sentrum, så kan det kanskje se ut som en kompakt enhet. Det var/er mange på Vestlandet som er sterkt uenig i motstandernes synspunkter. Men mediene fikk noen monstermaster på blokken. Et konstruert ord uten rot i virkeligheten fikk prege debatten. Etter hvert som folk så at dette ikke var noe annet enn de kraftmastene som i årevis har sørget for distriktenes og kraftkommunenes velstand, har ropene stilnet betraktelig. Kanskje hjulpet av et anseelig antall kuldegrader.

Fakkeltog i Norge preges stort sett av lokaliseringsdebatt. Og har stort sett to fronter. Enten er man mot en lokalisering, som kraftmaster i Hardanger eller vindmøllepark i nabolaget. "Not in my backyard"-problemet. Når det gjelder sykehus er det motsatt. Sykehuset kan ikke være nære nok. Men det finnes også kritiske røster midt blant demonstrantene. Som "Akuttberedskap i Liv-Signeland" forteller litt om

Egelands forsøker å koble de lokale sykehusfakkeltogene til det slitte og utskjelte "new public management", der målstyring er ett av de grunnleggende mantra. At det var derfor helseforetakene ble etablert. Det er en historiefremstilling som står til stryk.

Sykehus under fylkeskommunens eierskap var i ferd må utvikle seg til en katastrofe. Det er mer enn underlig at ikke en erfaren journalist som Egeland er i stand til å huske dette. Helseforetaksreformen var et helt nødvendig grep for å redde sykehusene. Fylkeskommunenes manglende evne til å se utover egne fogderi og den evige kranglingen med staten som betalte store deler av regningen kunne ikke fortsette.

Vi kan godt diskutere foretaksløsningens virkning i dag. Personlig synes jeg den fungerer dårlig, men det var helt nødvendig løfte sykehusene ut av fylkeskommunens eie i 2001.

Når man kombinerer fakkeltogdemokrati med pengemakt kan det gå skikkelig galt. En triumferende Molde-ordfører kunne fortelle oss at en av byens rike onkler, Bjørn Rune Gjelsten i sin godhet ville finansiere og bygge sykehus i Molde. Denne nyheten fikk man solgt inn til diverse media som Gjelstens forsinkede julegave til Molde. Av og til tror jeg dumme journalister er like stor fare for demokratiet som dumme politikere.

Det var selvsagt ingen elementer av julegave i ønsket om å bygge sykehus. I så fall måtte det være en julegave til seg selv. At partiet jeg stemte på ved siste valg, Høyre kastet seg på utspillet skuffet meg. I denne saken utviste regjeringen større klokskap enn Høyres representanter. Jeg anbefaler Høyre å studere erfaringene fra Storbritannia litt grundigere før de roper Halleluja.

Om noe skulle være et problem for demokratisk utvikling av helse-Norge, så er det at et parti med oppslutning fra 5% av befolkningen fikk nedlegge veto mot endringer i sykehusstrukturen. Soria Moria IIs nei til nedleggelse av lokalsykehus fikk Sp trumfet igjennom. Er det andre områder i samfunnet vi "fryser" utviklingen i minst 4 år, mens teknologi, forskning og kunnskap endrer seg?

Problemet er ikke helsereformen eller byråkratstyring av helsevesenet. Problemet er at politikere skjuler seg bak helseforetakene når de skal fronte upopulære beslutninger. Mens de gjerne tar æren selv når det en positiv nyhet. Derfor var det pinlig at Anne Grethe Strøm-Erichsen reiste til Molde og dekket seg bak Helse Midt-Norge og manglende økonomi. Mens det hun sannsynligvis ville og burde sagt var at man skulle vurdere bygging av et felles sykehus for Molde/Kristiansund. Det hadde også blitt bråk, men hadde vært mer redelig. Hun og regjeringen feiget ut.

Jeg vil avslutte med en anekdote. Fra min tid som fakkeltogdemonstrant, som ungdom i Florø på 70-tallet. Og som understreker mitt poeng om at å lede landet etter fakkeltogprinsippet, ikke nødvendigvis er smart:

I 1971 reiste Trygve Bratteli til Florø. Der skulle han forklare regjeringens forslag om sentralsykehus i Førde i Sogn og Fjordane. Dette ble den gang sammenlignet med EF-kampen: Distriktenes kamp mot de sentrale myndigheter. Med lokalsykehus i Florø, Nordfjordeid, Høyanger og Lærdal, så de fleste et sentralsykehus som skriften på veggen. Bratteli kom til Florø i et vær som virkelig tok i mot statsministeren med våte, ikke åpne armer.

Før han reiste ble han spurt av Herbjørn Sørebø (også sunnfjording) om han virkelig tør å legge ut på en så hasardiøs ferd:

"Ja, det er da siviliserte folk".

Etter på Bratteli oppsummerte fakkeltogmøtets ytringer som "ubalanserte ytringer". Bratteli var underdrivelsens mann. Da han møtte Herbjørn Sørebø mandagen etter, så han lenge på reporteren:

"Du hadde rett. Det var ikke siviliserte folk".

(Kilde:Roy Jacobsen, Trygve Bratteli - en fortelling)

Jeg var der og kan bekrefte Trygve Brattelis oppfatning. Det som skjedde på folkemøtet var ikke sivilisert. Det var sterkt emosjonelt og ikke noe godt grunnlag for politisk ordskifte. Og heller ikke noe godt grunnlag for demokratisk styring.

Det bidro da også til at Ap nærmest ble feid ut av kommunestyret på en sykehuspolitisk tsunami og en tverrpolitisk sykehusliste med lensmann Mons Monsen fikk rent flertall. Det tok tid før Ap fikk være med i et lokalpolitiske styre og stell igjen.

Men Trygve Bratteli skjulte seg ikke bak byråkrat og helsedirektør Karl Evangs forslag om sentralsykehusbeslutningen. Han argumenterte for regjeringens valg. Men det blåste bort i den politiske og bokstavelige stormen.

Bare det kan redde telefonregningen er DLD verdt det?

2010-12-29T22:11:00.000+01:00

Afteposten har en humorseksjon som blant annet har skrevet om datalagringsdirektivet. I forrige uke lå denne artikkelen ute (senere fjernet, derfor en cachet side) på mobilversjonen uten "advarsel" om at det var satire. Med det resultat at mange gikk fem på. Med alle fantasifulle innslag fra tilhengerne i DLD-debatten, er det ikke rart man har problem med å skille snørr og barter.

I dag er det utenrikspolitisk talsmann i Ap, Svein Roald Hansen som slår til. Han er på leserbrevrunde. I Agderposten flesker han til med: "Nei til datalagring kan gi dyrere telefon"

Takk til Frank Eivind Rundholt for foto siden artikkelen ikke er på nett.

Sier vi nei til DLD, så er han ikke opptatt av at vi blir en frihavn for kriminelle eller at vi oversvømmes av terrorister. Nei, det blir dyrere å ringe. Og grunnen er at vi ikke lenger vil kunne nyte godt av de nye roamingbestemmelsene til EU.

Hansen skriver:

Hvis Norge skulle si nei til datalagringsdirektivet, er regjeringens vurdering at EU vil sette de delene av EØS-avtalen som dette direktivet berører, ut av kraft. Slik er reglene hvis vi ikke vil godta et direktiv.

Jeg vil gjerne se den vurderingen først, Hansen. Fordi den vurderingen som regjeringen har lagt ved høringsnotat til direktivet, sier noe helt annet. To av landets mest anerkjente eksperter på EU/EØS-rett: Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, konkluderer med at:

4.3 Virkninger av suspensjon
Hvilke virkninger en suspensjon vil ha avhenger av hvor store deler av Vedlegg XI som EU vil anse for å være berørt av en reservasjon mot datalagringsdirektivet.
Dersom den berørte del anses som hele Vedlegg XI antar vi at dette vil kunne få store virkninger for telekommunikasjonssektoren. Dette er worst case scenario .
Etter vår vurdering er det ikke materielt grunnlag for så vidtrekkende virkninger,som vil være åpenbart uproporsjonale. Vi har derfor ikke utredet dette nærmere.

Det neste alternativet er at de to direktivene om datasikkerhet (95/46 og 2002/58) anses berørt Dette vil så langt vi kan se ikke få særlige markedsmessige konsekvenser. Hva gjelder direktiv 2002/58/EF pålegger det medlemsstatene å regulere handlingene til tilbydere av kommunikasjonstjenester underlagt deres jurisdiksjon, samt å sikre brukerne av slike tjenester visse rettigheter overfor tilbyderne.

Direktivet regulerer ikke markedstilgangen for leverandører av kommunikasjonstjenester etablert i andre land. En midlertidig ut av kraftsetting av direktivet vil følgelig neppe redusere norske myndigheters reguleringsfrihet i de spørsmål direktivet regulerer, ha betydning for norske aktørers tilgang til markeder i andre EØS-land eller for norske brukeres stilling.

Skal jeg velge hvem jeg skal lytte til, Arnesen/Sejersted eller Svein Roald Hansen, så taper Hansen. Men det Hansen tilfeldigvis glemmer å nevne er at det blir dyrere med ja til lagring. Kostnadene er beregnet å ligge mellom 250 mill til 2 mrd. Ikke minst gjør lagring av smarttelefoners posisjon at det blir langt flere data. I Danmark ble det i 2008 lagret 450 milliarder dataposter relatert til DLD. 83 000 i snitt pr. danske. Kostnadene for denne lagringen er det forbrukerne som må betale til syvende og sist.

Så Svein Roald Hansen kan spare oss for sin bekymring for telekostnadene. Men jeg venter i spenning på hva desperasjonen i Ap vil medføre av nye utspill. Ingen ting overrasker lenger.

Resirkulerte personvernargumenter

2010-12-20T17:42:00.001+01:00

Hvis man ikke visste bedre skulle man tro at Politiforbundets leder Arne Johannessen, er personvernets høye beskytter. På forbundets hjemmeside 10/12-2010, finner vi følgende gullkorn:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

At dette er å snu en av pilarene i den liberale rettstaten, uskyldspresumsjonen på hodet, bekymrer nok ikke Johannessen. Det er bare det at borgere skal ikke bevise sin uskyld. Myndighetene skal bevise borgeres skyld. Men Johannessen er sterk i troen, for han har hevdet dette før:

Romavlytting kan derfor like godt bli brukt til å bevise uskyld som skyld og sjekke personer ut av en sak på et tidlig tidspunkt. Romavlytting kan derfor være et bidrag til å styrke personvernet.

Altså det å misbruke uskyldspresumsjonen er å styrke personvernet. Nytale kalles det.

Det stod å lese i en høring om forebyggende politimetoder fra 2. mai 2005. Anbefalt lesning! I den samme høringen argumenterer Arne Johannessen meget godt for hvorfor datalagring er et dårlig alternativ:

En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at KK (kommunikasjonskontroll) i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.

Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle.
Den utviklingen som her er beskrevet gjør at politiet står ovenfor helt nye utfordringer når man skal forhindre eller avdekke slik type kriminalitet. Dagens metoder strekker ikke til.

Altså. Selv kommunikasjonskontroll som regnes som langt mer inngripende enn lagring av trafikkdata, er ikke godt nok. Og telefoner brukes ikke i planlegging av organisert kriminalitet. Da er romavlytting det eneste som gjelder. Men nå er det altså datalagring for alle pengene. Det er ikke alltid like lett å ta Arne Johannessen seriøst.

Hvor går grensen?

2010-12-14T22:21:00.002+01:00

Etter at regjeringen la frem proposisjonen om datalagringsdirektivet, har debatten tatt av. Ikke minst i sosiale medier. Men også når Stortinget skulle diskutere Datatilsynets årsmelding barket debattanene sammen. En av de som har vært aktiv også på sosiale medier: Arbeidetspartiets Håkon Haugli holdt et innlegg som fikk meg til å reflektere over tilhengerenes tilnærming til direktivet. Fra innlegget: Håkon Haugli (A) [17:51:01]

Nylig fikk Kripos tips om en far som opererte som hallik for sin sju år gamle datter. Faren opplyste om at han selv misbrukte henne, la ved tre bilder og oppga e-postadresse og bosted. Da politiet fikk tipset, var opplysningene slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens lagringsregler.

Det skremmer meg at flere av dem som i dag angriper datalagringsdirektivet med henvisning til personvernet, kun er opptatt av eget ubehag ved lagring av trafikkdata og ser helt bort fra personvernet og rettssikkerheten for dem som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Historien er selvsagt tragisk. Jeg har selv barn og det finnes knapt noe verre enn overgrep mot uskyldige barn.

Men Hauglis utsagn er ganske motbydelig. Siden vi ikke aksepterer Hauglis syn på datalagringsdirektivet, så innebærer det at vi av egoistiske årsaker setter vårt eget behov for personvern over denne jentas integritet og rettssikkerhet.

Dette er som å høre Helga Pedersens, "redder vi ett barn, er det verdt det". En fullstendig prinsippløs tilnærming til noe som går langt ut over den enkeltes "ubehag ved lagring av trafikkdata".

Det eksemplet som Haugli viser til, oppleves hver dag. Noen ganger tar man ikke overgriperen fordi trafikkdata er slettet. Enten fordi de er slettet etter 21 dager som i dag. Men det samme ville skjedd om vi hadde 12 mnd lagring, og politiet hadde brukt 12 mnd og 1 dag på etterforskningen. Men hva er Hauglis løsning da: Utvide lagringstiden? Eller akseptere at noen overgrep ikke kan straffes?

Overgrep mot barn skjer i hjemmet. Ja, de fleste skjer der. Uten trafikkdata. Uten at noen anmelder. Og de er like tragiske som anekdoten til Haugli. Hvorfor skal disse overgriperne slippe unna? Er det fordi en kontinuerlig overvåkning av alle hjem, er uakseptabelt for Haugli? Hvor går grensen hans?

Hvis Hauglis grense går akkurat ved proposisjonen grenser, så aksepterer også Haugli at man ser bort fra personvernet og rettsikkerheten for den som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Haugli er i debatten veldig opptatt av at vi må lytte til politiet når det gjelder deres krav til metoder. Det er de som kan dette. Men politiets holdninger snakker han mindre om.
Riksadvokaten derimot er opptatt av det. Noe som kanskje henger sammen med de sjokkerende funnene som evalueringen av Lommemannensaken avdekket:

* Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn har lav status internt i politiet
* De som først kommer i kontakt med barnet har sjelden de grunnleggende kunnskap de burde ha hatt
* For ofte er det uklart hvor ansvaret for etterforskningen ligger
* Få saker meldes til Kripos, for mange tror at Kripos tar ansvaret straks saken er meldt dit
* Etter å ha sett på 166 anmeldelser er konklusjonen at svært mange saker ble henlagt nær sagt uten at de i det hele tatt ble etterforsket
* Politiet evner ikke å kommunisere informasjon på tvers av landets 27 politidistrikt
* Dataverktøyet politiet bruker inneholder mye informasjon, men er dårlig egnet til effektiv etterforskning
* Politidirektoratet fokuserer på Internet i styringsdokumentet når de snakker om seksuelt misbruk av barn. Hatkriminalitet prioriteres høyere
* Sakene er ofte mer alvorlige enn det første melding går ut på. Spesielt gutter "underrapporterer" overgrep
* Dommeravhøret av barn kommer ofte for sent, og burde følges opp av nye dommeravhør

Så det er en sammensatt årsak til at overgrep mot barn ikke etterforskes. Det har liten effekt med lagring av trafikkdata dersom politiet ikke iverksetter etterforskning. Eller er det derfor man må ha lengre lagringstid?

Jeg skal ha meg frabedt å få mine motiver dratt i tvil av en prinsippløs stortingspolitiker. En politiker som må forstå at den viktigste grunnen til at overgripere slipper unna, er at vi har en LIBERAL RETTSTAT. Den betaler vi en høy pris for hver dag. Derfor må den også voktes.

Den er blant annet basert på det grunnlaget at det er bedre at 10 skyldige slipper unna enn 1 uskyldig blir dømt. Vi kan nemlig ta alle forbrytere dersom vi vil. Innføring av politistaten og dens metoder vil bidra til det. Datalagringsdirektivet fører oss på ingen måte dit. Men den er et ledd i de små skritts tyranni. Og et lett offer for prinsippløse politikere som ikke evner å sette grenser.

Vi har også en uskyldspresumpsjon. At det ikke er du og jeg som skal bevise vår uskyld, men staten må bevise vår skyld. Derfor snur Datalagringsdirektivet dette på hodet. Spesielt når vi leser noen av begrunnelsene. Som denne fra PFs Arne Johannessen:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

Har Johannessen også glemt det sentrale i den liberale rettstaten?

Dette er en av flere grunner til at jeg er i mot å innføre en statlig pålagt overvåkning av alle borgere. Fordi vi kan komme til å gjøre noe ulovlig. Vi samler ikke inn alles fingeravtrykk, heller ikke DNA og lagrer fordi det kan komme til nytte. Fordi det strider mot den liberale rettstatens idealer. Til tross for at det ville ha løst de fleste overgrepssaker. Men hvor går pragmatikerenes grenser.

Vox leser fredagslyrikk - Georg Johannesen

2010-12-03T21:40:00.001+01:00

Julebordtiden er over oss. Selv har jeg kost meg i kveld med et utsøkt lutefisklag med gode venner. Og uten å være moralistisk (jeg synes man skal nyte god mat og god drikke når man føler for det) har jeg funnet et dikt for anledningen hos Georg Johannesen: Fråtserne

Vi tier for å ete hverandre
Vi har to rygger når vi elsker
Fire knyttnever når vi slåss

Kvinnene skyr oss om dagen
og om kvelden når dansen går
men ikke alltid om nettene

Det er ikke lett å kysse
når hodet ligger på et annet bord
med en tomat i munnen

En blogg er en blogg er en....

2010-11-28T18:55:00.000+01:00

Sven Egil Omdal har en spalte: Medieblikk, der han deler ut sine ofte treffsikre svingslag til medie- og andre samfunnsaktører. Nå har han tatt for seg fenomenet blogg. Men dessverre blir det et slag i løse lufta.

Først av alt. Det er på grensen til det pinlige når Omdal beskriver et nettbasert fenomen i en nettbasert artikkel uten å bruke ett eneste av nettets/bloggens muligheter. Ikke én link har han med til nettsteder/blogger han omtaler. Noe som ville gitt kommentaren både større kredibilitet og gitt leserne anledning til fordyping i temaet. I stedet presenteres vi for en papiravisartikkel i nettform.

At Omdal også får luftet sin antipati mot rosabloggere gjennom sine sitater fra Fotballfrue og Linnea, skal jeg la ligge.

Omdal har lest Vampus og Paul Chaffeys beskrivelser av hva blogg er/kan være og finner ikke mening i begrepet lenger. Fordi det inneholder for mye.:

Et ord som favner alle uttrykksformer, alle temaer og alle nivåer, fra 13-åringens skildring av familiens kanin til Anders Sømme Hammers rapporter fra krigen i Afghanistan, er ubrukelig.

Ja vel? Det Omdal beskriver her, kunne like gjerne vært en TV-kveld, en avis eller et magasin. Er ordet TV ubrukelig fordi vi finner alt fra Norge Rundt, Barne-TV, Paradise Hotek, Charterfeber til Urix, BBC-dokumentar eller Fredrik Græsvigs rapporter fra Midt-Østen? Neppe. Det er fortsatt ikke vanskelig å skille skitt fra kanel. Som en som ønsker å lese Marie Simonsens kommentar i Dagbladet styrer godt unna samme kjendis.no i samme avis. Avisens svar på rosablogger.

At en rosablogger eller flere begår et overtramp er ikke grunn god nok til å rope på en innsnevring og bedre definisjon av begrepet blogg. Overtramp skjer i de beste familier. Også Omdals mediefamilie.

For meg blir det mest problematisk når Omdal kommer inn på fenomenet Bloggplakaten spesielt og behovet for regler generelt. Noe som har blitt debattert med uvanlig styrke den siste uka. Personlig er jeg skeptisk til fenomenet Bloggplakat. Først og fremst fordi jeg er usikker på motivene til forslagsstilleren.

Om Thomas Moen har problemer med etikken til noen av Bootstrap Marketings kunder finnes det andre alternativer. Dessuten oppfatter jeg i likhet med Omdal at denne plakaten skal være en parallell til Vær Varsom-plakaten.

Men ville Omdal vært komfortabel med at Carat Media eller en annen annonsepusher utarbeidet og foreslo etiske regler i media? Jeg tillater meg å tvile.

"I tillegg og her blir mange lidenskaplige, så trenger ikke bloggere regler. De er ikke journalister og kan skrive sine tekster uten de bånd og begrensninger pressefolk hemmes av"

Nå vet jeg ikke hva som hemmer Omdal og hans pressefolk i deres yrkesutøvelse, men til syvende og sist er det vel det samme som legger bånd og begrensninger på bloggere: Norges Lover. Men det betyr ikke at både bloggere og pressefolk stilles overfor etiske dilemmaer. Produktpromotering kan være ett av disse. Men hvilke regler og begrensninger er det som legger bånd på f. eks. pressefolks nesegruse promotering av Apple-produkter?

Det er spesielt tydelig på Twitter. Når selve Guruen: Steve Jobs er klar til å slippe en fjert, finner pressefolk frem bønneteppet, vender seg mot Cubertino, California og frembringer sine takksigelser for at Frelseren har velsignet dem med en liten programoppdatering eller under og alle undre: Et nytt produkt.

Svært få er i stand til å problematisere Apples sensurmuligheter eller det faktum at de stikker av med 30% av det media skal leve av i fremtiden. Jeg tror ikke jeg er alene om å undres over denne unisone pressehyllesten. Sant skal sies: Sven Egil Omdal er i denne sammenheng, et unntak.

Men journalister og redaktørers ukritiske hyllest av både Iphone og Ipad føles ikke mindre problematisk enn rosabloggeres produktomtale. Jeg ser imidlertid forskjellen i om det er betalt for eller ikke. Men her er det markedsføringsloven kommer inn og regulerer.

[...] men for de bloggere som vil delta i samfunnsdebatten og påvirke politikken trengs det mer presise spilleregler. I lengden blir det urimelig at en kilde eller et objekt har rettigheter når omtalen skjer i en aviskommentar, men ikke om det samme står i noe som kan kalles en blogg.

Beklager, men jeg har litt problem med å forstå hvor Omdal vil. Hvilke presise spilleregler savner han? Hvem skal vedta disse reglene for en gjeng uorganiserte bloggere? Hvordan har han tenkt at de skal sanksjoneres? Jeg er lutter øre.

Og hvilke rettigheter mangler kildene eller objektene som ikke dekkes av norsk lov? Er det tilsvarsretten f. eks? Vel, de fleste blogger har et kommentarfelt som er langt mer åpent for tilsvar enn de fleste avisredaksjoners.

Det som i dag kalles samfunnsbloggerne vil få regler, ganske enkelt fordi skribentene er avhengig av det omdømmet som en høy etisk standard skaper, men på veien dit trenger vi raskt noen nye ord som kan skille blått og rødt fra kvalmende rosa.

Kvalmende rosa? Eller kjendisjournalistikk som det heter i Omdals kretser? Men igjen spør jeg Omdal om hvem som skal gi oss reglene. Jeg går ut fra at han har tenkt på det.

Og la meg slippe medienes "høye etiske standard". Som samfunnsblogger er jeg i likhet med mange i stand til å sette de etiske grensene selv. Det er ikke tilfeldige nedraskede regler som gir meg og det jeg skriver et omdømme. Det jeg skriver kan måles og veies. Mine kilder oppgis alltid. Enten gjennom lenker eller i tekst. Fakta som jeg skriver kan etterprøves. Og blir feil påpekt, så blir det rettet ASAP.

Mine meninger derimot, er kun mine, men de trenger ikke måles mot et regelverk. De måles mot ytringsfriheten og begrenses kun av et lovverk. Som jeg ennå ikke har vært i nærheten av. Og bloggens kommentarfelt er åpen for alle, så lenge de holder seg innenfor sømmelighetens grenser. Og kanskje fordi jeg har satt lista høyt på egne vegne, har jeg i løpet av over 1000 bloggposter kun slettet et par kommentarer. Kommentarfeltet har i mange sammenhenger løftet egen bloggpost mange hakk og vært en berikelse.

Jeg kan bare skrive for meg selv, men jeg ser jo at også andre samfunnsbloggere opptrer på tilsvarende måte. Så Omdals regler for å skaffe oss et omdømme, ser jeg knapt behovet for. Vi får det omdømmet vi fortjener.

Forøvrig kan jeg anbefale en annen samfunnsbloggeres synspunkt på Bloggplakaten og behovet for regler i bloggverdenen: Jusprofessor Olav Torvunds "Vær varsom plakat" for bloggere" . Den utdyper temaet ytterligere og dekker mitt syn også.

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

2010-11-26T18:57:00.000+01:00

Min fascinasjon for, og dragning mot havet er sterk. Så når jeg finner et godt dikt om temaet, er veien hit kort. I kveld blir det Karin Boye og hennes dikt: Havet (Fra diktsamlingen Härdarne)

Havet
Salt, bittersalt
är havet, och klart och kallt.
På djupet multnar mycket,
men havet renar allt.
Vilt, rovdjursvilt
är bränningens glittrande språng,
men ingen människas tankar
är höga som havets sång.
Starkt, evigt och starkt
är vågornas väldiga tåg,
och stark av det eviga havet
var mjuk förgänglig våg.
Så ge ditt liv åt havet.
Det kräver blod av sin man,
men sist, djupt i det djupa,
får ingen en vila som han.

Lover, pølser og NAV

2010-11-21T18:55:00.004+01:00

De fleste har vel fått med seg at det skjedde et arbeidsuhell i Stortinget 8. desember i fjor. Da vedtok man endringer i Folketrygdloven som det tydeligvis ikke var meningen å vedta. Om man skal tro sentrale aktører i dag.

Saksordfører Geir Pollestad er i alle fall klar på at han ikke forsto rekkevidden av vedtaket. Jeg tror Geir på hans ord. Dette fordi jeg kjenner ham fra styret i Stopp Datalagringsdirektivet der han har markert seg som en sterk forsvarer av personvernet og motstander av tvungen lagring av trafikk/lokasjonsdata. Nettopp derfor gir saken grunn til reflektere over hvordan lover/lovendringer blir til.

Når man ser hvordan departementet har "pakket" inn lovforslaget kan man jo mistenke en skjult agenda. Enten hos politisk eller administrativ ledelse. Og mistanken blir ikke direkte svekket av statssekretær e-post til Dagbladet:

«Loven ble vedtatt av Stortinget for å bekjempe trygdemisbruk og kan bare brukes når det foreligger rimelig grunn til mistanke om misbruk og kun av NAV kontroll,- ikke av vanlige NAV-kontorer. Regelen har liten grad vært benyttet. (...) Vi vil nå vurdere om regelen har gitt utilsiktede effekter,» skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet i en epost til Dagbladet."

Men deler av Stortinget forstod ikke hvilke fullmakter de overførte til NAV. Men i motsetning til Geir Pollestad er det mindre selvkritikk å spore hos f. eks. Torbjørn Røe Isaksen (som også er en erklært motstander av datalagringsdirektivet). Torbjørn er også medlem i Arbeids- og sosialkomitéen.

Dette gir NAV-brukere mindre beskyttelse av privatlivet enn kriminelle. Det kan vi ikke godta, sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre til NRK. Han mener det er uakseptabelt at NAV skal ha tilgang til sensitive trafikkdata på denne måten.

Stortinget har vedtatt å gi NAV muligheter til å samle inn data om trygdemisbrukere som selv ikke politiet har. Og når man ser på NAVs egne rundskriv for hvordan dette kan gjøres, blir i alle fall jeg mørkeredd. Les spes. avsnittet om "Hente opplysninger OM tredjeperson" og siste avsnitt om "Formkrav". Tenke seg til å bli dratt inn i en prosess som ikke er sporbar:

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd
(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.
Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.
Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.
Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.

Uthevelsene er mine. Det skal altså kunne innhentes data om en mistenkt trygdemisbruker uten at kravene til dokumentasjon er strengere enn dette. Hvem har sovet i timene?

Men hensikten er jo god. Bare vi får tatt en trygdemisbruker er det verdt det? Vi som ikke har gjort noe galt kan jo slappe av. Med en manglende dokumentasjon og notifisering fra NAV er vi jo trygge. Trygdemisbruk er visst å anse på linje med terroristvirksomhet. Mulighetene er legio.

Jeg synes saken illustrerer at vi som slåss for et strengere personvern ikke kan slappe av. Og at det alltid finnes gode formål som fortjener en streng lov. At dette ville kunne komme har jeg advart mot. Første gang i denne bloggposten, der NAV ble nevnt. Og dersom datalagringsdirektivet innføres vil omfanget av lagret informasjon øke dramatisk. Og ønskene om å benytte denne informasjon til et "godt formål" vil komme. Garantert.

Men tilbake til utgangspunktet. Hvordan kan slike "arbeidsuhell" landets lovgivere skje? Er det utredningene som er for dårlige? Eller tidspresset like før juleferien for stort? Er det ingen som våger å være djevelens advokat og stille de "dumme spørmålene". Og hvor mange andre lover/lov-endringer er vedtatt på tilsvarende lemfeldige måte?

Selv om jeg nå vet at Otto von Bismarck ikke sa dette, synes jeg uansett det passer godt:

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"

Øvrige anbefalt lesning er bloggen til Christer A. Jenson, saksbehandler i NAV og @krikkert på twitter. Og selvsagt Jon Wessel-Aas som har dypdykket i saken.

Vox leser fredagslyrikk - Stein Mehren

2010-11-12T18:16:00.000+01:00

Synes det passet med Stein Mehren i dag. Denne teksten om vi forstår hverandre eller later som, er til ettertanke for noen hver.

VI SNAKKER

Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre

Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de død
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det i

Fattigdomsbekjempelse - evne eller vilje?

2010-11-10T21:37:00.001+01:00

I dag ga Audun Lysbakken opp å avskaffe fattigdommen i følge VG. Også på dette området har realitetene innhentet SV. Selv om man har programfestet at:

SVs mål er å avskaffe fattigdommen i verdens rikeste land

Jeg skal ikke bringe inn pennestrøket i denne sammenhengen, fordi det visstnok ikke kan dokumenteres at Kristin Halvorsen noen gang har sagt dette. I alle fall har SVs sekreteriatsleder på Stortinget, Thor Egil Braadland gjort grundig research på temaet. Han finner ikke noe om pennestrøket, men skriver bl.a.:

Det vi fant var en uttalelse fra Kristin om at "å bekjempe fattigdom er et spørsmål om politisk vilje".

Dette er heller ikke noe svakt uttrykk. Det understreker poenget om at å bekjempe fattigdom ikke er umulig, snarere tvert i mot: Der det finnes vilje, finnes det evner.

Jeg er enig. Det er ikke noe svakt uttrykk. Skal vi da tolke dagens innrømmelse fra Lysbakken som at det ikke finnes politisk vilje?

Men det som er en smule pinlig er hva Kristin Halvorsen synes om andre som heller ikke lever opp til SVs målsetninger. Fra spørretimen 25. mai 2005:

Så vil jeg gjerne gjenta det spørsmålet jeg stilte innledningsvis. Dette er nemlig en statsminister som har sagt at han har høye mål når det gjelder å bekjempe fattigdom, og uansett om definisjonene kan være litt krevende å sette, viser alt materiale vi har til nå, at forskjellen øker og fattigdommen øker. Vil det være statsministerens største nederlag?

Vil dagens innrømmelse være SVs største nederlag. For ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har tvert imot fattigdommen blant barn økt fra 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 til 8 prosent i 2006-2008. Ifølge SSB er 70.000 barn fattige i Norge, (Kilde: VG)

Selv har jeg aldri forstått hvordan man kan avskaffe noe som er en relativ størrelse. EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. med en slik definisjon vil man aldri kunne avskaffe fattigdom, bare minske gapet. Men det blir ikke så veldig gode politiske poeng av det.

Fattigdomsbekjempelse er altså avhengig av politisk vilje om vi skal tro SV. Er det viljen eller evnen som mangler nå?

Oppdatert, torsdag 11. nov kl. 2220: I dag dumpet det en pressemelding ned i mailboksen til bloggens eneveldige redaktør. I pressemeldingen dementerer SVoppslaget fra NTB om at de de oppgir fattigdomsmålet. Time will show

Knut Storberget - personvernets beskytter?

2010-11-07T22:20:00.000+01:00

Justisminister Knut Storberget har tilsynelatende funnet en ny hjertesak: Personvernet. Det er interessant, men føyer seg inn i rekken av nye forsøk på argumentere for innføring av datalagringsdirektivet.

I kronikken "Vi må sikre bevisene". som riktignok handler om hvorfor regjeringen må innføre datalagringsdirektivet, forsøker han å overbevise om at det ikke er motstrid mellom å lagre hele befolkningens trafikk-og lokasjonsdata og et godt personvern.

Det underlige er at det stort sett bare er Knut Storberget og diverse politiorganer som har funnet ut at dette er en god idè. De som er satt til å passe på personvernet, som vårt eget datatilsynet og datatilsynene i Europa, synes tvertimot at det er en meget dårlig idè.

Det som er imidlertid er egnet til å overraske, er eksemplene som justisministeren bruker for å vise at det ikke er motstrid mellom et datalagringsdirektiv og personvern:

Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet. Mye av den nye kriminaliteten krenker nettopp personvernet: Datakriminalitet hvor privatpersoner rammes – for eksempel ved identitetstyverier – er et eksempel på dette. Og hva med personvernet til barnet som både opplever å bli utsatt for overgrep, og at bilder av overgrepene blir spredt på internett? Er det ikke en personvernmessig seier hvis overgriperne blir tatt og overgrepsbildene fjernet fra nettet?

Er identitetstyveri innenfor det regjeringen omtaler som "alvorlig kriminalitet". Med en strafferamme inntil 2 år, faller vel id-tyveri utenfor rammen på 3 år som er nevnt i regjeringens høringsnotat om DLD? Og å spre overgrepsbilder på nett medfører heller ikke spesielt streng straff, selv om strafferammen er inntil 3 år. Vanligvis får man bot (pga politiets sene saksbehandling) eller korte straffer.

Men Knut Storberget provoserer meg med dette utspillet. Fordi hans bekymring for overgrepsofres personvern virker å være et vikarierende motiv. Samme dag som hans kronikk sto på trykk i VG, kunne bl.a. Agder-politiet fortelle at overgrepssaker må henlegges. De har ikke kapasitet til å etterforske. Det er krenkelse av personvernet det, Storberget. Og som du ikke trenger noe direktiv for å gjøre noe med. Bare handlekraft (og penger). Men det er enklere å skrive en kronikk.

Den samme krenkelsen av personvernet gjelder forøvrig henleggelse av saker med kjent gjerningsmann. Som er et økende fenomen.

Og siden Storberget er så spesifikt opptatt av barns personvern i sin kronikk, bør det være et stort tankekors for ham at både Barnevernet og Redd Barna har gått mot innføring av DLD. De er kanskje ikke like opptatt av barnas personvern?

Forøvrig vil Storberget styrke personvernet ved å sørge for sikrere rammer rundt lagring av trafikkdata og at tilgang blir underlagt domstolskontroll. God idè, men det trenger man ikke innføre DLD for å gjennomføre. Storberget kan foreslå det allerede i dag. Dersom han er så bekymret for personvernet og data på avveier, vel og merke.

Og hvis Storberget fortsatt mener at innføring av datalagringsdirektivet er en styrking av personvernet, så anbefaler jeg ham å lese den tyske forfatningsdomstolens dom om hvorfor Tyskland ennå ikke har innført direktivet.

Når Storberget viser til NOKAS-saken for å "bevise" hvor viktig trafikkdata er, så er det verdt å nevne at med eksemplet han bruker med IP-adresse til å identifisere en internettkafe, så glemmer han å nevne at David Toska var overvåket og underlagt kommunikasjonskontroll. Det er noe annet enn lagring av trafikkdata. Dessuten ble det ikke lagt frem trafikkdata i rettsaken. Bortsett fra av forsvarerne. Uten at det hjalp de siktede noe særlig.

Men siden direktivet ikke er innført i Norge, så vil alle eksempler på bruk av trafikkdata være et bevis på at politiet har verktøy til å etterforske kriminalitet i dag uten DLDs hjelp. Og myten (bløffen) som politiet forsøker å spre om at det blir mindre trafikkdata i fremtiden pga nye faktureringsmetoder er ettertrykkelig tilbakevist av telekombransjen selv. Senest på Stopp DLDs seminar torsdag 4. november,av Frode Lillebakken i Tele2.

EU jobber med å evaluere direktivet. Evalueringsrapporten skulle vært fremlagt 15. september. Den ble så utsatt til desember i år. Nå er neste dato satt til mars 2011. Kan det være fordi den rapporten ikke er hyggelig lesning for tilhengerne? Er det derfor Ap forsøker å få direktivet til Stortinget før jul.

Samtidig kommer nyheten om at EU gjennom nye lover skal styrke EUs databeskyttelsesdirektiv

"Beskyttelsen af personlige oplysninger er en grundlæggende rettighed", sagde næstformand for Europa-Kommissionen og EU-kommissær med ansvar for retlige anliggender, grundlæggende rettigheder og EU-borgerskab, Viviane Reding

Ett av punktene som skal styrkes er:

Revision af reglerne for databeskyttelse vedrørende politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde, så borgernes personlige oplysninger også beskyttes på disse to områder. I medfør af Lissabontraktaten kan EU nu indføre omfattende og sammenhængende regler om databeskyttelse i alle sektorer, herunder i forbindelse med politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde. Disse to sektorers egenart og behov vil naturligvis blive taget i betragtning. Revisionen vil også foreslå, at oplysninger, der indsamles med henblik på retshåndhævelse, bør omfattes af den nye rammelovgivning. Kommissionen foretager ligeledes en revision af datalagringsdirektivet fra 2006, der fastlægger, at virksomheder skal lagre kommunikationsdata i et tidsrum på mellem seks måneder og to år.

Jeg foreslår heller at at regjeringen innfrir kravet fra årsmøtet i Stopp datalagringsdirektivet som mer enn 10 000 medlemmer stiller seg bak:

At regjeringen utsetter den endelige politiske beslutningen av datalagringsdirektivet til EU-kommisjonens evaluering er ferdig.

At regjeringen snarest initierer en utredning om DLD er i strid med EMK. Denne utredningen må foretas av uavhengige fagpersoner og resultatet må offentliggjøres.

Jeg forventer ikke noe snarlig svar. Det ser ut som om regjeringen og Storberget i særdeleshet har hendene fulle med andre ting om dagen.

Vox leser" fredagslyrikk" - Oppskrift

2010-11-05T20:13:00.000+01:00

André Bjerke var en mangfoldig mann, sjakkentusiast, oversetter, krimforfatter under psevdonymet Bernhard Borge. Og også lyriker. Fra hans "Samlede dikt" har jeg hentet en oppskrift. Oppskriften på hvordan man lager et menneske.

Oppskrift

Her har De en oppskrift
jeg nettopp tok
fra livets mangfoldige
kokebok.

Den er komponert
- det begriper De nok!-
av selve tilværelsens
mesterkokk.

Først løser De opp
i syv liter blod
et kilogram tvil
og et milligram tro.

En toppet spiseskje
vilje til makt
skal blandes med rikelig
verdensforakt.

Her krydrer De godt
(etter eget skjønn)
med edikken: Penger
og pepperet: Kjønn.

Litt flytende skolegang
fyller De på
og påser at grøten
blir passelig grå

men tilsetter siden
(så smaken blir kvikk)
en ørliten dråpe
av tragikomikk.

De rører i dette
så lenge De vil.
Så lar De det koke
på tidens ild.

Det kokes til gryten
blir sprengt med et brak.
Da har De et menneske.
Værsågod - smak.

Victors kommuner

2010-10-31T10:42:00.001+01:00

Professor Victor Norman er i ferd med å bli de rødgrønnes nye favoritthøyremann. Først var det hans tanker om høyere skatt som ble omfavnet. Det faktum at han også initierte en skattereform der skatt på inntekt ble fjernet til fordel for forbruk, valgte man å overse i taushet.

Nå er det hans kronikk i Dagens Næringsliv 30. oktober "Kart og kompetanse" (kun på papir foreløbig) som gir noen av de rødgrønne ståpels. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag skrev denne twittermeldingen:

Selv om Tore O. er en fornuftig fyr, undres jeg på om han virkelig er villig til å ta den medisinen Norman foreskriver i sin kronikk.

Victor Normans oppsummering er grei nok:

"Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så finne spesialløsninger for resten"

Umiddelbart lyder jo det fornuftig. 5% av innbyggerne bor i ca. 160 kommuner. Så da har vi 270 igjen. Og Normans poeng (som også Marit Arnstad har målbært) om at avstander kan være vel så viktig å se på som antall innbyggere, har absolutt noe for seg. Det kan godt være at noen av de aller minste kommunene kan bestå, fordi det ikke gir effekt å slå de sammen med noen. Før sistemann reiser og slukker lyset.

Norman bruker mye tid på sin lille eksempelkommune: Modalen. Fordi den er liten i innbyggertall og stor i flatemål. En mindre representativ småkommune kunne han knapt funnet. Modalen inngår i kommuneadelen som har store inntekter av kraftsalg og er på ingen måte avhengig av hjelp for å klare seg. Det finnes ikke politiske parti i kommunestyret. De tretten representantene er fordelt på 2 bygdelister: Samlingslista for Modalen og Solrenningslista (sic). Kommunen delte allerede i 1993 ut pc'er til alle skole-elever. Slike kommuner vil helst klare seg selv og ikke dele sin velstand med fattige små fettere og kusiner.

Men når Norman mener at vi må finne spesialløsninger for de minste kommunene, så tror jeg man skal spørre ham litt mer inngående om hva han tenker på.

Hvis vi mener at innbyggere får et bedre tilbud om kommunen får større ansvar for barne, økt frihet når det gjelder barnehager, og et mer helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenester, bør vi derfor gi dem det.

Det er nye toner fra Norman. Dette sa han til Bergens Tidende i 2002:

«Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynte på alle områder»,

Til Nationen sa han dette:

«Det jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som er slik at de minste kommunene ikke kan klare seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være selvforsynt med alle tjenester.»

Dette fikk bekymrede rødgrønne politikere til å spørre kommunalminister Erna Solberg om regjeringens intensjoner var å sultefore småkommunene inn i sammenslåingsprosesser.

Det kan godt hende at Victor Norman mener det samme i dag når han sier:

Hvis småkommunene ikke kan klare jobben får vi heller finne en spesialordning for disse - for eksempel ved å legge deler av tjenesteansvaret for småkommunene til fylkeskommunen.

Too late, Victor. Fylkeskommunen "avviklet" du allerede i 2000. Har du glemt det. Det var visst noe med et nivå for mye.

Jeg undres også om de rødgrønne også tiltrekkes av hans bonusforslag til småkommunene:

Forskjellsbehandling kan til og med tenkes å gi en bonus: Det gjør at småkommunene må velge mellom å få flere oppgaver eller forbli små. Kanskje det er veien å gå for å få større kommuner?

Det er vel omtrent det samme han sa i 2002 og som fikk både Sp og Ap til å løpe til spørretimen.

Vel, det er mange omveier til større kommuneenheter. Aktiv dødshjelp er ett alternativ. Play it again, Victor.

Vox leser" fredagslyrikk" - Hjemkomst til havet

2010-10-29T20:36:00.000+02:00

Jeg er omtrent født i fjæresteinene. Nesten så langt vest i havet du kan komme. Der Nordsjøen kan være både sjarmerende og forførerisk vakker, men har et Janusansikt. Skremmende og nådeløs når den spiller opp til stormdans. Trygt plassert på landejorda i Bærum savner jeg havet. Av og til. Da passer dette diktet av Kolbein Falkeid.

Hjemkomst til havet

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.


Utsikt mot vest fra Storåsen - Florø. Nordsjøen rett ut

Klar tale - uklar tanke

2010-10-26T21:47:00.000+02:00

Man er sjelden i tvil om hva Carl Ivar mener. Heldigvis dessverre. Og få har vel en tilsvarende evne til å benytte seg av uttrykket "hva var det jeg sa" for å fremheve sin evne til å ha rett. Bare synd at han ikke oftere konfronteres med at han har tatt feil.

Foreløbig har jeg bare bladd gjennom boka hans og havner nok i kategori 3. De som det ikke er håp for, i følge Elin Ørjasæter. I følge Elin så finnes det 3 måter å forholde seg til Carl Ivar på:

Boka «Klar tale» kan brukes som hjertestarter. En tredel av pasientene vil våkne fordi de blir så sinte. Den neste tredelen vil våkne i ren begeistring. Den siste tredelen er det ikke håp for.
Man må nemlig være helt og ugjenkallelig død for å være likegyldig til Carl I. Hagen.

Selv en nøyere gjennomlesning vil nok plassere meg i avdelingen for de håpløse. Jeg synes Elin har vært litt snill med Carl Ivar og lest boken litt på hans egne premisser. For selv om andre partier har nærmet seg Hagens synspunkter når det gjelder innvandring, så er det nok av andre områder der han har tatt feil. Veldig feil. Men for all del, Elin skriver morsomt og er selv en man sjelden er likegyldig til.

Jeg synes Jan Arild Snoen har gjort en noe grundigere analyse av Hagens postulater i Minerva. Han kjenner jo både partiet og Hagen godt og var en av de som marsjerte ut under Dolkesjø-slaget og har også vært medforfatter til den uautoriserte biografien: Kong Carl.

Det er faktisk mye man kunne stilt Hagen til veggs i. En liten og mer anekdotisk sak som allikevel illustrerer janusmennesket Hagen er denne: Mens Hagen er opptatt av at innvandrere må lære seg norsk og ikke ha særfordeler i det norske samfunnet, presterer han følgende kortslutning når det gjelder nordmenn i utlandet:

Spanjoler må lære seg norsk, hvis de vil jobbe med nordmenn i Spania

Tenk deg dette snudd litt på: Nordmenn må lære seg urdu hvis de vil jobbe med pakistanere i Norge?Hva hadde Hagen sagt til det?

Men det er noe annet som ville skapt store problemer for partiet som aldri har for lite penger til noe som helst. Jeg tenker ikke først og fremst på at Carl Ivar ville selge ut norske oljefelt på 80-tallet fordi vi ikke hadde teknisk og økonomisk kompetanse til å nyttiggjøre oss det. Og som får han til å komme med en sjelden innrømmelse av egen utilstrekkelighet, dog unnskyldt med ungdommelig vankunne: (s197)

Jeg er veldig glad for at de ikke hørte på en ung og fremadstormende politiker ved Carl I. Hagen som hadde helt andre synspunkter

Nei, jeg tenker på et Grunnlovsforslag som på en dramatisk måte ville endret Fremskrittspartiets mulighet til å strø petroleumspenger over det norske folk. Deres egen Zareptas krukke. Carl Ivar forutså nemlig at noen uansvarlige politikere kunne komme til å foreslå å bruke av Folketrygd- og oljefondet til helt andre formål enn fremtidige pensjoner. Hm. Lurer på hvem han hadde tankene? Grunnlovsforslagene er så korte at jeg gjengir dem her, men les gjerne begrunnelsen til Carl Ivar i lenken over.

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende f o r s l a g :
Ny § 110 d skal lyde:
Al t e r n a t i v 1 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 2 :
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 3 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Oslo, den 27. september 2000
Carl I. Hagen

Blant begrunnelsene Hagen bruker for forslaget hans kan nevnes:

Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond har i private forsikringsselskapers fondsordninger må det en grunnlovfesting til.

Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være kjent med ved et stortingsvalg.

Det står skarp kontrast til kapitlet hans om handlingsregelen i "Klar tale". Og han kunne spart 18 sider i boken. Det hadde vært langt bedre med et mindre oljefond skriver Carl Ivar i dag. Det er bare 10 år siden han ville beskytte fondet i Grunnloven. Jeg antar at han grøsser bare ved å tenke på hva som kunne skjedd med Frp om dette hadde blitt vedtatt. Jeg går ut fra dette forslaget ikke tas med i hans "hva var det jeg sa"-samling.

Vox leser" fredagslyrikk" - Salamos høysang

2010-10-22T19:34:00.000+02:00

Kan Gelius, kan jeg. Lese bibelen altså. På jakt etter dampende, frodig erotikk. Og i Salamos høysang finner vi noe som nesten kommer i kategorien. Her i utdrag.

Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig. Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell! Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme

Vox leser fredagslyrikk - Liu Xiaobo

2010-10-08T18:12:00.002+02:00

Jeg gleder meg over Nobelkomitéens tildeling av prisen til Liu Xiaobo og hva er mer naturlig enn å dele noen av hans dikt med leserne på en slik dag. Diktene er oversatt av Jeffrey Yang, Pen American Center.

One Letter Is Enough

for Xia

one letter is enough
for me to transcend and face
you to speak

as the wind blows past
the night
uses its own blood
to write a secret verse
that reminds me each
word is the last word

the ice in your body
melts into a myth of fire
in the eyes of the executioner
fury turns to stone

two sets of iron rails
unexpectedly overlap
moths flap toward lamp
light, an eternal sign
that traces your shadow

               8. 1. 2000

Longing to Escape

for my wife

abandon the imagined martyrs
I long to lie at your feet, besides
being tied to death this is
my one duty
when the heart’s mirror-
clear, an enduring happiness

your toes will not break
a cat closes in behind
you, I want to shoo him away
as he turns his head, extends
a sharp claw toward me
deep within his blue eyes
there seems to be a prison
if I blindly step out
of with even the slightest
step I’d turn into a fish

               8. 12. 1999

A Small Rat in Prison

for Little Xia

a small rat passes through the iron bars
paces back and forth on the window ledge
the peeling walls are watching him
the blood-filled mosquitoes are watching him
he even draws the moon from the sky, silver
shadow casts down
beauty, as if in flight

a very gentryman the rat tonight
doesn’t eat nor drink nor grind his teeth
as he stares with his sly bright eyes
strolling in the moonlight

               5. 26. 1999

Daybreak

for Xia

over the tall ashen wall, between
the sound of vegetables being chopped
daybreak’s bound, severed,
dissipated by a paralysis of spirit

what is the difference
between the light and the darkness
that seems to surface through my eyes’
apertures, from my seat of rust
I can’t tell if it’s the glint of chains
in the cell, or the god of nature
behind the wall
daily dissidence
makes the arrogant
sun stunned to no end

daybreak a vast emptiness
you in a far place
with nights of love stored away

               6. 30. 1997

Fyrbøter i helvete

2010-10-03T20:50:00.002+02:00

Den som skal ta uriasposten som leder i Kristelig Folkeparti får ingen lett oppgave. Jeg tror derfor Knut Arild Hareide når han sier han ikke har bestemt seg. Men jeg tror det blir ham. Om han vil være fyrbøter i helvete.

KrF er i utgangspunktet et parti som ikke står meg veldig nær. Men jeg hadde en bestefar som gjerne hadde sett det annerledes. Opprinnelig venstremann som på et eller annet tidspunkt konverterte. Det ble aldri sagt, sunnfjordinger har en omvei til det meste, men jeg har sterke indisier på han hadde store tanker om Krf og sitt eldste barnebarn.

Jeg var knapt begynt på skolen da han sørget for abonnement på kristenfolkets Pravda: Dagen. (I dag bedre kjent som DagenMagazinet) Man kan trygt si jeg fikk min daglige dose med Arthur Berg. Det er mulig det kan benyttes som formildende omstendighet ved gitte anledninger. Det var vel først en del senere, da bestefar oppdaget at jeg foretrakk Dagbladet; Arnulf Øverlands avis, at han gav opp. Dette er bakteppet for min interesse for KrF. Nok om det.

Lederskifter i KrF er en like stygg foreteelse som i andre partier. At partiet er tuftet på nestekjærlighet er ikke sjenerende tilstede ved slike anledninger. Stein Kåre Kristiansen hadde en kommentar på twitter i går kveld om at de siste lederskifter siden Korvald, var med 18årsgrense. Han vet nok det bedre enn mange. Lederbytter inngår ikke i søndagsskolepensumet i KrF heller.

En liten illustrasjon på hvor anstrengt forholdet mellom lederskikkelsene kunne være, er denne episoden fra 1983 et eksempel på. Lars Korvald var sterk motstander av at KrF skulle gå med i Willoch-regj. pga abortsynet. Det skapte en isfront mellom ham og Kåre Kristiansen. Som toppet seg på landsmøtet da Kristiansen og møteleder Per Høybråten (Dagfinns far) nektet Korvald å ta ordet. Men Korvald inviterte til pressekonferanse som tok det meste av oppmerksomheten.

Forholdet til Høyre var også bakteppet for konflikten som førte til at Kristiansen gikk av som leder og byttet jobb med Bondevik i 1983. Bondevik ble partileder, mens Kristiansen ble parlamentarisk leder.

Det måtte en havarikommisjon til da Valgerd Svarstad Haugland måtte gå. Til tross for at hun hadde ledet partiet i en periode med tidenes beste meningsmålinger og valg så hadde slitasjen i Bondevik II-regjeringen sendt partiet ned på meningsmålingene. Det var ikke nok med rødvin og sigar. Nå ville partiet tilbake til KrFs verdigrunnlag. Og Dagfinn Høybråten ble valgt til å lede partiet ut av ørkenen. Det klarte han ikke. Han manglet evnen til å begeistre og få massene med seg.

Så når partiet fikk sin første måling under sperregrensen gikk startskuddet for "Høybråten må gå". Oppskriften er enkel. Man tipser pressen om anonyme partimedlemmer som er blitt dårlig behandlet. Pressen elsker personkonflikter og tar i mot. Så konkretiseres kritikken av et respektert navngitt medlem som ikke har noe å tape (Ingebrigt Sørfonn). De fleste av oss forstod vel hvor alvorlig situasjonen var, da Kjell Magne Bondevik drev brannslukning for Høybråten i Dagsrevyen. Men denne gangen tok Høybråten over regien og kunngjorde sin avgang og overrumplet både presse og med- og motspillere.

En ting er at meningsmålingene er dårlige, men Høybråten ble valgt for å KrF tilbake til de tradisjonelle verdiene. Da han signaliserte at trosbekjennelsens tid kanskje var over, tror jeg hans støttespillere på høyresiden, forlot ham.

Og blåste rotteracet i gang.

Det har vært morsomt å følge debatten på twitter. De fleste som ikke er i nærheten av å vurdere KrFs stemmeseddel, heier på den liberale "frøken bibelstripp" Inger Lise Hansen. Jeg tror ikke Twitter er et representativt termometer for temperaturmåling av KrF. Og det er nok ikke undertøysbildene av Hansen som gjør at hun ikke når opp i partilederdiskusjonen. Jeg tror hun mangler litt av ballasten som en stortingsrepresentant og statsråd har. I tillegg trenger KrF en samling i bånn. Til det er ikke Hansen samlende nok.

Å invitere til en fornyelse av KrF som innebærer omlegging av Israelpolitikken og å tillate borgerlig vielse av homofile faller nok mange tungt for brystet. Og samtidig flørte med FrP gjør nok at mange stiller spm ved hvordan Hansen skal kunne forene partiet i en samling.

Heller ikke Dagrunn Eriksen ser jeg som etterfølger Høybråten. Og det vil nok bli stilt spørsmål om ikke de to nestlederne må dele ansvaret for KrFs nedgang med lederen. De har vært et team, uavhengig av Hansens forsøk på solospill. De to nestlederne satt musestille da kritikken mot Høybråten var som verst. Det ble nok notert.

Hareide har erfaringsgrunnlaget i orden. Og kan være den som klarer å samle fløyene. Om det blir samlende nok til å ta partiet til gamle høyder er tvilsomt. Men KrF trenger en som kan motivere. Han takler også media bra selv om han ikke har et overskuddslager av karisma. Men Hareide kommer fra Bømlo og kjenner grunnfjellet godt. Og kan også dra noen mer urbane velgere. Sier han ja til valgkomitèen, tror jeg han blir valgt. Hvis ikke, er det helt åpent.

Hva med partiets skjebne? Jeg tror ikke en dårlig enkeltmåling skal legges for mye vekt på. Det finnes noen positive tegn. Ser vi på valget i 2009 så økte deres velgerlojalitet kraftig. Fra 40% i 2005 til 69% i 2009. De tapte noen velgere til Høyre, men velgerlekkasjen til FrP stoppet opp. Problemet til KrF er at det ikke finnes noe sentrum å lene seg til.

Den nye lederen får derfor en kjempeutfordring i å samle fløyene. Krfs grunnfjell i bibelbeltet fra Agder-fylkene til Trøndelag må man ha med seg, samtidig som man må forsøke å senke gjennomsnittsalderen på velgerne. Krf har de eldste velgerne blant alle partier. Å velge Inger Lise Hansens resept vil nok ikke friskmelde pasienten. Det finnes andre alternativer for de liberale.

KrF kan ikke velge den alt for brede vei. Det står forøvrig i skriften. Matteus 7.13:

13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

Jeg tror Krfs potensiale ligger i området 5 til max 8%. I Sverige fikk søsterpartiet KD 5,6% av stemmene, men hver tredje stemme var taktisk og uten disse taktiske stemmer fra bl.a. Moderaterna hadde de ikke passert sperregrensen. I Danmark ligger tilsvarende søsterparti på 0,5%.

Utfordringen for KrF ligger i grensesnittet mellom å være en menighet og et politisk parti.

Det finnes ingen quick fix i form av kontantstøtte eller andre klatrestativ som raskt kan bringe partiet tilbake til gamle høyder. Bare hardt arbeide. Og kanskje et aldri så lite under. Noe KrF er nærmere enn noen andre.

Men først skal vi ha en ny lederkamp. Også denne med 18-årsgrense.

Jeg har imidlertid tatt feil før og gjør det gjerne igjen.

Vox leser fredagslyrikk - Pär Lagerkvist

2010-10-01T18:43:00.000+02:00

Fredag ettermiddag. En hektisk arbeidsuke er over og det er tid for avkobling og kanskje litt refleksjon. Det spraker på peisen og innen rekkevidde ett glass god rødvin. Da passer det godt med Per Lagerkvist og

Hjärtats oro

Att hjärtats oro aldrig må vika.
Att jag aldrig må få frid.
Att jag aldrig må försona mig med livet,
inte heller med döden.
Att min väg må vara oändlig, med ett okänt
mål.

God helg!

Vox leser fredagslyrikk - Tomas Tranströmer

2010-09-24T18:57:00.000+02:00

Tomas Transtömer er denne fredagens lyriker. Den dyktige svenske lyrikeren som tidvis nevnes som en Nobelpris-kandidat. Men han blir kanskje ikke profet i eget land. Men i stedet kan vi la oss glede av:

"Stationen"

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

Vox leser fredagslyrikk - diskriminering

2010-09-17T17:54:00.000+02:00

Det er mye debatt om diskriminering og i den anledning har jeg funnet frem en klassiker fra arkivet; Harald Sverdrup og hans "Øvelser i hjemlig diskriminering" Noen tror diktet heter "jævla nordlendinger". Dette er ikke noe for sarte sjeler:

JÆVLA KONTORISTER

frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting,
går på restaurant, spiser røkelaks med eggerøre og ryper i saus,
tyller i seg rødvin og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser,
bader hver dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av, fy faen
kutt hue av dem sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»
__________________

Amen, og her kommer resten ...

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

2010-09-10T20:00:00.000+02:00

Jens Bjørneboe er aktuell igjen. Gjennom Tore Rems siste biografidel: "Født til frihet". Hos meg står Bestalitetens historie høyt. Men i dag deler jeg:

Mea Maxima Culpa
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
“Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

Regelrett

2010-09-05T21:16:00.001+02:00

"Jeg fulgte bare reglene". Denne setningen er blitt et mantra for våre folkevalgte tillitsmenn- og kvinner. Selv når de blir tatt med buksa på vei ned, på et av de vakre teppene.

Bjarne Håkon Hanssen fulgte bare reglene. Til punkt og prikke. Men når han gjorde det, kom det et hyl fra politikerstammen: "Vi må endre reglene" Ingen hadde tenkt på muligheten av at han skulle glemme sin sosialdemokratiske morsmelkerstatning og jobbe mot regjeringens standpunkt. Fysj!

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Anne Grethe Strøm-Erichsen fulgte også bare reglene. Reglene om at det er ikke noe i veien for at statsråder kan ta i mot gaver. Deres embetsverk derimot, er ikke helt til å "stole" på, så der må man ha så strenge regler at de ikke får ta i mot gaver. Det er da forskjell på folk.

Merkelig egentlig. Det norske embetsverket med sine stolte tradisjoner. I hine hårde dager da man skrev brev med penn og blekk, sørget alltid den gode embestsmann for å ha to stykker på pulten. Ett til embedet og ett til private brev. Statsminister og statsråder i dag skiller tydeligvis ikke mellom offisielle og private gaver. Og gavene er mange. Noe som fremgår av gavelista til Jens.

Men Jonas og de andre fulgte bare reglene og ble derfor rimelig forbannet da TV2s Geir Solaas Moen stilte spørsmål om det var slik at embetsmennene hans var mer korrupt enn han siden de måtte ha strengere regler. Et relativt logisk spørsmål gitt forskjellen i reglement.

Som i saken til Bjarne Håkon Hanssen så tålte ikke dagens regelverk en forside i VG. En ikke ueffen syretest på om man har opptrådt sånn nogenlunde fornuftig. (Nå finnes det mange unntak fra denne regelen, men la det ligge). Derfor måtte regjeringens hjulvisp, minister uten portefølje: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vispe i gang regelendringer umiddelbart. Nå antar man at politikere er like "korrupte" som embetsverket. Reglene blir like. Og er på plass i Håndbok for politisk ledelse

Nettopp den plutselige regelendringen tyder på at det ikke alltid er godt nok å unnskylde seg med "jeg fulgte bare reglene" Det er ikke mulig å lage vanntette regler for alt mulig eller som dekker alle hvis, hva, hvem etc.

Derfor stiller vi krav til våre topp-politikere om at de kan utøve et sunt skjønn i sin regelbruk. Hadde de gjort det, hadde ikke Schjøtt-Pedersen fått det så travelt. Selv om noe skal vel han også fylle dagen sin med. Dessverre sviktet omdømmet i gavesakene.

Det blir for enkelt å avfeie kritikk mot våre topp-politikere som småligheter. Det er ikke nødvendigvis verdien som setter grenser. Vi må og skal stille strenge krav til våre tillitsmenn og kvinner. Og når regelverket må endres "aber plötslich", er det i seg en innrømmelse av at dette er kritikkverdig og dårlig politisk håndtverk. Ikke minst fra klassens duks, Jonas, var det nok ventet en bedre håndtering.

Først når politikerne kan forsvare sine handlinger uten å vise til at "vi fulgte reglene", fungerer reglene som de skal.

Nei, jeg har ikke glemt Liv Signe Navarsete. Men i motsetning til de andre fulgte hun ikke reglene. Det er enda verre.

Det enkle valget

2010-09-03T11:03:00.001+02:00

Høyres sentralstyre møtes i dag. En av postene på agendaen er Datalagringsdirektivet. Høyre har avsluttet sin høringsrunde og resultatet er klart. Flertallet i partiet vil ikke ha direktivet.

Ledelsen i partiet som har vært tilhenger av direktivet har så langt skjøvet problemet foran seg. Bare med nød og neppe og Ernas autoritet unngikk man et nei på siste landsmøte. Nå er det tid for å konkludere.

Dessverre ser det ut til at ledelsen vil fortsette snøplogvarianten. Hvis Aftenposten har rett i dag, er generalsekretær Lars Ryssdal innstilt på å forhandle med Ap om et kompromiss som kan være "spiselig" for partiet. Det er en farlig vei for Høyre. Tilbakemeldingene fra høringsrunden tilsier at høyrefolk anser personvernet som så viktig at det er ikke tema for kompromiss. Prinsippene er ikke til salgs.

Å utsette behandlingen til EU er ferdig med sin evaluering er heller ingen god idè. Bare det at evalueringsresultatet er utsatt fra 15. september til slutten av november forteller at man sliter internt i EU også. Det er problemer med å dokumentere kost/nytte-effekt. Ikke minst fordi medlemslandene mangler denne dokumentasjonen. I tillegg har dommene i Romania og Tyskland ikke gjort dette arbeidet enklere.

Dessuten tror jeg ikke at det er smart for Høyre å få denne saken inn i valgkampen nesten år, lokalvalg eller ei. Ledelsen har muligheten til å ta en beslutning nå som ikke rokker ved deres autoritet og troverdighet. Saken har vært på høring. Man har tilegnet seg nødvendig kunnskap og konklusjonen er klar. Høyre vil ikke ha Datalagringsdirektivet.

Derfor er dette egentlig et enkelt valg. Sentralstyret bør si nei til direktivet i dag.

Jan Arild Snoen har også skrevet om dette hos Minerva: "Det er ingen skam å snu, Erna"

vox leser fredagslyrikk - Tid

2010-08-27T20:24:00.002+02:00

Jeg synes dette diktet av Benny Andersen passet godt i dag. Min kjære kone og jeg feirer 22 års bryllupsdag i dag. Og en slik dag da man gjerne tenker tilbake og lurer på hvor tiden ble av. Noe Benny Andersen på en måte bare han kan, har synliggjort i dette diktet

TIDEN
Vi har tolv ur i huset
alligevel slår tiden ikke til
Man går ud i sit køkken
henter kakaomælk til sin spinkle søn
men når man vender tilbage
er han blevet for gammel til kakaomælk
krøver øl piger revolution

Man må udnytte tiden mens man har den
Ens datter kommer fra skole
går ud for at hinke
kommer ind lidt efter
og spørger om man vil passe den lille
mens hun og manden går i teatret
og mens de er i teatret
rykker den lille med noget besvær
op i 3.G

Man må udnytte tiden mens man har den
Man fotograferer sin hidtil unge hustru
med blodrigt sigøjnertørklæde
og som baggrund et yppigt springvand
men næppe er billedet fremkaldt
før hun forkynder at det så småt
er hendes tur til at få folkepension
så sagte vågner enken i hende

Man vil gerne udnytte tiden
men den bliver væk hele tiden
hvor bliver den af
har den nogensinde været der
har man brugt for megen tid
på at trække tiden ud

Man må udnytte tiden i tide
flakke om en tid uden tid og sted
og når tiden er inde
ringe hjem og høre
"De har kaldt 95 94 93 92
der er ingen abonnent på det nummer"
...Klik.

Høyreboble eller Arne Strand-boble?

2010-08-22T21:41:00.002+02:00

Arne Strand tror høyre-boblen sprekker. Kanskje ikke i morgen eller i overmorgen, men den sprekker. Når noe sprekker blir det borte. Men selv en ihuga Arbeiderpartimann som Arne Strand tror ikke høyresiden blir borte. Grunnen er at det ikke er en boble. "Bølge" passer bedre i politikken når vi omtaler partier med Høyre og Frps bakgrunn. Men det er jo lov for Arne Strand å håpe.

"Men det vil skje. For i motsetning til høyrebølgen på 1980-tallet er dagens høyreboble ikke et resultat av velgerflertallets ønske om en ny politisk kurs for landet.

«Jappene» rådet grunnen på 1980-tallet. Aksjespekulantene som ble styrtrike i en fei, var folkets virkelige helter. Høyre vant regjeringsmakten ved valget i 1981 på et løfte om lavere skatter, mer marked, mer privatisering og større valgfrihet for den enkelte. De markedsliberalistiske vindene fra USA og Storbritannia hadde nådd Norge med full kraft. Mens den borgerlige valgseieren i 1965 ikke brøt med den sosialdemokratiske arven etter Einar Gerhardsen, førte åttitallets høyrebølge til en betydelig forandring av det politiske landskapet. Norsk politikk tok et skritt mot høyre. Det var først med de rødgrønnes seier ved stortingsvalget i 2005, at politikken igjen ble dreid mot venstre."

Det som er morsomt med denne historieleksjonen er at Arbeiderpartiet også surfet på denne høyrebølgen så godt de kunne. Det nevner ikke Arne Strand med ett ord. New Public Managament-begrepet ble omsatt i politisk praksis i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Han om noen hadde førstehånds kjennskap til det. Arne Strand var statssekretær ved Statsministerens kontor i 87-89.Så Ap har med andre ord ikke hemninger med å drive høyrepolitikk: "Dersom velgerflertallet ønsker det"?
(Anbefalt lesning: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvedt: "Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk" )

Ja, Ap gikk faktisk så langt i å sørfe på Høyres bølge at partiets slagferdige Jan P. Syse utbrøt: ”De stjeler våre klær mens vi bader.” I følge Syse var det også den eneste gangen Gro viste antydning til humoristisk sans da hun repliserte: "Badet? Er det de de har gjort?"

I dag er det ikke noe ønske blant velgerne om en radikal ny kurs for landet. Folk vil fortsatt ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå. Frps politikk om vesentlig lavere skatter og en betydelig større bruk av oljepenger, finner ikke gjenklang i de brede folkegrupper. Det er heller ikke noen stor etterspørsel etter flere private helsetjenester og mindre stat. Det folk vil ha er flere og bedre offentlige tjenester.

Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg ferdes like mye blant "folk flest" som Arne Strand. Jeg har mine røtter i et ekte arbeiderklassemiljø. Noe jeg er stolt av, selv om de røttene har fått lite næring senere år. De menneskene jeg kjenner, skiller ikke mellom privat og offentlig tjeneste. De vil ha en tjeneste som fungerer.

De vil ikke ha en tjeneste bare fordi den er offentlig, men de har heller ikke statsskrekk. De vil ha en løsning på et problem. Enten det problemet er en far og mor i sykehjemskø, eller det er på en venteliste for et mindre inngrep. De vil rett og slett ha valuta for pengene de skyter inn i felleskapet. De ser at private barnehager fungerer vel så godt som offentlige. Og at deres kjære foreldre har det like godt på et privatdrevet sykehjem.

Er de så uheldige at de mister jobben så stifter de bekjentskap med en annen offentlig tjeneste, NAV. Som har 17000 saker på overtid og som bryter 6 av 10 tidsfrister

De reagerer når de får beskjed om at et enkelt medisinsk inngrep tar 3 måneder, mens en relativt rimelig helseforsikring kan ordne det på max 28 dager med snittventetid på 5 dager. Hadde det offentlige helsetilbudet vært så godt som Arne Strand fremstiller det som, hadde ikke selskapene hatt et produkt å selge.Folk vil ikke lide fordi de skal vente på en offentlig tjeneste.

De er heller ikke glade i unødvendig byråkrati. Så når de ser og hører om et statlig barnevernsbyråkrati som har est ut over alle grenser, reagerer de. Fordi de også ser at de svakeste i samfunnet ikke får den hjelper de trenger. Mens byråkrater og politikere kranger om hvem sin skyld det er.

Og de ser også at det er kort avstand fra Aps innerste krets til de private løsninger. Mange velgere gjør seg nok sine tanker når de ser Bjarne Håkon Hanssens "klassereise" Og at han nå fronter private løsninger mot regjeringen.

De tror heller ikke på skremselspropagandaen om at en krone i skattelette er en krone mindre til velferd. Flere og flere spør seg hvorfor vi da ikke har bedre velferd og for de skattepengene staten allerede får inn. Statsbudsjetter er på over 1000 milliarder kroner. Og flere ser at mange skattekroner forsvinner ut i byråkratiet. Det er bare å se på Riksrevisjonens rapporter om man trenger eksempler.

Og de samme velgerne blir forbannet når behandlingen av egen skatteligning får preg av bingo.

Jeg tror imidlertid at Arne Strand har rett i at de vil ha: "ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå." Men i motsetning til Strand så tror kanskje velgerne at andre enn de rødgrønne er i stand til å gi de det. Eller kanskje de har lest attesten Strand ga Bondevik II-regjeringen med en finansminister fra Høyre da de rødgrønne tok over i 2005:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til."

Ingen grunn til at velgerne skal skremmes av denne attesten. Dessuten så vet både Strand og velgerne at Høyre aldri vil være med på en overbudspolitikk som kan sette landets økonomi over styr.

"Høyre fosser fram fordi Erna Solberg sitter stille i båten med årene i ro."

Bortsett fra at det er en smule karikert at hun sitter helt i ro, så liker kanskje velgerne rett og slett det. At hun ikke utnytter en situasjonen når konkurrentene sliter, med en massiv utspillsrunde, men rett og slett fronter Høyres politikk. Det skaper troverdighet. Ikke bobler.

"De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt som slår an blant rødgrønne velgere. Prosjektet må være forankret i partiene, hos de tillitsvalgte og de fagorganiserte."

Da vil jeg bare nevne for Strand at et av regjeringens siste prosjekt: Hardangersaken i alle fall er godt forankret hos de fagorganiserte. LO har vært en av de sterkeste støttespillerne. Uten at det har imponert velgerne. Kanskje de er i ferd med å gå lei samrøra?

Men nå skal jo Jens og hans venner lytte til grasrota, så da så. Å lytte er en ting. Å handle er noe annet. Høyreboblen sprekker ikke fordi det ikke er en boble, men høyresiden må jobbe hardt om de skal surfe på bølgetoppen.

Monstrene i Hardanger

2010-08-15T21:47:00.001+02:00

Jeg skal innrømme en viss sympati for mastemotstanderne i Hardanger. I et svakt øyeblikk kan jeg nok ha tenkt å bli med på aksjon. Men de klarte å overbevise meg om å la være. Jeg er nemlig livredd for monstre. Norge er jo fulle av dem. Monstrene altså. For mastene som er planlagt bygget i Hardanger er med ett unntak, som alle andre master. Det betyr at jeg i en omkrets av 1 km fra huset, har mange monstre. Jeg vet nesten ikke om jeg tør å gå ut. I alle fall ikke etter mørkets frembrudd.

Nå skal ikke aktivistene ha all skyld. De har fått god hjelp av media (og noen pengesterke bergensere.) Men i motsetning til aktivister er mediefolk, journalister, kommentatorer og redaktører litt enkle sånn. La oss ikke derfor ikke dømme dem for hardt. Finner en av dem et fiffig ord er veien til ctrl+c og v, kort. Sånn var det også med aske-ord i alle varianter. En barnslig glede vi ikke bør ta fra dem. De har det jo så gøy når de holder på, stakkars. Sigve Indregard har forøvrig laget en lettfattlig pekebok til bruk for journalister. Journalister er heller ikke så stive i geografi. Noe dette monsteroppslaget i Dagsavisen med tilhørende kommentar i Sunnmørsposten, til fulle viser.

Men tilbake til Hardanger.

Paradoksene når det gjelder Hardanger, miljø, uberørt natur og turisme står i kø. Ja, de vokser til nesten monstrøse dimensjoner etter hvert som jeg tenker på dem.

Paradoks:Hardangerbro-monsteret
Er mastene monster, hva skal vi da kalle en bro med ~~brohoder~~ brotårn opp mot 200 m? Giga-monster?

Klikk for større bilde. Ill. BT

Foto: Hardangerbroa.no

En liten flytur over anleggsområdet viser jo at dette handler om "minimale" inngrep i naturen.

Men dette forsvarer f. eks. Erna Solberg med klar logikk i DN 14/8. Det er et inngrep som er ønsket av lokalbefolkningen, så da så. Dessuten er det et godt distrikspolitisk virkemiddel, fordi det hindrer fraflytting fra f. eks. Eidfjord. I tillegg skal de lokale kommunene betale hele 147 millioner av egne (skattebetalenes) penger. Det er knapt et stort løft for kraftkommunene i Hardanger. Men midler fra konsesjonskraft utgjør det doble av kommunenes tilskudd. Men bilistene skal betale det meste.

Det interessante og paradoksale er at 70% av trafikken er ferie- og fritidstrafikk. Altså et større inngrep i det vakre Hardanger for at turistene skal komme enklere til å nyte naturperlen. Biltrafikk er jo så naturvennlig så.

At Erna Solberg forsvarer broen med nebb og klør er jo ikke så rart. Broen er hennes barn. Unnfanget i Stortinget i en sen kveldstime i 2006. Lars Sponheim må påta seg farskapet. Intermezzoet resulterte i to barn som de delte. Erna fikk Hardangerbroen, Lars fikk bybane i Bergen. Nå er det forresten ikke helt sant at det var et massivt ja til bro. De aller fleste ville faktisk ha rassikring om de kunne velge. Det kunne de ikke.

Paradoks:Cruisebåtmonsteret
Mange av turistene kommer til naturperlen Hardanger via sjøens bomaskiner, cruisebåter. På sin vei til de naturskjønne omgivelser spyr de ut forurensning. Bare ett av disse cruiseskipene slipper daglig ut like mye CO2 som 7% av den norske bilparken. I 2010 er det ventet 48 av disse inn til Eidfjord f. eks.

Arcadia ved kai i Eidfjord

I tillegg skal de fraktes i busser til attraksjonene og tidvis skaper det kø og problemer for andre turister. Og det stilles spørsmålstegn ved hvilken effekt det gir den lokale turistnæringen. Og paradoksene står også i kø. Cruiseskip kan bidra til kraftkrise om nye regler innføres. Men de kritiske røster kommer nok til å stilne fordi denne virksomheten er for viktig for reiselivet.

Paradoks: Oppdrettsmonsteret
Tidligere var det industrien i Hardanger som var bidragsyter til å forurense dronningen blant norske fjorder. Nå er industrien blitt borte og en turistattraksjon. Oppdrettsnæringen har overtatt. Hardangerfjorden har en av landets tetteste forekomster av oppdrettsanlegg. Det er en milliardindustri. Men også en industri som bidrar til å forurense. I Hardangerfjorden slippes det ut 580 tonn løst nitrogen hvert år i tillegg til andre stoffer, viser denne rapporten. Og er i ferd med å gro igjen.
Noen hever stemmen og sier nok er nok, men blir nok ikke hørt. Men aldri så galt at man ikke kan gjøre noe positivt ut av det. La det bli en turistattraksjon. Skal vi se: Vi plasserer noen forurensende oppdrettsmærer i en av landets fjordperler og så gjør vi det til en turistattraksjon. Ikke dårlig. Det var dette med uberørt natur da.

Paradoks: Monsterattraksjoner
Man skulle jo tro at det Hardangers fantastiske natur som er det turistene kommer for å se. Av disse er Vøringsfossen på topp. Vøringsfossen er selvsagt regulert til kraftproduksjon. I sesongen sørger man for at turistene får den nødvendige ekstra spruten. Resten av året sildrer den. Og sørger for at kraften gjør hardingene rike. Eller mindre fattige enn naboene. Alt etter som. I Eidfjord ligger en annen av de største attraksjonene i Hardanger: Sima Kraftverk Folk vil faktisk se hvordan kraft blir produsert og beundre norsk ingeniørarbeid på høyt nivå. Men de vil kanskje ha seg frabedt å se hvordan den blir fraktet videre? Til og med en av dammene som tilhører kraftverket er oppført som attraksjon.Sysendammen. Det er den som sørger for vann til Vøringsfossen.

Som allerede nevnt så satser hardingene på å gjøre en annen forurensende og naturskjemmende aktivitet om til turistattraksjon. Som i Hardanger Akvasenter

Nå er forsåvidt ikke dette noe argument for å gjøre ytterligere inngrep i naturen. Men mer indisier på at Hardanger ikke blir tom for turister om man bygger en kraftlinje til. Fordi det finnes jo allerede kraftlinjer som krysser fjorden.

Hvis den uberørte naturen er det viktigste argumentet, burde vi kanskje også rive noen av de styggeste bygningene i tettstedene turistene må igjennom. Og bøndenes kulturlandskap. Nei, nå er jeg usaklig.

Men når vi kan gjøre kraftstasjoner, damanlegg, industrianlegg og oppdrettsmærer til turistattraksjoner, hvorfor ikke kraftmaster. Ikke monstermaster, men designmaster. Det kunne bli et nytt kulturlandskap. Vi har jo en haug med flinke arkitekter. Snøhetta, Lund Hagem, Niels Torp, Kristin Jarmund. For å nevne noen. Lag konkurranse. Kanskje vi kan få til noe som islendingene har fått til. Slik som disse mastene Choi+Shine laget for Landsnet:

Foto: Choi+Shine

Paradoks: Energisituasjonen
Men jeg savner en mer inngående debatt rundt utspillet til prof. Steinar Strøm (sic) Trenger vi virkelig denne utbyggingen? Er utbyggingen bare et ledd i å sikre Bergen strøm i en mulig krisesituasjon eller er den et ledd i Statkrafts eksportekspansjon? Hva med strømprisen? Er det riktig at vi skal ha en så lav strømpris som gjør at vi uten blygsel bygger hjem nr. 2 i fjellheimen eller ved sjøen med enda mer luksus og remedier enn hjemme. Og som vi ringer varm lenge før vi ankommer, for å ha det komfortabelt når vi kommer frem. Fordi strømmen er så billig. Men å bruke prismekanismen på strøm ville ikke selv et så markedsorientert parti som Høyre, drømme om. Men SV kunne. Men tør ikke de heller.

Kanskje vi kunne spart inngrepet. Ikke fordi det nødvendigvis ødelegger naturen, men fordi vi ikke trenger det?

Det eneste jeg vet er at dess mer jeg dykker ned materien, dess flere monstre ser jeg. Men ikke i form av master.

Vox leser fredagslyrikk - Bortafor Grorud

2010-08-13T20:14:00.000+02:00

Noen har kommet på den formastelige tanke om at Olav H. Hauge ville skrevet "monsterdikt" i forbindelse med utbyggingen i Hardanger. Det tviler jeg sterkt på. En som har skriver om og til Hauge er lyrikeren Rolf Jacobsen. Til Hauges 70 årsdag skrev han:

Bortafor Grorud -

Det er ikke nødvendig
å bo i slike digre byer.
Det er ikke nødvendig
å rope høyt fra talerstolene for å bli hørt.
Det er ikke nødvendig
stadig å tenke andres tanker
eller å snakke med andres munn.
Rart land det her,
bortafor Grorud.
Nordlys og nymåne istedenfor gatelys.
Myrsørpe istedenfor fortauer.
Svupp - svupp sier det når du går
inn i de nye tidene, foran de fleste
som ikke kan se eller høre for motorbrølet,
neonflammene eller de skingrende stemmene.
Jeg er litt småsvak for for de svære fjellene
der vest, islyset fra fonnene, og havet
som stikker fingrene inn for å kjenne
om vi ennå er blant de levende,
- og for de store stillhetene -
(du får god hørsel av dem
og våre nerver). Du hører tingene
nesten før det er skjedd
- bortafor Grorud
eller Hakadal eller Sokna. Lese og lytte
og skrive ned. Slippe
å tenke andres tanker,
eller snakke med andres munn.

If it ain't broke, don't fix it

2010-08-06T14:11:00.001+02:00

Etter at Bjarne Håkon Hanssens selvmål har preget barnehagedebatten en stund, diskuteres endelig saken. Men det er skuffende å registrere journalister og kommentatorers mangel på innsikt i saken. Spesielt overrasket ble jeg over debatten i går på Dagsnytt 18, mellom Dagsavisens Arne Strand og Aftenpostens Ola Storeng.

Arne Strand forsøker å gjøre dette til en venstre/høyre konflikt i god gammel stil. Det er for enkelt. Samtidig som han hevder at det i utgangspunktet var de idealistiske organisasjonene som ble invitert til "dugnaden" gjennom barnehageforliket. Det er heller ikke korrekt.

Hans påstand om at dette nærmest er en storm i vannglass og at saken ikke hadde blitt debattert uten BHHs inntreden er jo det rene tøv. Debatten var i gang, men PR-Hansens inntreden ble svært beleilig grepet av spesielt Arbeiderpartiet. Kanskje ikke uten grunn. Det er god grunn til å tro at forslagene om utbyttereduksjon og verditilbakeføring ikke er noe Ap trykker til sitt bryst. Kan jo minne om hva Trond Giske sa i Odelstinget da Barnehageloven ble debattert i 2005:

Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig.

Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.

Dette er forøvrig i tråd med en tidvis relativt pragmatisk holdning i Ap når det gjelder privat vs offentlig eierskap. Derfor kunne nok Bjarne Håkon Hanssen med høy sigarføring gå ut og flagge at forslaget om å redusere utbyttebetaling og verditilbakeføring var håpløse vedtak. I trygg forvissning om at han ikke var alene i Ap om å mene det.

Så lenge Kristin Halvorsen var opptatt å få løfte hun gav om at hun ville gå av uten full barnehagedekning i 2007, var det greitt å ha de private med, uten begrensninger når det gjaldt økonomiske betingelser. De foreslo riktignok utbytteregulering i 2005, men visste nok at det var spill for galleriet. Private barnehager har vært helt nødvendig. Også for SV.

Derfor kan det synes som man innad i regjeringen har villet kompensere SV for alle deres nederlag, med en aldri så liten seier i denne saken. Ap kunne nesten ikke ta dissens på utbytteregulering og verditilbakeføring. Det ville ikke sett bra ut.

Dette er stridens kjerne:

Departementet foreslår følgende regler som begrenser adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten:

• forbud mot uttak utover rimelig avkastning på investert kapital

• rett for kommunen til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling

• transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår

I debatten glemmes ofte det største problemet. Verditilbakeføring. Selv om utbyttereguleringen kan ha problematiske sider, tror jeg den er enkleste å løse. Verditilbakeføring er verre for de fleste og denne er ikke nevnt i media eller debattene.

Grunnen til at den er verre, er ganske enkel. En kvinnelig gründer (de er i flertall) har f. eks jobbet tilnærmet i dag og natt i mange år for å skape arbeidsplasser og bygge opp noe av verdi for seg og sine, samtidig som hun har vært nøktern og pløyd alt overskudd tilbake til bedriften. Fordi hun ikke har tatt ut utbytte så vil hun straffes ved et salg, fordi verdiene hun har bygget opp (ut over egne innskutte midler) skal tilbake til kommunen. Det nærmer seg ren konfiskering. Hvem gidder å bruke tid og krefter på sånt?

Hvordan det skal løses er også en gåte. Hvordan finner man igjen hva som er privat og offentlig i barnehagens balanse når man skal selge? Det er sikkert mulig, men hvilket kontrollregime skal til? Det må jo være et paradoks for regjeringen at kommunenes representant KS i sitt høringsnotat går i mot dette:

KS ønsker at kommunene skal ha ansvaret for at det ikke blir utbetalt tilskudd i strid med reglene for offentlig støtte. Dette synes å være en mye bedre løsning enn å lovregulere uttak av verdier. KS vil dessuten peke på at den generelle konkurransen mellom barnehagene uansett vil begrense muligheten for å ta ut urimelig store verdier fra barnehagedriften i årene fremover

Regjeringen fremstiller det at noen svært få aktører har tatt ut et ganske stort utbytte som et så stort problem at de må innføre restriksjoner. Totalt er det tatt ut 80 mill i utbytte som utgjør 0,7% av samlet tilskudd. Dette kunne de løst på en langt enklere måte ved å stille strengere krav til kvalitet og lønns/pensjonsbetingelser i de private barnehagene.

Ikke for det. Kvaliteten ser ut til å være i orden. Både Epsi og Synovate konkluderer med at private barnehager gjør det bedre enn kommunale. I tillegg ser de ut til å være mer effektive. Så da så.

Det fremstilles som noe tilnærmet kriminelt å tjene penger i Norge. Spesielt når det gjelder velferd. Så da kan vi jo vente begrensninger for private sykehus, hjemmehjelpstjenester, fastleger, advokater oppnevnt av det offentlige etc. Listen kan bli lang. De får alle store tilskudd fra det offentlige.

Går forslaget igjennom vil vi se en tilpasning til regelverket. Lederlønninger i private barnehager går opp, spesielt der eier er engasjert i daglig drift. I tillegg kommer de store aktørene til å opprette eiendomsselskaper for å ta ut en høyere husleie.

Sannheten er at man ikke hadde kommet så langt med barnehageutbyggingen uten de private. De står for vel halvparten av alle plassene. Og fordi spesielt SV vil ramme noen ytterst få, er de villig til å sette dette i spill.

Jeg synes uttrykket "If it ain't broken, don't fix it." passer særdeles godt i denne saken. Barnehageløsningen vi har nå fungerer godt. Uten de private vil det ikke fungere. Hold fingrene av fatet.

Andre som har blogget om saken:

Paul Chaffey

Vampus

Are Slettan

PR-Hanssens selvmål

2010-08-01T12:07:00.000+02:00

Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.

Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.

Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.

Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.

Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.

Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f... for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.

Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.

Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.

Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.

Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.

Vox leser fredagslyrikk - om regn

2010-07-30T17:03:00.000+02:00

Dette diktet er en hilsen til VG som i går presterte å kalle det en sunnfjording ville betegnet som ei regnbye, som "monster-uvær". (som du ser har de fjernet "monsteret" i senere utgaver) Det var ikke mye monstrøst over de få mm som falt over min del av Akershus i alle fall. Derfor går dette til VGs og andre monsterredaksjoner: Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder:

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Skattebetalernes penger

2010-07-20T21:57:00.001+02:00

Du vet du er i trøbbel når noen beskylder deg for å ha brukt av skattebetalernes penger. Det er aldri forbundet med noe positivt. Du kan som politiker gjøre mange tabber. Men når mediene bruker begrepet "skattebetalernes penger", da er det alvor.

Normalt er det FrP som har vært den hyppigste brukeren. For å understreke umoralen i at politikere bruker penger på en måte som ikke partiet liker. Siden de i egne øyne er partiet for folk flest, føler de kanskje et ekstra ansvar Det sender signaler til vår moralske ryggrad (for de som måtte ha noen) om sløsing og det som verre er.

Derfor var det litt interessant da VG brukte "skattebetalernes penger"-vinkelen på Liv Signe Navarsetes coaching. Men samtidig var det pirrende nok at coachingen hadde referanser til Zen. Og ikke minst ordet "Zen". Det var jo manna fra himmelen for ordsnekrerene i avisen. Jeg vil tro at det rullet multiordgasmer over desken med tanken på mulighetene. Og redaktør Oluf-zen gned seg i hendene. I agurktiden spiser fanden tzen tzen-fluer.

For å understreke alvoret og samtidig få lov til å være med på leken skrev politisk kommentator Frithjof Jacob-zen en kommentar på bloggen sin: "Suppe i zentrum" Med moralsk patos og referanser til felleskapets penger. Sjelden har man lest en tynnere suppe av argumenter. I følge Jacob-zen burde Senterpartiet betalt regningen. Da blir det jo litt mindre felleskap fordi felleskapet bare finansierer 80% av Sps midler.

Og for virkelig å ta saken til et nytt nivå er det viktig å få en "pr-ekspert" til å fortelle oss hvor dumt vedkommende har oppført seg. VG har tydeligvis hatt en vanskelig jobb siden de endte opp med Jarle Aabø. Mannen har riktignok litt erfaring med kvinnelige politikere. Men her sauser han det sammen:

- Omdømmemessig fremstår det som ynkelig at en mektig statsråd leker med buddhisme, nyreligiøsitet og New Age. Det er rart at, unnskyld uttrykket, «ei skikkelig bondekjerring» som Liv Signe Navarsete trenger denne typen terapi. Dette er en suppe et sted mellom Snåsamannen og Märthas engleskole, sier Aabø i Aabø og co.

Kunder hos Aabø og co får jo håpe at Aabø har en noe mer kunnskapsbasert og mindre ignorant tilnærming til andre områder. Men det alltid moro å se "pr-eksperter" drite seg ut i full offentlighet. Men når det gjelder bruk av "felleskapets midler", har faktisk Aabø litt innsikt.

Jeg synes det er flott at VG er opptatt av effektiv bruk av mine skattepenger. VG å sitt beste er en god avis. VG på dette nivået er pinlig dårlig. Vær så snill, velg sakene med omhu. Selv om jeg ikke er en stor fan av verken Senterpartiet eller Liv Signe Navarsete når det gjelder politikk, finner jeg VGs utspill bare dumt.

At en statsråd som er valgt til å forvalte millarder av våre felleskapets penger ikke skulle kunne bruke skarve 40 000 kr. på utvikling, er patetisk. Hun må gjerne bruke av mine skattepenger. Spesielt hvis det kunne få henne på bedre tanker mht kommunesammenslåing. Ja, bare to kommuner er mer enn nok til å forsvare "investeringen".

Dagens Næringsliv har en langt mer edruelig tilnærming til Navarsetes coaching:

Skal kritikken mot Navarsetes bruk av skattebetalernes penger henge på greip, må alle offentlige organisasjoners bruk av penger på utvikling av sine ledere under lupen. Det kan godt hende det er modent for en debatt om kvalitet og innhold i lederutviklingsprogrammer generelt, men det er et ganske annet lerret å bleke.

Men når vi er inne på bruk av skattebetalernes penger, er jeg langt mer kritisk til at VG (og andre aviser) mottar indirekte statsstøtte ved at de ikke betaler moms. For VGs del utgjør det bort i mot. 200 mill. Det kunne det blitt mange "moment of Zen" av.

Dessverre virker det som om VG har en annen agenda enn felleskapets penger. For noen dager siden kommenterte Elisabeth Skarsbø Moen at Navarsetes temperament kunne være et problem i det rødgrønne samarbeidet. Og fikk kjapt benektelse fra samarbeidspartnere. Dette hindrer ikke at det gjentas på en heller infam måte i lederen i dagens avis:

"Dersom Navarsete ikke bestemt hadde avvist det, hadde vi vært tilbøyelig til å tro at hun søker råd mot det sterke temperamentet som hun er kjent for på godt informert hold"

Dette er slarv og intet annet. Det er en utspekulert måte å så tvil om en statsråds egnethet på. Men ikke minst er det ufint og feigt å bruke skattebetalerne som alibi i VGs "private" krig mot Navarsete. Vi har nok ikke sett siste akt. Avisen ber oss bruke tu-zen-tipset så her det nok mer i vente. Det bør være av langt bedre substans enn dette. Ingen statsråder uansett parti fortjener dette. La oss ta de for politiske standpunkt og gjerne dersom de grovt misbruker vår tillit. Navarsetes coaching er ikke i nærheten.

Oppdatert: Jeg kom over denne artikkelen av Edward de Bono og Robert Heller: Commitment: Zen and the art of managment. Til de av dere som tenker som Aabø.

Redaksjonell skivebom

2010-07-03T09:51:00.002+02:00

EU er for mange roten til all djevelskap som måtte vederfares vårt fedreland. Nå er det EUs postdirektiv som truer med å legge landet øde. I alle fall om man skal tro på Dagsrevyen og Bergens Tidende.

Onsdag la Oslo Economics frem rapporten "Leveringsplikt på postområdet" En interessant rapport og ikke minst like interessant er det hvordan Samferdselsdepartementet utformer sin pressemelding.

Postdirektivet gjer leveringspliktige posttenester dyrare for staten
Ein ny rapport viser at innføringa av postdirektivet vil gjera dei leveringspliktige posttenestene dyrare for staten.

lyder overskrift og ingress. Og leser man ikke særlig mer får mange bekreftet sine antagelser om at det mangehodede trollet i Brussel kommer til å tømme statskassa eller rasere posttilbudet i vårt lange og grisgrendte land. Men det er en sannhet med nesten bare modifikasjoner. For langt nede i pressemeldingen finner vi følgende setning:

Samstundes peikar rapporten på at den største auken i statleg kjøp av posttenester er uavhengig av direktivet. Dette skuldast marknadsutviklinga med fallande brevvolum.

Det gjorde meg nysgjerrig nok til å lese rapporten. I kortform så fremfører OE flere scenarier og ett av de er at dersom ikke staten femdobler støtten inntil 2,8 milliarder i året. Men EUs postdirektiv står for 322 millioner av disse 2,8 milliardene. 88% av subsidiene er det altså din og min manglende kjøp av post-tjenester i 2020, mens 12% skyldes EUs postdirektiv.

Derfor blir det mer enn pinlig når NRK Dagsrevyen onsdag kveld serverte følgende røverhistorie:

Klippet starter 14:56 i programmet: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/648108/

"Posten skal fram heiter det, men mange nordmenn risikerer i framtida å få post bare ein dag i veka" Nyhetsanker Ingvild Bryn.

"-Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv blir gjennomført i Norge. Det viser en fersk rapport," supplerte Knut Olsen

I innslaget sier reporter Erlend Kinn at:

"Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv innføres. Dette vil svekke postens inntektsgrunnlag kraftig."

Dette er altså tull og tøys. Servert oss av seriøse NRK. Det er ikke EUs tredje postdirektiv som er problemet, men at vi sender mindre og mindre post. Og det kan vi vel ikke skylde EU for?

Bergens Tidende er ikke særlig bedre. I en lederartikkel i ~~dag~~ i går, skriver avisen:

Problematisk postdirektiv
Også Posten må tåle omstillinger. Men EUs postdirektiv utfordrer det norske prinsippet om like posttjenester over hele landet.

Dette er uredelig og journalistisk latskap. Redaksjonen i BT kan umulig ha lest rapporten siden dette er konklusjonen.

Posten har pga stadig fallende volum vært gjennom store endringer. Mange postkontor har blitt nedlagt som følge av dette og flere blir det. Vårt postkontor ble nedlagt for flere år siden. Og vi fikk post i butikk i stedet. Takk og pris for det. Nå kan jeg utføre post-tjenester i min lokale Kiwi-butikk frem til kl. 2300. Jeg tror helt sikkert at man finner kreative løsninger for fremtidens postdistribusjon. Men ikke skyld det på EU.

Det er trist når to store og seriøse medier som NRK og BT formidler fordommer fremfor fakta. Fakta er at det er vår manglende bruk av Posten som truer det fremtidige posttilbudet. Ikke EUs postdirektiv.

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge

2010-07-02T21:49:00.000+02:00

Ikke helt unaturlig å velge seg Olav H. Hauge i dag. Med en liten, vennlig tanke til Hardanger. Hardingane fikk seg en skikkelig nedtur i dag. Terje Riis-Johansen passet på å bruke fredag og feriestart til den dårlige nyheten for Hardanger og omegn: Monsterlinja skal bygges. Og en ny kamel skled medhårs inn i SVs svelg. Til dessert kan de jo lese:

Havet
Dette var havet.
Sjølve ålvoret,
veldigt og grått.
Men liksom hugen
i einslege stunder
brått opnar
glidande spegelsyn
mot gåtefulle djup –
soleis kan óg havet
ein blå morgontime
opna seg
mot himmel og einsemd.
Sjå, blenkjer havet,
eg har óg stjernor
og blåe djup.

Mitt kulturlandskap

2010-06-27T11:16:00.000+02:00

Noen få skritt fra stuedøra ligger ett av landets vakreste kulturlandskap: Tanumplatået. Jeg bruker det mye. Som regel sammen med turkameraten min, Laban. Det er et perfekt sted å la tankene fare og hodet tømmes når multitaskingen blir for påtrengende. Her går man bokstavelig talt i historiens fotspor.

Fra Tanumplatået med Butterud Gård i bakgrunnen

Kulturlandskapet strekker seg fra Stovivannet i nord og til Tanumåsen i Vest, med Ringiåsen som en naturlig vestvegg. Og i sentrum den vakre middelalderkirken vår, Tanum kirke som er fra sent 1100-tall.

Det unike er at landskapet er bevart slik våre forfedre opplevde det. Her finnes spor av bebyggelse fra 300 e. kr. I tillegg til en masse kulturminner av forskjellig art: Kalkovn, gravrøyser, kullmiler, gruvedrift for å nevne noen. Og ikke minst landbruket. Med bosetting som går mange hundre år tilbake. Derfor er da også landskapet foreslått vernet.

Her finner vi bl.a. Tanum-gårdene og Ringi-gårdene, der man på Øvre Ringi gård produserer en fantastisk eplemost. Den får du kjøpt i utvalgte butikker, på de mest kjente restauranter, eller aller best: Ved å ta turen innom Øvre Ringi. Da kan du samtidig ta deg en spasertur i området. Det kan trygt anbefales.

Fra Stovi-vannets nordside

Ringiåsen i bakgrunnen

Alle bilder unntatt Tanum Kirke er tatt av undertegnede. Bildet av Tanum Kirke er hentet fra Bærum Kommunes photostream på Flicr, fotograf Marius Morstøl Jenssen

Bryllup i dyreparken

2010-06-19T18:53:00.001+02:00

Vi republikanere har ikke vår beste dag i dag. Det er bare å forsone seg med det. Et kronprinsessebryllup hos "søta bror"er monarkiopium for folket. Våre argumenter om anakronisme, nepotisme og det som verre er, faller på slottsplassens brostein i dag. Men å bivåne så mye kongelig skrud og prakt, dog avkledt sin makt, bidrar til noen særdeles uhøytidlige refleksjoner.

Monarki har visse likhetspunkter med dyreparker. Dette dog ikke ment som en majestetsfornærmelse eller nedsettende om noen. Hverken dyr eller monarker. Jeg er klar over at min sammenligning halter på opptil flere punkter. Men det var denne assosiasjonen som kom frem under dagens bryllup.

For at vi ikke skal glemme hvordan dyr ser ut, putter vi dem i store innhegninger. De kan fortsatt være staselige å se på, men de er ufarliggjort. Stengsel mot publikum og vakter sørger for det. Klør klippes og tenner slipes. Så står vi der og ser inn. På dyrenes konge og andre medlemmer av dyrefamilien. Et liv uten stort annet innhold enn å vise seg frem og være til stas. For folket.

For at ikke dyreparkene skal bli for kjedelige og forutsigbare trenger man noen rebeller. En Julius i dyreparken og en Ari eller Fergie i kongefamilien.

Det er like stor stas i dyreparken som på slottet når nye verdensborgere ser dagens lys. En prins eller prinsesse på slottet. En isbjørnunge som min navnebror Knut eller en panda i dyreparken. Pressen jubler og blitzer lyner. Begge deler i en pressesymbiose. Gjensidig avhengig av hverandre.

Som regel går det bra med både de kongelige og dyrene. Men ikke alltid. Og dyrene kan man jo lettere flytte på.

Som i dyrenes verden er man heller ikke monogame lenger. Det er unntak heller enn regel om man holder seg til samme livspartner. Men de kongelige kamuflerer nok sine sidesprang litt bedre.

For at ikke innavl skal degenerere avkommet har man også i kongehusene begynt å se etter avlslinjer utenfor familien. De er jo blitt så få etterhvert. En "bastard" kan være å foretrekke fremfor en tremenning. Det er visst det som er fornyelse. De som liker rene avlslinjer griner på nesen. "Folket" synes det er helt i orden.

Livet i en dyrepark er nok dørgende kjedelig. Derfor er det fristende å bli med på noe nyttig. Som å sitte i en næringskommite. Men får man ikke lov til. Derfor blir livet litt trist. Man brukes for å vises frem. Klippe en snor eller gjøre kunster på kommando.

Jeg liker dyr og jeg liker de kongelige. Men ikke når de er innesperret. Både dyrehager og monarki har gått ut på dato. Slipp dem løs og la de leve et fritt og godt liv. Det fortjener de.

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

2010-06-18T19:43:00.000+02:00

Jakob Sande er et naturlig valg for en sunnfjording. Sunnfjordingen var for øvrig yndlingsmobbeobjekt for Einar Førde. Som mente at vi burde gjøre folkehelt av noen med dette utgangspunktet: "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?" Sunnfjordingen i konsentrat. Selv om vi vil hevde at aktøren i diktet ligner mer på en sogning.

I diktet Eit rus er det vel mulig å kjenne seg igjen for noen hver av oss bønder i by'n:

EIT RUS

Eg sat på ei sjapp
ned ved Oslo torg
i tungsame tankar
og drakk på borg.

Og etter som vinen
på potta mi seig
eg kjende kor livsmotet
vakna og steig.

Som nyskapt eg tømde
mitt tridje glas,
og song som forløyst
med min grove bas.

Ved fjorde låg sjappa
i måneblå glans,
og tusende møyar
gjekk fram i dans.

Smilande møyar
i skumlett flor
til tonar av døyvde
skjelvande kor.

Ved femte glas
såg eg stjernar og sol,
og vill som ein tyrk
sto eg upp og gol.

Men før eg fekk i meg
den sjette sup,
vart eg lempa på dørane
hovudstup.

Ut med badevannet

2010-05-30T22:03:00.002+02:00

Det er en smått utrolig historie. Boligbyggelag er diskvalifisert fra å bygge omsorsgsboliger for den rødgrønne regjeringen. Fordi de ikke er en non profit-aktør. Boligbyggelag, boligsamvirke eller boligkooperasjon. Kjært barn har mange navn. Men det er uten tvil arbeiderbevegelsens ektefødte barn. vi snakker om. Og som nå slås ut med badevannet.

At de har problem med å forstå at de skal stenges ute, er ikke rart. Ikke minst fordi det er flere kommuner som ønsker at boligbyggelag skal stå for utbygging av omsorgsboliger.

Profitt er tydeligvis et skjellsord i eldreomsorg, men akseptabelt når det gjelder barnehageutbygging. Der får private tjene penger både på å bygge og drifte barnehagene.

Profitt kommer av det latinske profectus som betyr fremgang. Og det "fremgang" eller profitt fra bedrifter, både privateide og statlige som har bidratt til å bygge velferdsstaten. Hadde Statoil vært et non profit-selskap eller hadde Statens pensjonsfond utland investert i non profit-selskaper, hadde det ikke vært mye å hente. Til eldreomsorgen.

Derfor er det ideologiske aspektet når det gjelder tilskudd til omsorgsboliger, vanskelig å forstå. Entreprenøren, snekkeren, mureren, maleren og elektrikeren kan alle regne med profitt på utbyggingen. Men ikke utbyggeren. Og hva er det som gjør Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller Sanitetskvinnene til de beste utbyggere av eldreomsorgsboliger? At de ikke skal tjene penger på det?

Hvis det er et så stort problem for regjeringen, så kan man f. eks.skille mellom drift og utbygging, selv om jeg har store problemer med å se den prinsipielle eller ideologiske forskjellen i å tjene penger på bestemor kontra barnebarnet. Men når realitetetene inntar Helse og omsorgsdept. og mangelen på omsorgsboliger øker, vil nok ideologien vike for fornuften.

Akkurat nå minner departmentet mer om hvordan Einar Førde beskrev oss sunnfjordinger:

Vi burde gjere han til folkehelt, han sunnfjordingen som vi kan møte i dei rette strøk av landet. Det er han som seier: "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"

Heldigvis finnes det private "profitører" som tar saken i egne hender. Uten profitt.

Oppdatert 26. januar 2011 kl. 1145
Vel så gikk det som det måtte gå. Ap bøyer av og sørger for at boligbyggelag og andre private aktører får bygge omsorgsboliger. Endelig innser man at et tett samarbeid mellom det offentlige og private er nødvendig for å få til mange av de velferdsordninger som samfunnet har påtatt seg å levere. Bare synd at det tok så lang tid å få av de ideologiske brillene. Helsevesenet står for tur.

Gratulerer med dagen, Florø

2010-05-16T15:14:00.003+02:00

Min vakre hjemby Florø fyller i dag 150 år. Det må feires også for en florøværing i eksil. Byen ligger lengst vest i havet av de norske byer, i kommunen Flora. Nordsjøen står rett inn og viser fra tid til annen sine krefter, men øyene rundt byen bidrar til å dempe havets velde.

Denne bildevisningen gir et inntrykk av byen og kommunen for dere som aldri har vært der. Absolutt verdt en reise (To unntak: Grotlesanden og Kalvåg befinner seg i nabokommunen, Bremanger)

Og mens bildene viser den vakre byen og kommunen avsynges Florøsangen skrevet av Theodor Engebø.

Skjønn er du by

Skjønn er du by som av slekt er runnen,
Elsket av oss som fikk hjem i din favn.
Til deg med tusende bånd er bunden
Hederens krans står i blomst om ditt navn.
Måtte vi elske og hevde ditt ry,
Du unge, du fagre, du livssterke by.

Ut imot Vestlandets kyster du troner,
Fremtidens by, på den smilende ø.
Havet besynger ditt virke i toner,
gir deg i kampen ditt daglige brød.
Maner oss alle til virke og gavn
på land og på sjø til å høyne ditt navn.

Hell deg på jorden i tider skal følge
Utover verden og langt over havn,
Ute på dypet hvor gyngende bølge
Ruller med gullet i stimende kav.
Derfor med evner og viljer av stål
Går glad vi med sang mot det vinkende mål.

Tonen i dag med den gryende sommer,
Kaller til live et håp i hvert bryst..
Se hvor det spirer – nu fuglene kommer,
Havet går blått langs vår levende kyst,
Alt i naturen bevidner i dag
At Florø er vår – under sol, under flagg

Kommentator-ja til datalagring

2010-05-11T21:59:00.001+02:00

Elin Ørjasæter, kjent kommentator i E24 (@orjas på Twitter) har tatt utfordringen og skrevet et innlegg for datalagringsdirektivet. Ut over pliktløpet fra politi og Ap-politikere, har det vært langt mellom tilhengere. Den nye eieren av E24, VG, er den eneste avisen som har tonet ja-flagg, mens øvrige kommentatorstand er nesten uten unntak mot.

Nå er Elin en smule tvilende, så det er ingen hjertevarm omfavnelse vi er vitne til. Noe som er tydelig. Mens hun mener at vi motstandere har forlest seg på Orwell og "1984". Selv har hun hentet "inspirasjon" til sitt ja fra Hans Magnus Entzenbergers pamflett "Borgerkrigen". Hvilken bok og forfatter som er mest relevant i forhold til datalagringsdirektivet skal jeg la ligge. Men jeg er svært usikker på om Entzenberger mener at hans bok passer som forsvarsskrift for direktivet. Men det er ikke poenget. Men det er dette sitatet:

"Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer."

Men det er i Norge direktivet nå eventuelt skal innføres og her er ikke kriminalitetsutviklingen noen "dyster bekreftelse". Tvert i mot. Det er en myte at den har gått i negativ utvikling. Ser vi på utviklingen de siste 10 år viser den følgende bilde: (Er basert på anmeldte lovbrudd)

Jeg har tatt med de mest relevante lovbrudd i forhold til direktivet. Og det er ingen dramatisk utvikling de siste 10 år når vi ser på relative tall (pr. 1000 innbyggere). Tvert i mot.

Så hvis det er kriminalitetsutviklingen som har skremt Elin fra nei til ja, så har hun synset seg frem til resultatet. Eller blitt passelig skremt av alle politihøringene hun har lest. I Norge er vi lysår unna Enzenbergers beskrivelse i "Borgerkrig".

~~Og denne utviklingen har vi altså fått til med de lagringsregler som finnes i dag. Tankekors?~~

Så selv om personverntanken er aldri så mye "50-tall" i følge Elin, så foretrekker jeg heller et sterkt personvern enn statspålagt lagring av mine trafikk- og lokasjonsdata. Et personvern som i følge uavhengige rettslærde som tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith trenger å styrkes. Det er derfor Carsten Smith har tatt til orde for å grunnlovsfeste personvernet.

Og bare for å ha nevnt det: Personvernet som ideal reflekteres også ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMKs artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Så viktig anser man personvernet. I 2010, ikke 1950.

Jeg har skrevet mer utdypende om personvernets plass i rettstaten i denne Minerva-artikkelen.