Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou, for de fleste nordmenn bare kjent som Jan Guillou er en dyktig forfatter. Markedet liker hans bøker og derfor er Guillou blitt en rik mann. Helt fortjent. Jan Guillou er også kjent som en skarp debattant med politisk ukorrekte meninger.
I Dagbladet i dag, tar han et oppgjør med direktørenes lønnsfest, bonuser og opsjoner. I artikkelen "Jaktkameratene". Han stiller samme spørsmål som mange andre. Hvorfor skal Jan Baksaas tjene 22 ganger mer enn statsministeren? I følge Guillou kan til og med en økonomijournalist eller til nød en sjimpanse lede et selskap som Telenor. Men det kreves mer for å være statsminister. Mon det?
Konklusjonen i Guillous artikkel er oppsummert i ett ord: Griskhet. Det er griskheten som driver direktørene til de stadig høyere lønninger og griskhet er en av de syv dødssyndere.
Det er selvsagt ikke griskhet som gjør at Jan Guillou skal tjene 8-10 ganger mer enn statsministeren eller 30-40 ganger mer enn en gjennomsnittsforfatter. I følge hans egne opplysninger tjener han mellom 5-10 millioner i året. Svenske presseklipp tyder på at det nok er nærmere 10 mill enn 5 mill.
Det har faktisk Guillou fortjent. Fordi han er en dyktig forfatter som markedet liker. Det er selvsagt ikke griskhet som fikk Guillou til å gå fra Norstedts Förlag til å etablere Piratförlaget, med begrunnelse i at de mestselgende forfatterne burde sitte igjen med mer penger selv. Griskhet er det bare når noen andre gjør det samme.
Det er det samme markedet som Jan Guillou offiselt forakter, men som gjør ham styrtrik. Det er det samme markedet som er med på å fastsette lønn i næringslivet. Og når Guillou vil beholde mer av pengene selv, så er det ikke griskhet, det er ren idealisme. Derfor skal man lytte på Jan Guillou når han foreleser om griskhet. Fyren kan jo noe om emnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar