søndag, mai 02, 2010

En garanti er en garanti helt til den møter en politiker

En garanti er en garanti. Helt til den møter en politiker. Da blir den noe helt annet. Den ender ofte opp som en god bortforklaring.

Store Norske Leksikon definerer bl. a. garanti slik:

garanti – kausjon. I alminnelig språkbruk og i handelslivet har ordet oftest samme betydning som kausjon; også i lovspråket, særlig på forvaltningsrettens område, ser man ikke sjelden garanti brukt på denne måten (kommunalgaranti, statsgaranterte banker osv.)

garanti – jus. I formueretten taler man om garanti når en av partene i et kontraktsforhold står inne for visse omstendigheter som har betydning for kontraktens oppfyllelse, slik at han må betale erstatning, finne seg i at kontrakten blir hevet osv. dersom de nevnte omstendigheter ikke foreligger. En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden, eller at den ikke har skjulte feil eller mangler. Ved salg av maskiner avgis ofte garanti for et visst antall år, dvs. et løfte om at salgsgjenstanden skal repareres eller erstattes med en ny, hvis den går i stykker i dette tidsrommet, uten at det skyldes uforsvarlig bruk

Man taler i kontraktsretten undertiden om stilltiende garanti, skjønt forholdet egentlig er at rettsvirkningen av en slik «garanti» følger direkte av den objektive rett. I forsikringsretten brukes garanti særlig om forsikring mot tap ved underslag av betrodde midler, men undertiden også om det som vanligvis kalles kredittforsikring, dvs. kausjon i form av forsikring.
Garanti brukes i statsretten dels om de bestemmelser i et lands forfatning som tar sikte på å verne individet mot overgrep fra statsmakten, f.eks. Grunnlovens §§ 96, 97 og 105; dels brukes uttrykket om det strafferettslige ansvar som kan gjøres gjeldende for Riksretten overfor personer i de høyeste statsstillinger (konstitusjonelle garantier). Ellers har man under parlamentarisk styresett politiske garantier i form av spørsmål, interpellasjoner og mistillitsvota.

garanti – handel med varer/tjenester. Garanti benyttes i betydningen «sikkerhet for at varen fungerer i en angitt tid fra den blir anskaffet», for eksempel kjøp av bil med tre års garanti, hvilket medfører at selger/produsent dekker eventuelle reparasjonskostnader innenfor det angitte tidsrommet. Garantibestemmelsene fastsettes av vareprodusent, eventuelt selger og kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn hva forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 tilsier (se forbrukerkjøp).

En jurist kunne sikkert rota til det bildet ytterligere. Derfor gidder jeg ikke å spørre noen.

Jeg er vant til at en garanti betyr noe. Som regel har jeg møtt på garantier i juridisk forstand. Noen ganger i forbindelse med firmaet. Men også privat. Det har lært meg at garanti forplikter og at det har konsekvenser å om man ikke oppfyller en garanti. Ofte store konsekvenser. For en del år siden måtte vi innfri en bankgaranti med en del nuller på. Det var tøft. Men en garanti er en garanti. Alternativet til å innfri var verre.

Når jeg har garantert levering forventer kunden at jeg leverer som garantert. Hvis ikke kan det i verste fall koste meg et kundeforhold. Eller dagbøter. Uansett, det får konsekvenser.

For politikere har tydeligvis ikke garanti samme betydning. Det får i alle fall sjelden konsekvenser. Fordi det er alltid noe med liten skrift. En garanti med forbehold. Hvis, så fremt, i fall..... Du milde måne for en gjeng.

Hvorfor bruker de garantier når de ikke mener det? Er det fordi de vet at de bløffer når de lover noe. Derfor må de ta litt ekstra i. "Nå mener vi det i alle fall, det garanterer vi". Dessverre devaluerer våre politikere betydningen av en garanti. Men ikke la deg lure av det. Det er bare politikere det ikke får konsekvenser for å bryte en garanti. Det gjelder ikke deg.

Kan de ikke kalle det noe annet. Målsetning. Ambisjon. Whatever. Vi tror ikke så veldig på det allikevel. 

2 kommentarer:

Ugle Rimosen sa...

Så lenge man forlanger at f.eks. de som produserer varer ikke bare kan gi full beng i om det stemmer med det som står på pakken eller om produktet virker, -hvorfor skulle politikere kunne sleske seg unna løfter og garantier?
Men sånn er det tydeligvis i praksis, muligens fordi politikere ikke er så kjappe og ivrige til å innføre lover og regler for rederlig adferd blant de som er gitt det største ansvaret, de som skal skalte og valte med våre liv i praksis, og der man ikke bare kan bytte til et bedre merke neste dag (hvis ikke det tilfeldigvis er valg neste dag).
Vi bør som velgere stille mye strengere krav til hva som aksepteres av politikere.
Er det noen som synes at lobbyvirksomhet er demokratisk? Det kunne vært bedre dersom all kontakt med lobbyister hadde blitt behørig registrert og åpent for alle å undersøke.
Men de hadde nok klart å bøffe seg til en måte å sleipe seg unna på da også.
Politikere er i en posisjon der det er absolutt nødvendig å kunne gå dem etter i sømmene, men dette skjer ikke. Langt derifra.
Skal demokratiet overleve, må det ha folkets tillit, ellers får man greske tilstander; aller bøffer og jukser, så om ikke jeg gjør det også, kommer jeg dårligere ut. Korrupsjon korroderer vår sivilisasjon. Dersom ikke dette gjøres skikkelig og ordentlig får vi en ny adel/herskerklasse av typen "bananrepublikk".
Hvem av politikerne er hhv. mest og minst villige til å innføre et system som kan garantere for efterretterligheten til de "folkevalgte".
Demokratiet er i ferd med å smuldre opp; -se på Gordon Brown for eks. Han ønsker ikke å høre hva folket ønsker. Intet referendum på Lisboa-traktaten som i praksis ville outsource suvereniteten til deres fedreland, ikke ville han utstedt valg heller om ikke han var tvunget til det.
Det er dessverre i ferd med å utvikle seg en politisk elite spesielt blandt de forenede labour parties basert på statlig kontroll og null makt til mannen i gata til å velge. Stalinist light, liksom.
Samtidig er det ikke vanskelig å føle avsky for bonuskongene i høyfinansielle maktposisjoner.
Jeg må innromme at det er vanskelig ikke å føle en dyp avsky for de som suger blodet ut av folket, om det er for makt eller profitt blir nesten ett fett.

Anonym sa...

Et annet eksempel hvor ordet misbrukes, var når Solhjell under valgkampen i 2009 sa han var garantis for at studentene skulle få den 11 måneden med studiefinansiering hvis de RG vant valget... (det ligger video-opptak av dette på youtube).