Kurs i statlig eierskap

I dag kl. 1130 starter et kurs i hvordan man ikke utøver statlig eierskap. Det er kontroll og konstitusjonskomitèen som inviterer. Blant foredragsholderne finner vi nærings- og handelsminister Sylvia Brustad og tidligere næringsminister Dag Terje Andersen.

Det har rent mye vann i havet siden Dag Terje Andersen stolt poserte sammen Kjell Inge Røkke og Marcus Wallenberg, i 2007. Han hadde utvist stor handlekraft og kjøpt aksjer for 4,8 mrd. i det som den gang var Aker Kværner. Handlekraften var dessverre kombinert med stor inkompetanse. Derfor fikk vi Aker-saken. Se forøvrig fra pressekonferansen i 2007 her.

I går fikk vi en evaluering av avtalen, foretatt av 4 kompetente jus-professorer med selskapsrett som spesiale. Det var ikke god lesning for statsråden.

Harald Stanghelle har en bra kommentar i Aftenposten i dag og stiller spørsmålet mange av oss har undret på: Hvorfor gjorde Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad knefall for Kjell Inge Røkke. Hvordan kan en industrileder stille statsminister og næringsminister i største forlegenhet og komme unna med det. Vet Røkke noe han ikke burde vite? Noe som ikke bør komme velgerne til kunnskap?

Eller var det payback-time etter at Jens Stoltenberg satte foten ned for Røkkes oljedrøm?

At Berit Kjøll i dag trekker seg fra Aker Holdings styre er en naturlig konsekvens av ikke å ha gjort jobben sin.

Men realpolitisk endrer ikke dagens høring på noe som helst. Sylvia Brustad blir sittende, dog noe skadeskutt og brannskadet etter grillingen. Det samme gjør Dag Terje Andersen. Men det gror fort. Slike ministre vil tydeligvis Norge ha. Eller?

Men uansett så er en høring som kun går ut på å sine politiske motstander til å se mest mulig inkompentent ut, lite verdifull. Men om man klarer å lære noe av det, slik at staten kommer bedre ut av fremtidige avtaler, så er jeg mer fornøyd.

Kommentariatets klarsyn

De politiske kommentatorene skal være våre tolker i det politiske landskap. De hentes inn av media for å fortelle Ola og Kari Nordmann hva politikerene egentlig mener.

Som når Sylvia Brustad sier "etter en samlet vurdering", så betyr det at

"Det er 4 måneder igjen til valget. Vi tåler ikke at denne saken ruller lengre. Regjeringen har en dårlig sak, så vi velger å legge oss flate. Og satser på at folket har glemt saken om noen måneder"

Eksemplene kunne vært mange flere.

Torbjørn Røe-Isaksen og Audun Lysbakken gikk til frontalangrep på det de kalte Kommentariatets diktatur:

Kommentariatets diktatur oppstår når kommentatorene skal tolke stadig flere innslag på TV og radio, og til slutt komme med innslagets fasit. Spørsmålene de får er gjerne av typen: «Politisk redaktør Kyrre Nakkim, hva er det Lars Sponheim ønsker å oppnå med dette utspillet?». Og Mini svarer villig vekk, slik at ingen er i tvil om at han har fri tilgang til Lars Sponheims innerste tanker.

Og kommentariatet slo tilbake. Liktærne var mange og ømme. Blant andre hos Arne Strand som kalte det Gammelt oppgulp.

Etter hvert har kommentaren fått en bred plass i avisene og i etermediene. Reportasjens oppgave er å beskrive. Kommentarens jobb er å analysere, forklare og konkludere. Hvem påvirker hva? Hvorfor skjer det som skjer? Hva blir konsekvensene? I en stadig mer uoversiktlig politisk virkelighet er det avgjørende at kompetente kommentatorer stiller slike spørsmål og gir svar.

Dette er interessant. Man forutsetter at det store gross av folket ikke er i stand til å vurdere det de ser og reflektere over det. Kanskje han har rett? Men det gav meg inspirasjon til å ettergå Arne Strand i hans analyser og konklusjoner. Fordi det er så mye å velge i, skal jeg konsentrere det til Aker-saken. Og for all del. Dette er ikke et forsøk på å dukke Arne Strand spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst kommentator.

Jeg leser Strand med stor interesse. Hans bakgrunn fra både presse og regjering er interessant. Som veskebærer (statssekretær) for Gro på 80-tallet har han gode kontakter og innsikt.

Noen ganger blir jeg forbanna, andre ganger oppgitt, ofte lattermild, men av og til nikkende til en god analyse. I stilen ligner han på en gammel krafthopper. Han som gikk knallhardt ut, høyt over kulen, gikk langt ned i bakken, men landet ikke alltid når han skulle og gikk på trynet.

Vi kan ta det kronologisk:

7. april: Staten lurt trill rundt

Kjell Inge Røkke ble sittende igjen med en pen gevinst. Næringsminister Sylvia Brustad ble sittende med skjegget i postkassa. Slik kunne hun ikke bli sittende lenge. I går gikk det opp for henne at granskningen av affæren ikke kunne overlates til Røkke-folkene. Da risikerte hun å bli rundlurt på nytt. Nå skal et uavhengig utvalg granske saken. Brustad vil til bunns i Røkke-saken før saken trekker henne til bunns.

8. april: Kan ha lurt seg selv

Sylvia Brustad lover at påsken ikke skal stanse granskningen av salget mellom Røkkes Aker og Aker Solutions. Det lover ikke godt for Kjell Inge Røkke. Salget hans henger i en tynn tråd. Har han svin på skogen, vil granskerne fange dem i løpet av kort tid. Næringsministeren er ute etter å nullstille salget og eventuelt inngå en ny avtale. Brustad føler seg lurt. Hvis Røkke er politisk klok, finner han en ordning med staten. Den politiske gjengen han har samlet rundt seg, bør kunne fortelle ham at en næringslivstopp aldri kan vinne en krig med regjeringen.

14. april: Røkkegate:

Denne gangen har Kjell Inge Røkke tatt seg vann over hodet. Salget av fem selskaper fra Aker som Røkke eier, til Aker Solutions som han eier sammen med staten og Wallenberg-sfæren, kan bli hans «Røkkegate». En kamp mot Stoltenberg, Stortinget og Wallenberg kommer Røkke til å tape. Han må bli enig med staten og svenskene om en ny avtale hvis han skal overleve denne krigen.

15. april: Imperiet slår tilbake:

Røkkes krig mot regjeringen er uvirkelig som en science fiction-film. Men i motsetning til «Star Wars» fra 1980-tallet – «Imperiet slår tilbake» – er denne krigen barsk norsk virkelighet med Røkke i rollen som den onde Darth Vader. I filmserien gikk det bra til slutt. Darth Vader måtte bite i gresset. Det tror jeg også Røkke gjør til slutt, men først skal kampen kjempes til the bitter end.

17. april: Kamp på liv og død

Røkkes vei mot Aker-toppen er ikke som Askeladdens vei mot Soria Moria. Veien er strødd med overkjørte næringslivstopper og rasende aksjonærer. Røkke er en mester i å snu seg slik at han selv kommer best ut. Denne gangen kan han ha møtt sin overmann i Jens Stoltenberg. Det vil svi. Ikke bare økonomisk, men også for Røkkes ettermæle.

18. april. Sikter mot høstens valg:

En langvarig krig med Røkke vil bli sett på av velgerne som en svakhet og mangel på handlekraft. Statsminister Stoltenberg bør derfor riste av seg Røkke på en måte som ikke etterlater noen tvil om at staten har fått viljen sin. Det vil være en skandale hvis landets regjering, som står ansvarlig overfor Stortinget, taper en kamp med en privatperson om forvaltningen av folks skattepenger.

23. april. Bøllete oppgjør med Brustad

Dette har nå utviklet seg til et oppgjør mellom Røkke og Brustad. Hvis den kommende uavhengige gjennomgangen viser at Røkke har rett, at han og Aker ikke har gjort noe galt, at salgsprisen er riktig og prosessen juridisk vanntett, går regjeringen på et dramatisk nederlag. Næringsministerens jobb henger da i en tynn tråd.

25. april. Brustad på vikende front:

De fleste trodde at regjeringen og næringsminister Sylvia Brustad ikke kunne tape en krig med en privatperson. Kjell Inge Røkke er riktignok mektig, ja, en av de mektigste i landet, men at han skulle gå seirende ut av det tøffeste oppgjøret mellom politikk og næringsliv på lange tider, det hadde i alle fall ikke jeg trodd. Men det er i ferd med å skje. Salget vil ikke bli nullstilt, slik regjeringen krevde, men prisen blir trolig justert.

12. mai. Røkke seiret på alle fronter:

Vi som av og til kritiserer Røkke for hans tøffe forretningsmetoder – som hovedregel overkjører Røkke sine minoritetsaksjonærer – og som trodde at statsråden hadde noe å fare med, må kanskje tro om igjen i denne saken.

Nå vet jeg av erfaring at det er en risikosport å stole fullt og fast på statsråder og regjeringer. Men at en statsråd til de grader skulle gå seg vill som Brustad gjorde her, er likevel oppsiktsvekkende.

Dette var bare et utvalg sitater. De kunne vært flere og med litt andre vinkler. Men dette er altså en kommentator som daglig i sin spalte i Dagsavisen og ukentlig i radio og TV forteller oss hvordan vi skal tolke og forstå politikken. Strand gikk høyt ut over kulen, men jeg litt usikker på om han har landet ennå. Jeg er vel ikke direkte imponert over svevet.



Bloggposter realtert til Aker-saken:

Julaften kom tidlig i år
Gutteklubben Ugrei
Krim og quiz
Hallo i Aker - i alle kanaler
Total ydmykelse
Som bestilt

Total ydmykelse

Regjeringens spin-doctors har brukt helgen til å forsøke å få Sylvia Brustad til å fremstå som en vinner i Aker-saken. Det er sannsynligvis enklere å gå på vannet.

Aller helst skulle det se ut som om både Kjell Inge Røkke og regjeringen har vunnet. Snøballer i helvete har bedre odds.

Men de som evner å se gjennom retorikken fra regjeringen ser det opplagte. Kjell Inge Røkke fikk det som han planla. Ingen diskusjon om transaksjonene eller prisen. Set, game and match.

Vi husker alle bakteppet. En egenrådig Aker-eier. En statsminister som hyllet Røkke og hans gründerånd, en minister som var frustert og irritert og ville reverse hele saken. Det toppet seg med en Røkke i kamphumør som regelrett mobba næringsministeren. Uten at sjefen hennes løfta en finger.

Røkke fikk det som han ville. Men for at regjeringen ikke skulle fremstå som mer bortreist enn de er, så fikk de sin generalforsamling. Men først hadde de store eierne allerede blitt enige om at de skulle akseptere både transaksjon og pris. Denne gesten er kun rent skuebrød for at ikke ydmykelsen for Brustad skal bli helt total. Ren sandpåstrøing, med andre ord.

Det er verdt å merke seg at regjeringens prisanalytiker: Pareto mente at prisen var 500 mill for høy. Men nå vet ikke Brustad om prisen er riktig eller "gæli" som Dagbladet beskriver det.

Men ett poeng som er vel så viktig. Dag Terje Andersen gjorde en elendig jobb med å kvalitetssikre aksjonæravtalen. Den blir nå endret slik at man tar hensyn til transaksjoner i datterselskap. Slik går det når amatører går i møte med proffer.

Dagens mediarunde har vært morsom:

Regjeringsorganet Dagsavisen skrev først:

"Brustad fikk viljen sin." Men så våknet sannsynligvis noen i redaksjonen og endret den til: "Brustad og Røkke fikk viljen sin." For så å endre den til "Brustad tar ikke selvkritikk" Vi venter fortsatt på den riktige versjonen.

nrk.no
Er enda bedre. Stor overskrift: "Brustad fikk viljen sin" ,under med 10 pkt. brødtekst "Men Røkke vant" For så å rette den til "Røkke tok siste stikk".

Dagbladet:
"Røkke og Brustad enige" (Røkke er ikke vanskelig bare han får det som han vil)
"Ingen grunn til å si om prisen er riktig eller gæli" (Men vi aksepterer den åkke som)

VG:"Nederlag for Brustad"

BT:"Røkke får viljen sin"

Nettavisen: "Full seier til Røkke"


Og Jens lar som vanlig statsrådene sole seg i glansen av sine seire.


Følg saken på Aker-saken på Twitter

Hallo i Aker - i alle kanaler

"Hallo i uken" sender hermetikk i dag. Men for en gangs skyld er jeg i tvil om savnet av fersk og aktuell satire. "Hallo i Aker" har tatt over. Den er mer ellevill enn Else Michelet og Are Kalvø kunne klart å prestere. Man får de herligste parodier på kapitalister, statsråder og styremedlemmer. Problemet er at de ikke er parodier. De er bare sånn.

Farsen nådde nye høyder i går kveld. Da sendte Røkke unnskyldning til statsministeren. Det er den merkeligste unnskyldningen jeg har sett på lang tid. Omtrent som om en innbruddstyv ber huseieren om unnskyldning, ikke for at han tømte huset, men for at huseieren måtte kommentere det i avisen.

Oppdatert: Jens er ikke fornøyd med "unnskyldningen".

Så nå må regjeringen finne en ny statsautorisert kapitalist. Det blir ikke lett, men ryktene sier at Petter Stordealen har meldt seg til tjeneste. Han har allerede holdt en 1. mai-tale, så da er han kvalifisert. Og har en passe mengde a-endelser. Når det passer.

Til statsministerens forsvar, så er det ikke alltid så lett å holde oversikt over alle avtaler som inngås. Enten det er sykelønnsordninger, blasfemi eller hijab. At han er i godt selskap viser denne snutten med en kollega av ham. Det var nok akkurat slik embetsverket forklarte Jens at de var blitt eiere av noen nye Aker-selskaper.

Krim og quiz

Jeg trodde det skulle bli en stille og rolig påske. Men så har Aker og staten barka sammen. Og en nyhetsjunkie må følge med. Det er omtrent som å bivåne en tennismatch. Ballene går i stort tempo over nettet. Ballvekslinger omtrent som på Borg og McEnros tid. Like harde.

Men det er en underlig blanding av påskekrim og og påskequiz Aker og statens styremedlem, Berit Kjøll har startet på. Først sender Aker 5 spørsmål til Berit, så svarer hun og sender 4 tilbake. I form av pressemeldinger, slik at hele landet kan være med i skittkastingen, med mindre man befinner seg på en hytte uten avis, radio eller tv. Påsken blir lang, så vi kan sikkert glede oss til flere runder. Problemet er at en av partene jukser. Men hvem? Kjøll skylder på Aker som skylder på Kjøll. Men om Røkke har lurt staten, så har hun kanskje ikke vært dyktig nok?

En person burde forlengt vært på banen og stoppet skittkastingen. Vår statsminister. Men han skyr konflikter helt til de vokser ut av departementene og inn på statsministerens kontor. Det kommer til å skje med denne også. Det tegner seg et mønster.

Blasfemidebatten fikk utvikle seg uten at han grep inn og når han først gjorde det, var det på en usedvanlig pinlig måte. Når Arne Strand skriver at "gårsdagens pressekonferanse ikke var Stoltenbergs beste", så betyr det på vanlig norsk at han dummet seg ut.

Og vi gikk rett fra blasfemi til hijab (eller tøystykke for å dekke håret, som det heter på rødgrøntsk) Om du har glemt den, så kan du se en særdeles kryssklippet og partisk video her.
Mens Jens gikk fra skanse til skanse.

Igjen har prosess blitt et gjengangerord for regjeringen og det måtte press fra media og opposisjon før regjeringen kom på banen. Og nå frykter de ansatte for at regjeringen gir etter for presset.

I Aker-saken har også Jens vært delaktig i å rote det til. På Aker-dagen sto han og hyllet Kjell Inge Røkke som en pioner og gründer. (se video 0,44 sek uti) På dette tidspunktet var Stoltenberg orientert om det som hadde skjedd mellom Aker og Aker Solutions. Men ingen bjeller ringte. Da heller. Tvert i mot står Jens og nikker når Kjell Inge forteller om hvor god denne dealen er for Aker Solutions (og ham selv.) Igjen viser vår statsminister dårlig dømmekraft. Det begynner å bli en vane

Han burde nå ta en telefon til "pioneren" og "gründeren" og sørget for at uenigheten blir luftet alle andre steder enn i full offentlighet. Vi vil tidsnok få vite hvem som har gjort hva. I stedet er han på ferie og lar statsråd Brustad fronte saken. Og hun viser tilsynelatende handlekraft. Men problemet er at når man kombinerer stor handlekraft med inkompetanse, blir resultatet fryktelig.

Uansett hvem som har gjort hva, så har regjeringen utvist amatørskap og naivitet. Og bevist at aktivt eierskap bør vurderes på nytt. Eller er det samrøret med en av sine egne kapitalister som har blendet regjeringen?

Som en liten parallell, så leser jeg biografien om Jens Christian Hauge. Og gjør meg noen refleksjoner. Om ham kan det sies mye, men hadde han vært statens styrerepresentant hadde ikke dette skjedd.

Og ennå er det bare skjærtorsdag.

Jens Stoltenberg hyller Røkke: Kanskje han mente pirat og ikke pionèr? (44 sek ut i opptaket)

Gutteklubben Ugrei

Aker-saken kan utvikle seg til å bli en lei sak for Arbeiderpartiet. En ting var det hodeløse kjøpet i 2007, men om man nå finner ut at Røkke har spilt staten et puss og dumpet påskesøpla si i næringsdept., blir det langt verre.

Høyre har endelig kommet seg ut av skyggenes dal og for en stakket stund har man glemt begredelige meningsmålinger og den tilsynelatende manglende lederstriden. Torbjørn Hansen er i overkant tøff i trynet. Når man begynner å bruke ord som "politisk korrupsjon", bør kruttet vise seg å være tørt.

Det som kan bli ekstra problematisk er at Jens Stoltenberg på tross av at han visste om transaksjonen, kastet glansen sin over Aker-dagen sist torsdag. Det var en uklok tilstedeværelse. Å gi ros og politisk legitimitet til en aktør som i neste omgang kan vise seg å ha "lurt" staten, gir ikke noe godt inntrykk.

For meg ble det i overkant klissete da Røkke presenterte sitt forbilde; Einar Gerhardsen. Mer politisk korrekt kan en kapitalist knapt bli. Men det er i sannhet et hav av avstand mellom "Kristi Rolighet" i Bærumsmarka og "Røkkebo" på Oppdal.

Jeg synes forøvrig Røkkes reaksjon da en journalist ringte ham om saken, er helt konge:

- Det er ingen som skal ringe meg på dette nummeret, selv ikke Kongen skal ringe meg på dette nummeret, sier Røkke til Aftenposten.

Jeg er ikke sikker på om man finner noe galt i granskningen. Røkkes tidligere juridiske leiesoldat, Øyvind Eriksen, som nå er konsernsjef i Aker, har nok sørget for at paragrafene er ridd uten urent trav. Han tråkket riktignok feil i Tønnesaken og fikk en bot på 50 000 kr. En sak som i følge varsleren Kari Breirem i stedet burde hatt navnet Røkkesaken:

1,5 millioner kroner skulle utbetales til tidligere helseminister Tore Tønne. Pengene var et oppgjør fra Kjell Inge Røkkes selskap Aker RGI, men skulle betales via BA-HR for å skjule at Tønne hadde mottatt honoraret samtidig som han fikk etterlønn som statsråd.

Forfatteren av boken «På BA-HR bakke» mener Røkkes rolle i saken er blitt undervurdert.

- Dette var ikke en Tønne-sak, men en Røkke-sak, sier Breirem.

Tønne var forøvrig den første som gikk fra Røkke til politikken, vanligvis er det omvendt. Den siste som har funnet seg en arbeidsplass hos oligarken, er Liv Monika Stubholt som går fra statssekretærjobben i Olje og Energi, til Aker. Det blir nesten i familien, med andre ord.

Frp er uvanlig stille om saken. Noe som kan ha sammenheng med at de stemte for statens kjøp av aksjeposten i 2007. Riktignok med et forslag om at staten skulle selge seg ned med samme beløp i andre selskap.

Det skal bli spennende å følge utgangen. Uansett er samrøre-snakket lite gunstig for Ap siden vi nærmer oss valg. Skulle en uavhengig granskning vise at Aker Solutions har betalt overpris, kan dette få konsekvenser.

Røkke er og blir en rendyrket kapitalist. Hvorfor Ap og Jens Stoltenberg har behov for så tette omfavnelser med en spesiell kapitalist, er ufattelig. Tidligere drakk slike pjoltere i Høires Hus. Men der er ikke makta. Nå møtes de i gutteklubben Ugrei.

Mens Stein Erik Hagen ble mobbet og latterliggjort av Jens Stoltenberg, drev "Askeladden" og planla hvordan han skulle få mest mulig ut av sengehyggen med regjeringen. Det kan hende det blir en sur svie av.

Oppdatert: Eva Joly vil ha politiet på banen.

Utfordringen er at det sannsynligvis ikke har foregått noe ulovlig, men at statens representanter enten har sovet i timen eller ikke har forstått konsekvensene av sine handlinger. Det er dumt, men ikke ulovlig.

Oppdatert 2: Brustad mener at avtalen ikke er bindende.

Regjeringen har hatt juridiske vurderinger i departementet, med hjelp fra advokatselskapet Selmer og Simonsen.

- Deres konklusjoner viser at det er stor tvil om saken er behandlet på riktig måte, sa Brustad.

Så får vi se hvor klokt Røkke takler dette. En kamp mot staten er vanskelig å vinne. Men ikke umulig. Er det noen som kan gjøre det, er det Røkke

Vi er ikke ferdig med denne saken. Over påske kommer det garantert mer. Og det gjenstår å se reaksjonen fra Aker.