For å være ærlig, så ventet jeg på et "just kidding" da Torbjørn Jagland var ferdig med å lese begrunnelsen. For så å nevne et helt annet navn. At det var enda en litt dårlig vits. Det var det altså ikke.
At tildelingen er dristig er et gedigent understatement. Det er som å gi prisen på kreditt og forvente at mottageren vil være i stand til å løse den inn senere. Kommentatoriatet måtte da også ha en god natts søvn for å kunne komme frem til et standpunkt om hvorvidt dette var fornuftig eller ei. Og mange syntes det. I Norge selvsagt. Det som undrer meg er at de aller fleste av kommentatorene var himmelfallne overrasket fredag formiddag. Hvis valget av Obama var så godt, hvorfor hadde ingen kommet på den tanken tidligere?
Den beste kommentaren jeg har lest i norske medier, står Hege Ulstein i Dagsavisen for.
Og grunnen til at han har fått prisen:
"Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen."
Står det i begrunnelsen
Obama har selv bedre realitetsorientering enn Nobelkomiteen:
To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who've been honored by this prize — men and women who've inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace.
Det må ha vært atomvåpen som har fått Ågot Walle, SV til å hoppe på forslaget, da jeg går ut fra at det ikke er krigene han fører i Irak og Afghanistan. Men Ronald Reagan hadde i 1986 en visjon om en atomfri verden før 2000. Men vi har fortsatt store arsenal. Og for å være djevelens advokat en stund; er det bare problematisk?
Har ikke atomvåpen og terrorrbalansen vært en av årsakene til at vi ikke har hatt de store krigene etter 2. verdenskrig? En kikk i historiebøkene forteller sitt om hva vi hadde før atomvåpenet ble oppfunnet. Og hva vil skje med stater under svak demokratisk kontroll selv om man gjennomfører nedrustning?
I hovedsak har Obama fått prisen for sine visjoner og sin retorikk. Det er et tynt grunnlag. Og det har i alle fall ikke styrket hans stilling innenriks. Republikanerne har brukt pristildelingen til både å latterliggjøre fredsprisen og Obama. Ja, selv blant demokratene er det politikere som rynker på nesen. Og politiske kommentatorer utenfor vår andedam er nesten unisont enige om at dette er en dårlig idé.
Han har to kriger å krige. Den ene riktignok i retrett, men dog. Han kommer ikke til å legge ned Guantanamo innen fristen. Han mislykkes i å få israelerne i å trekke seg fra videre bosetting på vestbredden. Rakettskjoldet skal ikke utplasseres i Polen, men som prosjekt lever det videre. Nå i mobile enheter. Og når han kommer til klimamøtet i København kommer han sannsynligvis tomhendt.
Det er det han har levert i sine 8 måneder. Men han har levert noen gode taler. Med retorikk i mesterklassen. En annen som gjorde det, Winston Churchill fikk også en nobelpris. Men i litteratur.
Dette er som å gi Obama et giftbeger, skriver professor-nestor Olav Riste i dagens Aftenposten. Jeg tror han har et godt poeng.
Ved en skjebnens ironi gikk Obama omtrent rett fra sin pressekonferanse om pristildelingen i Rose Garden til møte om utviklingen i Afghanistan. Hans general, McCrystal har bedt om 45000 flere soldater for ikke å tape krigen.
Så når Obama får prisen 10. desember, kan han ha sendt en større kontigent til krigssonen i Afghanistan. Han kan i aller verste fall ha sendt bombefly mot atomvåpenanlegg i Iran, eller støttet israelske angrep.
Det kan bli en pinlig seremoni. Spesielt for SV. Fredsaktivisten Erling Borgen hisser allerede til krig mot tildelingen.
Jeg tror forresten at Dalai Lama ønsket å gratulere Obama med prisen når han var i Washington forrige uke. Han fikk imidlertid ikke møte presidenten fordi man ikke ønsket å fornærme kineserne.
Vår grenseløse naivitet og beundring for ord har slått gjennom denne gangen. Og det er en av grunnene til at nordmenn sjelden får internasjonale toppstillinger. Generalsekretærstillingen til Jagland er unntaket som bekrefter regelen. Og han hadde kanskje ikke blitt valgt om avstemmingen hadde foregått på mandag.
Jagland mente det godt med Det Norske Hus. Han mente det sikkert godt med fredspristildelingen også. Så får vi krysse fingrene for at denne lider en bedre skjebne.
Mediadekning:
En oppsummering av utenlandske mediers dekning finnes her:
Obama Peace Prize Editorial�Roundup - Real Clear Politics ? TIME.com
Shared via AddThis
Anders Giæver har samlet en oversikt over nobelpriskarikaturer
Jan Arild Snoen har også en god oppsummering hos Minerva.
