Syk mor

Dagsavisen er på krigsstien. Kommer FrP i regjeringsposisjon blir pressestøtten lagt om og de "meningsbærende" avisene som Dagsavisen, Vårt Land og Nationen kommer til å få en aktiv dødshjelp. De tre "partiavisene" tar store deler av produksjonsstøtten. Dagsvisen alene får over 40 mill. pr. år.

Derfor kom Dagsavisen ut med en meget spesiell førsteside på lørdag. At de tar opp kampen for sin eksistens er kanskje ikke så rart, men de balanserer på en meget tynn line og Håvard Narum i Aftenposten har et godt poeng når han fremhever at:

Det kan lett slå kontra om de som lever av pressestøtten blir dens fremste forsvarere.

Det er en vanskelig balansegang mellom analyse og aktivisme og det er tvilsomt om Dagsavisen klarer denne balansegangen.

På sitt beste er Dagsavisen god. På sitt verste har den glemt at den har skiftet navn og er bare Arbeiderbladet.

Hvor dypt i ryggmargen støtten sitter, viser også det knallharde angrepet som Dagsavisen har på en lederartikkel i gårsdagens Dagens Næringsliv. Når Dagsavisen forsøker å fremstille det som om det er de meningsbærende avisene som står for den kritiske journalistikken, så er det en påstand jeg har vanskelig å finne dekning for.

Dagens Næringsliv er ikke noe dårligere enn Dagsavisen når det gjelder gravende, kritisk journalistikk. Spesielt ikke mot næringslivet. Og det unyanserte angrepet på markedsliberalismen virker bare umodent.

Det bør også være dårlige nyheter for Arbeiderpartiet at Dagsavisen går så hardt ut. Det er jo ingen nyhet at FrP mener dette. Det nye er at at Arne Strand tror at det er en mulighet for at FrP kan komme i posisjon til å gjennomføre sin politikk. Derfor stiger panikken i avisen.

Norske aviser er enfoldige, nasjonalistiske og navlebeskuende. Det rare er at de ikke har lykkes i å gjøre nordmenn til idioter.

Sa kulturkritikeren Hans Magnus Enzenberger på et medieseminar i 2002. Og jeg er tilbøyelig til å gi ham rett. Men den kritikken er ikke betinget av om avisen mottar støtte eller ikke. Det er bare å lese Dagbladets ferieaviser.

Personlig har jeg problemer med det prinsipielle i å avvikle pressestøtten fullstendig. Og merker med interesse at det er heller ikke FrP. Det er vanskelig å tolke Ulf Erik Knudsen på annen måte enn at de vil beskytte lokalavisene:

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal bruke statlige midler på partiavisene til Ap, KrF og Sp. Vi vil heller prioritere lokalavisene, sier Knudsen, som mener avisene må skjerpe seg og gjøre seg mer salgbare.

I små lokalsamfunn kan det langt lettere oppstå bindinger og usunne forhold i politikk/næringsliv og man trenger en vaktbikkje som ikke er i lomma på verken eller politikere eller lokalt næringsliv. Og ennå er ikke tiden inne til å gravlegge papiravisen til fordel for nettet.

Så får vi se om Arne Strands redsel blir realitet. I så fall er ikke hans "syke mor" syk, men i ferd med å sovne inn. Om enn ikke stille.

FrP-logikk

FrP vil gjerne legge ned NRK (ARK), eller selge det til høystbydende, eller noe sånt. Men Norsktoppen vil de beholde. Det har vi jo ikke problemer med å forstå. Det virker som en logisk tankerekke.

Under mottoet ingen sak for liten, ingen sak for stor i denne sal, har partiets mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen anmeldt spørsmål til minister Giske i spørretimen på torsdag:

Jeg vil be kulturminister Trond Giske se på saken en gang til og gjøre sitt for at NRK omgjør vedtaket, sier Fremskrittspartiets mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, til VG.

Det blir altså duell ved morgengry. Mellom Morgan Kane og Trond Giske.