onsdag, desember 29, 2010

Bare det kan redde telefonregningen er DLD verdt det?

Afteposten har en humorseksjon som blant annet har skrevet om datalagringsdirektivet. I forrige uke lå denne artikkelen ute (senere fjernet, derfor en cachet side) på mobilversjonen uten "advarsel" om at det var satire. Med det resultat at mange gikk fem på. Med alle fantasifulle innslag fra tilhengerne i DLD-debatten, er det ikke rart man har problem med å skille snørr og barter.

I dag er det utenrikspolitisk talsmann i Ap, Svein Roald Hansen som slår til. Han er på leserbrevrunde. I Agderposten flesker han til med: "Nei til datalagring kan gi dyrere telefon"  


Takk til Frank Eivind Rundholt for foto siden artikkelen ikke er på nett.

Sier vi nei til DLD, så er han ikke opptatt av at vi blir en frihavn for kriminelle eller at vi oversvømmes av terrorister. Nei, det blir dyrere å ringe. Og grunnen er at vi ikke lenger vil kunne nyte godt av de nye roamingbestemmelsene til EU.

Hansen skriver:

Hvis Norge skulle si nei til datalagringsdirektivet, er regjeringens vurdering at EU vil sette de delene av EØS-avtalen som dette direktivet berører, ut av kraft. Slik er reglene hvis vi ikke vil godta et direktiv.

Jeg vil gjerne se den vurderingen først, Hansen. Fordi den vurderingen som regjeringen har lagt ved høringsnotat til direktivet, sier noe helt annet. To av landets mest anerkjente eksperter på EU/EØS-rett: Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, konkluderer med at: 

4.3 Virkninger av suspensjon 
Hvilke virkninger en suspensjon vil ha avhenger av hvor store deler av Vedlegg XI som EU vil anse for å være berørt av en reservasjon mot datalagringsdirektivet. 
Dersom den berørte del anses som hele Vedlegg XI antar vi at dette vil kunne få store virkninger for telekommunikasjonssektoren. Dette er worst case scenario .
Etter vår vurdering er det ikke materielt grunnlag for så vidtrekkende virkninger,som vil være åpenbart uproporsjonale. Vi har derfor ikke utredet dette nærmere.  
Det neste alternativet er at de to direktivene om datasikkerhet (95/46 og 2002/58) anses berørt Dette vil så langt vi kan se ikke få særlige markedsmessige konsekvenser. Hva gjelder direktiv 2002/58/EF pålegger det medlemsstatene å regulere handlingene til tilbydere av kommunikasjonstjenester underlagt deres jurisdiksjon, samt å sikre brukerne av slike tjenester visse rettigheter overfor tilbyderne.  
Direktivet regulerer ikke markedstilgangen for leverandører av kommunikasjonstjenester etablert i andre land. En midlertidig ut av kraftsetting av direktivet vil følgelig neppe redusere norske myndigheters reguleringsfrihet i de spørsmål direktivet regulerer, ha betydning for norske aktørers tilgang til markeder i  andre EØS-land eller for norske brukeres stilling.

 Skal jeg velge hvem jeg skal lytte til, Arnesen/Sejersted eller Svein Roald Hansen, så taper Hansen. Men det Hansen tilfeldigvis glemmer å nevne er at det blir dyrere med ja til lagring. Kostnadene er beregnet å ligge mellom 250 mill til 2 mrd. Ikke minst gjør lagring av smarttelefoners posisjon at det blir langt flere data. I Danmark ble det i 2008 lagret 450 milliarder dataposter relatert til DLD. 83 000 i snitt pr. danske. Kostnadene for denne lagringen er det forbrukerne som må betale til syvende og sist.

Så Svein Roald Hansen kan spare oss for sin bekymring for telekostnadene. Men jeg venter i spenning på hva desperasjonen i Ap vil medføre av nye utspill. Ingen ting overrasker lenger.

mandag, desember 20, 2010

Resirkulerte personvernargumenter

Hvis man ikke visste bedre skulle man tro at Politiforbundets leder Arne Johannessen, er personvernets høye beskytter. På forbundets hjemmeside 10/12-2010,  finner vi følgende gullkorn:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

At dette er å snu en av pilarene i den liberale rettstaten, uskyldspresumsjonen på hodet, bekymrer nok ikke Johannessen. Det er bare det at borgere skal ikke bevise sin uskyld. Myndighetene skal bevise borgeres skyld. Men Johannessen er sterk i troen, for han har hevdet dette før:


Romavlytting kan derfor like godt bli brukt til å bevise uskyld som skyld og sjekke personer ut av en sak på et tidlig tidspunkt. Romavlytting kan derfor være et bidrag til å styrke personvernet.

Altså det å misbruke uskyldspresumsjonen er å styrke personvernet. Nytale kalles det. 


Det stod å lese i en høring om forebyggende politimetoder fra 2. mai 2005. Anbefalt lesning! I den samme høringen argumenterer Arne Johannessen meget godt for hvorfor datalagring er et dårlig alternativ:

En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at KK (kommunikasjonskontroll) i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.
Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle.
Den utviklingen som her er beskrevet gjør at politiet står ovenfor helt nye utfordringer når man skal forhindre eller avdekke slik type kriminalitet. Dagens metoder strekker ikke til.

Altså. Selv kommunikasjonskontroll som regnes som langt mer inngripende enn lagring av trafikkdata, er ikke godt nok. Og telefoner brukes ikke i planlegging av organisert kriminalitet. Da er romavlytting det eneste som gjelder. Men nå er det altså datalagring for alle pengene. Det er ikke alltid like lett å ta Arne Johannessen seriøst.

tirsdag, desember 14, 2010

Hvor går grensen?

Etter at regjeringen la frem proposisjonen om datalagringsdirektivet, har debatten tatt av. Ikke minst i sosiale medier. Men også når Stortinget skulle diskutere Datatilsynets årsmelding barket debattanene sammen. En av de som har vært aktiv også på sosiale medier: Arbeidetspartiets Håkon Haugli holdt et innlegg som fikk meg til å reflektere over tilhengerenes tilnærming til direktivet. Fra innlegget: Håkon Haugli (A) [17:51:01]


Nylig fikk Kripos tips om en far som opererte som hallik for sin sju år gamle datter. Faren opplyste om at han selv misbrukte henne, la ved tre bilder og oppga e-postadresse og bosted. Da politiet fikk tipset, var opplysningene slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens lagringsregler.
Det skremmer meg at flere av dem som i dag angriper datalagringsdirektivet med henvisning til personvernet, kun er opptatt av eget ubehag ved lagring av trafikkdata og ser helt bort fra personvernet og rettssikkerheten for dem som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Historien er selvsagt tragisk. Jeg har selv barn og det finnes knapt noe verre enn overgrep mot uskyldige barn.

Men Hauglis utsagn er ganske motbydelig. Siden vi ikke aksepterer Hauglis syn på datalagringsdirektivet, så innebærer det at vi av egoistiske årsaker setter vårt eget behov for personvern over denne jentas integritet og rettssikkerhet.

Dette er som å høre Helga Pedersens, "redder vi ett barn, er det verdt det". En fullstendig prinsippløs tilnærming til noe som går langt ut over den enkeltes "ubehag ved lagring av trafikkdata".

Det eksemplet som Haugli viser til, oppleves  hver dag.  Noen ganger tar man ikke overgriperen fordi trafikkdata er slettet. Enten fordi de er slettet etter 21 dager som i dag. Men det samme ville skjedd om vi hadde 12 mnd lagring, og politiet hadde brukt 12 mnd og 1 dag på etterforskningen. Men hva er Hauglis løsning da: Utvide lagringstiden? Eller akseptere at noen overgrep ikke kan straffes?

Overgrep mot barn skjer i hjemmet. Ja, de fleste skjer der. Uten trafikkdata. Uten at noen anmelder. Og de er like tragiske som anekdoten til Haugli. Hvorfor skal disse overgriperne slippe unna? Er det fordi en kontinuerlig overvåkning av alle hjem, er uakseptabelt for Haugli? Hvor går grensen hans?

Hvis Hauglis grense går akkurat ved proposisjonen grenser, så aksepterer også Haugli at man ser bort fra personvernet og rettsikkerheten for den som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Haugli er i debatten veldig opptatt av at vi må lytte til politiet når det gjelder deres krav til metoder. Det er de som kan dette. Men politiets holdninger snakker han mindre om.
Riksadvokaten derimot er opptatt av det. Noe som kanskje henger sammen med de sjokkerende funnene som evalueringen av Lommemannensaken avdekket:

* Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn har lav status internt i politiet
* De som først kommer i kontakt med barnet har sjelden de grunnleggende kunnskap de burde ha hatt
* For ofte er det uklart hvor ansvaret for etterforskningen ligger
* Få saker meldes til Kripos, for mange tror at Kripos tar ansvaret straks saken er meldt dit
* Etter å ha sett på 166 anmeldelser er konklusjonen at svært mange saker ble henlagt nær sagt uten at de i det hele tatt ble etterforsket
* Politiet evner ikke å kommunisere informasjon på tvers av landets 27 politidistrikt
* Dataverktøyet politiet bruker inneholder mye informasjon, men er dårlig egnet til effektiv etterforskning
* Politidirektoratet fokuserer på Internet i styringsdokumentet når de snakker om seksuelt misbruk av barn. Hatkriminalitet prioriteres høyere
* Sakene er ofte mer alvorlige enn det første melding går ut på. Spesielt gutter "underrapporterer" overgrep
* Dommeravhøret av barn kommer ofte for sent, og burde følges opp av nye dommeravhør

Så det er en sammensatt årsak til at overgrep mot barn ikke etterforskes. Det har liten effekt med lagring av trafikkdata dersom politiet ikke iverksetter etterforskning. Eller er det derfor man må ha lengre lagringstid?

Jeg skal ha meg frabedt å få mine motiver dratt i tvil av en prinsippløs stortingspolitiker. En politiker som må forstå at den viktigste grunnen til at overgripere slipper unna, er at vi har en LIBERAL RETTSTAT.  Den betaler vi en høy pris for hver dag. Derfor må den også voktes.

Den er blant annet basert på det grunnlaget at det er bedre at 10 skyldige slipper unna enn 1 uskyldig blir dømt. Vi kan nemlig ta alle forbrytere dersom vi vil. Innføring av politistaten og dens metoder vil bidra til det. Datalagringsdirektivet fører oss på ingen måte dit. Men den er et ledd i de små skritts tyranni. Og et lett offer for prinsippløse politikere som ikke evner å sette grenser.

Vi har også en uskyldspresumpsjon. At det ikke er du og jeg som skal bevise vår uskyld, men staten må bevise vår skyld. Derfor snur Datalagringsdirektivet dette på hodet. Spesielt når vi leser noen av begrunnelsene. Som denne fra PFs Arne Johannessen:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

Har Johannessen også glemt det sentrale i den liberale rettstaten?

Dette er en av flere grunner til at jeg er i mot å innføre en statlig pålagt overvåkning av alle borgere. Fordi vi kan komme til å gjøre noe ulovlig. Vi samler ikke inn alles fingeravtrykk, heller ikke DNA og lagrer fordi det kan komme til nytte. Fordi det strider mot den liberale rettstatens idealer. Til tross for at det ville ha løst de fleste overgrepssaker. Men hvor går pragmatikerenes grenser.

fredag, desember 03, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Georg Johannesen

Julebordtiden er over oss. Selv har jeg kost meg i kveld med et utsøkt lutefisklag med gode venner. Og uten å være moralistisk (jeg synes man skal nyte god mat og god drikke når man føler for det) har jeg funnet et dikt for anledningen hos Georg Johannesen: Fråtserne

Vi tier for å ete hverandre
Vi har to rygger når vi elsker
Fire knyttnever når vi slåss

Kvinnene skyr oss om dagen
og om kvelden når dansen går
men ikke alltid om nettene

Det er ikke lett å kysse
når hodet ligger på et annet bord
med en tomat i munnen

søndag, november 28, 2010

En blogg er en blogg er en....

Sven Egil Omdal har en spalte: Medieblikk, der han deler ut sine ofte treffsikre svingslag til medie- og andre samfunnsaktører. Nå har han tatt for seg fenomenet blogg.  Men dessverre blir det et slag i løse lufta.

Først av alt. Det er på grensen til det pinlige når Omdal beskriver et nettbasert fenomen i en nettbasert artikkel uten å bruke ett eneste av nettets/bloggens muligheter. Ikke én link har han med til nettsteder/blogger han omtaler. Noe som ville gitt kommentaren både større kredibilitet og gitt leserne anledning til fordyping i temaet. I stedet presenteres vi for en papiravisartikkel i nettform.

At Omdal også får luftet sin antipati mot rosabloggere gjennom sine sitater fra Fotballfrue og Linnea, skal jeg la ligge.

Omdal har lest Vampus og Paul Chaffeys beskrivelser av hva blogg er/kan være og finner ikke mening i begrepet lenger. Fordi det inneholder for mye.:

Et ord som favner alle uttrykksformer, alle temaer og alle nivåer, fra 13-åringens skildring av familiens kanin til Anders Sømme Hammers rapporter fra krigen i Afghanistan, er ubrukelig.

Ja vel?  Det Omdal beskriver her, kunne like gjerne vært en TV-kveld, en avis eller et magasin. Er ordet TV ubrukelig fordi vi finner alt fra Norge Rundt, Barne-TV, Paradise Hotek, Charterfeber til Urix, BBC-dokumentar eller Fredrik Græsvigs rapporter fra Midt-Østen? Neppe. Det er fortsatt ikke vanskelig å skille skitt fra kanel. Som en som ønsker å lese Marie Simonsens kommentar i Dagbladet styrer godt unna samme kjendis.no i samme avis. Avisens svar på rosablogger.

At en rosablogger eller flere begår et overtramp er ikke grunn god nok til å rope på en innsnevring og bedre definisjon av begrepet blogg. Overtramp skjer i de beste familier. Også Omdals mediefamilie.

For meg blir det mest problematisk når Omdal kommer inn på fenomenet Bloggplakaten spesielt og behovet for regler generelt. Noe som har blitt debattert med uvanlig styrke den siste uka. Personlig er jeg skeptisk til fenomenet Bloggplakat. Først og fremst fordi jeg er usikker på motivene til forslagsstilleren.

Om Thomas Moen har problemer med etikken til noen av Bootstrap Marketings kunder finnes det andre alternativer. Dessuten oppfatter jeg i likhet med Omdal at denne plakaten skal være en parallell til Vær Varsom-plakaten.

Men ville Omdal vært komfortabel med at Carat Media eller en annen annonsepusher utarbeidet og foreslo etiske regler i media? Jeg tillater meg å tvile.

"I tillegg og her blir mange lidenskaplige, så trenger ikke bloggere regler. De er ikke journalister og kan skrive sine tekster uten de bånd og begrensninger pressefolk hemmes av"

Nå vet jeg ikke hva som hemmer Omdal og hans pressefolk i deres yrkesutøvelse, men til syvende og sist er det vel det samme som legger bånd og begrensninger på bloggere: Norges Lover.  Men det betyr ikke at både bloggere og pressefolk stilles overfor etiske dilemmaer. Produktpromotering kan være ett av disse. Men hvilke regler og begrensninger er det som legger bånd på f. eks. pressefolks nesegruse promotering av Apple-produkter?

Det er spesielt tydelig på Twitter. Når selve Guruen: Steve Jobs er klar til å slippe en fjert, finner pressefolk frem bønneteppet, vender seg mot Cubertino, California og frembringer sine takksigelser for at Frelseren har velsignet dem med en liten programoppdatering eller under og alle undre: Et nytt produkt.

Svært få er i stand til å problematisere Apples sensurmuligheter eller det faktum at de stikker av med 30% av det media skal leve av i fremtiden. Jeg tror ikke jeg er alene om å undres over denne unisone pressehyllesten. Sant skal sies: Sven Egil Omdal er i denne sammenheng, et unntak.

Men journalister og redaktørers ukritiske hyllest av både Iphone og Ipad føles ikke mindre problematisk enn rosabloggeres produktomtale. Jeg ser imidlertid forskjellen i om det er betalt for eller ikke. Men her er det markedsføringsloven kommer inn og regulerer.

[...] men for de bloggere som vil delta i samfunnsdebatten og påvirke politikken trengs det mer presise spilleregler. I lengden blir det urimelig at en kilde eller et objekt har rettigheter når omtalen skjer i en aviskommentar, men ikke om det samme står i noe som kan kalles en blogg.

Beklager, men jeg har litt problem med å forstå hvor Omdal vil. Hvilke presise spilleregler savner han? Hvem skal vedta disse reglene for en gjeng uorganiserte bloggere? Hvordan har han tenkt at de skal sanksjoneres?  Jeg er lutter øre.

Og hvilke rettigheter mangler kildene eller objektene som ikke dekkes av norsk lov? Er det tilsvarsretten f. eks? Vel, de fleste blogger har et kommentarfelt som er langt mer åpent for tilsvar enn de fleste avisredaksjoners.

Det som i dag kalles samfunnsbloggerne vil få regler, ganske enkelt fordi skribentene er avhengig av det omdømmet som en høy etisk standard skaper, men på veien dit trenger vi raskt noen nye ord som kan skille blått og rødt fra kvalmende rosa.

Kvalmende rosa? Eller kjendisjournalistikk som det heter i Omdals kretser? Men igjen spør jeg Omdal om hvem som skal gi oss reglene. Jeg går ut fra at han har tenkt på det.

Og la meg slippe medienes "høye etiske standard". Som samfunnsblogger er jeg i likhet med mange i stand til å sette de etiske grensene selv. Det er ikke tilfeldige nedraskede regler som gir meg og det jeg skriver et omdømme. Det jeg skriver kan måles og veies. Mine kilder oppgis alltid. Enten gjennom lenker eller i tekst. Fakta som jeg skriver kan etterprøves. Og blir feil påpekt, så blir det rettet ASAP.

Mine meninger derimot, er kun mine, men de trenger ikke måles mot et regelverk. De måles mot ytringsfriheten og begrenses kun av et lovverk. Som jeg ennå ikke har vært i nærheten av. Og bloggens kommentarfelt er åpen for alle, så lenge de holder seg innenfor sømmelighetens grenser. Og kanskje fordi jeg har satt lista høyt på egne vegne, har jeg i løpet av over 1000 bloggposter kun slettet et par kommentarer. Kommentarfeltet har i mange sammenhenger løftet egen bloggpost mange hakk og vært en berikelse. 

Jeg kan bare skrive for meg selv, men jeg ser jo at også andre samfunnsbloggere opptrer på tilsvarende måte. Så Omdals regler for å skaffe oss et omdømme, ser jeg knapt behovet for. Vi får det omdømmet vi fortjener.

Forøvrig kan jeg anbefale en annen samfunnsbloggeres synspunkt på Bloggplakaten og behovet for regler i bloggverdenen: Jusprofessor Olav Torvunds "Vær varsom plakat" for bloggere" . Den utdyper temaet ytterligere og dekker mitt syn også.


fredag, november 26, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Min fascinasjon for, og dragning mot havet er sterk. Så når jeg finner et godt dikt om temaet,  er veien hit kort. I kveld blir det Karin Boye og hennes dikt: Havet (Fra diktsamlingen Härdarne)



Havet
Salt, bittersalt
är havet, och klart och kallt.
På djupet multnar mycket,
men havet renar allt.
Vilt, rovdjursvilt
är bränningens glittrande språng,
men ingen människas tankar
är höga som havets sång.
Starkt, evigt och starkt
är vågornas väldiga tåg,
och stark av det eviga havet
var mjuk förgänglig våg.
Så ge ditt liv åt havet.
Det kräver blod av sin man,
men sist, djupt i det djupa,
får ingen en vila som han.

søndag, november 21, 2010

Lover, pølser og NAV

De fleste har vel fått med seg at det skjedde et arbeidsuhell i Stortinget 8. desember i fjor. Da vedtok man endringer i Folketrygdloven som det tydeligvis ikke var meningen å vedta. Om man skal tro sentrale aktører i dag.

Saksordfører Geir Pollestad er i alle fall klar på at han ikke forsto rekkevidden av vedtaket. Jeg tror Geir på hans ord. Dette fordi jeg kjenner ham fra styret i Stopp Datalagringsdirektivet der han har markert seg som en sterk forsvarer av personvernet og motstander av tvungen lagring av trafikk/lokasjonsdata. Nettopp derfor gir saken grunn til reflektere over hvordan lover/lovendringer blir til.

Når man ser hvordan departementet har "pakket" inn lovforslaget kan man jo mistenke en skjult agenda. Enten hos politisk eller administrativ ledelse. Og mistanken blir ikke direkte svekket av statssekretær e-post til Dagbladet:
«Loven ble vedtatt av Stortinget for å bekjempe trygdemisbruk og kan bare brukes når det foreligger rimelig grunn til mistanke om misbruk og kun av NAV kontroll,- ikke av vanlige NAV-kontorer. Regelen har liten grad vært benyttet. (...) Vi vil nå vurdere om regelen har gitt utilsiktede effekter,» skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet i en epost til Dagbladet."
Men deler av Stortinget forstod ikke hvilke fullmakter de overførte til NAV. Men i motsetning til Geir Pollestad er det mindre selvkritikk å spore hos f. eks. Torbjørn Røe Isaksen (som også er en erklært motstander av datalagringsdirektivet). Torbjørn er også medlem i Arbeids- og sosialkomitéen.
Dette gir NAV-brukere mindre beskyttelse av privatlivet enn kriminelle. Det kan vi ikke godta, sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre til NRK. Han mener det er uakseptabelt at NAV skal ha tilgang til sensitive trafikkdata på denne måten.

Stortinget har vedtatt å gi NAV muligheter til å samle inn data om trygdemisbrukere som selv ikke politiet har. Og når man ser på NAVs egne rundskriv for hvordan dette kan gjøres, blir i alle fall jeg mørkeredd. Les spes. avsnittet om "Hente opplysninger OM tredjeperson" og siste avsnitt om "Formkrav". Tenke seg til å bli dratt inn i en prosess som ikke er sporbar:


Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd
(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.
Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.
  Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.
  Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.
Uthevelsene er mine. Det skal altså kunne innhentes data om en mistenkt trygdemisbruker uten at kravene til dokumentasjon er strengere enn dette. Hvem har sovet i timene?

Men hensikten er jo god. Bare vi får tatt en trygdemisbruker er det verdt det? Vi som ikke har gjort noe galt kan jo slappe av. Med en manglende dokumentasjon og notifisering fra NAV er vi jo trygge. Trygdemisbruk er visst å anse på linje med terroristvirksomhet. Mulighetene er legio.

Jeg synes saken illustrerer at vi som slåss for et strengere personvern ikke kan slappe av. Og at det alltid finnes gode formål som fortjener en streng lov. At dette ville kunne komme har jeg advart mot. Første gang i denne bloggposten, der NAV ble nevnt. Og dersom datalagringsdirektivet innføres vil omfanget av lagret informasjon øke dramatisk. Og ønskene om å benytte denne informasjon til et "godt formål" vil komme. Garantert.

Men tilbake til utgangspunktet. Hvordan kan slike "arbeidsuhell" landets lovgivere skje? Er det utredningene som er for dårlige? Eller tidspresset like før juleferien for stort? Er det ingen som våger å være djevelens advokat og stille de "dumme spørmålene". Og hvor mange andre lover/lov-endringer er vedtatt på tilsvarende lemfeldige måte?

Selv om jeg nå vet at Otto von Bismarck ikke sa dette, synes jeg uansett det passer godt: 

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"  

Øvrige anbefalt lesning er bloggen til Christer A. Jenson, saksbehandler i NAV og @krikkert på twitter. Og selvsagt Jon Wessel-Aas som har dypdykket i saken.

fredag, november 12, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Stein Mehren

Synes det passet med Stein Mehren i dag. Denne teksten om vi forstår hverandre eller later som, er til ettertanke for noen hver. 

VI SNAKKER
Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre
Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de død
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det i

onsdag, november 10, 2010

Fattigdomsbekjempelse - evne eller vilje?

 I dag ga Audun Lysbakken opp å avskaffe fattigdommen i følge VG. Også på dette området har realitetene innhentet SV. Selv om man har programfestet at:


SVs mål er å avskaffe fattigdommen i verdens rikeste land

Jeg skal ikke bringe inn pennestrøket i denne sammenhengen, fordi det visstnok ikke kan dokumenteres at Kristin Halvorsen noen gang har sagt dette. I alle fall har SVs sekreteriatsleder på Stortinget, Thor Egil Braadland gjort grundig research på temaet. Han finner ikke noe om pennestrøket, men skriver bl.a.:

Det vi fant var en uttalelse fra Kristin om at "å bekjempe fattigdom er et spørsmål om politisk vilje".

Dette er heller ikke noe svakt uttrykk. Det understreker poenget om at å bekjempe fattigdom ikke er umulig, snarere tvert i mot: Der det finnes vilje, finnes det evner.

 Jeg er enig. Det er ikke noe svakt uttrykk. Skal vi da tolke dagens innrømmelse fra Lysbakken som at det ikke finnes politisk vilje?

Men det som er en smule pinlig er hva Kristin Halvorsen synes om andre som heller ikke lever opp til SVs målsetninger. Fra spørretimen 25. mai 2005:

Så vil jeg gjerne gjenta det spørsmålet jeg stilte innledningsvis. Dette er nemlig en statsminister som har sagt at han har høye mål når det gjelder å bekjempe fattigdom, og uansett om definisjonene kan være litt krevende å sette, viser alt materiale vi har til nå, at forskjellen øker og fattigdommen øker. Vil det være statsministerens største nederlag?

Vil dagens innrømmelse være SVs største nederlag. For ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har tvert imot fattigdommen blant barn økt fra 3 prosent i treårsperioden 1999-2001 til 8 prosent i 2006-2008. Ifølge SSB er 70.000 barn fattige i Norge, (Kilde: VG)

Selv har jeg aldri forstått hvordan man kan avskaffe noe som er en relativ størrelse. EUs fattigdomsdefinisjon anser de som faller under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge, som fattige. med en slik definisjon vil man aldri kunne avskaffe fattigdom, bare minske gapet. Men det blir ikke så veldig gode politiske poeng av det.

Fattigdomsbekjempelse er altså avhengig av politisk vilje om vi skal tro SV. Er det viljen eller evnen som mangler nå?

Oppdatert, torsdag 11. nov kl. 2220:  I dag dumpet det en pressemelding ned i mailboksen til bloggens eneveldige redaktør. I pressemeldingen dementerer SVoppslaget fra NTB om at de de oppgir fattigdomsmålet. Time will show

søndag, november 07, 2010

Knut Storberget - personvernets beskytter?

Justisminister Knut Storberget har tilsynelatende funnet en ny hjertesak: Personvernet. Det er interessant, men føyer seg inn i rekken av nye forsøk på argumentere for innføring av datalagringsdirektivet.

I kronikken "Vi må sikre bevisene".  som riktignok handler om hvorfor regjeringen må innføre datalagringsdirektivet, forsøker han å overbevise om at det ikke er motstrid mellom å lagre hele befolkningens trafikk-og lokasjonsdata og et godt personvern.

Det underlige er at det stort sett bare er Knut Storberget og diverse politiorganer som har funnet ut at dette er en god idè. De som er satt til å passe på personvernet, som vårt eget datatilsynet og datatilsynene i Europa, synes tvertimot at det er en meget dårlig idè.

Det som er imidlertid er egnet til å overraske, er eksemplene som justisministeren bruker for å vise at det ikke er motstrid mellom et datalagringsdirektiv og personvern:

Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet. Mye av den nye kriminaliteten krenker nettopp personvernet: Datakriminalitet hvor privatpersoner rammes – for eksempel ved identitetstyverier – er et eksempel på dette. Og hva med personvernet til barnet som både opplever å bli utsatt for overgrep, og at bilder av overgrepene blir spredt på internett? Er det ikke en personvernmessig seier hvis overgriperne blir tatt og overgrepsbildene fjernet fra nettet?

Er identitetstyveri innenfor det regjeringen omtaler som "alvorlig kriminalitet". Med en strafferamme inntil 2 år, faller vel id-tyveri utenfor rammen på 3 år som er nevnt i regjeringens høringsnotat om DLD? Og å spre overgrepsbilder på nett medfører heller ikke spesielt streng straff, selv om strafferammen er inntil 3 år. Vanligvis får man bot (pga politiets sene saksbehandling) eller korte straffer.  

Men Knut Storberget provoserer meg med dette utspillet. Fordi hans bekymring for overgrepsofres personvern virker å være et vikarierende motiv. Samme dag som hans kronikk sto på trykk i VG, kunne bl.a. Agder-politiet fortelle at overgrepssaker må henlegges. De har ikke kapasitet til å etterforske. Det er krenkelse av personvernet det, Storberget. Og som du ikke trenger noe direktiv for å gjøre noe med. Bare handlekraft (og penger). Men det er enklere å skrive en kronikk.

Den samme krenkelsen av personvernet gjelder forøvrig henleggelse av saker med kjent gjerningsmann. Som er et økende fenomen.

Og siden Storberget er så spesifikt opptatt av barns personvern i sin kronikk, bør det være et stort tankekors for ham at både Barnevernet og Redd Barna har gått mot innføring av DLD. De er kanskje ikke like opptatt av barnas personvern?

Forøvrig vil Storberget styrke personvernet ved å sørge for sikrere rammer rundt lagring av trafikkdata og at tilgang blir underlagt domstolskontroll. God idè, men det trenger man ikke innføre DLD for å gjennomføre. Storberget kan foreslå det allerede i dag. Dersom han er så bekymret for personvernet og data på avveier, vel og merke.  

Og hvis Storberget fortsatt mener at innføring av datalagringsdirektivet er en styrking av personvernet, så anbefaler jeg ham å lese den tyske forfatningsdomstolens dom om hvorfor Tyskland ennå ikke har innført direktivet.

Når Storberget viser til NOKAS-saken for å "bevise" hvor viktig trafikkdata er, så er det verdt å nevne at med eksemplet han bruker med IP-adresse til å identifisere en internettkafe, så glemmer han å nevne at David Toska var overvåket og underlagt kommunikasjonskontroll. Det er noe annet enn lagring av trafikkdata. Dessuten ble det ikke lagt frem trafikkdata i rettsaken. Bortsett fra av forsvarerne. Uten at det hjalp de siktede noe særlig.

Men siden direktivet ikke er innført i Norge, så vil alle eksempler på bruk av trafikkdata være et bevis på at politiet har verktøy til å etterforske kriminalitet i dag uten DLDs hjelp. Og myten (bløffen) som politiet forsøker å spre om at det blir mindre trafikkdata i fremtiden pga nye faktureringsmetoder er ettertrykkelig tilbakevist av telekombransjen selv. Senest på Stopp DLDs seminar torsdag 4. november,av Frode Lillebakken i Tele2.

EU jobber med å evaluere direktivet. Evalueringsrapporten skulle vært fremlagt 15. september. Den ble så utsatt til desember i år. Nå er neste dato satt til mars 2011. Kan det være fordi den rapporten ikke er hyggelig lesning for tilhengerne? Er det derfor Ap forsøker å få direktivet til Stortinget før jul.

Samtidig kommer nyheten om at EU gjennom nye lover skal styrke EUs databeskyttelsesdirektiv 

"Beskyttelsen af personlige oplysninger er en grundlæggende rettighed", sagde næstformand for Europa-Kommissionen og EU-kommissær med ansvar for retlige anliggender, grundlæggende rettigheder og EU-borgerskab, Viviane Reding

 Ett av punktene som skal styrkes er:


  • Revision af reglerne for databeskyttelse vedrørende politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde, så borgernes personlige oplysninger også beskyttes på disse to områder. I medfør af Lissabontraktaten kan EU nu indføre omfattende og sammenhængende regler om databeskyttelse i alle sektorer, herunder i forbindelse med politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde. Disse to sektorers egenart og behov vil naturligvis blive taget i betragtning. Revisionen vil også foreslå, at oplysninger, der indsamles med henblik på retshåndhævelse, bør omfattes af den nye rammelovgivning. Kommissionen foretager ligeledes en revision af datalagringsdirektivet fra 2006, der fastlægger, at virksomheder skal lagre kommunikationsdata i et tidsrum på mellem seks måneder og to år.

 Jeg foreslår heller at  at regjeringen innfrir kravet fra årsmøtet i Stopp datalagringsdirektivet som mer enn 10 000 medlemmer stiller seg bak:

  • At regjeringen utsetter den endelige politiske beslutningen av datalagringsdirektivet til EU-kommisjonens evaluering er ferdig.
  • At regjeringen snarest initierer en utredning om DLD er i strid med EMK. Denne utredningen må foretas av uavhengige fagpersoner og resultatet må offentliggjøres.

Jeg forventer ikke noe snarlig svar. Det ser ut som om regjeringen og Storberget i særdeleshet har hendene fulle med andre ting om dagen.

fredag, november 05, 2010

Vox leser" fredagslyrikk" - Oppskrift

André Bjerke var en mangfoldig mann, sjakkentusiast, oversetter, krimforfatter under psevdonymet Bernhard Borge. Og også lyriker. Fra hans "Samlede dikt" har jeg hentet en oppskrift. Oppskriften på hvordan man lager et menneske.

Oppskrift

Her har De en oppskrift
jeg nettopp tok
fra livets mangfoldige
kokebok.

Den er komponert
- det begriper De nok!-
av selve tilværelsens
mesterkokk.

Først løser De opp
i syv liter blod
et kilogram tvil
og et milligram tro.

En toppet spiseskje
vilje til makt
skal blandes med rikelig
verdensforakt.

Her krydrer De godt
(etter eget skjønn)
med edikken: Penger
og pepperet: Kjønn.

Litt flytende skolegang
fyller De på
og påser at grøten
blir passelig grå

men tilsetter siden
(så smaken blir kvikk)
en ørliten dråpe
av tragikomikk.

De rører i dette
så lenge De vil.
Så lar De det koke
på tidens ild.

Det kokes til gryten
blir sprengt med et brak.
Da har De et menneske.
Værsågod - smak.

søndag, oktober 31, 2010

Victors kommuner

Professor Victor Norman er i ferd med å bli de rødgrønnes nye favoritthøyremann. Først var det hans tanker om høyere skatt som ble omfavnet. Det faktum at han også initierte en skattereform der skatt på inntekt ble fjernet til fordel for forbruk, valgte man å overse i taushet.

Nå er det hans kronikk i Dagens Næringsliv 30. oktober  "Kart og kompetanse" (kun på papir foreløbig) som gir noen av de rødgrønne ståpels. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag skrev denne twittermeldingen:




Selv om Tore O. er en fornuftig fyr, undres jeg på om han virkelig er villig til å ta den medisinen Norman foreskriver i sin kronikk.

Victor Normans oppsummering er grei nok:

"Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så finne spesialløsninger for resten"

Umiddelbart lyder jo det fornuftig.  5% av innbyggerne bor i ca. 160 kommuner. Så da har vi 270 igjen. Og Normans poeng (som også Marit Arnstad har målbært) om at avstander kan være vel så viktig å se på som antall innbyggere, har absolutt noe for seg. Det kan godt være at noen av de aller minste kommunene kan bestå, fordi det ikke gir effekt å slå de sammen med noen. Før sistemann reiser og slukker lyset.

Norman bruker mye tid på sin lille eksempelkommune: Modalen. Fordi den er liten i innbyggertall og stor i flatemål.  En mindre representativ småkommune kunne han knapt funnet. Modalen inngår i kommuneadelen som har store inntekter av kraftsalg og er på ingen måte avhengig av hjelp for å klare seg. Det finnes ikke politiske parti i kommunestyret. De tretten representantene er fordelt på 2 bygdelister: Samlingslista for Modalen og Solrenningslista (sic). Kommunen delte allerede i 1993 ut pc'er til alle skole-elever. Slike kommuner vil helst klare seg selv og ikke dele sin velstand med fattige små fettere og kusiner.

Men når Norman mener at vi må finne spesialløsninger for de minste kommunene, så tror jeg man skal spørre ham litt mer inngående om hva han tenker på.

Hvis vi mener at innbyggere får et bedre tilbud om kommunen får større ansvar for barne, økt frihet når det gjelder barnehager, og et mer helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenester, bør vi derfor gi dem det.

Det er nye toner fra Norman. Dette sa han til Bergens Tidende i 2002:

«Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynte på alle områder»,

Til Nationen sa han dette:

«Det jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som er slik at de minste kommunene ikke kan klare seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være selvforsynt med alle tjenester.»

Dette fikk bekymrede rødgrønne politikere til å spørre kommunalminister Erna Solberg om regjeringens intensjoner var å sultefore småkommunene inn i sammenslåingsprosesser. 

Det kan godt hende at Victor Norman mener det samme i dag når han sier:

Hvis småkommunene ikke kan klare jobben får vi heller finne en spesialordning for disse - for eksempel ved å legge deler av tjenesteansvaret for småkommunene til fylkeskommunen.

Too late, Victor. Fylkeskommunen "avviklet" du allerede i 2000. Har du glemt det. Det var visst noe med et nivå for mye.

Jeg undres også om de rødgrønne også tiltrekkes av hans bonusforslag til småkommunene:

Forskjellsbehandling kan til og med tenkes å gi en bonus: Det gjør at småkommunene må velge mellom å få flere oppgaver eller forbli små. Kanskje det er veien å gå for å få større kommuner?

Det er vel omtrent det samme han sa i 2002 og som fikk både Sp og Ap til å løpe til spørretimen.

Vel, det er mange omveier til større kommuneenheter. Aktiv dødshjelp er ett alternativ.  Play it again, Victor.

fredag, oktober 29, 2010

Vox leser" fredagslyrikk" - Hjemkomst til havet

Jeg er omtrent født i fjæresteinene. Nesten så langt vest i havet du kan komme. Der Nordsjøen kan være både sjarmerende og forførerisk vakker, men har et Janusansikt. Skremmende og nådeløs når den spiller opp til stormdans. Trygt plassert på landejorda i Bærum savner jeg havet. Av og til. Da passer dette diktet av Kolbein Falkeid.



Hjemkomst til havet
 
Som den fortapte sønn
vender jeg tilbake til deg, hav.
 
Du som skremmer idyllene langt inn
i lunkne fjordbotner, viker og poller
fordi du er altfor kongelig for lystseilere,
påhengsmotorer og festivalfiskere.
 
Uten å blunke svelger du sola
som en rå eggeplomme til kvelds,
og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,
stinne av regn og uvær, en våt klut
mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.
 
Mot horisonten som et diadem om pannen
skriver du dine salte brev til kysten.
Land forvandles,
dyr og mennesker kommer og går.
 
Bare du
lever tilbaketrukket, klodens
blå øyne mot stjernene og evigheten.
 
Hvis jorden har sjel
Svømmer den i deg.



Utsikt mot vest fra Storåsen - Florø. Nordsjøen rett ut                                                                         

tirsdag, oktober 26, 2010

Klar tale - uklar tanke

Man er sjelden i tvil om hva Carl Ivar mener. Heldigvis dessverre. Og få har vel en tilsvarende evne til å benytte seg av uttrykket  "hva var det jeg sa" for å fremheve sin evne til å ha rett. Bare synd at han ikke oftere konfronteres med at han har tatt feil.

Foreløbig har jeg bare bladd gjennom boka hans og havner nok i kategori 3. De som det ikke er håp for, i følge Elin Ørjasæter. I følge Elin så finnes det 3 måter å forholde seg til Carl Ivar på:


Boka «Klar tale» kan brukes som hjertestarter. En tredel av pasientene vil våkne fordi de blir så sinte. Den neste tredelen vil våkne i ren begeistring. Den siste tredelen er det ikke håp for.
Man må nemlig være helt og ugjenkallelig død for å være likegyldig til Carl I. Hagen.

Selv en nøyere gjennomlesning vil nok plassere meg i avdelingen for de håpløse. Jeg synes Elin har vært litt snill med Carl Ivar og lest boken litt på hans egne premisser. For selv om andre partier har nærmet seg Hagens synspunkter når det gjelder innvandring, så er det nok av andre områder der han har tatt feil. Veldig feil.  Men for all del, Elin skriver morsomt og er selv en man sjelden er likegyldig til.

Jeg synes Jan Arild Snoen har gjort en noe grundigere analyse av Hagens postulater i Minerva. Han kjenner jo både partiet og Hagen godt og var en av de som marsjerte ut under Dolkesjø-slaget og har også vært medforfatter til den uautoriserte biografien: Kong Carl.

Det er faktisk mye man kunne stilt Hagen til veggs i. En liten og mer anekdotisk sak som allikevel illustrerer janusmennesket Hagen er denne:  Mens Hagen er opptatt av at innvandrere må lære seg norsk og ikke ha særfordeler i det norske samfunnet, presterer han følgende kortslutning når det gjelder nordmenn i utlandet:

Spanjoler må lære seg norsk, hvis de vil jobbe med nordmenn i Spania

Tenk deg dette snudd litt på: Nordmenn må lære seg urdu hvis de vil jobbe med pakistanere i Norge?Hva hadde Hagen sagt til det?

Men det er noe annet som ville skapt store problemer for partiet som aldri har for lite penger til noe som helst. Jeg tenker ikke først og fremst på at Carl Ivar ville selge ut norske oljefelt på 80-tallet fordi vi ikke hadde teknisk og økonomisk kompetanse til å nyttiggjøre oss det. Og som får han til å komme med en sjelden innrømmelse av egen utilstrekkelighet, dog unnskyldt med ungdommelig vankunne: (s197)

Jeg er veldig glad for at de ikke hørte på en ung og fremadstormende politiker ved Carl I. Hagen som hadde helt andre synspunkter

Nei, jeg tenker på et Grunnlovsforslag som på en dramatisk måte ville endret Fremskrittspartiets mulighet til å strø petroleumspenger over det norske folk. Deres egen Zareptas krukke. Carl Ivar forutså nemlig at noen uansvarlige politikere kunne komme til å foreslå å bruke av Folketrygd- og oljefondet til helt andre formål enn fremtidige pensjoner. Hm. Lurer på hvem han hadde tankene? Grunnlovsforslagene er så korte at jeg gjengir dem her, men les gjerne begrunnelsen til Carl Ivar i lenken over.

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende f o r s l a g :
Ny § 110 d skal lyde:
Al t e r n a t i v 1 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets og Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 2 :
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Al t e r n a t i v 3 :
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets Midler
er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.

Oslo, den 27. september 2000
Carl I. Hagen
Blant begrunnelsene Hagen bruker for forslaget hans kan nevnes:

Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond har i private forsikringsselskapers fondsordninger må det en grunnlovfesting til.
Da vil de som eventuelt ønsker å bruke av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter gå veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være kjent med ved et stortingsvalg.

Det står skarp kontrast til kapitlet hans om handlingsregelen i "Klar tale". Og han kunne spart 18 sider i boken.  Det hadde vært langt bedre med et mindre oljefond skriver Carl Ivar i dag. Det er bare 10 år siden han ville beskytte fondet i Grunnloven. Jeg antar at han grøsser bare ved å tenke på hva som kunne skjedd med Frp om dette hadde blitt vedtatt. Jeg går ut fra dette forslaget ikke tas med i hans "hva var det jeg sa"-samling.

fredag, oktober 22, 2010

Vox leser" fredagslyrikk" - Salamos høysang

Kan Gelius, kan jeg. Lese bibelen altså. På jakt etter dampende, frodig erotikk. Og i Salamos høysang finner vi noe som nesten kommer i kategorien. Her i utdrag.


Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet.

Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.

Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer.

Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen.

Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals.

Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter!

Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon.

En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde.

Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder,

nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter.

En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme






























fredag, oktober 08, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Liu Xiaobo

Jeg gleder meg over Nobelkomitéens tildeling av prisen til Liu Xiaobo og hva er mer naturlig enn å dele noen av hans dikt med leserne på en slik dag. Diktene er oversatt av Jeffrey Yang, Pen American Center. 


One Letter Is Enough

for Xia

one letter is enough
for me to transcend and face
you to speak

as the wind blows past
the night
uses its own blood
to write a secret verse
that reminds me each
word is the last word

the ice in your body
melts into a myth of fire
in the eyes of the executioner
fury turns to stone

two sets of iron rails
unexpectedly overlap
moths flap toward lamp
light, an eternal sign
that traces your shadow

                8. 1. 2000  


Longing to Escape

for my wife

abandon the imagined martyrs
I long to lie at your feet, besides
being tied to death this is
my one duty
when the heart’s mirror-
clear, an enduring happiness

your toes will not break
a cat closes in behind
you, I want to shoo him away
as he turns his head, extends
a sharp claw toward me
deep within his blue eyes
there seems to be a prison
if I blindly step out
of with even the slightest
step I’d turn into a fish

                8. 12. 1999   


A Small Rat in Prison

for Little Xia

a small rat passes through the iron bars
paces back and forth on the window ledge
the peeling walls are watching him
the blood-filled mosquitoes are watching him
he even draws the moon from the sky, silver
shadow casts down
beauty, as if in flight

a very gentryman the rat tonight
doesn’t eat nor drink nor grind his teeth
as he stares with his sly bright eyes
strolling in the moonlight

                5. 26. 1999


Daybreak

for Xia

over the tall ashen wall, between
the sound of vegetables being chopped
daybreak’s bound, severed,
dissipated by a paralysis of spirit

what is the difference
between the light and the darkness
that seems to surface through my eyes’
apertures, from my seat of rust
I can’t tell if it’s the glint of chains
in the cell, or the god of nature
behind the wall
daily dissidence
makes the arrogant
sun stunned to no end

daybreak a vast emptiness
you in a far place
with nights of love stored away

                6. 30. 1997

søndag, oktober 03, 2010

Fyrbøter i helvete

Den som skal ta uriasposten som leder i Kristelig Folkeparti får ingen lett oppgave. Jeg tror derfor Knut Arild Hareide når han sier han ikke har bestemt seg. Men jeg tror det blir ham. Om han vil være fyrbøter i helvete.

KrF er i utgangspunktet et parti som ikke står meg veldig nær. Men jeg hadde en bestefar som gjerne hadde sett det annerledes. Opprinnelig venstremann som på et eller annet tidspunkt konverterte. Det ble aldri sagt, sunnfjordinger har en omvei til det meste, men jeg har sterke indisier på han hadde store tanker om Krf og sitt eldste barnebarn.

Jeg var knapt begynt på skolen da han sørget for abonnement på kristenfolkets Pravda: Dagen. (I dag bedre kjent som DagenMagazinet) Man kan trygt si jeg fikk min daglige dose med Arthur Berg. Det er mulig det kan benyttes som formildende omstendighet ved gitte anledninger. Det var vel først en del senere, da bestefar oppdaget at jeg foretrakk Dagbladet; Arnulf Øverlands avis, at han gav opp. Dette er bakteppet for min interesse for KrF. Nok om det.

Lederskifter i KrF er en like stygg foreteelse som i andre partier. At partiet er tuftet på nestekjærlighet er ikke sjenerende tilstede ved slike anledninger. Stein Kåre Kristiansen hadde en kommentar på twitter i går kveld om at de siste lederskifter siden Korvald, var med 18årsgrense. Han vet nok det bedre enn mange. Lederbytter inngår ikke i søndagsskolepensumet i KrF heller.

En liten illustrasjon på hvor anstrengt forholdet mellom lederskikkelsene kunne være, er denne episoden fra 1983 et eksempel på. Lars Korvald var sterk motstander av at KrF skulle gå med i Willoch-regj. pga abortsynet. Det skapte en isfront mellom ham og Kåre Kristiansen. Som toppet seg på landsmøtet da Kristiansen og møteleder Per Høybråten (Dagfinns far) nektet Korvald å ta ordet. Men Korvald inviterte til pressekonferanse som tok det meste av oppmerksomheten.

Forholdet til Høyre var også bakteppet for konflikten som førte til at Kristiansen gikk av som leder og byttet jobb med Bondevik i 1983. Bondevik ble partileder, mens Kristiansen ble parlamentarisk leder.

Det måtte en havarikommisjon til da Valgerd Svarstad Haugland måtte gå. Til tross for at hun hadde ledet partiet i en periode med tidenes beste meningsmålinger og valg så hadde slitasjen i Bondevik II-regjeringen sendt partiet ned på meningsmålingene. Det var ikke nok med rødvin og sigar. Nå ville partiet tilbake til KrFs verdigrunnlag. Og Dagfinn Høybråten ble valgt til å lede partiet ut av ørkenen. Det klarte han ikke. Han manglet evnen til å begeistre og få massene med seg.

Så når partiet fikk sin første måling under sperregrensen gikk startskuddet for "Høybråten må gå". Oppskriften er enkel. Man tipser pressen om anonyme partimedlemmer som er blitt dårlig behandlet. Pressen elsker personkonflikter og tar i mot. Så konkretiseres kritikken av et respektert navngitt medlem som ikke har noe å tape (Ingebrigt Sørfonn). De fleste av oss forstod vel hvor alvorlig situasjonen var, da Kjell Magne Bondevik drev brannslukning for Høybråten i Dagsrevyen.  Men denne gangen tok Høybråten over regien og kunngjorde sin avgang og overrumplet både presse og med- og motspillere.

En ting er at meningsmålingene er dårlige, men Høybråten ble valgt for å KrF tilbake til de tradisjonelle verdiene. Da han signaliserte at trosbekjennelsens tid kanskje var over, tror jeg hans støttespillere på høyresiden, forlot ham. 

Og blåste rotteracet i gang.

Det har vært morsomt å følge debatten på twitter. De fleste som ikke er i nærheten av å vurdere KrFs stemmeseddel, heier på den liberale "frøken bibelstripp" Inger Lise Hansen.  Jeg tror ikke Twitter er et representativt termometer for temperaturmåling av KrF. Og det er nok ikke undertøysbildene av Hansen som gjør at hun ikke når opp i partilederdiskusjonen. Jeg tror hun mangler litt av ballasten som en stortingsrepresentant og statsråd har. I tillegg trenger KrF en samling i bånn. Til det er ikke Hansen samlende nok.

Å invitere til en fornyelse av KrF som innebærer omlegging av Israelpolitikken og å tillate borgerlig vielse av homofile faller nok mange tungt for brystet. Og samtidig flørte med FrP gjør nok at mange stiller spm ved hvordan Hansen skal kunne forene partiet i en samling.

Heller ikke Dagrunn Eriksen ser jeg som etterfølger Høybråten. Og det vil nok bli stilt spørsmål om ikke de to nestlederne må dele ansvaret for KrFs nedgang med lederen. De har vært et team, uavhengig av Hansens forsøk på solospill.  De to nestlederne satt musestille da kritikken mot Høybråten var som verst. Det ble nok notert.

Hareide har erfaringsgrunnlaget i orden. Og kan være den som klarer å samle fløyene. Om det blir samlende nok til å ta partiet til gamle høyder er tvilsomt. Men KrF trenger en som kan motivere. Han takler også media bra selv om han ikke har et overskuddslager av karisma. Men Hareide kommer fra Bømlo og  kjenner grunnfjellet godt. Og kan også dra noen mer urbane velgere. Sier han ja til valgkomitèen, tror jeg han blir valgt. Hvis ikke, er det helt åpent.

Hva med partiets skjebne? Jeg tror ikke en dårlig enkeltmåling skal legges for mye vekt på. Det finnes noen positive tegn. Ser vi på valget i 2009 så økte deres velgerlojalitet kraftig. Fra 40% i 2005 til 69% i 2009. De tapte noen velgere til Høyre, men velgerlekkasjen til FrP stoppet opp. Problemet til KrF er at det ikke finnes noe sentrum å lene seg til.

Den nye lederen får derfor en kjempeutfordring i å samle fløyene. Krfs grunnfjell i bibelbeltet fra Agder-fylkene til Trøndelag må man ha med seg, samtidig som man må forsøke å senke gjennomsnittsalderen på velgerne. Krf har de eldste velgerne blant alle partier. Å velge Inger Lise Hansens resept vil nok ikke friskmelde pasienten. Det finnes andre alternativer for de liberale.

KrF kan ikke velge den alt for brede vei. Det står forøvrig i skriften. Matteus 7.13:

13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. 

Jeg tror Krfs potensiale ligger i området 5 til max 8%. I Sverige fikk søsterpartiet KD 5,6% av stemmene, men hver tredje stemme var taktisk og uten disse taktiske stemmer fra bl.a. Moderaterna hadde de ikke passert sperregrensen. I Danmark ligger tilsvarende søsterparti på 0,5%.

Utfordringen for KrF ligger i grensesnittet mellom å være en menighet og et politisk parti.

Det finnes ingen quick fix i form av kontantstøtte eller andre klatrestativ som raskt kan bringe partiet tilbake til gamle høyder. Bare hardt arbeide. Og kanskje et aldri så lite under. Noe KrF er nærmere enn noen andre.

Men først skal vi ha en ny lederkamp. Også denne med 18-årsgrense.

Jeg har imidlertid tatt feil før og gjør det gjerne igjen.

fredag, oktober 01, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Pär Lagerkvist

Fredag ettermiddag. En hektisk arbeidsuke er over og det er tid for avkobling og kanskje litt refleksjon. Det spraker på peisen og innen rekkevidde ett glass god rødvin. Da passer det godt med Per Lagerkvist og

Hjärtats oro

Att hjärtats oro aldrig må vika.
Att jag aldrig må få frid.
Att jag aldrig må försona mig med livet,
inte heller med döden.
Att min väg må vara oändlig, med ett okänt
mål.

God helg!

fredag, september 24, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Tomas Tranströmer

Tomas Transtömer er denne fredagens lyriker. Den dyktige svenske lyrikeren som tidvis nevnes som en Nobelpris-kandidat. Men han blir kanskje ikke profet i eget land. Men i stedet kan vi la oss glede av:


"Stationen"

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

fredag, september 17, 2010

Vox leser fredagslyrikk - diskriminering

Det er mye debatt om diskriminering og i den anledning har jeg funnet frem en klassiker fra arkivet; Harald Sverdrup og hans "Øvelser i hjemlig diskriminering" Noen tror diktet heter "jævla nordlendinger". Dette er ikke noe for sarte sjeler:


JÆVLA KONTORISTER

frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting,
går på restaurant, spiser røkelaks med eggerøre og ryper i saus,
tyller i seg rødvin og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser,
bader hver dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av, fy faen
kutt hue av dem sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»
__________________

Amen, og her kommer resten ...

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

fredag, september 10, 2010

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe er aktuell igjen. Gjennom Tore Rems siste biografidel: "Født til frihet". Hos meg står Bestalitetens historie høyt. Men i dag deler jeg:


Mea Maxima Culpa
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
“Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

søndag, september 05, 2010

Regelrett

"Jeg fulgte bare reglene". Denne setningen er blitt et mantra for våre folkevalgte tillitsmenn- og kvinner. Selv når de blir tatt med buksa på vei ned, på et av de vakre teppene.

Bjarne Håkon Hanssen fulgte bare reglene. Til punkt og prikke. Men når han gjorde det, kom det et hyl fra politikerstammen: "Vi må endre reglene" Ingen hadde tenkt på muligheten av at han skulle glemme sin sosialdemokratiske morsmelkerstatning og jobbe mot regjeringens standpunkt. Fysj!

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Anne Grethe Strøm-Erichsen fulgte også bare reglene. Reglene om at det er ikke noe i veien for at statsråder kan ta i mot gaver. Deres embetsverk derimot, er ikke helt til å "stole" på, så der må man ha så strenge regler at de ikke får ta i mot gaver. Det er da forskjell på folk.

Merkelig egentlig. Det norske embetsverket med sine stolte tradisjoner. I hine hårde dager da man skrev brev med penn og blekk, sørget alltid den gode embestsmann for å ha to stykker på pulten. Ett til embedet og ett til private brev. Statsminister og statsråder i dag skiller tydeligvis ikke mellom offisielle og private gaver. Og gavene er mange. Noe som fremgår av gavelista til Jens.

Men Jonas og de andre fulgte bare reglene og ble derfor rimelig forbannet da TV2s Geir Solaas Moen stilte spørsmål om det var slik at embetsmennene hans var mer korrupt enn han siden de måtte ha strengere regler. Et relativt logisk spørsmål gitt forskjellen i reglement.

Som i saken til Bjarne Håkon Hanssen så tålte ikke dagens regelverk en forside i VG. En ikke ueffen syretest på om man har opptrådt sånn nogenlunde fornuftig. (Nå finnes det mange unntak fra denne regelen, men la det ligge). Derfor måtte regjeringens hjulvisp, minister uten portefølje: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vispe i gang regelendringer umiddelbart. Nå antar man at politikere er like "korrupte" som embetsverket. Reglene blir like. Og er på plass i Håndbok for politisk ledelse

Nettopp den plutselige regelendringen tyder på at det ikke alltid er godt nok å unnskylde seg med "jeg fulgte bare reglene" Det er ikke mulig å lage vanntette regler for alt mulig eller som dekker alle hvis, hva, hvem etc.

Derfor stiller vi krav til våre topp-politikere om at de kan utøve et sunt skjønn i sin regelbruk. Hadde de gjort det, hadde ikke Schjøtt-Pedersen fått det så travelt. Selv om noe skal vel han også fylle dagen sin med. Dessverre sviktet omdømmet i gavesakene.

Det blir for enkelt å avfeie kritikk mot våre topp-politikere som småligheter. Det er ikke nødvendigvis verdien som setter grenser. Vi må og skal stille strenge krav til våre tillitsmenn og kvinner. Og når regelverket må endres "aber plötslich", er det i seg en innrømmelse av at dette er kritikkverdig og dårlig politisk håndtverk. Ikke minst fra klassens duks, Jonas,  var det nok ventet en bedre håndtering.

Først når politikerne kan forsvare sine handlinger uten å vise til at "vi fulgte reglene", fungerer reglene som de skal.

Nei, jeg har ikke glemt Liv Signe Navarsete. Men i motsetning til de andre fulgte hun ikke reglene.  Det er enda verre.

fredag, september 03, 2010

Det enkle valget

Høyres sentralstyre møtes i dag. En av postene på agendaen er Datalagringsdirektivet. Høyre har avsluttet sin høringsrunde og resultatet er klart. Flertallet i partiet vil ikke ha direktivet.

Ledelsen i partiet som har vært tilhenger av direktivet har så langt skjøvet problemet foran seg. Bare med nød og neppe og Ernas autoritet unngikk man et nei på siste landsmøte. Nå er det tid for å konkludere.

Dessverre ser det ut til at ledelsen vil fortsette snøplogvarianten. Hvis Aftenposten har rett i dag, er generalsekretær Lars Ryssdal innstilt på å forhandle med Ap om et kompromiss som kan være "spiselig" for partiet. Det er en farlig vei for Høyre. Tilbakemeldingene fra høringsrunden tilsier at høyrefolk anser personvernet som så viktig at det er ikke tema for kompromiss. Prinsippene er ikke til salgs.

Å utsette behandlingen til EU er ferdig med sin evaluering er heller ingen god idè. Bare det at evalueringsresultatet er utsatt fra 15. september til slutten av november forteller at man sliter internt i EU også. Det er problemer med å dokumentere kost/nytte-effekt. Ikke minst fordi medlemslandene mangler denne dokumentasjonen. I tillegg har dommene i Romania og Tyskland ikke gjort dette arbeidet enklere.

Dessuten tror jeg ikke at det er smart for Høyre å få denne saken inn i valgkampen nesten år, lokalvalg eller ei. Ledelsen har muligheten til å ta en beslutning nå som ikke rokker ved deres autoritet og troverdighet. Saken har vært på høring. Man har tilegnet seg nødvendig kunnskap og konklusjonen er klar. Høyre vil ikke ha Datalagringsdirektivet.

Derfor er dette egentlig et enkelt valg. Sentralstyret bør si nei til direktivet i dag. 

Jan Arild Snoen har også skrevet om dette hos Minerva: "Det er ingen skam å snu, Erna"

fredag, august 27, 2010

vox leser fredagslyrikk - Tid

Jeg synes dette diktet av Benny Andersen passet godt i dag. Min kjære kone og jeg feirer 22 års bryllupsdag i dag. Og en slik dag da man gjerne tenker tilbake og lurer på hvor tiden ble av. Noe Benny Andersen på en måte bare han kan, har synliggjort i dette diktet


TIDEN
Vi har tolv ur i huset
alligevel slår tiden ikke til
Man går ud i sit køkken
henter kakaomælk til sin spinkle søn
men når man vender tilbage
er han blevet for gammel til kakaomælk
krøver øl piger revolution
Man må udnytte tiden mens man har den
Ens datter kommer fra skole
går ud for at hinke
kommer ind lidt efter
og spørger om man vil passe den lille
mens hun og manden går i teatret
og mens de er i teatret
rykker den lille med noget besvær
op i 3.G
Man må udnytte tiden mens man har den
Man fotograferer sin hidtil unge hustru
med blodrigt sigøjnertørklæde
og som baggrund et yppigt springvand
men næppe er billedet fremkaldt
før hun forkynder at det så småt
er hendes tur til at få folkepension
så sagte vågner enken i hende
Man vil gerne udnytte tiden
men den bliver væk hele tiden
hvor bliver den af
har den nogensinde været der
har man brugt for megen tid
på at trække tiden ud
Man må udnytte tiden i tide
flakke om en tid uden tid og sted
og når tiden er inde
ringe hjem og høre
"De har kaldt 95 94 93 92
der er ingen abonnent på det nummer"
...Klik.

søndag, august 22, 2010

Høyreboble eller Arne Strand-boble?

Arne Strand tror høyre-boblen sprekker. Kanskje ikke i morgen eller i overmorgen, men den sprekker. Når noe sprekker blir det borte. Men selv en ihuga Arbeiderpartimann som Arne Strand tror ikke høyresiden blir borte. Grunnen er at det ikke er en boble. "Bølge" passer bedre i politikken når vi omtaler partier med Høyre og Frps bakgrunn. Men det er jo lov for Arne Strand å håpe.

"Men det vil skje. For i motsetning til høyrebølgen på 1980-tallet er dagens høyreboble ikke et resultat av velgerflertallets ønske om en ny politisk kurs for landet.

«Jappene» rådet grunnen på 1980-tallet. Aksjespekulantene som ble styrtrike i en fei, var folkets virkelige helter. Høyre vant regjeringsmakten ved valget i 1981 på et løfte om lavere skatter, mer marked, mer privatisering og større valgfrihet for den enkelte. De markedsliberalistiske vindene fra USA og Storbritannia hadde nådd Norge med full kraft. Mens den borgerlige valgseieren i 1965 ikke brøt med den sosialdemokratiske arven etter Einar Gerhardsen, førte åttitallets høyrebølge til en betydelig forandring av det politiske landskapet. Norsk politikk tok et skritt mot høyre. Det var først med de rødgrønnes seier ved stortingsvalget i 2005, at politikken igjen ble dreid mot venstre."

Det som er morsomt med denne historieleksjonen er at Arbeiderpartiet også surfet på denne høyrebølgen så godt de kunne. Det nevner ikke Arne Strand med ett ord. New Public Managament-begrepet ble omsatt i politisk praksis i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Han om noen hadde førstehånds kjennskap til det. Arne Strand var statssekretær ved Statsministerens kontor i 87-89.Så Ap har med andre ord ikke hemninger med å drive høyrepolitikk: "Dersom velgerflertallet ønsker det"?
(Anbefalt lesning: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvedt: "Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk" )

Ja, Ap gikk faktisk så langt i å sørfe på Høyres bølge at partiets slagferdige Jan P. Syse utbrøt: ”De stjeler våre klær mens vi bader.” I følge Syse var det også den eneste gangen Gro viste antydning til humoristisk sans da hun repliserte: "Badet? Er det de de har gjort?"

I dag er det ikke noe ønske blant velgerne om en radikal ny kurs for landet. Folk vil fortsatt ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå. Frps politikk om vesentlig lavere skatter og en betydelig større bruk av oljepenger, finner ikke gjenklang i de brede folkegrupper. Det er heller ikke noen stor etterspørsel etter flere private helsetjenester og mindre stat. Det folk vil ha er flere og bedre offentlige tjenester. 

Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg ferdes like mye blant "folk flest" som Arne Strand. Jeg har mine røtter i et ekte arbeiderklassemiljø. Noe jeg er stolt av, selv om de røttene har fått lite næring senere år. De menneskene jeg kjenner, skiller ikke mellom privat og offentlig tjeneste. De vil ha en tjeneste som fungerer.

De vil ikke ha en tjeneste bare fordi den er offentlig, men de har heller ikke statsskrekk. De vil ha en løsning på et problem. Enten det problemet er en far og mor i sykehjemskø, eller det er på en venteliste for et mindre inngrep. De vil rett og slett ha valuta for pengene de skyter inn i felleskapet. De ser at private barnehager fungerer vel så godt som offentlige. Og at deres kjære foreldre har det like godt på et privatdrevet sykehjem.

Er de så uheldige at de mister jobben så stifter de bekjentskap med en annen offentlig tjeneste, NAV. Som har 17000 saker på overtid og som bryter 6 av 10 tidsfrister 

De reagerer når de får beskjed om at et enkelt medisinsk inngrep tar 3 måneder, mens en relativt rimelig helseforsikring kan ordne det på max 28 dager med snittventetid på 5 dager.  Hadde det offentlige helsetilbudet vært så godt som Arne Strand fremstiller det som, hadde ikke selskapene hatt et produkt å selge.Folk vil ikke lide fordi de skal vente på en offentlig tjeneste.

De er heller ikke glade i unødvendig byråkrati. Så når de ser og hører om et statlig barnevernsbyråkrati som har est ut over alle grenser, reagerer de. Fordi de også ser at de svakeste i samfunnet ikke får den hjelper de trenger. Mens byråkrater og politikere kranger om hvem sin skyld det er.

Og de ser også at det er kort avstand fra Aps innerste krets til de private løsninger. Mange velgere gjør seg nok sine tanker når de ser Bjarne Håkon Hanssens "klassereise" Og at han nå fronter private løsninger mot regjeringen.

De tror heller ikke på skremselspropagandaen om at en krone i skattelette er en krone mindre til velferd. Flere og flere spør seg hvorfor vi da ikke har bedre velferd og for de skattepengene staten allerede får inn. Statsbudsjetter er på over 1000 milliarder kroner. Og flere ser at mange skattekroner forsvinner ut i byråkratiet. Det er bare å se på Riksrevisjonens rapporter om man trenger eksempler.

Og de samme velgerne blir forbannet når behandlingen av egen skatteligning får preg av bingo.

Jeg tror imidlertid at Arne Strand har rett i at de vil ha: "ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå."  Men i motsetning til Strand så tror kanskje velgerne at andre enn de rødgrønne er i stand til å gi de det. Eller kanskje de har lest attesten Strand ga Bondevik II-regjeringen med en finansminister fra Høyre da de rødgrønne tok over i 2005:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til."
Ingen grunn til at velgerne skal skremmes av denne attesten. Dessuten så vet både Strand og velgerne at Høyre aldri vil være med på en overbudspolitikk som kan sette landets økonomi over styr.

"Høyre fosser fram fordi Erna Solberg sitter stille i båten med årene i ro."
Bortsett fra at det er en smule karikert at hun sitter helt i ro, så liker kanskje velgerne rett og slett det. At hun ikke utnytter en situasjonen når konkurrentene sliter, med en massiv utspillsrunde, men rett og slett fronter Høyres politikk. Det skaper troverdighet. Ikke bobler.

"De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt som slår an blant rødgrønne velgere. Prosjektet må være forankret i partiene, hos de tillitsvalgte og de fagorganiserte."
Da vil jeg bare nevne for Strand at et av regjeringens siste prosjekt: Hardangersaken i alle fall er godt forankret hos de fagorganiserte. LO har vært en av de sterkeste støttespillerne. Uten at det har imponert velgerne. Kanskje de er i ferd med å gå lei samrøra?

Men nå skal jo Jens og hans venner lytte til grasrota, så da så. Å lytte er en ting. Å handle er noe annet. Høyreboblen sprekker ikke fordi det ikke er en boble, men høyresiden må jobbe hardt om de skal surfe på bølgetoppen.