søndag, mai 29, 2011

En andedamdrøm

Jeg pleier sjelden å blogge om drømmer fordi de ofte er svært private. Denne er det ikke. Om noen skulle finne likhetstrekk med virkelighetens verden, så er det fortsatt bare en drøm.

Jeg drømte nemlig at jeg fikk være flue på veggen på statministerens kontor (SMK) noen dager. Jeg kan derfor avsløre hvordan Veranda havnet utenfor statsministerboligen. Det skjedde mye, så jeg skal forsøke å bare ta med hovedsakene.

-----------------------------
Det var krisestemning på SMK. Stikkord: Frigjøringsdag, veterandag og Kong Harald. Jens hadde lånt øre til Forsvarsdep som hadde ment at det var på tide at regjeringen fikk et bedre tak på behandlingen av veteranene. Nå skulle man slå på stortromma: Lansere Veteranmelding, gjøre frigjøringsdagen til veterandag og dele ut Krigskorset til soldater som ikke hadde vært i krig, men som hadde utvist ekstraordinært mot i krigslignende operasjoner. Og forsvarsdept insisterte på at Kong Harald ikke skulle være tilstede. Det skulle skinne på regjeringen denne dagen. Jens skulle slippe å stå i skyggen av kongeglansen.

Jens kommer aldri til å glemme hvor muggen kongen ble da han informerte ham om opplegget. Og han hørte Sonjas utbrudd langt ned i slottstrappen. Men endelig hadde han satt ned foten. Og den skulle han stå på. Det eneste han hadde lært av Torbjørn.

Men Harald var ikke tapt bak en kongekrone. Han kontaktet sine republikanske venner i Dagbladet. Folket fikk vite at Jens hadde gitt kongen husarrest 8. mai. Helvete brøt løs. Jens skjønner når han har tapt og resten av historien er kjent.

Derfor var alt som kunne krype og gå av rådgivere og spinndoktorer kalt inn til krisemøte. Den tildels hatske stemningen i folket måtte snus. Et tapt kommunevalg var i sikte.

Forslagene var mange. Besøk på sykehjem med innlagt klapp på de gamles kinn. Barnehagebesøk med små søte. siklende på Armanidressen. Alle ble avvist.

Så nevnte noen at dyr er en sikker vinner hos folket.  Hunder kan være søte, men ble fort avvist. Det fikk holde med "Kongepudler" for en stund. Jens er allergisk mot katter, noe han fant ut da Pusekatt Valla herjet som verst.Man gikk etterhvert tom for idéer som rant ut i sanden.

Eureka, ropte Jens plutselig. Han hadde løsningen. Jens er nemlig en Sopranosentusiast som få. Han har sett alle episodene flere ganger. Ja, han hadde i et svakt øyeblikk fortalt VG at han og Tony Sopranos hadde en del felles trekk. 

Nå husket Jens en episode fra serien som kanskje kunne brukes:



Alle var i fyr og flamme. Jens sammen med en and og en haug med små søte andenøster ville være det man trengte for å komme på offensiven. Minst en av tabloidene, sannsynligvis begge ville hoppe på storyen. Pressefolk er egentlig ganske enkle, men vet at søte dyrehistorier selger godt. Det var i alle fall det rådgiverkorpset trodde.

Som sagt så gjort. Er man statsminister med stort hoff, trenger man ikke Try Hard for å skaffe en drektig and. Allerede neste dag fant en overrasket statsminister en and på terrassen. Noe som ble lekket etter alle kunstens regler til media. I tillegg til Facebook og Twitter.

Det ble akkurat den solskinnshistorien SMK hadde drømt om få. Alle media fulgte anda fra time til time. Også når Jens inviterte til navnekonkurranse. Som ble "vunnet" av en blogger/tvitrer som liker å leke seg med ord. Og som slengte avgårde et forslag en kveldstime.  "Veranda" ble navnet. Stemt frem av tusener av besøkende på Facebooksiden til Jens.

Og snart lå det 9 søte små i reiret til Veranda. Godt passet på av sikkerhetsvakter, men i et ubevoktet øyeblikk forsvant nabokatten med en av de håpefulle. Sympatien for de gjenværende ble ikke mindre hos folket. Regien var av Oscarklasse.

Hvem husket 8. mai og kongens sutring over husarresten da Jens som den stolte andefar ledet sine nye familiemedlemmer trygt over Parkveien. Ingen. Absolutt ingen. Selv Carl-Erik Grimstad var taus. Noe som i seg selv er imponerende nok. Jens sto frem som den trygge (l)andsfaderen med det store hjerte for de svakeste i samfunnet. Game. Set. Match.
----------------------------------
Men dette var altså bare en drøm.