Å style en dronning

Knut Olav Åmås har skapt en dronning. I Aftenposten. Han har tatt for seg klassereisen til Mette Marit og satt godkjent-stempel i panna hennes. Hun er nå et modent dronningemne og selve formidleren av norsk mainstream-kristelighet. Stadig ifølge Åmås.

Da begynner jeg å lure om han bare kødder med oss, eller om han mener det han sier. Jeg får satse på det siste.

Fra å være en "frafallen" og den som kunne bidra til at monarkiet dager var talte, har hun raskt avansert til å være monarkiets redningskvinne. Og republikanere er ikke lenger prinsipielle, bare situasjonsbestemte. Ifølge Åmås.

Det gjelder ikke meg. Jeg er, og kommer til å forbli en prinsipiell republikaner. Noe som ikke kommer til å forandre seg, selv om Mette Marit skulle utgi aldri så mange salmer, eller konvertere til Åsa-tro for den saks skyld.

Å argumentere for at posisjoner som dette ikke skal være arvelige, ser jeg på som så selvsagt i et opplyst demokrati, at det gir seg nesten selv. Hele argumentasjonen for å opprettholde og videreføre monarkiket er basert på at vi har hatt flaks. nesten som i Lotto, altså. Og vi skal bare avskaffe det om vi havner i uløkka. Det skal bli en spennende øvelse.

Åmås blir en smule forvirret av Mette-Marits religionsutøvelse. I det ene øyeblikket er det mainstream og salgbart. I det neste er det problematisk fordi pietismen strider mot de fleste av monarkiets symboler. Det forvirrer tydeligvis Åmås så mye at han ikke orker å problematisere det noe særlig, men registrerer kun.

Men jeg tror vi er ved noe av kjernen her. Jeg tror dronningstylistene har gått seg vill i de religiøse termer. Dersom Mette-Marit skal stille med noen form for troverdighet i sin søken, så vil pietismen være så fjernt fra det livet hun lever at det må en total forvandling til. I tillegg er det overhodet ikke noe mainstream-kristelighet. Pietisme er ikke noe overfladisk, nytelse eller forbruksorientert der designergarderober i 100 000 klassen blir dagligdags. Det krever mer enn ord. Det krever også en handling.

"Kronprinsesse Mette-Marit har valgt ut elleve salmer til cd-en «Sorgen og gleden», som lanseres denne uken. Blant dem er «Ingen vinner frem til den evige ro», sunget av Susanne Sundfør.

«Den uttrykker klart en pietistisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant» skriver kronprinsessen i sin tekst om av hva salmen betyr for henne."

Men er det noe mer overfladisk enn et monarki uten innhold? Så innholdsløst at det må fylles med religiøst svermeri.

Jeg er i motsetning til Åmås ikke like imponert. For meg virker det mer som at hun har fått leid inn noen samfunns-stylister til å gi henne det rette anstrøk av dronningverdighet. Fjerne det som ikke passer og dandere noen riktige meninger og holdninger.

Det minner mye om hvordan man leier inn stylister for boligsalg. Den gamle slitte sofaen kastes ut til fordel for noen hippe designmøbler. Det overfladiske er viktig nok, det holder for Se og Hør og VG. Monarkistenes "bibler".

For meg har denne klassereisen bare bekreftet og forsterket mitt standpunkt som republikaner. En dronning er ikke skapt, bare i beste fall stylet. Men la oss for all del ikke skrape for mye i fernissen. Vi trenger alle en livsløgn.

Monarkiet er dødt - monarkiet lever lenge.