Bladet Tromsø hadde torsdag en meget interessant artikkel om EUs datalagringsdirektiv, skrevet av journalist Jostein Østring. Jeg har fått tillatelse til å gjengi den her:
I tilknytning til denne artikkelen er Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen intervjuet. Det intervjuet kommer i en egen post."Et Norge der myndighetene har tilgang til detaljopplysninger om enhver privatperson. Snart kan det bli en realitet.
Informatikkprofessor Dag Johansen (46) ved Universitetet i Tromsø frykter i alle fall at en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv kan føre til nettopp det mange vil kalle et "overvåkingssamfunn".
Direktivet er planlagt innført i Norge innen 15. mars 2009, og innebærer at all trafikk fra enkeltpersoners bruk av Internett og telefon skal lagres over lengre tid for at myndighetene skal kunne bruke opplysningene mot terrorvirksomhet.
Eksempelvis vil alle telefonsamtaler logges med sted, tid, samtalelengde og personinfo. Også e-postkorrespondanse og SMS-er blir logget.
Slike tiltak er foreløpig reservert enkeltpersoner eller grupper politiet har særlig grunn til å mistenke for grov kriminalitet. Det prinsippet vil snus fullstendig på hodet straks direktivet inntreffer for fullt.– Dette betyr at det vil være opp til folk å bevise sin uskyld, i motsetning til dagens rettspraksis. Ved å være i tilfeldig kontakt med kriminelle uten å vite det risikerer man å bli mistenkeliggjort og overvåket, sier Johansen.
Blant verdens fremste
Ingen har så stor anerkjennelse innen informasjonsspredning og -innhenting i landet som tromsøværingen Dag Johansen (46). I tillegg til å være professor i informatikk er han sjefsforsker i søkemotorselskapet Fast Search Transfer, og regnes som en av verdens fremste forskere på søk i store datamengder.
En ting er å søke informasjon fra åpne kilder. Noe helt annet er å innhente informasjon fra gjennomsnittsborgeres privatliv, noe Johansen mener direktivet åpner for.
– Å innføre dette direktivet blir en slags "første fase". Kan man først lagre informasjon om hvem som helst, skal det ikke mye til for at man under dekke av å forebygge en terrorhandling vil kunne se på innhold i opplysningene som finnes, sier Dag Johansen, som presiserer at det er som informatikkprofessor han uttaler seg.
– Kan misbrukes
Han frykter at opplysningene om enkeltpersoner kan bli misbrukt på det groveste.
– At databaser med mengder av svært privat informasjon skal ligge spredt rundt omkring hos private aktører blir helt feil. Da er sjansen stor for at informasjonen skal kunne misbrukes, sier professoren.
– En egen interdepartemental gruppe jobber for Stortinget med å innpasse direktivet til norske regelverk. Tror du ikke de vil kunne forhindre at noe slikt skal kunne skje?
– Jeg er ikke så naiv at jeg tror at et norsk regelverk kan hindre misbruk. Hvordan kan man vite at ikke en eventuell intern utro tjener i systemet vil kunne benytte seg av informasjonen? Dessuten er dette en prinsipiell sak. Hvor går grensa for å gå inn i folks privatliv? spør professoren seg.
– Mot sin hensikt
Datatilsynet har i sin personvernrapport for 2007 refset direktivet, og uttalt seg svært negative til det. Også Johansen advarer stortingspolitikerne.
– Jeg tror ikke det tenkes over konsekvensene ved en slik innføring. Myndighetene må ikke uten videre ta inn over seg slike direktiv fra EU, som igjen kan være påvirket av USA, og importere dem til Norge, sier Johansen.
– Et annet problem med dette er at en lagring av slik informasjon vil generere ufattelig store datamengder. Den relevante infoen vil kunne skjules blant store mengder helt ordinær virksomhet. Hvis målet er å komme personer som truer rikets sikkerhet i forkant, vil direktivet kunne virke negativt, advarer han.
Han understreker at han i utgangspunktet har stor respekt for politiet, og ønsker at de skal kunne benytte mest mulig av tekniske virkemidler for å bekjempe kriminalitet.
– Men det må skje en selektering om hvem man vil overvåke, konstaterer Dag Johansen.
