Nå er Elin en smule tvilende, så det er ingen hjertevarm omfavnelse vi er vitne til. Noe som er tydelig. Mens hun mener at vi motstandere har forlest seg på Orwell og "1984". Selv har hun hentet "inspirasjon" til sitt ja fra Hans Magnus Entzenbergers pamflett "Borgerkrigen". Hvilken bok og forfatter som er mest relevant i forhold til datalagringsdirektivet skal jeg la ligge. Men jeg er svært usikker på om Entzenberger mener at hans bok passer som forsvarsskrift for direktivet. Men det er ikke poenget. Men det er dette sitatet:
"Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer."
Men det er i Norge direktivet nå eventuelt skal innføres og her er ikke kriminalitetsutviklingen noen "dyster bekreftelse". Tvert i mot. Det er en myte at den har gått i negativ utvikling. Ser vi på utviklingen de siste 10 år viser den følgende bilde: (Er basert på anmeldte lovbrudd)
Jeg har tatt med de mest relevante lovbrudd i forhold til direktivet. Og det er ingen dramatisk utvikling de siste 10 år når vi ser på relative tall (pr. 1000 innbyggere). Tvert i mot.
Så hvis det er kriminalitetsutviklingen som har skremt Elin fra nei til ja, så har hun synset seg frem til resultatet. Eller blitt passelig skremt av alle politihøringene hun har lest. I Norge er vi lysår unna Enzenbergers beskrivelse i "Borgerkrig".
Så selv om personverntanken er aldri så mye "50-tall" i følge Elin, så foretrekker jeg heller et sterkt personvern enn statspålagt lagring av mine trafikk- og lokasjonsdata. Et personvern som i følge uavhengige rettslærde som tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith trenger å styrkes. Det er derfor Carsten Smith har tatt til orde for å grunnlovsfeste personvernet.
Og bare for å ha nevnt det: Personvernet som ideal reflekteres også ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMKs artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Så viktig anser man personvernet. I 2010, ikke 1950.
Jeg har skrevet mer utdypende om personvernets plass i rettstaten i denne Minerva-artikkelen.
9 kommentarer:
Et mer litterært poeng: Hva søren er galt med 1984 som idebase for dette? Orwells poeng er ekstremt presist og stadig mer treffende. I 1948, da Orwell skrev boka, var den underliggende ironien at dette type samfunn var ennå ikke teknisk mulig, men var et resultat av en mentalitet i samfunnet. I dag er overvåkningssamfunnet fullstendig teknisk realiserbart, OG vi har ikke blitt kvitt den holdningen som Orwell kritiserte.
Ja, Orwell er god og presis, du har rett i det. Kjenner stadig igjen "nytalen" for eksempel. Så det var nok litt for å skape en god tekst at jeg satte den opp mot "Borgerkrigen". Men for meg er dette TO bøker som er viktige samfunnsanalyser, og de kunne hver for seg vært et rungende nei og ja til datalagringsdirektivet (selv om enkelte har ment at Enzensberger ville vært uenig i det noe som i og for seg går an å finne ut, for han lever jo i beste velgående).
Elin: Jeg forsøker å finne ut av Enzenbergers syn på DLD, for det er jo av en viss interesse siden du har bragt ham på bane.
Martin: Jeg synes du har et poeng i vurderingen av Orwell. Det Utopia han beskrev er i dag fullt mulig å gjennomføre. Og vi tar små skritt stadig vekk. Så små at vi ikke ser endringene. Før DLD.
Vel talt.
PS:
Les Newths "Utopi".
Og link
http://newth.net/eirik/2010/05/11/prekrim/
Jeg er nei til EU, men i tvil i datalagringssaken. Spørsmålet er jo hva man skal veklegge: personvern for enkeltvern, eller mulighet for samfunnet til oppklaring? Det er en vanskelig både prinsipolitisk og realpolitisk sak...
Legg inn en kommentar