Derfor ble det en hektisk resolusjonssnekring de siste dagene og timene før landmøtet skulle ta stilling. Og resultatet ble akkurat så dårlig som man kunne forvente. I tillegg kan man bare ane det presset motstandere ble stilt overfor.
Som var i tråd med det jeg forventet, derfor skrev jeg denne tweeten på fredag:
Spådom: I dannede kretser vet man hvor grensen for opprør går, spes i medvind. Dessverre blir det et vassent kompromiss om #dld på #hlm.
Men ledelsen var tydeligvis så usikre på å få flertall for resolusjonsforslaget at Erna i realiteten måtte trygle og be. Og tilstrekkelig mange landsmøtedeltagere falt fra. Det hadde tatt seg dårlig ut om ledelsen skulle gå på enda et nederlag. Spesielt når partiet er i medvind. Det hadde svekket Ernas autoritet i en grad man ikke kunne tillate seg.
Jeg har lest resolusjonsforslaget og forsøker så godt jeg kan å finne ut hvordan man styrker personvernet ved å innføre datalagringsdirektivet. Selv om man stiller noen krav til gjennomføringen. Det som styrker personvernet er å si nei. Det finnes ikke noe DLD light. Det hele ser ut som en et opplegg for en skikkelig hestehandel. Høyre feiget ut i en situasjon der det kunne hatt betydning å si nei.
Jeg tror faktisk ikke noen i Ap ble veldig skremt av dette. De punktene som ble behandlet er altså Høyres forhandlingskort. Og det er dårlig taktikk å vise kortene. Jeg tror ikke kravene var ultimative. Og under ligger frykten for resultatet av et veto. Ikke minst understreket av Per Kristian Foss. Dette var ikke ment som et utsatt nei til DLD, men et utsatt ja. I alle fall fra ledelsens side.
Men hvordan kan ledelsen i Høyre ha så lite grasrotkontakt at de ikke fornemmet hva som var i ferd med å skje? Forsto de ikke hvor sterkt DLD engasjerte medlemmene? Har de ingen rådgivere? Eller er de ikke mottagelig for råd? Det virker nesten som om de sitter i et elfenbenstårn skjermet for medlemmenes synspunkt. Denne gangen slapp de med skrekken.
Men mitt forhold til Høyre er i alle fall oppe til seriøs vurdering.
For en motstander av direktivet ga avstemningen på landsmøtet ekstra motivasjon til å fortsette kampen. It ain't over...... Og denne gangen tror jeg vi får uventet drahjelp fra EU.
12 kommentarer:
Min tid som høyrevelger er over.
Høyre var et aktuelt alternativ til neste valg, men det blir å kaste bort stemmen på Venstre nok en gang. Så lenge man kun er liberale i den økonomiske politikken og kun reaksjonære når det kommer til verdier vil det aldri bli et aktuelt parti for min del. Dessverre.
Slett sutreartikkel som bare dokumenterer at forfatteren ikke var tilstede på møtet han mener å vite så mye om. Også omtalen av folk som reiser og møter tillitsvalgte flere kvelder i uken som uten grasrotkontakt! Håpløst, respektløst og trist. Demokrati innebærer også at man kommer i mindretall noen ganger. Ta det som en mann. Farvel.
vox skrev ved valget at hans valg ble høyre denne gangen, han skriver om privat initiativ og næringsliv. ikke frp og nå ikke høyre, blir venstre da? det lille partiet med de rare folkene som ikke vet helt om de skal stemme høyre eller ap. det borgerlige partiet venstre som helst vil regjere med jens.
gud for et land.
Triste greier.
Hilsen et, fra i dag av, ex-medlem av Høyre.
En meget pussig situasjon vil jeg si: Høyre sitter skjermet i tårnet sammen med Ap, mens Frp (lov og orden partiet) er ute og forsvarer de borgerlig-liberale verdier. Er ikke H et borgerlig-liberalt parti?
Anonym: som en som deltok på landsmøtet kan jeg bekrefte at voxs analyse var ganske så presis. Det var sterkt press mot å i det hele tatt behandle DLD, det har vært sterkt press mot å la fylkene behandle det, og denne høringen var åpenbart et siste triks for å lure DLD-mostandere til å si et utsatt ja for å støtte opp om ledelsen. At Erna måtte gå "all-in" mot dissensen viser hvor langt de var villige til å gå.
Foss sitt innlegg var et ganske godt eksempel på denne elfenbenstårnholdningen enkelte stortingsrepresentanter utstrålte til landsmøtet. Han sa at et landsmøte-nei til DLD ville ta fra oss makten til å ha innflytelse overfor AP i denne saken. Etter noen sekunder forvirret stirring på hverandre, innså vi at han mente at det ville ta fra PK Foss denne muligheten.
Are reiser et ganske relevant spørsmål egentlig, om enn bloggeieren bare besitter én av de mange stemmene Høyre trenger.
Hvor har misfornøyde velgere tenkt å gå?
Jeg er litt skuffet over at Siv Jensen ikke fisker mer i dette havet, eller at hun i det minste utnevnte en "personvernets ridder" og kunne gi FrP tillit i denne saken.
Jeg tror ærlig talt ikke Høyres strategi om bare å være "mindre uspiselig" enn andre partier er noen stor velgermagnet
SR: Du demonstrerer vel her hvorfor motstanderne tapte denne debatten. Det var langt mellom de saklige motargumentene, men flust av ville overdrivelser og nedsettende bemerkninger om sine partifeller. De fleste skjønte tidlig hvor DET bar.
Det er ganske spesielt at Høyres velgere som er opptatt av prinsipper som rettsstat, kildevern, taushetsplikt for leger og advokater, og grenser for statens makt generelt, nå må velge mellom FrP, Venstre og KrF.
adrion: hva skal du stemme nå da? ap? eller micro partiet med makrokreditten, venstre?
adrion: hva har du tenkt og stemme på nå da? ap? eller micro partiet med makrokreditten, venstre?
Legg inn en kommentar