Bryllup i dyreparken

Vi republikanere har ikke vår beste dag i dag. Det er bare å forsone seg med det. Et kronprinsessebryllup hos "søta bror"er monarkiopium for folket. Våre argumenter om anakronisme, nepotisme og det som verre er, faller på slottsplassens brostein i dag. Men å bivåne så mye kongelig skrud og prakt, dog avkledt sin makt, bidrar til noen særdeles uhøytidlige refleksjoner.

Monarki har visse likhetspunkter med dyreparker. Dette dog ikke ment som en majestetsfornærmelse eller nedsettende om noen. Hverken dyr eller monarker. Jeg er klar over at min sammenligning halter på opptil flere punkter. Men det var denne assosiasjonen som kom frem under dagens bryllup.

For at vi ikke skal glemme hvordan dyr ser ut, putter vi dem i store innhegninger. De kan fortsatt være staselige å se på, men de er ufarliggjort. Stengsel mot publikum og vakter sørger for det. Klør klippes og tenner slipes. Så står vi der og ser inn. På dyrenes konge og andre medlemmer av dyrefamilien. Et liv uten stort annet innhold enn å vise seg frem og være til stas. For folket.

For at ikke dyreparkene skal bli for kjedelige og forutsigbare trenger man noen rebeller. En Julius i dyreparken og en Ari eller Fergie i kongefamilien.

Det er like stor stas i dyreparken som på slottet når nye verdensborgere ser dagens lys. En prins eller prinsesse på slottet. En isbjørnunge som min navnebror Knut eller en panda i dyreparken. Pressen jubler og blitzer lyner. Begge deler i en pressesymbiose. Gjensidig avhengig av hverandre.

Som regel går det bra med både de kongelige og dyrene. Men ikke alltid. Og dyrene kan man jo lettere flytte på. 

Som i dyrenes verden er man heller ikke monogame lenger. Det er unntak heller enn regel om man holder seg til samme livspartner. Men de kongelige kamuflerer nok sine sidesprang litt bedre.

For at ikke innavl skal degenerere avkommet har man også i kongehusene begynt å se etter avlslinjer utenfor familien. De er jo blitt så få etterhvert. En "bastard" kan være å foretrekke fremfor en tremenning. Det er visst det som er fornyelse. De som liker rene avlslinjer griner på nesen. "Folket" synes det er helt i orden.

Livet i en dyrepark er nok dørgende kjedelig. Derfor er det fristende å bli med på noe nyttig. Som å sitte i en næringskommite. Men får man ikke lov til. Derfor blir livet litt trist. Man brukes for å vises frem. Klippe en snor eller gjøre kunster på kommando.

Jeg liker dyr og jeg liker de kongelige.  Men ikke når de er innesperret. Både dyrehager og monarki har gått ut på dato. Slipp dem løs og la de leve et fritt og godt liv. Det fortjener de.