søndag, desember 31, 2006

Bli kvitt dem

Kristin Halvorsen har tenkt høyt i Dagsavisen. Hun synes det er for mange Høyre-folk i styrerommene til de statlige bedriftene. Nå vil hun ha gode folk i styrene. Jeg er enig. Bli kvitt dritten. Disse inkompetente menneskene med blå partibok er ikke noe å samle på.

At de har sørget for en verdistigning på 357 milliarder kroner i perioden 1.1.2002 til 31.06.2006 er ikke mye å skryte av. En verdistigning på statens investeringer på 127% og salgsgevinster og utbytte på 98 millarder i perioden, er latterlig lavt og langt unna det styremedlemmer med røde partibøker kan få til. (Kilde: Statens eierskapsmelding, Stortingsmelding nr. 13, side 12)

Nå vil Kristin Halvorsen sørge for å få inn folk med riktig hudfarge, unnskyld, partifarge. Hun forsøker febrilsk å finne kloninger av de som satt i styrene til Norsk Jernverk, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss, Finotro for å nevne noen. Den gang man så mer på partifarge enn kompetanse når styreverv skulle fordeles. Det gikk ikke spesielt bra.

Jeg kan anbefale litt næringspolitisk historielesning for Kristin Halvorsen. Et godt sted å starte er : Espen Søilens "Hvorfor gikk det galt? - Statens rolle i utviklingen av norsk næringsliv etter 1945"

Forøvrig benytter jeg anledningen til å ønske Kristin og eventuelle andre lesere et riktig godt nytt år.

søndag, desember 24, 2006

God jul





En hektisk førjulstid har bidratt til at blogging har blitt nedprioritert. Nå senker seg snart freden seg over oss og familien krever sitt. Laban og jeg skal snart ha vår tradisjonelle jule-tur for å finne julemoduset og i huset kjennes de lifligste dufter av vestlandsk pinnekjøtt.

Jeg benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul. Enten du feirer den eller ikke. Om du er muslim, buddist, jøde, ateist, agnostiker, kristen, katolikk, protestant, hedning eller hva du måtte tro eller ikke tro på.

For egen del er julefeiring: familie, ettertanke, god mat og ikke minst en glede over at dagene blir lengre. Feir julen på din måte, ingen moralske pekefingre fra denne blogg.

Glædelig jul - Gledileg jol - Hyvaa joulua - Merry Christmas - Fröhliche Weinachten- Joyeux nöel - Feliz navidad - Buone feste natalizie - Kala christouyenna- Pozdervlyayu s prazdnikom rozhdestva is novim godom - I'd miilad said oua sana saida - Gun tso sun tan'gung haw sun - Shinnen omedeto. Kurisumasu Omedeto- Chung mung giang sinh - Sung tan chuk ha

onsdag, desember 20, 2006

Hva den mannen ikke vet















En ting er at man ikke vet og ikke kan. En annen ting er å eksponere det for all verden. Hallgeir Langeland er en av dem som ikke vet hva han snakker om og deler sin uvitenhet med oss.

Han går inn for at staten skal kjøpe 100% av det fusjonerte selskapet Statoil/Hydro. Begrunnelsen er selsom. Han er redd for at selskapet kan flytte konsernkontoret til London. Derfor går han sterkt ut i dagens Dagbladet

Langeland kan ta det med ro. Ja, staten kan faktisk selge seg ned til 34% og fortsatt ha veto mot flytting av konsernkontor. Forklaringen er enkel:

I Statoils vedtekter er det i § 2 fastslått: Selskapets forretningskontor er i Stavanger. Som kjent kreves det 2/3 flertall på en generalforsamling å endre selskapets vedtekter. Det burde være elemetentærkunnskap for en stortingsrepresentant. Det er jo Stortinget som vedtar lover. Også aksjeloven.

Så Langeland kan sove videre i uvitenhetens verden. Selv med dagens statlige eierandel i Statoil ligger hovedkontoret trygt. Om da ikke den rødgrønne regjeringen ønsker å flytte det da.

Fotograf: Knut Åserud/SV

tirsdag, desember 19, 2006

Er Telenor-PR god PR?

Et stygt prolapstilfelle har bidratt til at mitt skrøpelige legeme har tilbrakt mer tid i horisontal enn vertikal stilling. Noe bloggen har fått lide for. Det har gått ut over en mer utfyllende kommentar til Graneem Bank, mikrokreditt og Muhammad Yunus. Men dere er nå advart. Den kommer.

Dagbladet har vært nærmest panegyriske i sin hyllest av fredsprisvinneren. Og tilsvarende kritisk til Telenor. For Dagbladets journalister og redaktører er verden enten sort eller hvit. Gråtonene er fraværende.

Gårsdagens "skittpakke" fra Esten O. Sæther får ligge. Vi kan alle ha en dårlig dag på jobben.

Dagens leder er morsommere. Jeg er langt på vei enig med lederskribenten. Telenors håndtering av PR-arbeidet i forbindelse med Yunus utspill har vært elendig.

Når lederskribenten fastslår:

"Det er heller ikke det faktum at fredsprisvinneren er en sluere spiller enn Baksaas. Så hvorfor han fortjener 37 millioner kroner i opsjonsgevinst er fremdeles en gåte. Han må ha skadet selskapet for atskillig mer."
så tar han fryktelig feil

Nei, Dagbladet, Baksaas har nok ikke skadet selskapet. Fra 1. desember til i dag har kursen steget fra kr. 105 til kr. 119 = kr. 14

Når man multipliserer det med 1 680 274 570 aksjer, har selskapet økt verdien med kr 23 523 843 980.

23,5 milliarder i verdiøkning på 20 dager med mye negativ omtale tyder ikke på at skaden er sjenerende stor. Det tyder heller ikke på at aksjonærene leser Dagbladet.

lørdag, desember 16, 2006

Hvordan anmelde en bok uten å lese den

Som litteraturinteressert over snittet, blir det til at jeg leser en del bok-kritikker. Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av den og den kritikerens oppfatning, men mest fordi det kan gi inspirasjon til å lese en ny forfatter, en kontroversiell bok e.l.

Det er ikke til å komme forbi at jeg av og til undres om kritikeren og jeg har lest samme bok. De tankene avfeier jeg som regel med at innfallsvinklene kan være ulike eller at referansene er så vidt forskjellige.

Men hvordan takler man det at kritikeren ikke har lest boken samtidig som han slakter den? I Sverige er dette dagens snakkis etter at litteraturkritikeren Kristian Lundberg i Helsingborg Dagblad, slaktet den nye kriminalboken til Britt-Marie Mattsson: "Fruktans makt".

Problemet er bare at boken er ikke kommet ut ennå. Den stod riktignok i Piratforlagets høstkatalog, men ble ikke ferdig i tide. Det hindrer ikke Lundberg i følgende anmeldelse:


"Mattsson är också hon en skicklig stilist, dessvärre räcker det inte till - intrigen är förutsägbar, personteckningarna schematiserade".


Nå skulle man tro at Kristian Lundberg legger seg helt flat for kritikken, men det gjør han ikke. Til magasinet Svensk Bokhandel sier han:
"Jag har gjort mig lustig över Britt-Marie Mattsson på förhand eftersom jag tycker så fruktansvärt illa om henne. Men vi får hoppas att boken kommer ut så jag får chansen att såga den på riktigt".


Slik taler en mann med rak rykk. Ikke noe kryping her i gården nei. Om Lundberg har noen kritikerjobb i Helsingborgs Dagblad på mandag, er ikke avklart ennå.

Oppdatert: Kristian Lundberg fikk sparken i dag.


torsdag, desember 14, 2006

Sandbergs fastlege

Jeg gidder ikke mase så mye med Sandbergs innlegg i tirsdagens kveldsmøte. Det har andre gjort til de grader.

Selv om jeg er prinsipiell motstander mot alkohol på arbeidsplassen så tyder det på at FrPs representanter skal drikke noe mer. Da blir de kanskje ikke så bitre og innesluttet når the shit hits the fan.

Stakkars Per, han har jo blitt mobbet i mediene. De samme mediene han løper til så fort han skal mobbe en innvandrer, en imam eller en politisk motstander. Det er selvsagt ikke meningen at de skal vende seg mot uskyldigheten Per. Siv Jensen er som vanlig "dypt sjokkert".

Så vondt har det gjort at Per har fått fastlegen hans til å sykemelde ham i 3 uker. Er det mulig å få telefonnummeret hans. Til fastlegen altså.

Partiet for folk flest har tydeligvis ikke de samme legene som folk flest.

mandag, desember 11, 2006

Nei, nei, gutt - dette må bli slutt

Beklager den diskrimerende overskriften, men det er på tide å pusse støvet av Margrete Munthe. En foruroligende melding innløp i helgen. Våre høyt utdannede leger har ennå ikke lært seg å vaske hendene.

I motsetning til sykepleiere som får gjentatt opplæring i håndvaskens edle kunst, så inngår det ikke i universitetstudiene i medisin.

Det er mulig jeg er i overkant naiv når det gjelder kunnskapsnivået til de reddende engler i hvitt, men jeg trodde håndvask sto på pensum lenge før man ankom Domus Medica.

Jeg kan sitere fra Blindern Barnestuers reglement. Det er mulig legestudentenes barn kan lære mor og far noe:

"DAGSRYTME

Dagsrytmen og rutinene kan variere litt fra avdeling til avdeling ut fra ulik avdelingskultur og rammefaktorer. Vi forsøker å legge opp en dagsrytme der det er tid for barna til å klare seg selv: spise selv, finne sine klær, kle av og på seg og vaske hendene selv. Mestringsopplevelser er viktig for små og store barn."


Nu vel. Er det noe mer dere ikke har lært? Hardangersøm f. eks.?

søndag, desember 10, 2006

Prioritering



Dagbladet, mer kjent som "Forbrukerrapporten" vet å prioritere. Kl. 14, da Nobels Fredspris ble delt ut og de fleste andre media var opptatt av dette og hadde det som hovedoppslag på sine nettsider, så slår Dagbladet til med sin originale vinkling.

Årets julegavetips og produktpromo er selvsagt viktigere enn en eller annen tulling som driver og låner ut småpenger til fattige mennesker langt-bort-i-stan.

Dårlige venner

Hvis jeg var Ari Behn (takk og pris for at det bare er en tanke) ville jeg vært sur. Drittsur. Tenke seg til. Her holder en av landets viktigste kulturpersonligheter tale for sin venn, erkebiskop og kongepuddel Trond Giske og så er det ikke en kjeft som gidder å høre på.

14 av landets mest erfarne politiske journalister var til stede. Nesten ingen fikk med seg at Ari hyllet AP og bekjentgjorde at han var en trofast velger. De som fikk det med seg skjønte ikke hva som ble sagt. Det er forståelig dersom fludium hadde gjort Ari konsonantfri. Det tyder på at det har vært en heidundrende fest, siden de fleste har vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket.

Forklaringene har vært mange og gode. Og ikke fullt så gode. Den beste så langt, står VGs journalistpar Elisabeth Skarsbø Moen og Vidar Kvalshaug for. Vidar sier at han stod i gangen og snakket med sin kone under talen. Det er imponerende tatt i betraktning at Elisabeth sier hun ikke hadde kommet til festen da talen ble holdt.

torsdag, desember 07, 2006

Blogg er dritt

"Naive Norge" har fått frem det verste i Marte Michelet. I Dagbladet i dag tar hun et skikkelig oppgjør med TV2 og "dokumentar"-filmeren Christofer Owe. Det skjønner jeg. Jeg likte heller ikke det jeg så. Men jeg tror det er sunt at slike holdninger og tanker kommer ut i fri luft. Først da kan man ta stilling til det.

Men TV2 kunne valgt en bedre måte å presentere det på, gjerne med en etterfølgende debatt. Uten Odvar Stenstrøms pekefinger.

Det jeg misliker sterkt er at Marte Michelet slår Christofer Owes ytring i hartkorn med blogging.

"Men Owe kunne publisert det som blogg, det er nettopp det produktet hans minner om: Dokumentarfilm som blogg. Fritt fra redaksjonell kontroll, fritt fra alle presseetiske regler, fritt fra publisistiske krav til sannhetsgehalt og kvalitet. I blogguniverset kryr det av folk som Christofer Owe, som lufter sine fordommer mot andre kulturer og sin angst for muslimsk verdensdominans. De trådde støttende til på alskens debattfora i går, med gjenganger-replikker av typen «endelig noen som viser sannheten om det jævla flerkulturelle samfunnet» og «vi må tørre å si det som det er - at nordmenn og muslimer ikke kan leve sammen»."


Ja, dette finnes i bloggsfæren, på samme måte som det finnes i MSM. At Marte Michelet projiserer sine egne fordommer på samme måte som hun angriper Owe for hans, blir det lett latterlig.

Bloggsfæren er like mangfoldig som medieverden. Du finner sikkert noen kongefjeskende republikanere her, som i Dagbladet. Du finner sikkert også noen usaklige, rasistiske bloggere, som du finner journalister som ikke er helt "stuerene". Men fri oss fra ensrettingen og fordommene dine.

Det finnes blogger og bloggere som på det beste går Dagbladet og andre MSM en høy gang både i kvalitet og etterettlighet. Blogger som stiller like strenge krav til sannhetsgehalt og kvalitet.

onsdag, desember 06, 2006

En ny spiker i monarkiets kiste

At Ari Behn stemmer AP får i utgangspunktet være hans problem. Men at den samme Behn kunngjør hva han stemmer i beste sendetid med alle de stemte sssss-ene han kan frembringe, er et problem.

Behn kan ikke fristille seg fra det faktum at hans kone og barn er arvinger til den norske trone. Det gjør ham til en del av den kongelige familie. Det har vært kutyme å ikke tilkjenne sitt politiske standpunkt. Noe det er mange gode grunner til at man ikke gjør.

Et annet tankekors som går på det kongelige nettverket, er at Ari Behn holdt en tale for Trond Giske på hans fødselsdag for 14 dager siden. I den talen tilkjennega Behn sitt politiske standpunkt. På denne festen var en rekke journalister til stede. Ingen - absolutt ingen av de journalistene har valgt å gå ut med dette. Det sier en del om hvor usunt dette nettverket er. Det er tydelig at vennskapsbåndene på tvers av kongehus, media og politikk hemmer journalistenes stemmebånd.

Hva blir det neste? Kommer Mette-Marit ut av skapet og sier at hun stemmer SV?

For en republikaner er det som skjer, bra. Det er et av mange bidrag på veien til et farvel med en anakronisme.

mandag, desember 04, 2006

Staskirke, statskirke eller bare kirke

En liten historie fra en av våre kirker er kanskje dekkende for gjennomsnitts-nordmannens kirkebruk.

En eldre mann hadde sovnet stille inn og det var selvsagt begravelse i den lokale kirken. Presten kom for å kondolere mannens to sønner og sa blant annet: ” Deres far var ikke ofte å se i kirken”. ”Nei,” sier den eldste sønnen, ”han hadde nok ikke kommet i dag heller om vi ikke hadde båret ham”.

Ola og Kari Nordmann er ingen ivrige kirkegjengere. Det er glissent i kirkerommet på søndager. Kirken er en nødvendig kulisse som brukes fordi det gir en riktig ramme enten det er bryllup, dåp eller begravelser. Og så julen da. I vår lille, vakre kirke, Tanum, går det slag i slag julaften med 4-5 gudstjenester. Ja, så mye folk valfarter til kirken, at Tanumveien blir enveiskjørt for å ta unna trafikken.

Da skal vi bruke den vakre middelalderkirken til å komme i riktig stemning, kanskje få renset hodene for noen syndige tanker, før vi gyver løs på overfloden av mat, drikke og pakker. Slik fungerer folkekirken som en staskirke. Vår kirke er for liten til at julekonsertprofitørene gidder å komme. De må ha stinn brakke i kirker som kan ta minst 300 mennesker om de skal finne det bryet verdt å spre sin sakrale mammonsang til oss. Kirkens opprinnelige budskap drukner i vårt behov for noe koselig og stemningsskapende. Den blir en klisjè.

Siden jeg ikke er en benkesliter på vanlige søndager, lar jeg benkene være i fred på julaften også. Laban og jeg går heller en tur i den store kirken: naturen, stopper opp ved Tanum kirke og får vår lille dose julestemning med deler av en julesang og rusler fornøyde hjem.

Den nye ”erkebiskopen” vår, Giske, vil styre kirken også. Det gir makt og makt er viktig for en politiker som har høyere mål enn en kulturministerpost. Kirkespørsmålet er for vanskelig for oss vanlige dødelige, dessuten kan det skape strid om vi legger det ut til folkeavstemning. I motsetning til EU-saken.

Dessuten påpeker han at kirkens demokratiske organer ikke har forankring i demokratiet fordi det er så liten andel av befolkningen som deltar. Han har et poeng der.

Til menighetsrådsvalget i vår menighet i 2005 var det avgitt 61 stemmer av totalt 6605 stemmeberettigede. Sånn ca. 0,9%. Det er sannsynlig de 61 som går i kirken til hver gudstjeneste. Det er også de som bryr seg med bruke sine demokratiske rettigheter. Skal ikke de da få lov til å bestemme hvilken kirke de ønsker. Eller er det den tause majoritet som ikke gidder å bry seg, som skal styre.

Vi får ikke de biskopene som ”folket” vil ha om kirken får styre selv, sier Giske og hans sverd-drager Gerd Liv Valla. Hun vil også ha sin del av makt-kaka som kirken gir. Vel, da må det jo være et tankekors for Giske at om kirken selv hadde fått styrt, så hadde den liberale Trond Bakkevig blitt Oslo-bisp, og ikke Kvarme.

”Se på Førde Kirke”, sier Giske. ”Der får ikke Rein Aleksander synge White Christmas eller Wish upon a star. Slik blir det uten ei brei folkekirke” Ja, vel hr. statsråd, men er ikke Førde Kirke en del av statskirken nå?

Vel, mitt enkle poeng er at vi har en statskirkeordning som har overlevd seg selv, i likhet med monarkiet. Dagens statskirkeordning er diskrimerende overfor andre trossamfunn og det hører en forgangen tid til å ha en statsautorisert religion. Det er på tide å kvitte seg med både statskirken og monarkiet, men gjerne en ting om gangen.

Det er et paradoks at en av de mest såkalte "radikale" statsråder i Arbeiderpartiet er en varm tilhenger av begge. Ja, for det kan vel ikke være fordi det gir ham pressedekning, vel?

søndag, desember 03, 2006

Julebordet

Dagens julebordtradisjon følger en rett oppadstigende linje fra våre forfedres vinterblot. Maten og bordskikkene har fått et ørlite raffinement, men grunnprinsippene er de samme.


Nå som da, flyter det av mat i ulike kategorier og konsistens. Og det drikkes. Det drikkes mye.


Det kan ha en sammenheng med at det er hele årets opparbeidede frustrasjon og aggresjon som topper seg denne ene kvelden og som godt akkompagnert av overstadig kontakt med breibygdenes poteter i flytende form gjør at vi får det samme motet som Eirik Blodøks og co fikk for noen hundre år siden.


Da strammer yngstemann på lageret seg opp for å ta årets oppgjør med ledelsen. Reiser seg ustøtt og holder en flammende tale på vegne av oss underbetalte og overarbeidede. Fortvilte sidemenn og kvinner forsøker å trekke i jakkeskjøtene for å få til en rask retrett. Den uheldige taler svinger seg imidlertid til de oratoriske høyder og har på noen få minutter gått gjennom hele organisasjonskartet og fått sagt sin mening om kompetansenivået i ledelsen. Brått blir han innhentet av virkeligheten og setter seg med et brak. Nå må han drikke for å glemme og sirkelen er sluttet.


Bordskikkene er som sagt litt mer raffinert enn under blotene, men bare litt. Når rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe fordeles ujevnt utover tallerken kombinert med en stigende rus, kan det være vanskelig å få alt levert på riktig sted. Den nye dressen får stadig flere innslag av ubestemmelig karakter.


Når tiden er inne for karamellpuddingen og/eller multekremen, er skjegg og slips fylt med de underligste kombinasjoner. Slipset er så velfylt med kveldens eksesser at det fint kan henges ut til fuglene.


De amorøse forhold i firmaet blomstrer på en slik kveld. Når den lille grå musa på lønningskontoret (unnskyld Erna) pluselig opptrer i en ettersittende sort kjole med cleavage som et vestlandsk fjellparti, skjer det noe med gutta. Sevja stiger og tangoene blir flatere og flatere. I de mørke krokene snakker man i munnen på hverandre på en måte som gir inntrykk av at måltidet ikke er helt slutt ennå. Gamle flammer tennes på nytt og etter en stund kjenner man hverandre inn og ut.


Gutta som har passert Clooney-nivået for 4 drinker siden får ubåt-hender. Det er hender som som du ikke vet hvor dukker opp. Men vi har en anelse.


En av damene på regnskapskontoret som er født i Overvektens tegn, gir etter sin 5. Cosmopolitan sterkt uttrykk for at det er alt for lite sexpress på jobben og går fysisk til håndgripeligheter på en av de yngste gutta. Hun gir begrepet sex-trakassering et nytt ansikt.


Natten går langsomt mot dag og nattklubbene som har nektet følget adgang, blir flere og flere. Da kommer kveldens crescendo: drosjekøen.


Gutta som har drukket seg til overmot, klarer ikke til enhver tid å holde balansenervene under kontroll. Det resulterer fort i at man tråkker litt på eller dulter til sidemannen. Det har som regel en eksplosiv effekt. Da våkner urmannen i oss til liv. Han som vokter sitt territorium som en brunstig hannulv. Du må ikke komme her og komme her. Og når man står der og nyter de siste dråpene fra lommelerka kommer slaget som bidrar til kveldens siste drink: Odals-campari: Like deler neseblod og hjemmebrent.


Blålysene flerrer nattehimmelen og fra marjas dype bakseter går turen til kost og losji på statens regning. Om ett år er allting glemt.

fredag, desember 01, 2006

Vil du bli en kongepuddel – Duckert står til tjeneste

Denne skribent er republikaner. Derfor leses kongestoff med stor interesse. Vi har snublet over et brev fra et nystartet firma som kulturredaktør i Dagbladet, (den kongevennlige tabloidavisen), Hege Duckert står bak. Brevet som var sendt til en betydelig mer royalistisk innstilt venn av meg, er spennende lesning.


Daglig leder, Hege Duckert skriver blant annet.

Hei

Jeg har fått et ærefullt oppdrag fra HKH Kronprinsen og Kronprinsessen om å velge ut nye kongepudler til deres kennel. I den anledning kontakter vi deg, som et potensielt medlem av parets nye kongepuddel-kennel som nå er under oppbygging.

Det vi legger vekt på ved utvelgelsen er at du har lagt av deg de fleste valpefaktene. Du må kunne sitte pent, ikke tigge ved bordet og må være stuerèn. Om du er premiert i skjønnhetskonkurranser eller for dyktighet for øvrig er det et pluss. Har du lært å tisse og bæsje på avispapir vil det klart telle til din fordel. Sikler du mye, vil du dessverre ikke komme i betraktning.

Du må kunne enkle triks, som å gi labb, rulle rundt og spise av egen tallerken.

Pudler uten adekvat stamtavle vil ikke komme i betraktning. Dette skyldes dårlig erfaring fra kronprinsessens tidligere omgang med skjødehunder.

Du må ikke være redd for høye lyder og fyrverkeri, da det til tider er en høy partyfaktor blant pudlene.

De utvalgte vil bli invitert til visning på Skaugum Puddelgård. For svært unge valper, kan et opphold hos utvalgte for-verter måtte påregnes.

Vil du omgås de ypperste av de ypperste pudlene i landet, og trives i et utadvendt medieeksponert miljø, så send en kortfattet søknad i dag til: Heges Kongepuddelservice, c/o Dagbladet, Oslo eller på mail til hege.duckert@kongepudler.no


Vil du vite mer, kan du også lese om dette i puddelavisen, ”Helt Konge” eller "Kongepuddelnytt"