Gratulerer med dagen

Jeg synes 17. mai er en dag å feire. Ikke for å fremstå som nasjonalistiske og selvgode, men for å feire det Eidsvollsforsamlingen gav oss 17. mai 1814. Grunnloven. Inspirert av USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske revolusjon i 1789 fikk vi en av de mest moderne og radikale konstitusjoner. Det ble knesatt noen viktige prinsipper som vi i dag skal minnes og være takknemlige for:

Folkesuvereniteten:
Makten skulle i siste instans være hos folket. Mennene på Eidsvoll så seg selv som bærere av dette prinsippet. De var representanter for folket som gav oss et nytt politisk system.

Maktfordelingsprinsippet:
Basert på Montesquieus lære om maktfordeling ble det gjennomført en fordeling av makten. Men som nevnt under folkesuvereniteten var det folket som i siste instans hadde makten. De skulle gi lover, pålegge skatter og bevilge penger, mens kongen skulle være den utøvende. Frem til 1814 hadde den dansk-norske kongen vært eneveldig. Men nå måtte han dele makten med folket.

Individenes frihet:
Alle borgere ble garantert visse rettigheter. Av disse var kanskje ytringsfriheten og rettsikkerhet for alle, de viktigste.

Sammenlignet med andre lands forfatninger, var den norske en av de mest vidtgående og demokratiske. Selv om stemmerett ble basert på eiendomsbesittelse, så fikk halvparten av mennene fikk stemmerett. Vi fikk også frie bønder ved at odelsretten ble skrevet inn i grunnloven. Og embetsmennenes uavhengighet ble styrket gjennom loven, ved at de bare kunne avsettes ved dom.

Den mest skjemmende ved Grunnloven var § 2:

"Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."

Ikke minst var Henrik Wergeland en viktig forkjemper for å fjerne feilgrepet. Noe som skjedde 6 år etter hans død, i 1851.

Det er snart gått 200 år siden vi fikk vår konstitusjon. Og vi tar dens innhold som en selvfølge. Men vi skal kanskje tenke på at det i 2008, mange nasjoner som har sitt grunnlag i prinsipper som kvittet oss med i 1814, og der innbyggere ikke har rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Derfor har vi en god grunn for å feire og minnes. Å være stolt av den norske grunnloven har ingen ting med nasjonalisme og selvgodhet å gjøre. Det vi tar som en selvfølge, har noen kjempet for. Det bør vi ikke glemme.

Men nå skal jeg ut og feire. Ha en flott dag, alle sammen.

Vox leser fredagslyrikk - Henrik Wergeland

Dagen før Dagen, passer det vel godt med å dele et Wergeland-dikt. Fra hans samling har jeg valgt "For fædrelandet."

For Norge, for vort Fædrenord
opløft dig, frie Presse!
Dets stærke Aander Spyd af Ord
i dig for Norge hvæsse.
I Skriin er Kjæmpeoldet lagt.
Nu staae de høje Ord paa Vagt.
Til Norges Ære brug din Magt
din Magt, vor frie Presse!

Jeg tok feil

Det er bare å bite i det sure eplet og innrømme det. Jeg tok feil. Og det gjelder jordbruksoppgjøret.

For nøyaktig 1 mnd siden skrev jeg en bloggpost om bøndene som "kuppet" lokalavisene med nye forsider. I den sammenheng forsøkte jeg meg på en liten spådom om hvordan oppgjøret ville forløpe:

"Når det gjelder landbruksoppgjøret spår jeg følgende:

Bøndene krever ett sted mellom 3-3,5 milliarder. Staten tilbyr 800-900 millioner og så blir man enige om ett sted mellom 1-1,5 milliarder. Hvem som betaler, er det mindre tvil om."

Det eneste er at konklusjonen er korrekt. Du og jeg betaler. I dag ble det inngått ny avtale som sikrer bøndene 1,9 milliarder i økning. Av dette skal staten betale hele 18% over statsbudsjettet, 82% skal vi betale i form av prisøkninger. I tillegg inneholder avtalen en passus om rett til å forhandle på nytt om prisene til høsten om prisene bøndenes råvarer øker. Denne evt. avtalejusteringen skal i sin helhet tas ut i økte priser. Merkelig nok inneholder den ingen passus om å redusere dersom prisen på råvarer synker.

Det er mye som kunne sies om dette, men det rent umiddelbare er at denne måten å drive subsidiering av det agrare lag av folket, harmonerer lite med regjeringens målsetning om fordelingspolitikk. Jeg og mange med meg får ikke de store problemene om matvarene stiger med et par tusenlapper i året. Da slår det kraftigere ut for de fattige. Ved å velge denne fordelingen kontra via skatteseddelen, så blir det de fattigste som forholdsvis får den største belastningen. Det ser ikke ut til å bekymre regjeringen så mye.

Hele jordbruksstrukturen med alle forgreninger er for lengst moden for revidering. Bruksstørrelser, kvoteordninger, tollsatser for å nevne noen få områder. Jeg ser ikke bort fra at det kommer en bloggpost eller to på det. En ting er sikkert. Det er dyrt å ha SP i regjering og enda dyrere å ha landbruksminister fra samme parti.

Journalister og kunnskap

Noen medier har man bare gitt opp. Dagbladet for eksempel. Men jeg har fortsatt tro på at NRK og Dagsrevyen er en av de siste skansene når det gjelder kunnskapsbasert nyhetsformidling. Kanskje.

I forbindelse med avsløringen om at GrameenPhone som eies av Telenor og fredsprisvinneren (!) Grameen Bank, har kjøpt mobilmaster av et selskap som utnytter barn, ble næringsminister Dag Terje Andersen intervjuet av nyhetsanker Nina Owing:

"Men du som er generalforsamling i Telenor....."

Noe Dag Terje Andersen måtte dementere at han var. Sist det var en næringsminister som utgjorde generalforsamlingen i Telenor, var i 2000. 4. desember samme år ble selskapet delprivatisert og børsnotert. Derfor kan generalforsamlingen bestå av 40812 aksjonærer.

Det er to muligheter. En ren glipp, eller at Nina Owing var dårlig forberedt. Uansett, så må det kunne stilles strenge krav til nyhetsformidlingen i NRK. Dette var for dårlig.

Dagbladet går amok

Jeg har lurt på avisene har tenkt å gjøre når de har brukt opp alle de store ordene. Spesielt adjektiv og adverb. I Dagbladet tyder mye på at tørken er i ferd med å innta redaksjonslokalene. Spesielt når det gjelder ordet "amok".

amok [amåkk] adv. gå amok gå berserkergang, bli rasende og angripe vilt // innsendere som går amok i avisspaltene

Etym.: eng., malayisk

Kilde: Ordnett

Først gikk en vibrator amok i Haugesund. Nei, ikke en slik som du får kjøpt på Kondomeriet, men en som brukes i anleggsbransjen. Hjorthen har forøvrig beskrevet seansen.

I går kveld var det tid for "amok" igjen. Først en mann med dampveivals. Inntil journalisten eller desken oppdaget at dampen har gått ut av veivalsene for snart 100 år siden. Så i neste artikkel ble det til en veivals. Men denne hadde til gjengjeld drevet råkjøring.

"En veivals kjørte rundt i høy hastighet blant trær, blomster og gresstuster."

Dersom dette var en veivals, så betyr "høy hastighet"sånn ca. 10-12 km/t. Kjørte han fortere enn dette, var det sannsynligvis ikke en veivals.

Når dette er å gå amok, hva skal Dagbladet gjøre den dagen noen virkelig går amok. Heve størrelsen på bokstavene noen punkter? Er det amok nok.

Helsereformen er nå ødelagt

Det er ikke min påstand. Jeg har det fra høyeste politisk hold. Jens Stoltenberg. Mannen som fikk igjen statsministerrollen etter at Gerd-Liv Valla forsvant ut til venstre.

Onsdag 30. april i år var det spørretime i Stortinget. Sykehotellet var da tema med spørsmål fra flere representanter. Jeg ber leserne spesielt legge merke til denne spørsmål/svar-stillingen mellom Knut Arild Hareide og Jens Stoltenberg:

Knut Arild Hareide (KrF) [10:15:28]: Det systemet me har sett opp for å styre sjukehusa, har òg gitt ein person full instruksjonsrett overfor Helse Sør-Aust, og det er helseminister Brustad.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Når me no har brukt 30–40 mill. kr til å starte ei bygging, synest da både statsministeren og økonomen at det er fornuftig å stoppe dette prosjektet, når me veit om det behovet som ligg føre her? Er det ikkje grunn nettopp no til å gå inn med politisk styring og få sett fornufta i system, slik at eit prosjekt der vi har lagt inn så store midlar, ikkje blir stoppa?


Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:16]: Jeg er helt sikker på at hvis Kristelig Folkeparti hadde sittet i regjering, hadde de ment nøyaktig det samme som det jeg mener nå. For Kristelig Folkeparti har faktisk vært en varm forsvarer av den reformen etter at de kom inn i regjeringskontorene sist gang. Det er fordi de ser at når vi har økt bevilgningene til sykehusene i løpet av få år fra 55 milliarder kr til 85 milliarder kr og fortsatt sliter, er det ikke bare et spørsmål om å bruke mer penger, det er også et spørsmål om å lage et system der vi får bedre styring med sykehusene. Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30–40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse, både fordi vi bevilger mer penger enn vi har gjort før, og vi bruker pengene bedre.

Så når Sylvia Brustad har begynt å gå inn i enkeltbeslutninger, så må vi altså tolke det som om systemet, les: Helsereformen har spilt fallit. Det er selvsagt tøv og Jens Stoltenberg skjønner nok dette godt.

Han kunne imidlertid sagt som Groucho Marx: " Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, så har jeg andre. "

Problemet for regjeringen var at de ble livredde da de så hva dette rørte ved hos "folk flest". De ble livredde for at private aktører skulle få til noe som Helse Sør-Øst med Brustads velsignelse hadde sagt nei til. Det hadde vært et nederlag som de ikke kunne leve med. Privatiseringfobien overskygger alle andre hensyn i den rødgrønne regjeringen. Som i løpet av dager, kanskje ikke er så grønn lenger. Det er en helt annen sak.

Saken viser også at Åge Danielsen hadde rett og at det noen ganger er nødvendig å handle når styret ikke forstår. Men utfallet av en slik oppførsel er selvsagt gitt. Alle ser nå at han forsto det som Hanne Harlem og hennes drabanter ikke forsto. Jeg er usikker på om hun har forstått det ennå.

Om jeg var opposisjonspolitiker i dag, så hadde jeg kanskje ligget litt lavere i terrenget. Deres utspill da saken smalt i media tyder på det.

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Nei, det er ikke "Ja visst gör det ont när knoppar brister" som står på agendaen. Karin Boye er så mye, mye mer. Fra hennes store produksjon har jeg valgt:

Var tyst. Ha tillit

Förtvivlad ropar du:
Var är det visa ordet,
som ensamt läker världens
förgiftade sår?
Och var är tanken,
å ge oss tanken,
som leder ut ur tiderna,
där dödens ande rår!

Var tyst.  Ha tillit.
Vårt väsen är ju skapelse.
Vi står ju i djupt förbund
med det som vill bli till.
Din stora förtvivlan
är inte tom ångest,
den har en ton av våndan
i djupen där det vill.

Det blinda mörkret våndas
av hemliga drömmar,
som ingen ser, och ändå
är de nära i allt.
De kan inte sägas.
De kan inte tänkas.
De måste först levas fram
till väsen och gestalt.

Bed inte om ord,
bed inte om tankar,
men bed om del i våndan
från vår rot under jord.
Det Tigande tänker
i kött och blod och vilja
och slungar kanske sist som eld
dig -- sitt ord.

What a wonderful world

Med den ene hånda river vi maten ut av munnen på sultne barn. For å putte den på tanken. Vi har jo en bakgård som må være ren og pen. Med den andre hånden skriver vi skarpe kommentarer om at de kan skylde seg selv. Siden de ikke vil leve som oss, ikke sant?

Vel, det var bare noen bio-tanker en mandags formiddag.

Audun Lysbakkens "sannheter"

På dagbladet.no har SVs nestleder Audun Lysbakken forsøkt seg på en rekke c-momenter i økonomiske turnøvelser. Dessverre for Lysbakken går han rett i gulvet.

I artikkelen "Sannheter for fall" forsøker Lysbakken å få leserne til å tro at konkurranseutsetting og privatisering ikke har gitt oss flere valgmuligheter, mer forbrukermakt, bedre velferd og billigere varer. I stedet har vi bare fått økt grådighet, i følge Lysbakken.

Det siste har han noe rett i. Men det meste av grådigheten står det offentlige for gjennom stadige økninger av skatter og avgifter både i kommune og stat på mange av de tjenestene han omtaler.

Det som er noe paradoksalt, er at det er utviklingen innen telekombransjen som gjør oss i stand til å etterprøve Lysbakken. På 1980/1990-tallet ville kanskje Lysbakken sluppet unna med bløffen sin. I dag gjør han ikke det.

Som sannhetsvitne for utviklingen har Lysbakken valgt budsjettsjefen til Ronald Reagan: David Stockman. Bedre eksempel på grådighet kunne ikke Lysbakken valgt seg. David Stockman er tiltalt for å ha lurt investorer og banker for 1,6 milliarder dollar.

Lysbakken viser til dereguleringen som foregikk på 80- og 90-tallet og våger påstanden om at den ikke har fungert. Bare synd at Lysbakken tar så forferdelig feil.

Jeg vil ta mine lesere tilbake til 1981. Det kan være et godt utgangspunkt, fordi det har vært med på å forme mine politiske standpunkt. Og det kan kanskje forklare hvorfor en del monopoler har falt. Og Lysbakken var 4 år.

Min samboer (vi er nå gift) og jeg, skulle kjøpe oss vår første leilighet sammen. Etter nøye vurdering av hva vi hadde råd til etc. falt valget på en to-roms borettslagsleilighet på Kolbotn. Prisen var overkommelig, 141 000 kr. (det var prisregulering den gang). Banken hadde gitt lånetilsagn, så vi avtalte møte med eierene.

Den ene av eierne var en profilert, lokal sosialist, så jeg regnet med at alt skulle gå ordentlig for seg. Da kontrakten skulle underskrives kom så det jeg ikke var forberedt på. Jo, de skulle ha 50 000 "under bordet". 35% av beløpet!

Så "naive" meg ble satt ut et øyeblikk, før det gikk opp for meg at dette var ikke unntaket. Det var regelen. Så da var det bare å ta en runde til familie og grålånsmarkedet for å låne til noe som egentlig ikke fantes. Slik var boligmarkedet i 1981. Først i 1983 forsvant reguleringen, prisene steg selvsagt, men de var nå offisielle. Og på oversiden av bordet.

Før leilighetskjøpet hadde det vært leie av diverse leiligheter i Oslo og aldri så lenge at vi hadde mulighet til å få telefon. Så da vi flyttet i vår kjøpte leilighet sendte vi søknad til Televerket om telefon. Og vi stilte oss i køen sammen med 110 000 andre. Etter vel 6 måneder fikk vi telefon. Fordi vi da hadde fått kjente i "verket" og sneik i køen.

Skulle vi jobbe overtid i 1981 måtte vi passe på å handle først. Butikkene stengte jo kl. 17! Før vi flyttet, kunne vi lørdags ettermiddag kl. 1305 rusle over et folketomt Majorstukryss. Ingen butikker åpne, ingen folk i gatene. Ikke før 1. august 1985. Da åpnet Astrid Gjertsen butikkene.

Og vi kunne glede oss til å se noe annet enn NRK på TV. Lars Roar Langslet hadde avskaffet etermonopolet i 81. Noe som ifølge de politiske motstanderne i AP ville være "en voldtekt på medieuskyldige nordmenn". Vi har kommet ganske helskinnet fra det. Selv om jeg er enig med Olof Palme: " Skit er skit, även på satelit."

Dette var en fryktelig lang omvei for å komme til Lysbakkens poenger. Jeg ber om tilgivelse for det. Men siden han lovpriser løsningene vi hadde på 80- og 90-tallet, så kan det være på plass med litt historieundervisning. "Alt var ikke bedre under krigen".

Det er verdt å merke seg at de fleste "bevis" som Lysbakken har hentet frem, er av relativt gammel dato. Det er det sannsynligvis en god grunn til. Når man skal omdanne monopolstrukturer til fritt marked, tar det nødvendigvis noe tid før konkurransen fungerer. Derfor har det nok vært viktig for Lysbakken å ikke finne for ferskt materiale.

Lysbakken skriver:

"EØS-avtalen, børsnoteringen og delprivatiseringen av Statoil og Telenor, innføring av stykkprisfinansiering på sykehusene, liberalisering av apotekmarkedet, melkemarkedet, kraftmarkedet, tannhelse, meierimarkedet, arbeidsmarkedet, på advokattjenester, i luftfarten, post- og teletjenester, offentlige innkjøp, veibygging, fiskeriene og utdanning er eksempler på at ideer inspirert av denne dominerende økonomiske teorien har vært gjennomført i Norge de siste tiåra.

Maktutredningen tok opp temaet konkurranseutsetting, hvor forsker Didrik Seip konkluderte med at «de fleste av de norske konkurranseeksperimentene har vært mislykket» («Konkurranse på norsk», 2003). Her viser Seip til at prisene på jernbane, strøm, telefoni, drosje, vei og apotek faktisk gikk opp snarere enn ned etter at det ble økt konkurranse."

Her er det mye å ta fatt i:

Jernbane:
Ikke visste jeg at jernbanen har vært konkurranseutsatt. Det er ikke mye tegn på det i dag, så her lurer jeg på hva Lysbakken lurer på. Kan det være vedlikeholdet han tenker på? Prisene på jernbane er så vidt jeg vet avhengig av monopolisten NSB?

Strøm:
Strøm er interessant. En stor del av prisøkningen er faktisk skatter. I perioden 1993 til 2004 var den generelle prisøkningen 25,1 %. Økningen i forbruksavgift på strøm var 58%. Prisen på strøm i dag er ikke særlig høyere enn før frislippet. Det betinger imidlertid at du velger billigste leverandør. Det er det svært mange som ikke gjør, men da kan man heller ikke klage på prisene.

Telefoni:
At ikke prisen på telefoni har falt dramatisk siden 1980-90-tallet, er det vel bare Lysbakken som ikke har oppdaget. Her blander han epler og bananer. Fordi vi har fått svært mange flere tjenester, så har forbruket og kostnadene totalt gått noe opp. Men prisen på tjenestene har gått ned. Tidlig 90-tall var det ikke mye SMS, MMS og internett-tjenester å bruke pengene på.
Ett meget enkelt talleksempel hentet fra Samferdselsesdepartementet viser prisutviklingen.

En telefonsamtale på 10 minutter mellom Oslo og Hammerfest hadde følgende prisutvikling:

1988: kr. 27
1990: kr. 16,11
2002: kr. 1,85
Det betyr en prisreduksjon på over 90%.

Med Skype/IP-telefoni er det bortimot gratis i dag.

Men når Lysbakken forstår at han driter på draget når det gjelder prisutvikling, så finner han et annet halmstrå, kalt teknologisk utvikling:

"Medieforskerne Eli Skogerbø og Tanja Storsul gjennomgikk i 2003 liberaliseringen i telesektoren. De viste til at to av de viktigste faktorene bak prisnedgangen på 80- og 90-tallet ikke var konkurranse, men den teknologiske utviklingen som gjorde produkter og tjenester billigere, samt utbyggingen av et landsdekkende telenett, som i stor grad ble ferdigstilt i løpet av 1980-åra. De viser til at i perioden med tiltakende konkurranse - etter 2000 - har prisutviklingen i stor grad stagnert."

Igjen har Lysbakken funnet et gammelt bevis. Hvis folk flest sammenligner telefonregningene (mobil og fast) fra 90-tallet og i dag, så trenger man ikke være rakettforsker for å se at prisene er lavere. At regningen for noen er høyere, skyldes jo bare det faktum at vi ringer mer og bruker andre tjenester, men prisene er lavere.

Det er nesten utrolig at Lysbakken vil forsøke å la folk tro at han er så bortreist. Mener virkelig Lysbakken at ikke konkurranse og teknologisk utvikling henger sammen? Hvilke motiv har en monopolist til å utvikle nye og billigere produkter. Tror Lysbakken at Telenor hadde utviklet Skype? Det er lov å prøve seg, men dette blir for dumt.

Luftfart:
Ett bilde sier mer enn 1000 ord. Så denne illustrasjonen fra Konkurransetilsynet sier det meste om hva konkurranse har å si for prisene: (klikk i diagrammet for større bilde)

Se hva som skjedde like etter at Gardermoen åpnet, etter at SAS tvang Color-Air i kne og etter at Norwegian kunne konkurrere på like vilkår. Mener fortsatt Lysbakken at konkurranse ikke virker.



Drosje:
Et litt søkt eksempel fra Lysbakken. Det er mulig at prisene på drosje på enkelte områder har gått opp etter frislippet av drosjetjenester. Men det har hatt den effekten at det er mye lettere å få fatt i drosje, det er også en kvalitet ved økt konkurranse. Det hjelper lite at drosjen er rimelig om den kommer en halvtime for seint.

Vei:
Jeg lurer på hva Lysbakken mener. Hvis det er utskillelsen av Mesta, så må han i rettferdighetens navn ta med konjunkturutviklingen og press i markedet.

Apotek:
Apotekutviklingen er et godt eksempel på at private "monopol" ikke er bedre enn offentlige. Men økt tilgjengelighet gjennom mange apotek er en fordel. I tillegg er prisen på mange medisiner gått ned fordi tilbudet av kopimedisiner er økt.

Tannhelse:
Ja, tannhelse er blitt dyrere etter at de offentlige reguleringene opphørte. Men det har flere årsaker. Blant annet har amalganforbud førte til vesentlige høyere priser. Dessuten er det også verdt å merke seg at dette har liten betydning for folk flest. I følge statistikken så bruker 62% av befolkningen mindre enn 1500 kr. på tannlegebehandling pr. år. Et annet moment er at konkurransen blant tannleger fungerer meget dårlig. Det er få andre områder der folk er lojale enn til sin tannlege. Ja, flere skiller seg heller fra ektefellen før de bytter tannlege.

Meieri og melk:
Når Lysbakken nevner melkemarkedet og meieri, så er dette spesielt interessant. Å få til prisnedgang i et marked der største produsent er markedsregulator er en kunst. Tine (i nært samarbeid med Landbruksdept.) sitter med bukta og begge endene. De har bokstavelig talt melket markedet og til slutt måtte de altså betale de andre produsentene over 13 mill i kompensasjon for for høye priser.

SV har faktisk vært mer opptatt av å verne landbruksmonopolet enn å bidra til å styrke forbrukernes interesser. I Prior/Nordgarden-fusjonen og Gilde/Nortura-fusjonen overprøvde SVs minister Heidi Grande Røys, konkurransetilsynet. Hensynet til landbruksmonopolet veide tyngst.

Sykehusreform:
Sitat Lysbakken:

Sykehusreformen skulle føre til mer effektive sykehus. Det har den ikke gjort. På ti år er sykehusutgiftene doblet, uten at effektiviteten har økt.

Jeg vet ikke hvordan Lysbakken måler effektivitet, men jeg er enig med ham i at det er sannsynligvis gode muligheter for forbedringspotensiale. Men at det ikke har skjedd fremskritt under reformen, tviler jeg på.

I 1999 var antall døgnopphold og dagbehandlinger: 854 582. I 2007 var det steget til 1. 379 282 eller en økning på 68%.

Slik kan vi gjennomgå område etter område. Lysbakken tar grunnleggende feil.

Konkurranseutsetting, konkurranseprioritering, liberalisering, markedsorientering (kjært barn har mange navn) gir forbrukerne større makt, lavere priser, bedre tilgjengelighet og større valgmuligheter. Det er ikke alltid lavere pris er viktigst. Jeg vil tro at noen av Lysbakkens velgere synes det er fint å handle brød på 7 Eleven eller Deli da Luca ved midnatt om de ønsker det. Selv om prisen er langt høyre enn i butikken.

Om noen har tjent penger på dette, synes jeg er fint. Det ikke det samme som grådighet.

Selv om kapitalisme og markedsøkonomi på enkelte områder kan ha sine svakheter, er det på tross av svakhetene, det økonomiske system som fungerer. Det har til og med kommunistene i Kina og Vietnam funnet ut. De raskest voksende økonomier i verden har ved å benytte kapitalismen løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Lysbakkens idèer ble praktisert i en del europeiske land på 80-tallet. Problemet var at folket ikke ville ha dem.

Dersom Lysbakken mener det han sier, så bør han jo utføre syretesten. Det er bare å sette opp forslag om å nasjonalisere eller deprivatisere alle de områdene han mener er blitt dårligere.

Jeg gleder meg å se SV gå til valg med forslag om å nasjonalisere Telenor og opprette statlige flyselskaper. Det gir nok et brakvalg til SV.

Citius, Altius, Fortius i overskridelser

Skadefryd er den eneste sanne fryd. Det glelder selvsagt denne enkle sjel å konstatere at ens spådommer går i oppfyllelse. Slik også når det gjelder Galskap i Tromsø, også kalt OL 2018.

I denne bloggposten fra februar i fjor skrev jeg:

Det eneste som garantert kommer til å bli citius, altius, fortius (raskere, høyere, sterkere) ved en ny norsk OL-søknad blir budsjettoverskridelsen. Den er en sikker vinner. Etterbruk er en like sikker taper.

Nå var ikke dette noen stor idrett å spå dette. Det er slik man budsjetterer når man har et dårlig prosjekt. Man underbudsjetterer grovt, legger frem forslaget, får det vedtatt og så peker man nese til skattebetalerne etterpå. Beklager borger, det ble litt dyrere enn vi trodde.

Man har altså fått en økning fra 15 til 25 milliarder. Skarve 67% økning. Og ennå er det 10 år til 2018. Og mange muligheter til å øke overskridelsene. Det kvalifiserer nesten til olympisk gull. Overskridelsen er nesten like stort som egoet, arrogansen og selvtilliten til Bjørge Stensbøl. Men ifølge Stensbøls SMS-tjeneste, så skal Støre betale. På vegne av landets innbyggere. Han er sikkert statsminister da.

I tillegg har Trond Giske lagt seg ut med idretts-Norge. Han har begått den fornærmelige frekkhet å forlange at idretten skal betale 22,3% av anleggskostnadene. Med dagens anslag på 2,3 milliarder blir det ca. 500 millioner fra idretten. Men idrettsledere vet jo at det blir langt dyrere enn 2, 3 mrd. Derfor begynner nå panikken å bre seg.

Tenke seg til at idretten selv skal være med å betale for et idrettsarrangement. Nei, takk. De har et vedtak på Idrettstinget om at det skal de ikke. Så da, så.

Meldingene om underbudsjettering i Tromsø, føyer seg inn i et litt ufikst bilde. På tross av at Martinsen-utvalget kåret Tromsø til den dårligste kandidaten, så har Stensbøl & Co ved hjelp både dyktighet, bløff og sleiphet klart å bli den utkårede. Selv om vi har politikere som bruker mer penger enn fulle sjøfolk noen gang har klart, så tror jeg en statsgaranti henger i et uhyre tynnslitt snøre.

Som erklært motstander av flere OL i Norge, fryder jeg meg. Ingen ting kunne glede meg mer enn om det ble et nei. Og i Tromsø sirkler gribbene over de "geniforklarte" heltene.

Vox leser fredagslyrikk - Stein Mehren

Er det noen som kjenner seg igjen?

Liten tid

Alltid har en av oss liten tid.
Og det verste er å gi slipp på en
som er her, men snart skal gå.

Avtaler, møter og arbeid.
Et eller annet kommer hele tiden i veien
for våre forte hemmelige treff.

Vi griper fatt i hverandre
og er ikke til å rive fra hverandre
og må hele tiden skilles.

Senere skal dette huskes som lykke.
Men mens det varer er det som vårt
forhold bare består av avskjeder.

Stein Mehren

Det er Norge i rødt, hvitt og blått

Flaggdebatten er polarisert. Enten har man sterke meninger om at det er kun det norske flagget (med unntak for det samiske og FN-flagget) som skal ha sin plass i barnetogene 17. mai, eller så er det motsatte synet om å slippe til all verdens flagg, som teller.

Er man tilhenger av det ”norske” alternativet, så er man i beste fall patriotisk, i verste fall nasjonalistisk. Det er skjellsord for mange på den ”politiske korrekte” venstresiden. Er man for fullt frislipp, så er man nærmest en landssviker. Det er trist at opptakten til vår grunnlovsfeiring skal domineres av den skittkastingen vi nå opplever. Fra begge sider.

Som vanlig har jeg problemer med sort/hvitt-bilder som dette. Men jeg har definitivt størst sympati med de som mener at i barnetog 17. mai, er det det norske (evt. samiske) flagget som gjelder. Resten av dagen kan man bruke det flagget man vil.

Det skapes et inntrykk av at dersom man ikke tillater andre lands flagg i toget, så er man for et "blendahvitt" Norge. Herregud, hvilke kortslutninger er det mulig å lage seg.

Siden det norske flagget først kom til i 1821, så er det jo grunnloven som er formålet for feiringen av 17. mai. Men det norske flagget er for mange symbolet på det som er kjernen i grunnloven. Selv om det er 68 år siden vi sist var i krig, så er vår frihetskamp der nesten 11000 landsmenn gav livet for et fritt Norge, viktig for mange nordmenn og øverst på symboltoppen troner flagget.

Et dikt av kommunisten Nordal Grieg sier litt om dette:

17 mai 1940

I dag står flaggstangen naken

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Dette er ikke nasjonalisme, dette er et uttrykk for noen av verdiene noen var villig til å ofre livet for. Og som svært mange er stolte av den dag i dag.

Det som forundrer meg mest er hvem som regisserer spillet om flaggbruken. Det virker jo ikke som om det er barna som krever dette, men noen voksne. Voksne med sin egen agenda.

Det er også paradoksalt at en 17. mai-komitè som i Oslo, har overvekt av innvandrere, samtidig som de er mot andre lands flagg. Tvert i mot, så går talspersoner for en rekke innvandrergrupper sterkt mot kravet om at alle flagg skal være tillatt.

Er det helt uproblematisk med andre lands flagg i toget? I Somalia f. eks. finnes det to flagg, kan bruk av det ene skape problemer for andre barn i toget?. I Irak har kurdere og irakere hver sitt flagg. Vil det skape strid dersom det begge dukker opp i tog?

Hvilken hyllest er det av vår grunnlov og dens verdier å vifte med et kinesisk flagg i toget? Jeg synes det ville være en hån mot det vi feirer.

Argumentet om ytringsfrihet er en smule søkt. Barnetoget er det noen som arrangerer og som derfor kan definere innholdet i arrangementet. Det blir nesten som om noen redigerer ytringer i vår presse. Det er ikke alle ytringer som slipper gjennom i media heller. Utenom barnetoget kan alle og enhver vifte med det flagget de vil. Så ytringsfriheten er ivaretatt.

Noen ser dette poenget litt klarere enn de politiske korrekte:

Iranske Malaka Izzati, leder for Internasjonal kampanje for iranske kvinners rettigheter, vil sterkt fraråde unge å vifte med det iranske flagget på 17. mai.

– Det iranske flagget representerer et undertrykkende regime uten frihet. Da er det norske flagget å foretrekke, mener hun.

Og for å komplettere bildet, så er det ikke bare Oslo som har tatt til orde mot andre flagg i toget. I Bærum er det også forbud mot andre flagg i 17. mai-toget

Jeg håper stridene kan bilegges før togene settes igang. Et barnetog som varer i et par timer bør kunne få gjennomføres uten andre lands flagg. De 22 øvrige timer av 17. mai kan man markere med det flagget man ønsker. Dersom det er så viktig for ytringsfriheten og integreringen.

Oppdatert:

Dette debattinnlegget "Å flagge sin identitet" av Teshome Hunduma fra Etiopia, biolog ved Universitetet på Ås, er noe av det klokeste jeg har lest om flaggstriden, så langt.

Vox leser fredagslyrikk, Kolbjørn Falkeid

Kolbjørn Falkeid har vært her før og kommer nok tilbake. Jeg har sans for hans livsvisdom som uttrykt i dette diktet: Privat huskeregel.

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt under arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Sunnmøringer skal nå hete Borgundere

Det har nå kommet sterke reaksjoner fra en rekke ledende sunnmøringer om at de oppfatter det som rasistisk å bli kalt sunnmøringer.

”Sunnmøring” er blitt et skjellsord for måteholdne gjerrigknarker, noe som ikke stemmer lenger, sier en av talsmennene, manager Jan Åge Fjørtoft i Lillestrøm Sportsklubb. ”Se bare hvordan jeg har sløst med penger og kjøpt en haug med udugelige fotballspillere”. Det har ingen ting med måtehold å gjøre. Den samme holdningen sprer seg nå rundt på Sunnmøre. Så mytene bør stå for fall.

Sunnmøringene har derfor valgt å bli kalt Borgundere, som henspeiler på den gamle kaupangen Borgund (senere Ålesund). Må ikke forveksles med Burgundere.

En rekke andre kjente sunnmøringer står bak kravet om navne-endring, vi kan nevne: Jens Petter ”Stressless” Ekornes, Kristin Krohn Devold og Ivar Aasen.

Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre har bestemt at Aftenposten med umiddelbar virkning vil innføre den nye tiltaleformen.

Bondekuppet

At Bondelaget føler behov for å fremstå i "lånte fjær" overrasker vel ikke. Det tyder vel bare på en litt dårlig sak. Men at 55 lokalaviser (+DN) reagerer på at Bondelaget vil utnytte deres goodwill i lokalsamfunnet er forståelig.

Prinsipielt er stuntet meget betenkelig. Dersom redaktørene lar dette passere uten videre ligger veien klar for nye forsøk. Hva om Vigrid utførte et tilsvarende stunt? I praksis er det selvsagt en viss forskjell. I prinsippet ikke. Godtar man at Bondelaget gjør det, får man akseptere at organisasjoner man normalt tar avstand fra, også gjør det. Det skal bli spennende å se reaksjonen.

Når det gjelder landbruksoppgjøret spår jeg følgende:

Bøndene krever ett sted mellom 3-3,5 milliarder. Staten tilbyr 800-900 millioner og så blir man enige om ett sted mellom 1-1,5 milliarder. Hvem som betaler, er det mindre tvil om.

Journalistikk til å spy av

I sitt hovedoppslag i papirutgaven (jeg finner ikke reportasjen på nettet), "imponerer" Dagbladet. Som heading bruker de "Ga alt for operaen" og det ledsages av et stort bilde av en liten, og helt sikkert meget ulykkelig gutt som kaster opp like foran den danske dronningen.

Noen hver kan kanskje forstå hva slags spenning og forventning som preger en liten guttekropp som skal få representere den nye operaen. Så mye kan det bli, at det går galt.

Tenk hvordan den lille gutten måtte føle det da ulykken var et faktum? Når han da som tilleggs-straff får bilde av opptrinnet i stort format i Dagbladet, kan vi da ane en knust liten gutt på det som som skulle bli en stor dag for ham.

Jeg gratulerer journalist Karen Moe Møllerop og redaktør Anne Aasheim med gårsdagens scoop. Dette var journalistikk til å spy av.

Vox leser fredagslyrikk - Pär Lagerkvist

Pär Lagerkvist er en av Sveriges største forfattere. Hans forfatterskap ble kronet med Nobelprisen i litteratur i 1951. Han led av depresjoner og skrev mye om tragedier og ondskap. Men han hadde også andre sider:

Som en våg

Som en våg, sköljd upp mot stranden,
vilar du hos mig.
När jag smeker dig med handen
skâlver havet ini deg.
Djupa hav
som födde dig.

Kom inntil mig, nära til mig,
djup som blivit du.
Detta som inom dig skälver
är ditt hjärta ju.
Är ett mänskohjärta ju.

Ble det så mye?

Man skulle tro at enklere regneoperasjoner som addering og multiplikasjon, er minimum man forventer av styret i en bank. Det gjelder tydeligvis ikke i Sparebank1-gruppen.

Da adm. dir. Gunn Wærsted (som hadde gjort en glimrende jobb) selv valgte å slutte i fjor, utløste hun en fallskjermpakke (etterlønn og pensjon) på 12 millioner kroner. At det ble så mye, kom tydeligvis som en overraskelse på LOs representant i styret: hovedkasserer Bente Halvorsen og ikke minst på styreformann Finn Haugan.

"- Dette er ekstremt mye penger. LO beklager at nivået på lønn og annen godtgjørelse for toppledere her i landet ligger skyhøyt over alle andre, og arbeider for å begrense økningen, skriver hovedkasserer Bente Halvorsen i LO i en e-post til DN.

Arbeidstagerorganisasjonen stilte imidlertid aldri spørsmål ved den lukrative avtalen som man ifølge Halvorsen "ikke helt overskuet konsekvensene av"."

Nei, vi får for medlemmenes skyld håpe at LO er bedre til å beregne effekten av AFP-ordninger.

Styreformann Haugan har stukket hodet godt i sanden, ikke ulikt hvordan noen av kundene reagerer når regningene kommer:

"- Vi alle, også Gunn, syntes det ble et stort beløp, og vi var ikke forberedt på størrelsen. Vi må nå ta konsekvensen av egne handlinger. En avtale er inngått, og vi må bare følge opp utbetalingen av den. Nå hadde jeg heldigvis fortrengt det, men pensjonsavtalen ble kostbar da, sier Haugan til DN."

Til deg som er kunde i Sparebank1-gruppen. Stikk fortest mulig. Et bankstyre som ikke klarer å beregne en pensjon og addere det til lønnsutbetaling burde skremme hvem som helst.

Surprised anyone?

Dagbladet "avslører" i dag at kunnskapsnivået blant norske journalister er pinlig dårlig. Som om det skulle være en bombe. Det avsløres i norske avis-spalter daglig. Men det er jo fint å få det dokumentert av andre også. Og det var faktisk verre enn jeg trodde.

"- Denne undersøkelsen bidrar ikke til at pressefolks allerede lave anseelse blir noe bedre, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til VG."

Det burde kanskje være en utfordring for presseforbundet?

Oppdatert: Det verste er at testen er pinlig enkel også. Skremmende med så dårlig score. Prøv selv, du skal ha dårlig allmennkunnskap for ikke å få høy score.

Jeg scoret 100 % på testen "Journalisttesten"!

Prøv du også: Journalisttesten

Langsiktig eierskap?

Fagbevegelsen er opptatt av langsiktig eierskap. Eiere som ikke stikker med halen mellom beina ved første kulingvarsel. De ønsker eiere som forstår at det tar tid å utvikle en bedrift og at det krever både kapital og tålmodighet. Og vet å si fra når de mener private investors opptrer kortsiktig.

Det må da oppleves som et gedigent paradoks å se fagbevegelsens eierskap i Arbeideravisa. Fagbevegelsen (forskjellige LO-avdelinger) var største aksjonær og som rottene forlot de det synkende skip i går. Etter vel 3 måneders drift! Så mye for langsiktighet og tålmodighet.

Og de ansatte er ikke nådige. Her er eine grausame Salbe fra Sondre Valen:

Ufin behandling av de ansatte
Måten fagbevegelsen, som majoritetseier i Arbeideravisa, har behandlet avisas ansatte er direkte ufin. Det mener daglig leder Snorre Valen.

Og da ser kanskje noen flere at det å drive som næringsdrivende medfører en del utfordringer som de røde velgerne ikke helt tar innover seg:)

For en uke siden sendte jeg en e-post til styret der jeg gjorde det klart at det vil være uforsvarlig og ulovlig å drive videre slik situasjonen er. Hvis jeg hadde vært styremedlem i et aksjeselskap så hadde jeg reagert med å spørre om hva som skjer og hva kan vi gjøre. Vi har ikke hørt et ord annet enn to korte e-poster fra et styremedlem og en vara, sier den daglige lederen med klar adresse til resten av styret.
I dag avgjøres Arbeideravisas skjebne på et styremøte klokka 17.

– Gjentatte meldinger til styret om den prekære situasjonen har ikke ført til tilsagn om mer penger. Det er vedtatt en aksjeutvidelse på 1,7 millioner i desember. Vi har fått tilsagn fra fagbevegelsen lokalt på 6000 kroner. Det er som å bygge jetfly av et løvblad og ei dau humle, illustrerer daglig leder i Arbeideravisa, Snorre Valen.

En annen som frykter kortsiktige eiere, er kulturminister Trond Giske:

Jeg er redd for kortsiktige eiere som har neste kvartals marginer høyere på sin dagsorden enn det å bygge langsiktig for å få solide mediebedrifter, sier statsråd Giske.

Det var nok ikke fagbevelgelsen og styreleder Arne Byrkjeflot han hadde i tankene. Men nå er krybba tom og da vet vi hva som skjer.

Men Arbeideravisa er et godt eksempel på at dårlig eierskap ikke er forbeholdt private investors. De finnes i fagbevegelsen også.

Å starte en avis med 3 måneders driftskapital er nesten verre enn å tro på julenissen. Selv om markedet ikke tok vel i mot produktet, så er det i korteste laget. Men fagbevegelsen hadde vel ikke flere gode penger å kaste etter de dårlige. Som en hvilken som helst annen kapitalist!

Boikott, markering eller håndvask

Den norske debatten om OL-boikott devaluerer begrepet boikott. I tillegg forvirrer bruken slik at det lett misforstås hva og hvem som skal boikottes. Det er ikke det minste rart.

For å slå det fast en gang for alle. Det som egentlig diskuteres, er om medlemmer av den norske regjering skal delta på åpningsseremonien eller ikke. Det har ingen ting med boikott å gjøre. Det er i beste fall en politisk markering.

Det har aldri vært snakk om at norske idrettsutøvere skal boikotte lekene. Eller om at de ikke skulle delta på åpningsseremonien.

Men det vi snakker om, er ikke boikott:

boikott, avbrytelse av økon. el. sosiale forbindelser med en person, et foretak el. et land som man vil tvinge til bestemte innrømmelser. Uttrykket stammer fra en godsforvalter Boycott i Irland, som i 1880-årene ble isolert pga. sin harde fremferd.

Kilde: Caplex

Tenk dere hvilket ramaskrik det vil bli over hele verden dersom Giske uteblir fra åpnings-seremonien. Folk vil løpe ut i gatene, biler vil bli veltet. Forretninger vil bli plyndret. I London, New York og Sidney. Men slapp av. Det blir ingen ting av. For mye står på spill.

Når Kristin Halvorsen snakker om en mulig "boikott", så er det å regne som en håndvask. Blod på hendene er alltid ubehagelig. Men hvor dypt bekymringene for menneskerettigheter i Kina virkelig stikker, finner vi også i Aftenposten.

Oljefondet skal øke sine aksjeplasseringer i Kina til rundt 15 milliarder kroner. Finansminister Kristin Halvorsen synes ikke det er et paradoks.- Nei, det synes jeg ikke i det hele tatt. Hele vår tenkning rundt etiske retningslinjer og hvordan vi plasserer fondet er knyttet til selskaper og ikke til land, sier hun.Burma er det eneste unntaket fra regelen. Her boikotter oljefondet hele landet, ikke bare enkeltselskaper. Halvorsen begrunner Burma-boikotten med at Norge er en del av en bred internasjonal boikott.

Sannheten er vel at det koster oss langt mindre å boikotte Burma. Litt dobbelmoral må vi få lov til å unne oss. Så rike som vi blir av det.

Den politiske opposisjonen med Høyre i spissen, som roper på "boikott" (markering) av åpningsseremonien har jeg store problemer med å forstå. De har vel også behov for å vaske hendene sine.

Enten er forholdene i landet så ille at vi bør boikotte landet totalt både politisk og økonomisk, eller så får vi la være og satse på andre uttrykksformer.

Om de skulle markert seg på en måte som hadde blitt lagt merke til, var om politikerne hadde stilt på åpningsseremonien i t-skjorter i Tibets farger og med budskap om forbedring av menneskerettighetene. Det hadde blitt lagt merke til. En uteblitt Giske er mindre merkbar enn en fjert på hovedtribunen.

Hvorfor kom det ikke noen protester mot fotball-VM for kvinner. Det foregikk i Kina i fjor, om du skulle ha glemt det. Hvor mange blogget om forholdene i Kina da? Hvor mange spaltemillimeter skrev avisene om uteblivelse? Hvem skrev brev til sponsorene? Var ikke forholdene like ille da? Eller ble ikke symboleffekten stor nok?

En aldri så liten syretest kan det jo være å spørre seg selv om det ikke nettop er på grunn av OL vi nå ser stadig flere bloggere engasjerer seg. Hvor mange av dere har tidligere protestert mot Kina og de kinesiske myndighetene? Hvor mange engasjerte seg da Shi Tao ble arrestert og dømt til 1o års fengsel i 2005? Med god hjelp av Yahoo. Uten at det er noe godt sannhetsvitne, så fikk jeg i alle fall ikke mange reaksjoner eller lesere for den saks skyld, da jeg skrev en bloggpost for 2 år siden.

Men misforstå meg rett. Jeg synes det er flott at mange engasjerer seg nå. Men min påstand er at det er på grunn av OL, ikke på tross av. Jeg håper bare at det engasjementet også er der etter at OL-ilden har sluknet.

For egen del tror jeg verken på politiske markeringer eller boikott. Det er et standpunkt som har kommet til under modning. Jeg mener nå det var riktig å gi kineserene OL. Det mente jeg ikke tidligere. Men med det massive fokuset som vil være på landet både før, under og etter lekene kan gi større effekt for menneskerettighetene enn om vi var uten. 25 000 journalister vil bidra til å øke presset mot myndighetene.

Vi ser ut til å glemme Kinas historie i vår utålmodighet. Det er ikke mer enn vel 30 år siden despoten Mao Zedong døde og landet begynte sin langsomme vandring fra marxist-leninismen (maoismen) til det man noe spøkefullt kaller "markeds-leninismen".

Jeg tror vi vil se en parallell utvikling som med "sosialistparadisene" i Europa. Den utviklingen som har løftet 2-300 millioner av kinesere ut av fattigdom, vil også være drivkraft for folket til å kreve medbestemmelse. Med økt teknologisk utvikling, desto vanskeligere blir det for maktapparatet å kontrollere massene. Og OL vil kanskje være en vitamininnsprøytning for det kinesiske folket.

Selv om vi lar det kinesiske folket oppleve OL, kan vi fortsatt fordømme kinesiske myndigheter for deres mangel på menneskerettigheter.

Vox leser kinesisk fredagslyrikk

Man forsøker da å være aktuell, også i utvalget av lyrikk. Derfor dette kinesiske diktet fra 174 f. kr.
Dikteren er Jia Yi (賈誼) og diktet Uglen er et mesterverk og et av de tidligste stykker rimprosa.
En ugle hadde fløyet inn i huset hans, et varsel om at han selv skulle forlate det. Han finner trøst i en taoistisk oppfatning av skjebnen. Ulykken er bare baksiden av lykken. Vi må heve oss over liv og død og finne hvile i tao. (i følge min glimrende "Verdens litteraturhistorie"

I livet lar han seg bære av strømmen
i døden hviler han
en ro som dype kilders stillhet
uten mål og mèd som en båt i drift
livet er ikke hans dyreste klenodie
han streifer om med intetheten i favn
den indre styrke løser alle bånd
han kjenner skjebnen og sørger ikke
tistler og torner og livets bagateller
hvordan skulle de kunne så tvil i sinnet

Sosialister for skattelette

Nei da, jeg er klar over at tiden for aprilspøk er over. Dette er faktisk ikke en spøk. Det er ramme alvor. SVs søsterparti i Danmark, SF, er ikke bare kontroversielle når det gjelder innvandring. Nå har partiets finanspolitiske talsmann, Ole Sohn uttalt seg om skatt.

Lavere skat til alle. Sådan lyder budskabet fra SF, der vil bruge skattereformen som en lejlighed til at sætte både top-, bund- og mellemskatten ned. Det beretter Nyhedsavisen.

"Vi har taget udgangspunkt i, at vi lever i en globaliseret verden. Arbejdskraften bliver mere og mere mobil, og derfor er det afgørende, at vi sætter arbejdsindkomstskatten ned. Det gælder alle indkomstgrupper," siger Ole Sohn, gruppeformand og finansordfører i SF til Nyhedsavisen og understreger, at de lavtlønnede skal have de største skattelettelser.

Hører du, Heikki Holmås.

Julaften flyttet til 2. april

De fagorganiserte med AFP-avtale har fått en gedigen gave. Av det norske folk. Jens Stoltenberg har gitt oss tilbake troen på at det finnes en julenisse tross alt. Han åpnet lommeboka på vidt gap og ba partene forsyne seg med det de ville. De tok sånn ca. 100 milliarder. Pytt, pytt. Det koster å bli gjenvalgt. At ordningen er god, trenger du ikke tvile på. Bare spør Per Østvold:

"Milliarder årlig i flere tiår
Regjeringen må betale mellom 2,5 og 5 milliarder kroner årlig i flere tiår for AFP-ordningen som kom på plass etter timer med hard mekling onsdag morgen.

– Alle som er omfattet av en tariffavtale med AFP som bilag, vil nå få en AFP-pott som de selv kan velge når og hvordan de vil ta ut. Det betyr at alle kan jobbe så mye de vil ved siden av – uten avkorting. Det er en gullkantet ordning som LO aldri har bedt om, men som vi selvfølgelig ikke kunne si nei til. Mange av våre medlemmer vil komme bedre ut enn i dag, sier Østvold."

At 40% av befolkningen ikke nyter godt av denne gavepakken, spiller ingen rolle. De skal bare finansiere den. Sliter eller ikke sliter.

LO har fått enorm avkastning for de 15 millioner de betalte for en rødgrønn regjering i 2005. De blar nok opp neste år også.

Hvor ble pensjonsforliket av, forresten?

Rett i lomma til matbaronene

Om du ikke vet hva en matbaron er, så det folk som Reitan-familien, Rimi-Hagen (som ikke har vært Rimi på mange år) og Johanson-familien. Dette er skumle personer som i tillegg til å ha lurt pengene av dumme nordmenn i årevis, også putter den reduserte matmomsen rett i egen lomme.

Det må jo være sant, fordi Heikki Holmås sier det. Han er jo stortingsrepresentant og da må man jo vite hva man snakker om, ikke sant. Og derfor er han for full matmoms. Dvs. han er for full matmoms men vil fjerne den på frukt og grønt. Men da blir det vel "fruktbaronene" som stikker momsen i lomma da, Heikki?

Kanskje er det riktig at en stor del av matmomsen ikke har kommet forbrukerne til gode, men har de gått direkte i lomma til "matbaronene"?

De har vel vært innom firmaet disse eier først? Og bidratt til at de ansatte har fått et skikkelig lønnstillegg. Og siden de fleste matbaronselskap går med overskudd, så blir det litt skatt også. Før de havner i lomma til matbaronen. Som utbytte. At matbaronene ikke betaler særlig skatt av dette, har SV sørget for.

Men dette er kanskje for komplisert for en stortingsrepresentant. Det enkleste er ofte det beste.

Jeg er harry og stolt av det

Trendforskere er ofte ufrivillig morsomme. I sin krampaktige jakt på å være kuuule og trendy må de stadig finne på noe dumt å si. Gunn-Helen Øye er en av disse. I Aftenposten (ikke på nett, dessverre) sier dama:

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

Jeg må egentlig smile litt av denne representanten for "forfengelighetens marked". Problemet til trendforskere er som regel at de møter seg selv i sine spesialdesignede dører. Så også Øye. For hva bringer ikke et sølle Google-søk om dama:

Følgende sa Øye til Aftenposten 21. juni 2007:

- Bokhyller er det hotteste av det hotte! Tenk på IKEAs Billy-hyller, slike som du ser tvers gjennom.

Dette sier trendforsker Gunn-Helen Øye fra Prognosesenteret, som følger møbeltrendene tett og blant annet har vært på på vårens møbelmesse i Milano.

- Og de kan gjerne stå midt i rommet og være av plastikk, fortsetter hun.

Men de må ikke inneholde bøker. Tydeligvis.

For 4 års siden var det viktig for Øye å late som hun ikke bare var trendy, men også lesende. For hvordan så det ut hjemme hos henne da:

"- Hjemmet er avslørende, og viser hvem vi er, mener sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye. Selv har familien Øye nylig flyttet fra en dobbelt så stor enebolig til et nytt "townhouse" i Marienlyst Park i Oslo. Og hva mener hun denne boligen sier om dem som bor der? - De vil ha lys og luft, er opptatt av dansk og italiensk design, har en interiørsmak på grensen mellom det moderne og det innovative, de leser mye - også fagbøker, har mange kokebøker og er trolig glad i mat. Treningsbager i gangen tyder på at de trener mye."

Takk for tipset, nå er gangen fyllt opp med Nike-bager i håp om at noen vil tro at jeg trener.

Men Øye boltrer seg gjerne mer i avisspaltene fortrinnvis for å markedsføre seg selv som en mellomting mellom moderne og innovativ.

"- Jo lenger opp du befinner deg på listen, jo mindre toleranse har du sannsynligvis for rot, sier Øye, som selv plasserer seg et sted midt i mellom det innovative og minimalistiske. Og rot er det lite av i den flunkende nye leiligheten på Marienlyst.- Men en arena skiller seg ut, sier trendanalytikeren