Papirkule ved debattens slutt

Erik Fosnes Hansen er ikke bare veldig, veldig skuffet. Han er sint. Veldig sint.

Visstnok fordi Siv Jensen har antydet at det er hans vennskap med Trond Giske som har skaffet ham plass i Kulturrådet. Det er forståelig at han blir sint. Og at han svarer tilbake med å sette Siv Jensen/Frp i bås med kommunistjegeren Joseph McCarthy. Sannsynligvis det verste han kunne komme på.

Så da han møtte Per Arne Olsen til debatt i Søndagsavisen i dag , så var det forståelig at forfatteren tiltet aldri så lite.

At han ikke ville hilse på Olsen, var fordi Olsen i går gjentok Bjarne Håkon Hanssens berømte devise: "Sosialklienter må stå opp om morran". Kan Frp være så gemene mot sosialklienter, hva kan han da ikke være i stand til å gjøre mot forfattere.

Det er selvsagt stygt gjort av Siv å antyde at det er fordi Fosnes Hansen og Giske er venner, at han fikk vervet. Det har da aldri vært tradisjon i Arbeiderpartiet å utnevne noen av sine egne eller noen man kjenner godt, til sentrale verv. Det har jo alltid vært fordi de er bedre kvalifisert. Å tro noe annet, er så latterlig at jeg er enig med Fosnes Hansen:

Det ligger en sjofel tankegang bak Jensens retorikk. Den antyder nemlig at det eksisterer en venstreorientert, konspirasjonsaktig eliteklikk som hjelper hverandres sugerør ned i statskassen.

Frp har nok ikke helt forstått at å være kamerat og kameraderi ikke er helt det samme. I følge Store norske er:

kameraderi, utilbørlig, ikke saklig begrunnet hjelp eller fordel som personer av samme krets yter hverandre (f.eks. ved ansettelse, bedømmelse); klikkevesen.

At man i arbeiderbevegelsen bruker "kamerat" som en hedersbetegnelse og titulerer hverandre kamerater i godt lag, har ingen ting med kameraderi å gjøre. Som f. eks. at kameratene i LO sitter i sentralstyret hos kameratene i Ap. Nei, nei, det er noe helt annet.

- Ikke trekk mitt faglige litterære skjønn i tvil, svarer Fosnes Hansen, før det hele ender med at han kaster en papirball på nestlederen i Frp, Per Arne Olsen.

Men det har du jo gjort selv, Erik. Til de grader. I 2005 en eller annen gang:

- Det tok meg femten år å innse at jeg ikke har talent for å skrive. Og da var det for sent å gi det opp, ettersom jeg allerede var blitt berømt.

Det finnes også bevis for at Erik Fosnes Hansen på ingen måte har vært opptatt av å skaffe seg goodwill hos etablishementet i Arbeiderpartiet. Det viser følgende kraftsalve mot Gros mann Arne Olav i 1997. Da Gros mann hadde fått noen skattefordeler av å skrive fort.

...en skapertrang uten sidestykke i norsk litteratur; prosaen flyter ut av ham som musikken av en Mozart, og han stanser ikke mange minuttene mens han undrer seg på hvordan han nå skal beskrive sitt livs omskiftelser og vanskeligheter, eller i noen slag ettertanke over det merkelige og interessante liv han har fått føre. Han kjører på som en bulldozer gjennom sin egen biografi.Det kan jo hende at han har tenkt seg om allikevel. Men da kan han ikke ha regnet tankearbeid som arbeidstid; straks en ettertanke har meldt seg, har han stanset stoppeklokken - en litt pussig holdning av en mann som i sitt hovedyrke er forsker med akademiske distinksjoner.

I et nettmøte hos Dagbladet var det en langsint mann som refset den godeste Erik for dette stuntet:

Norsk smålighet
Hei, jeg husker spesielt godt et avisinnlegg du hadde i forbindelse med en bokutgivelse av Arne Brundtland. A.B ble beskyldt for skattefusk ved å oppgi alt for få arbeidstimer. Du regnet veldig på dette og konkluderte med, som resten av alle smålige, misunnelige krek i dette landet, at A.B. umulig kunne ha skrevet en bok i løpet av den tiden han hadde oppgitt. Jeg spør derfor, er ikke slik misunnelse og hakking på andre mennesker en forfatter uverdig ? Skal ikke dere se de store linjene ? Vel, jeg nedverdiger meg ikke en gang til å benytte dine bøker som toalettpapir etter denne episoden.
Arild Hansen

Eller kanskje vi må ennå lenger tilbake for å finne grunnen til hans noe pøbelaktige opptreden i dag. Til 1987 og bokmessa i Frankfurt. Da han var den utstøtte. Da Fossnes Hansen oppdaget at noen hadde revet i stykker boka hans "Falketårnet".

Hvorfor? Fordi, forklarte vedkommende, fordi Dag Solstad, «Norges største forfatter», ennå ikke var oversatt verken til tysk eller noe annet verdensspråk, og nå kom denne skjønnånden og jyplingen Fosnes Hansen og erobret Tyskland med en roman mange oppfattet som gammelmodig og tradisjonell. Det var i hvert fall ikke modernistisk. Ikke engang postmodernistisk!

Og de hjemlige litteratsnobbene i et forlag kalte suksessboken hans "Kvalme ved reisens slutt".

Slikt kan sette spor i et sart forfattersinn. Og komme til overflaten mye senere. Som i dag og kan forklare hvorfor han ble så sint.

Men hvis Fosnes Hansen vil unngå at hans verste mareritt inntreffer og at Frp får regjeringsmakt, da må han ta et lynkurs i skikk og bruk. I dag gjorde han jobben lett for Frp.

Tanzania - ditt nærmeste asylland

Det kommer en strøm med fantasifulle forslag fra Frp om dagen. Tenketanken har tydeligvis mye på lager. Ikke før har man fått opp sosialklientene om morran, så skal man starte charterturer for asylsøkere til Tanzania eller andre passende destinasjoner. Slagordet "Norge, ditt nærmeste ferieland" vil få selskap av "Tanzania, ditt nærmeste asyl-land"

Akkurat når det gjelder det å stå opp om "morran" så er det noe Frp har rappa. Det var sjarmtrollet fra Namsos, Bjarne Håkon Hanssen som kom med dette utspillet etter valget i 2005. Men ingen hørte på Bjarne Håkon. Køene av sosialklienter bak ham vokste. Slik køene av asylsøkere, NAV-klienter og pasienter i helsekø har vokst. Han har et eget tak på køer, den mannen.

Men nå var det ikke Bjarne Håkon dette handlet om, men Frps forslag om å opprette asylleire i Tanzania. Det høres umiddelbart ut som et godt forslag. Ikke bare kan man redusere antall asylsøkere, men det vil jo kunne redde økonomien til SAS. Der regjeringen har investert mye penger. Men når jeg ser på begrunnelsen til chartersjef og innvandringspolitisk (omdøpes til utvandringspolitisk) talsmann Per-Willy Amundsen, så lurer jeg litt:

- Vi mener Utenriksdepartementet bør ta kontakt med myndigheter i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand, med tanke på å komme fram til en avtale om å opprette asylmottak i disse landene, sier Amundsen.

Han nevner land som mottar direkte budsjettstøtte fra Norge, blant annet Uganda og Tanzania.

- Tanzania egner spesielt godt fordi det mottar mye i direkte støtte, rett inn i statsbudsjettet. Samtidig er det et relativt stabilt land, mener Amundsen.

Men problemet er vel at etter at Amundsen har blitt utviklingsminister, så vil støtten til Tanzania bli dramatisk redusert. Og da vil kanskje motivasjonen til å ta i mot asylsøkere fraNorge reduseres tilsvarende? Per-Willy har sikkert en løsning. Men jeg lurer mest på hva de sosialliberale (hvis det er noen igjen) i Høyre tenker om dette?

Oppdatert kl. 1105: Rettelse

Jeg har begått en stor feil mot Bjarn Håkon Hanssen. Som anonym kommentator under her helt korrekt påpeker, så har antall sosialhjelpsklienter sunket. Shame on me. På den annen side, så er det kommunene og ikke AID som har ansvaret for disse, Det kan jo forklare hvorfor.

Oppdatert kl. 1530:

Heldigvis gir Høyre klar beskjed om at dette ikke blir aktuelt dersom de kommer i regjering.

Vox leser fredagslyrikk - Harald Sverdrup

Gårsdagens lille disputt mellom Bjørn Jarle Røberg-Larsen og Morten Drægni blir bare en liten krusing i vannglasset mot en som virkelig kan utskjelling. Derfor har jeg hentet frem igjen fra arkivet; Harald Sverdrup og hans "Øvelser i hjemlig diskriminering" som noen dessverre tror heter "jævla nordlendinger". Dette er ikke noe for sarte sjeler:

JÆVLA KONTORISTER

frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting,
går på restaurant, spiser røkelaks med eggerøre og ryper i saus,
tyller i seg rødvin og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser,
bader hver dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av, fy faen
kutt hue av dem sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»
__________________

Amen, og her kommer resten ...

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.

Det blir i familien

Trond Giske nyter å sitte i en flertallsregjering. Uten å ta hensyn til høyre og venstre kan han ta sine beslutninger. Selv om noen av de burde vært på en armlengde avstand, så blir disse armene kortere og kortere, for å sitere Knut Haavik.

I dag sørget han for at NTV/RiksTv fikk monopol i det digitale bakkenettet. I pressemeldingen som ble sendt ut fra departementet, var det økonomien som var bekymringen.

Utviklingen så langt viser at færre enn forutsatt har valgt å abonnere på betalingsfjernsyn i bakkenettet. Regjeringen mener at en gjennomføring av konsesjonsvilkåret vil kunne øke risikoen for at det ikke vil være lønnsomt å drive betalingsfjernsyn i bakkenettet.

Signalpakke 4 og 5 i bakkenettet er under utbygging og klargjøres for lansering sommeren 2010. Det ligger betydelige utgifter i tilknytning til disse signalpakkene, og av hensyn til blant annet planleggingen av disse har det vært viktig å få avklart endelig hvilke vilkår som skal gjelde for fordelingen av kapasitet i signalpakkene.

På bakgrunn av dette har Regjeringen besluttet å oppheve konsesjonsvilkåret som krever at Norges televisjon AS (NTV) skal tilby kapasitet for en konkurrerende betalings-tv-tilbyder i det digitale bakkenettet for fjernsyn etter avvikling av analoge sendinger.

I intervjuer i etterkant av beslutningen klarer imidlertid Giske kunststykket å argumentere for at monopolet vil være en fordel for brukerne fordi det nå kan være lettere å skreddersy tilbudet til brukerne.

Vi som har levd en stund og opplevd statlige monopol i ulike former er vel ikke like overbevist.

Det er ingen tvil om at økonomien er dårlig i Rtv og Ntv. Svært dårlig. Og eierne har signalisert at det er til salgs. Og det er vel liten tvil om at et selskap som har monopol er langt mer attraktivt enn et som må konkurrere med andre.

Og eierne er? (Jeg tar ikke med datterselskaper her, bare morselskaper for oversiktens skyld)

NRK: 33% eies av: Staten
Telenor: 33% - majoritetseier: Staten
TV2: 33% - Eies med 50/50 av Egmont og A-pressen. A-pressen eies av LO og Telenor

Så hvis noen er i tvil om hvem som har størst fordeler av Giskes beslutning, så er det Staten, statsselskapet Telenor og LO. Det blir med andre ord i familien.

Om dette er grunnen til beslutningen er vanskelig å vite, men indisiene er ikke til Giskes fordel. Men hvem bryr seg. Giske gjør som han vil. I alle fall frem til 14. september.

Ros til Storberget

Det er lenge siden Knut Storberget fikk ros i denne bloggen. De ble svært mye av det motsatte i vinter. Desto hyggeligere å kunne gi ham velfortjent ros denne gangen. Fordi han stopper PSTs mulighet til romavlytting når "intet kriminelt har skjedd."

Denne muligheten som dessverre var et resultat av sterk terrorfrykt i den forrige regjering, er en alt for sterk krenking av den personlige integritet. Selv hevdet jeg den gang at det var i strid med Grunnlovens § 102: "«Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde»,"

Justisminister Dørum ville i utgangspunktet tillate romavlytting uten at det ble krevd såkalt «skjellig grunn til mistanke» (sannsynlighetsovervekt på minst 50 prosent) om at noe galt kunne skje. Det holdt at PST «ønsket å undersøke om noen forberedte» alvorlig kriminalitet, som det het. Men i stortingsbehandlingen fikk man etter innspill fra Ap og SV hevet terskelen til "grunn til å tro". Dette er dog en lavere terskel enn "skjellig grunn til mistanke".

Derfor var det med stor glede jeg leste Metodekontrollutvalgets "dom" der utvalgets flertall etter å ha innhentet tunge juridiske betenkninger, kom til at dette strider mot Grunnloven.

Derfor er det meget bra at Knut Storberget i påvente av en behandling i Stortinget, umiddelbart ber PST stoppe denne praksisen.

Oppdatert 8. juli kl. 1835

Jeg har akkurat hørt debatt på DagsnyttAtten vedr. Storbergets nei til fortsatt bruk av romavlytting. Dersom Frps representant Solveig Horne er representativ for kunnskapsnivået i Justiskomitèen, står det særdeles dårlig til. Hun presterte å argumentere for noe som ikke omhandles av tillatelsene, bl. a. organisert kriminalitet. Heldigvis for henne var Storberget og Dørum storsinnet nok til ikke å utnytte dette mer enn nødvendig.

Dørum var forøvrig helt enig i det Storberget hadde gjort nå og ville gjort det samme om han hadde vært justisminister.

Bonusfest

Dagbladet melder om bonusfest for toppledere i kriseåret 2008. Fysj og fy. Eier de ikke skam?

Nå sitter jeg og venter på reaksjonen fra rødgrønne politikere og støttespillere som kommer til å overgå hverandre i fordømmelse. (Arne Strand er heldigvis på ferie.) Over disse grådige næringslivslederne som ikke eier magemål og karrer til seg feite bonuser mens de sparker medarbeidere før lunsj.

Mens jeg venter, leser jeg om en av Kristins menn. Sjefen for Statens oljefond utland. Han fikk også bonus i fjor. Av en beskjeden lønn på 11 millioner, var bonusen 5,3 millioner. Det var vel fordi oljefondet gjorde det så bra?

Og når jeg ser begrunnelsen fra Finansdepartementet for Slyngstads høye lønn, får jeg en merkelig déjà vu-fornemmelse:

På spørsmål om hvordan ledelsen i Norges Bank tror folk flest reagerer på at en statsansatt tjenestemann tjener slike summer, svarer kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth at lønnen til oljefondsjefen må sees i lys av at han jobber i et internasjonalt marked der lederlønningene er på et annet nivå enn i Norge. Hun påpeker at Slyngstads vilkår var i de nedre sjikt blant de kandidater som ble vurdert til stillingen.

Bruker alle store selskaper samme ghostwriter?

Oppdatert 7. juli kl. 2130:

Og for ikke å ta den debatten en gang til. Kristin H. har aldri sagt at "ingen bør tjene mer enn Jens". Bare nesten.

Det jeg har sagt er altså at de som tjener mer enn Jens bør ha en god grunn til det. Som finansminister har jeg ansvar for at noen få ledere har lønn på linje med eller over statsministeren. Det synes jeg er helt uproblematisk, og helt nødvendig for å sikre gode fagfolk i disse lederjobbene i konkurranse med det private næringsliv.

Men staten og statlige selskaper kan ikke, og skal ikke, være lønnsledende eller bidra til at lønnsspiralen trekkes ytterligere oppover. Forkjemperne for høye lederlønninger sammenligner gjerne norske topplederlønninger med lønnsledere internasjonalt. Det er ikke relevant. Vi må se på hva vi mener er et fornuftig lønnsnivå for ledere i Norge. Og der kan statsministerens lønn være et utgangspunkt.

Da er det interessant å se at nesten alle ledere i statsselskaper tjener mer enn Jens. Da har de vel en god grunn, da?

Pasientene først. Først i køen altså

Mens Bjarne Håkon Hanssen har drevet samhandling, har sykehusene i Oslo slått seg sammen til Oslo Universitetssykehus. Det har tydeligvis kostet mer penger enn beregnet. Nå er det full krise. Varsellampene lyser blodrødt og styret følger situasjonen tett.


Allerede i november uttrykte opposisjonen sin bekymring for integrasjonen. I spørretimen 12. november stilte Hans Olav Syversen, Krf følgende oppfølgingsspørsmål:

Hans Olav Syversen (KrF) [11:48:31]: Jeg takker for svaret, som jo var mye «prosess». Vi nærmer oss nå avslutningen på denne prosessen, og jeg skjønner at statsråden holder døren åpen for at han som ansvarlig statsråd til syvende og sist kommer inn i bildet.

Når jeg spør om dette, er det også fordi det innenfor politiske rekker i denne byen, som kanskje har mer kjennskap til denne prosessen enn andre, er stilt store spørsmål ved den. Jan Bøhler, som er leder av Oslo Arbeiderparti og nestleder i helsekomiteen, sier følgende til Nordstrands Blad:

«Oslo Arbeiderparti ønsker at Oslo skal være en enhetlig helseregion. Vi ønsker bedre samarbeid innen kommunen, og dette forslaget synes å gå i motsatt retning (…) Jeg kan ikke sitte passivt å se på at Helse‑Norge forandres i en, etter min mening, negativ retning.»

Mitt spørsmål til statsråden er om det hittil er noe i den prosessen, slik han ser det, som gir grunn til en slik fortolkning som representanten Bøhler gir uttrykk for?

For at ordvekslingen mellom Bjarne Håkon Hanssen skal ha noen mening, må jeg nesten ta med hele, selv om sitatet blir noe langt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:41]: Nå gjenstår det jo å se vedtaket. Det har vært en veldig omfattende og bred høringsprosess. Jeg har det veldig klare inntrykk at Helse Sør‑Øst er innstilt på å gå grundig gjennom de høringsuttalelsene som har kommet, med sikte på å justere forslaget dersom man mener det er riktig – med basis i innspill. Så er det jo sånn at disse innspillene spriker noe, så det ligger ikke noen entydig anbefaling i høringsuttalelsene.

Så er det viktig for meg å understreke at hovedstadsprosessen handler om at det skal bli gode og likeverdige helsetjenester til innbyggerne i Oslo, men det skal også komme de andre delene av Helse Sør‑Øst – og faktisk også landet – til gode. Det er dette helhetsperspektivet Helse Sør‑Øst må ha med seg når de nå skal fatte endelig vedtak, og det føler jeg meg sikker på at de vil ha.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:48]: Med over 200 høringsuttalelser skal det vel mye til at alle går i samme retning. Samtidig var statsråden nå inne på noe av kjernespørsmålet, nemlig at hovedstadsprosessen er en del av en større reform innenfor en region som nå dekker 2,6 millioner innbyggere.

Saken er jo at selv om det gagner regionen som sådan, kan det kanskje føles som om man svikter lokalt – f.eks. vil kanskje mange i Oslo føle det slik når det endelige resultatet kommer på bordet. Men jeg skjønner altså at for statsråden er det helseregionens samlede resultat fra denne prosessen som er det primære, det som har øverste prioritet, og så må eventuelt de ulike helseforetak og ‑regioner innenfor denne store regionen komme i annen rekke.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:50]: Det som kommer i første rekke, er pasienten. Så er resten organisering. Men det er ikke aktuelt å si at her har pasienten i Oslo noen interesser, men av hensyn til organiseringen må pasienten i Oslos interesser vike. Det er uaktuelt. Det vil overhodet ikke være aktuelt for meg å akseptere at Helse Sør‑Øst kommer ut med et endelig opplegg som fører til at pasienter i Oslo får et dårligere tilbud. Så det vil være den overordnede innfallsvinkel for min vurdering og departementets vurdering av prosessene i Helse Sør‑Øst.

Jeg ber leserne legge merke til det som er uthevet her. For det er tydeligvis ikke samsvar mellom det Bjarne Håkon Hanssen sier, og det han gjør.

4. juni holder styret i Oslo Universitetssykehus møte. Den svært negative utviklingen står på agendaen. Fra styreprotokollen kan sakses:

Styret merker seg at administrerende direktør etter første tertial indikerer en risiko for et årsresultat på minus 250 millioner kroner. Styret vil understreke at styringsmålet om et resultat på minus 15 millioner kroner i 2009 står fast.

Så da er det bare å hente frem den største skalpellen man kan frembringe og kutte i vei. 235 millioner må spares.

Når foretak går dårlig kommer styremøtene tett. Allerede 25. juni er neste. Og fra dette styremøtet kan siteres:

1. Styret tar rapporten per mai 2009 til etterretning. Det forutsettes at vedtatte omstillingstiltak gjennomføres og at nye tiltak iverksettes slik at det samlede økonomiske risikobildet for Oslo universitetssykehus kan håndteres.

2. Styret viser til tidligere vedtak knyttet til rapporering av resultater i 2009 senest i sak 79-2009 Rapportering per første tertial 2009.

3. Styret konstaterer at det fortsatte negative resultatet per mai 2009 gjør at foretaket resten av 2009 må ha et betydelig og forsterket fokus på nødvendig omstilling av driften og effektivisering i de tre sykehusene, spesielt er dette viktig ved Rikshospitalet og Ullevål slik at det oppnås et økonomisk resultat for 2009 i tråd med det fastlagte resultatkravet.

Hvilke konsekvenser dette får, kommer også frem:

7. Styret er oppmerksom på at tiltak av denne størrelsesorden vil være krevende for hele organisasjonen. Enkelte pasientgrupper vil kunne merke noe lengre ventetider. Styret legger til grunn at viktigheten av god kommunikasjon til berørte parter og involvering og medvirkning i de pågående prosessene.

Det er ikke snakk om å få ei krone i ekstrabevilgning fra eieren i alle fall. Selv om sjefen har sagt at det ikke skal gå ut over pasientene.

Dagfinn Sundsbø (Sp), statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet, sier helseforetaket ikke kan forvente å få noen ekstramidler.

- Sykehusene og helseforetakene har fått ganske romslige rammer. Bevilgningene økte med god margin fra 2008 til 2009, og da mener vi at helseforetakene har ansvaret for å holde budsjettene, sier han til NTB.

Han er lei for at pasienter har måttet vente på behandling.

Men, vent nå litt. Sa ikke Bjarne Håkon at pasienten kom i første rekke. Var det i første rekke i køen han mente?

I mellomtiden øker køene. Pasienter som trenger rask og livbergende MR-undersøkelse må minst vente til september. I beste fall. I følge NRK så finner man i de interne rapportene operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

Jeg har tidligere "rost" Bjarne Håkon Hanssen for å ha valgt en glitrende taktikk med timingen av Samhandlingsreformen. Mens reformen ble utredet, avviste han de fleste angrep med å vente på reformen. Så utsatte han den til siste dag Stortinget var samlet.

Og så er det valgkamp og da kan han vise til at han skal løse problemene som Helseforetakene har, med samhandling. Og Bjarne Håkon fremstår som Helsevesenets Messias. Alt ser ut til å prelle av på den fyren. Kanskje BHH kan gi en god forklaring på hvorfor man har havnet i uføret?

For hvis man ikke er så uheldig å dø på venteliste, så er det mulighet for at det skjer med feilmedisinering. Utrolig nok dør det mellom 500 og 1000 pasienter årlig. Av feilmedisinering alene.

Dessverre har opposisjonen i stor grad latt BHH fått holde på i fred. Det har vært noe knurring om økte helsekøer, men lite annet. Det får bli opposisjonens problem. Men de har mer enn nok å kjøre valgkamp på. Om de vil. Men det ser ikke ut som de får det til.

Vårt helsevesen er tilsynelatende et bunnløst sluk. Noe kan sikkert tilskrives forhold som Samordningsreformen skal løse, men det kan da ikke være hele forklaringen.

Er forklaringen at vi har en statsråd som ikke er i stand til å håndtere oppgaven? Slik hans forgjenger heller ikke var?

Hadia Tajik forteller skatteeventyr

Skal man tolke Hadia Tajiks kronikk i Dagbladet på fredag, så virker hun ganske desperat. Er det utsiktene til ikke lenger å sitte ved maktens føtter eller ikke å bli innvalgt på Stortinget, som preger henne?

Hun er ikke alene. Det er flere på den rødgrønne side som nå har dratt opp det knallrøde:"Skattelette-vil-ruinere-velferdsstaten"-kortet. I en twittermelding ba Hadia om tilbakemelding. Vel, her er min.

"Da det ble regjeringsskifte i 2005 hadde valgkampen handlet om skattekutt eller velferdsøkning. Velgerne valgte mer velferd. De ville ha skattene på 2004-nivået, og ønsket ikke kutt som kunne ramme skoler eller helsevesen."

Her må Tajik uttale seg mot bedre vitende. Høyre, Krf, Venstre og Frp fikk 1 287 338 stemmer. De rødgrønne fikk 1 265 628 stemmer. Siden vi har en valgordning der busker og kratt teller mer enn personer, for å sette det på spissen, så bidro valgordningen til at de rødgrønne tok over.

Dessuten er dette med 2004-nivå interessant. Til 2004 hadde Bondevik II sørget for vel 20 milliarder i skattelette. Mange av disse milliardene hadde til overmål Arbeiderpartiet stemt for. Så da truet ikke skattenivået velferden?

Det er også verdt å merke seg at da meningsmålingene i 2001 var dårlige for Ap, så kom Stoltenberg på banen med forslag om 10 milliarder i skattekutt. Totalt foreslo Stoltenberg I skattekutt på 12 milliarder. Uten at vi hørte ett ord om at det ville rasere velferdsstaten.

Direkte uredelig blir Tajik når hun skriver følgende:

På Fremskrittspartiets landsmøtet brukte avgiftspolitiker Gjermund Hagesæther talerstolen til å love 50 milliarder i skattekutt over fire år, dersom de kom til makta. For illustrasjonens skyld: Det koster om lag 100 milliarder kroner hvert år å drive sykehusvesenet. Fremskrittspartiets besnærende løfter om skattekutt tilsvarer dermed også et smertefullt velferdskutt: Tilsvarende halve sykehusvesenet

En ting er at dette er et representantforslag som ikke er partiets, men lar det ligge i denne sammenheng. Det interessante er sammenligningen Tajik gjør.

Hun forsøker å fremstille og skremme med at man må kutte halve sykehusvesenet om forslaget går igjennom. Den som leser nøye, vil oppdage bløffen. Hagesæthers forslag er i hele perioden på 4 år. 100 milliarder til sykehusene er for 1 år. For en redelig sammenligning blir forholdet 50 milliarder mot 400 milliarder, altså ikke halvparten, men en 1/8-del. Litt forskjell?

I tillegg forutsetter Tajik at 1 krone i skattelette er 1 kr. mindre til felleskassen. Når man er på et nivå som personlig sekretær i et departement, så må man forutsette at man har et minimum av kunnskap om det man skriver kronikk om. Eller tar jeg feil? Jeg velger å tro at Hadia Tajik vet, men at hun velger å skjule det.

SSB viste i en undersøkelse i 2008 beregnet i LOTTE (SSBs skatteberegningsprogram) at man for 1 kr. i skattelette fikk 56 øre tilbake i form av økt arbeidsinnsats. Da er ikke langtidseffekten beregnet.

I et dokument 8-forslag som ble lagt frem i Stortinget, der man ba om at effekten av dynamisk skatteløsning på inntekt og formue ble undersøkt, ble stemt ned av de rødgrønne. Man kunne jo få vite noe man ikke likte.

Et annet fremtredende trekk ved Tajiks argumentasjon er at staten er den suverene forvalter av pengene våre og at våre skattekroner ikke sløses bort, men går uavkortet til helse, skole og barnehager. I alle fall er ikke du og jeg i stand til å forvalte de godt nok.

Da vil jeg be Hadia Tajik lese Riksrevisjonens Dokument 1. 216 sider med forbedringspotensiale for regjeringen.

Eller det holder egentlig lenge å lese det som omhandler Tajiks eget departement:Arbeids- og inkluderingsdept. Det inneholder bare 21 sider. Men ganske mange kroner å spare.

Eller når politikere sløser bort 5 milliarder på MTBer på tross av at forsvarssjefen takket nei. Men våre politikere vet selvsagt bedre. Rett skal være rett, det var Høyre og Kristin Krohn Devold som var minister, men dette var et forlik der alle unntatt SV var med. Og jeg synes Johan J. Jacobsen gir oss en god begrunnelse for å sløse bort over 5 mrd:

Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom

Men denne saken er jo gammel, vil mange hevde. Jo da, men politikerenes prioriteringer i dag er ikke så veldig forskjellig. Og ikke alltid rasjonelle.

Vi kan ta nytt nødnett. Prisberegnet til 3,6 milliarder. Som nå er kraftig forsinket, men som til gjengjeld kan bli dobbelt så dyrt.

Eller vi nevne noen milliarder til Kjell Inge Røkke.

Og siden noen av våre skattekroner skal finansiere skolene og eldreomsorgen, så er det jo fint at kommunene våre bruker pengene på aller beste måte. Bortsett fra at noen har gjort noen dårlige investeringer. Terra er visst et stikkord i den sammenheng.

Det finnes flere eksempler på utmerket styring av kommuneøkonomien, ett annet eks. som har kostet innbyggerne i form av eiendomsskatt er av det mer kuriøse slaget, men viser hvor galt det kan gå og hvor godt våre skattepenger forvaltes:

Vågsøy Kommune ville arrangere Tall Ships Race. Det ble en heidundrende fest. Men en fryktelig stygg bakrus. Fordi det rådmann og kommunestyre trodde skulle koste 500 000, endte på 15 millioner i minus. Det er nesten 3000 kr. pr innbygger. Hadde Oslo gjort samme brøler hadde det kostet 1,5 milliarder.

Det offentlige har utgifter på ca 1000 milliarder. Om man bare klarte å effektivisere med 1%, så utgjør det 10 milliarder. 1 enslig prosent. Uten at det truer helse og velferd?

"Hvis vi skal anta at Høyre vil gjennomføre omtrent det samme som sist de satt i regjering betyr det cirka 27 milliarder kroner mindre til velferd for alle."

Men siden Ap var med på mange av disse kuttene, var de da også med på å redusere velferden i perioden 2001-2005? Jeg er spent på svaret.

Vi har dessuten en av de rødgrønnes store supportere, Arne Strands ord for at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til. "

Selv etter at de hadde satt den norske velferdsmodellen i største fare ved å innfri over 20 milliarder i skattelette.

Tadjik avlegger også formuesskatten en visitt:

Et av Høyre og Fremskrittspartiets viktigste kjennemerker er fjerning av formuesskatten. Hvis vanlige folks økonomi er viktigst, er skattepolitikken til høyresiden svært lite treffsikker. Snarere tvert i mot er den en gedigen pengeoverføring til dem som har mest fra før. Halvparten av all formuesskatt betales av de 2,5 prosent rikeste.

Beregninger viser at det er et skattekutt som vil gi hundre ganger mer i skattelette til dem som tjener én million sammenlignet med dem som tjener 150.000 kroner. Til sammenligning har regjeringen hatt diametralt motsatt tilnærming til hvordan skattekutt skal fungere. Formueskatten er skjerpet for dem som har mest, samtidig som bunnfradraget er økt.

Formuesskatt er interessant. Spesielt fordi de rødgrønne ikke forteller hele sannheten om formuesskatt. Det er de rikeste og smarteste som har mulighet til å redusere formuesskatt. Det skyldes to ting. Formuesobjekter har ikke lik verdi. Noe som gjør det lett å tilpasse seg. Jeg skal gi Tadjik et eksempel:

Har du 50 millioner i banken så er formuesverdien av innskuddet 100%. 50 millioner i banken er 50 millioner som formue. Men om du tar ut de 50 millionene og kjøper deg en ekstremt flott bolig for pengene, så er formuesverdien redusert til mellom 5% og 20%. Altså verdsettes boligen til mellom 2,5 til 10 millioner i formue. Selv om markedsverdien er 50 mill. Dersom du da låner tilsvarende beløp som ligningsverdien, så blir formuesverdien 0. Vips, så har man tryllet bort formuen sin.

Derfor er salg av ekstremt dyre boliger og fritidseiendom sjelden noe problem. For kjøper er det en enkel måte å krympe formuesskatten. Noe av det samme gjelder ikke-noterte aksjer. I tillegg har man utslagene for næringslivet. Der regjeringskamerat Senterpartiet vil fjerne formuesskatt for næringslivet.

I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.

Det er noe med å tro at det offentlige er så mye bedre forvalter, mens de rike bare suser og duser bort pengene i stedet for å investere de i andre virksomheter som gir økt verdiskapning i samfunnet.

Velferd er viktig. Derfor er det stor politisk enighet om at staten skal finansiere dette. Det er ingen regjering som vil rokke ved grunnprinisippene i dette. Men det kan godt hende at en annen regjering vil se på hvordan staten bruker sine totale inntekter. Noe som er en sunn øvelse.

Så når de rødgrønne forsøker å skremme velgerne med at det er et valg mellom skattelette og velferd, så er det en ren bløff. Det er mulig at Hadia Tajik tror på det selv. Da er det et stort problem at hun har den posisjonen hun har. Alternativet til at hun ikke tror det, vil jeg helst ikke tenke på.

Oppdatert 5/7 kl. 2255:

Jeg har fått en rekke twittermeldinger, blant annet fra statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved statsministerens kontor.

Som gjengis her: (For dere som ikke har twitterkonto)
@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik uomtvistelig at skattekutt vs velferd er et hovedskille ved valget. 50 mrd i sk.kutt går utover noe

@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik frps skattepolitiske talsmann mener 50 mrd lavere nivå det fjerde året

@voxpopulinor enig. det går ut over veier, jernbane og alle andre utgiftsposter også, ikke bare velferd
@voxpopulinor feil. nivået skal ned med 50 mrd, og han vil bruke fire år på å klare det. sier selv at de ett enkelt år klarer 25-30 mrd

Siden det hersker en viss forvirring rundt dette, kan jeg sitere hva Hagesæter sa til pressen:

-50 milliarder kroner i lavere skatter og avgifter bør være et realistisk mål for hva en ren Frp-regjering kan få til på fire år, sier Hagesæter til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette er min personlige mening. Stortingsgruppa har ikke bestemt noen tallfesting av skatteløftene våre, sier Hagesæter.

Så derfor er det uredelig å sammenligne skattelette på 50 mrd over 4 år mot sykehusbudsjett på 100 mrd i 1 år.

Men det viktigste poenget som både Hadia Tajik og Eriksen med stor velvilje velger å overse, er at dette ikke er Frps uttalte politikk. Ikke er jeg medlem av Frp eller stemmer på partiet, men rett får være rett: Ledelsen i Frp ved Siv Jensen sier følgende til Hagesæthers utspill:

Frp-leder Siv Jensen ønsker på sin side ikke å tallfeste partiets skatteløfter.

- Det er det helt umulig å svare på. Vi tilpasser våre skatte- og avgiftslettelser ut fra hvordan den økonomiske situasjonen til enhver tid er, sier Jensen.

Men det passer selvsagt ikke inn i argumentasjonen til Tajik og Eriksen. Ikke spesielt tillitsvekkende.

Post eller kolera

Et nytt EU-direktiv skal behandles. Direktiv 97/67/EF vedrørende full realisering av det indre marked for posttjenester i Fellesskapet. Og EU-direktiv blir det krig av. Sist et EU-direktiv var til behandling i regjeringen (Tjenestedirektivet) tok SV dissens.

Når man leser noen av de mest ihuga motstanderne av liberalisering, så skulle man tro at det var en ny svartedaue som vil skylle over landet. Og legge grisgrendte strøk øde. Vi må velge mellom post eller kolera. Men det er ikke riktig, heldigvis.

En av de mest markerte motstanderne er SVs nestleder Audun Lysbakken. For ham er dette optimalt. EU-direktiv og liberalisering. Det kan knapt bli bedre. Han er av ideologi motstander av begge deler. Noe som i seg selv er helt ok.

I en artikkel i Dagsavisen viser han at han leter etter den optimale grunnen til å utøve vetorett. Og har funnet den nå.

– Jeg tror mange blir provosert over at ja-siden aldri vil bruke vetoretten. Jeg tror det handler om EU-kamp mer enn noe annet: Ja-siden er redd for at bruk av vetoretten vil svekke deres argumenter, sier Lysbakken.

På meg virker det som om Lysbakken har funnet et vikarierende motiv. Det er egentlig EØS-avtalen han vil til livs. Og da bruker man de anledninger som byr seg.

For det er lite som tyder på at liberaliseringen av den siste lille delen av postmarkedet skal gjøre noen stor forskjell. Det er altså brev under 50 gram vi snakker om. brev fra 51-2000 gr. og pakkepost har det i prinsippet vært fritt frem for konkurranse på, for lenge siden. Og vi har forlengst innfunnet oss med at det koster mer å sende en pakke fra Oslo til Tønsberg enn fra Oslo til Kirkenes. Uten ville protester.

Dagsavisen har en leder om samme saken:

Den første begrunnelsen er prinsipiell. Det er vanskelig å forstå hvorfor posttjenester i det hele tatt skal være private. Posten er et klassisk fellesgode. Den skal fram til alle, til samme pris. I et langstrakt og tynnbebodd land som Norge er denne likheten særlig viktig.

Det er vel like vanskelig å forstå hvorfor f. eks. teletjenster skal være private? Men vil de som husker så langt tilbake som til Televerket, ha de gode gamle dager tilbake. Da vi stod i kø for å få telefon? Selvsagt ikke.

For den norske forbruker betyr dette lite. Mindre og mindre av kommunikasjonen foregår via brev. Ja, Posten sier da også at "E-post er en større utfordring enn liberalisering"
Det er jo bare å se på eget forbruksmønster, så ser vel alle det opplagte i dette. Fra 1999 til i dag, har brevvolumet falt med nesten 25%. Jeg går ut fra at SV også benytter e-post i større utstrekning enn brev, når de kommuniserer.

Fagbevegelsen viser til skrekkeksempler på sosial dumping i Nederland. De fant tydeligvis ikke noe nærmere. Selv om Sverige liberaliserte posten i 1993. Det er ingen storm for å gå tilbake til det gamle systemet. Og Posten Norge har jo gjennomført store omstillinger, selv som monopolist. Fordi det ikke er andre postleverandører de konkurrer mot, men andre kommunikasjonsformer. Og ny og mer effektiv behandling av posten, krever færre mennesker.

Rapporten om liberaliseringen i Sverige viser:(se lenke i avsnittet over)

Quality of service and Tariffs
The previously high service quality of Posten AB has, as a result of the liberalisation and the growing competition, even improved in terms of quality and efficiency. International benchmarking ranks Posten AB among the leading postal operators in the world when it comes to efficiency and quality. 95% ol first class letters are delivered over night.

The most important reason for this outstanding performance is that Posten AB for a long time has been used to competition in large segments of the postal market, for instance logistics. Since 1994 there is a price-cap on the domestic letter rate for single piece items. The liberalisation of the postal market in Sweden is not the reason for the increase in prices. Decisions to raise prices were taken when VAT on postal services was introduced and when prices for Posten AB's letter mail products were re-balanced in relation to costs. These decisions led to increased prices in some segments of the market. However, other more important segments of the market as e.g. bulk mail have benefited from lower prices after competition was introduced.

The standard letter rate is on an average European level if the purchasing power of the households is taken into consideration.

Og når det gjelder de ansatte så sier rapporten:

Employment and Financial performance
Other companies alike, postal operators have to follow the cycles of business trends and change their staff structure in order to adjust to the new economy and its prerequisites. The introduction of new techniques including highly automated sorting centres and the reorganisation of the post office network, which led to a reduction of the number of employees within Posten AB, had already started before the liberalisation of the postal market and the abolition of the monopoly. However, this has not had any negative impact on the ability of Posten AB to fulfill the universal service obligation.

CityMail employed almost 1400 people in Sweden in 2006, all with the same terms of employment as mailmen working for Posten AB . The remaining private postal operators are largely one-man businesses. According to the Annual Report for 2006 of Posten AB, the income had increased with 2 546 million SEK (271 million Euro) compared with the year before of witch 1 930 million SEK (205 million Euro) is attributed to the acquisition of the mail printing company Strolfors. Full competition in the letter market has not affected the universal service provider's ability to provide a profitable nation-wide postal service at reasonable prices. "

Det er verdt å merke seg at Citymail i Sverige (og Danmark) eies av Posten Norge. Men at de vil bli utestengt fra disse markedene om vi sier nei til direktivet. Ingen solidaritet over landegrensene i dette tilfellet, altså.

I Norge har Post i butikk har vært en suksess. Det har bidratt til å opprettholde et tilbud som var ulønnsomt i Postens regi. Vi mistet vårt eget postkontor for noen år siden. Det har ikke vært savnet. Post i butikk er åpent til 23 på hverdager og 21 på lørdager. Aldri problem å få utført postærend. Og selv med liberalisering så vil vi kunne opprettholde dette tilbudet.

For bedrifter som er avhengig av å sende store volum med brev, vil liberaliseringen kunne bety store besparelser. Om vi skulle få differensierte priser på brev, så vil ha svært liten betydning for forbrukeren. I dag bruker vi under 1% av vårt totale husholdningsbudsjett på posttjenester av alle slag. Sannsynligvis er julekortene den største posten. Vi har ingen problemer med å betale 4-5000 kr. i året for å få anledning til å sende e-post. Så litt høyere porto tåler vi.

Kanskje vi også bør ta en debatt om nødvendigheten av ombæring av post på lørdager. For de som ikke allerede mottar e-faktura, vil jeg tro at kravbrevene kan vente til mandag. Og særlig annen post får jeg ikke, på lørdagene. Posten har jo allerede kuttet ut reklameutdeling på fredager og lørdager.

Når motstanderne av direktivet skal presentere meningsmålinger som f. eks. at 78% av landets ordførere er i mot, så hadde det vært fint å opplyse at bare 129 av 430 har svart. Og det hadde også vært fint å vite den geografiske spredningen på disse. Kanskje bildet hadde vært et annet, med alle ordførerne med?

Til de som er veldig bekymret for hva som måtte skje ved en innføring av direktivet, anbefaler jeg å lese rapporten som denne regjeringen fikk utarbeidet av SNF: "Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet". Konklusjonene i rapporten er milevis unna den skremselspropaganda som vi blir fòret med av mostanderne.

Det blir garantert ingen Post Mortem av å innføre postdirektivet. Sannsynligvis Post Festum. Audun Lysbakken får heller ta kampen mot EØS-avtalen med mer blanke våpen, istedet for å gå omveier som dette.

Men for å holde seg inne med sine venner i LO, kommer Ap til å sørge for en utsettelse, men direktivet kommer til å bli innført. Det gjelder bare å holde bråket unna valgkampen.