Lover, pølser og NAV

De fleste har vel fått med seg at det skjedde et arbeidsuhell i Stortinget 8. desember i fjor. Da vedtok man endringer i Folketrygdloven som det tydeligvis ikke var meningen å vedta. Om man skal tro sentrale aktører i dag.

Saksordfører Geir Pollestad er i alle fall klar på at han ikke forsto rekkevidden av vedtaket. Jeg tror Geir på hans ord. Dette fordi jeg kjenner ham fra styret i Stopp Datalagringsdirektivet der han har markert seg som en sterk forsvarer av personvernet og motstander av tvungen lagring av trafikk/lokasjonsdata. Nettopp derfor gir saken grunn til reflektere over hvordan lover/lovendringer blir til.

Når man ser hvordan departementet har "pakket" inn lovforslaget kan man jo mistenke en skjult agenda. Enten hos politisk eller administrativ ledelse. Og mistanken blir ikke direkte svekket av statssekretær e-post til Dagbladet:

«Loven ble vedtatt av Stortinget for å bekjempe trygdemisbruk og kan bare brukes når det foreligger rimelig grunn til mistanke om misbruk og kun av NAV kontroll,- ikke av vanlige NAV-kontorer. Regelen har liten grad vært benyttet. (...) Vi vil nå vurdere om regelen har gitt utilsiktede effekter,» skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet i en epost til Dagbladet."

Men deler av Stortinget forstod ikke hvilke fullmakter de overførte til NAV. Men i motsetning til Geir Pollestad er det mindre selvkritikk å spore hos f. eks. Torbjørn Røe Isaksen (som også er en erklært motstander av datalagringsdirektivet). Torbjørn er også medlem i Arbeids- og sosialkomitéen.

Dette gir NAV-brukere mindre beskyttelse av privatlivet enn kriminelle. Det kan vi ikke godta, sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre til NRK. Han mener det er uakseptabelt at NAV skal ha tilgang til sensitive trafikkdata på denne måten.

Stortinget har vedtatt å gi NAV muligheter til å samle inn data om trygdemisbrukere som selv ikke politiet har. Og når man ser på NAVs egne rundskriv for hvordan dette kan gjøres, blir i alle fall jeg mørkeredd. Les spes. avsnittet om "Hente opplysninger OM tredjeperson" og siste avsnitt om "Formkrav". Tenke seg til å bli dratt inn i en prosess som ikke er sporbar:

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd
(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.
Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.
  Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.
  Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.

Uthevelsene er mine. Det skal altså kunne innhentes data om en mistenkt trygdemisbruker uten at kravene til dokumentasjon er strengere enn dette. Hvem har sovet i timene?

Men hensikten er jo god. Bare vi får tatt en trygdemisbruker er det verdt det? Vi som ikke har gjort noe galt kan jo slappe av. Med en manglende dokumentasjon og notifisering fra NAV er vi jo trygge. Trygdemisbruk er visst å anse på linje med terroristvirksomhet. Mulighetene er legio.

Jeg synes saken illustrerer at vi som slåss for et strengere personvern ikke kan slappe av. Og at det alltid finnes gode formål som fortjener en streng lov. At dette ville kunne komme har jeg advart mot. Første gang i denne bloggposten, der NAV ble nevnt. Og dersom datalagringsdirektivet innføres vil omfanget av lagret informasjon øke dramatisk. Og ønskene om å benytte denne informasjon til et "godt formål" vil komme. Garantert.

Men tilbake til utgangspunktet. Hvordan kan slike "arbeidsuhell" landets lovgivere skje? Er det utredningene som er for dårlige? Eller tidspresset like før juleferien for stort? Er det ingen som våger å være djevelens advokat og stille de "dumme spørmålene". Og hvor mange andre lover/lov-endringer er vedtatt på tilsvarende lemfeldige måte?

Selv om jeg nå vet at Otto von Bismarck ikke sa dette, synes jeg uansett det passer godt: 

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"  

Øvrige anbefalt lesning er bloggen til Christer A. Jenson, saksbehandler i NAV og @krikkert på twitter. Og selvsagt Jon Wessel-Aas som har dypdykket i saken.