Pedofilikortet

Det er vel ikke noe som opprører oss så mye som overgrep mot barn. Det er en normal reaksjon. Selv de mest hardbarkede kriminelle plasserer barneovergripere nederst på sin kriminelle rangstige.

Det er derfor ikke uten grunn at politiet i tett samarbeide med Aftenposten trekker frem pedofili-kortet når de skal kjempe for å få datalagringsdirektivet innført. I 3 reportasjer har det blitt drevet kampanjejournalistikk i Aftenpostens spalter. Gad vite hvilket pr-byrå som er benyttet. Strategien er for gjennomarbeidet til at dette er tilfeldig.

Onsdag 7. oktober: "Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket"

I artikkelen står det blant annet:

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

Dette må skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Dette har ikke internettleverandørene lov til å lagre i dag iflg. Datatilsynet:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre.

Derfor blir det litt vanskelig å forstå hva politiet egentlig har gått glipp av, eller om internettoperatørene har lagret noe ulovlig.

Torsdag 8. oktober er statsadvokat Kim R. Sundet i Eurojust er ute i samme ærend: Statsadvokat hardt ut mot norske datalagringsregler

Og det er selvsagt pedofilisaker som eksemplifiseres. Vi skal settes i en følesesmessig tilstand for lettere å svelge politiets argumenter om den totale overvåkning.

Og vi trenger ikke vente lenge på den geskjeftige justisminister: Knut Storberget:
Dagens Aftenposten: Vi har mye å hente på EUs datalagringsdirektiv

"Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han."

Igjen tyr justisministeren til en grov bagatellisering. Ja, på kanten av en løgn. Han har gjort det tidligere og fått klar beskjed fra Datatilsynet. Det er nemlig ikke "mye av disse dataene" som lagres i dag. Fordi det ikke er lovlig.

Men det store spørsmålet som Knut Storberget ikke er i stand til å svare på er følgende: Hvis datalagringsdirektivet er så viktig for å oppklare grove forbrytelser, hvorfor har han da ikke løftet en finger for å utrede dette. Regjeringen har oversittet alle frister. Hvorfor har regjeringen somlet?

Sannheten er vel at Storberget ønsker seg datalagringsdirektivet fordi det kan pynte på hans svært miserable oppklaringsprosent. Og det er selvsagt billigere å overvåke enn oppklare. Fordi det er brukerne som skal betale regningen. Men så langt har Sp og SVs motstand i regjeringen bidratt til handlingslammelsen. Heldigvis.

Det er i også svært kort vei fra å lagre trafikkdata til også å lagre innhold. Det er bare å trekke pedofilikortet igjen. Mange vil kjøpe politiets argumenter dersom vi senere får en svært grov overgrepssak.

Jeg forstår politiets frustrasjon. Jeg hater overgrep mot barn like mye som de fleste andre. Men det er utenfor proporsjoner å samle data om hele befolkningen i tilfelle noen begår en forbrytelse. Vi vet også at det er bare de dummeste forbryterne som vil bruke åpne løsninger på nettet. Det er i dag enkelt å "lure" systemet. Som f. eks.:

Strong VPN

Egne VPN-løsninger. Når jeg jobber på hjemmekontoret kan jeg koble meg opp mot flere av bedriftens datamaskiner via vår VPN. Det betyr at jeg eller andre i firmaet i teorien bedrive kriminell aktivitet og legge mistanken på en kollega.

Proxyløsninger med webproxyer som gjør at du kan skjule deg bak en annen ip-adresse er en mulighet.

Tor-prosjektet gir også mulighet til å anonymisere nettbruken.

Og åpne trådløse nettverk er en gylden mulighet for kjeltringer til å kaste mistanke på en uskyldig nettsurfer. Mulighetene for at det kan bli begått justismord er legio. En ip-adresse er ikke det samme som DNA-spor.

De fleste av oss som har engasjert oss mot datalagringsdirektivet er ikke motstandere av at politiet skal få tilgang til adekvate etterforskningsmetoder. Vi vil heller ikke at skyldige pedofile skal få operere fritt.

Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å overvåke hele befolkningen i tilfelle man får bruk for det. Det sikreste en kjeltring kan gjøre er snart å bruke posten. Ennå har ingen i fullt alvor foreslått at postansatte skal samle informasjon om all post som sendes av hvem, til hvem, fra hvor den ble sendt etc.

Jeg synes Georg Apenes har beskrevet dette godt. "Det er som å samle inn alle høystakker i tilfelle du får behov for å lete etter en nål".

Så er det bare å vente på hva som er neste utspill i Aftenpostens kampanjeserie. Er det flere enn meg som synes det er litt merkelig at en avis som Aftenposten, opptrer som et ukritisk talerør for de som ønsker å innføre et direktiv som gir assosiasjoner til et overvåkningssamfunn vi helst ikke vil ha. Om vi bare tenker gjennom konsekvensene.

Relatert bloggpost: Datalagringsdirektivet og kriminalitet