40 års feilgrep

Vi har et samfunnsproblem i Norge som er mer enn 40 år. Narkotika. Det mest "imponerende" med det dette problemet er at vi har hatt samme løsning i disse 40 årene. Nulltoleranse. Denne "løsningen" har ikke gitt oss noen nuller i narkotikapolitikken. Antall brukere har økt. Antall straffedømte har økt. Antall dødsfall har økt. Kostnadene har økt. Man kan kanskje noe uerbødig si at de eneste nullene i nulltoleransen befinner seg på stort....., men nei, den blir vel for billig?

Bakgrunnen for denne bloggposten var en kommentar hos Høyres programkomitè. Den provoserte meg til å hente frem et materiale som jeg har hatt liggende i påvente av at jeg fikk "ånden" over meg. Nå er det litt urettferdig å bare skyte på Høyre. Norsk narkotikapolitikk har i hovedsak vært et konsensusresultat frem til nå. Men Høyres fortsatte mantra om nulltoleranse har forundret meg lenge.

Hvilket annet samfunnsproblem ville vi møtt på samme måte i 40 år? Som når alle kan se at det ikke virker, så gyver vi løs med mer av samme sort. Lukker øynene eller stikker hodet ned i sanden igjen og later som om problemet er løst. Kan det ha en sammenheng med misbrukernes sosiale status?

Vår narkotikapolitiske historie går som sagt vel 40 år tilbake og ble initiert av Helseminister Karl Evang. Evangs tese var at alt vanlig samfunnsliv ville opphøre dersom narkotika ble like utbredt som alkohol. Det har selvsagt vært reformer og tilpasninger underveis, men de grunnleggende pillarer som narkopolitikken er basert på, er de samme: Straff, Frykt og Skam.

Det er denne tradisjonen Høyre fører videre. Dr. polit. Svanaug Fjær, en av de mer fremstående forskerne på norsk narkotikapolitikk, presenterte i 2005 sitt forskningsprosjekt "Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk"

Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.

- En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.

- Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.

Allerede i 2002 foreslo Strafferettskommisjonen å fjerne straffe-elementet når det gjaldt bruk og besittelse av narkotika. Det samme gjorde en annen høvding innen strafferett, prof. dr. juris Johs Andenæs. Hverken han eller medlemmene av strafferettskommisjonen kan betegnes som samfunnsstyrtende rabulister.

Straffelovkommisjonen mener straff bare bør brukes mot handlinger som kan ha skadevirkninger. Spørsmålet om strafflegging bør blant annet avhenge av hvor stor risiko handlingen normalt vil innebære, og hva slags skade det dreier seg om. På denne bakgrunn foreslås det blant annet å avkriminalisere blasfemi og tigging. Kommisjonen har også vurdert hvor langt man bør gå i å strafflegge handlinger som bare er skadelige for lovbryteren selv, eller for noen som har samtykket i handlingen. Et flertall foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika. Et annet flertall vil beholde straffeansvaret for såkalt "aktiv dødshjelp".

Men deres anbefalinger ble ikke fulgt. Det skal fortsatt være Straff, Frykt og Skam.

I 2006 skulle Høyre endevende narkotikapolitikken. De opprettet et narkotika-utvalg.

Høyre ruster nå til kamp mot samfunnsondet narkotika. Erna Solberg har forespurt byrådslederen i Oslo, Erling Lae, om å lede et Høyre-utvalg som skal foreta et dypdykk i norsk narkotikapolitikk og komme ut med konkrete forslag til forbedringer.

- Det er ingen naturlov som tilsier at vi skal ligge på overdosetoppen og sprøytemisbruk i Europa, sier Erling Lae til Aftenposten.

Utvalget skal se alle sider ved narkotika i sammenheng, både forebygging, straffesiden, behandling og rehabilitering. Utvalget vil bli gitt frist til 1. september. Arbeidsutvalget oppnevner i AU-møte førstkommende lørdag 28. januar resten av medlemmene i narkotika-utvalget.

- Narkotikapolitikken har fulgt de samme hovedlinjer i 20 år og den har ikke vært helt vellykket. Vi treffer ikke godt nok med vårt forebyggende arbeid. Jeg vil ikke bestille noen konklusjon fra arbeidsgruppen vår. Den har et fritt mandat, sier Erna Solberg til Aftenposten.

Det eneste beviset på at noen av utvalgsmedlemmene hadde forsøkt å finne nye vinklinger, fant jeg hos Espen Saga fra Kristiansand Høyre:

- Dagens politikk har ført til stadig flere misbrukere og stadig flere overdosedødsfall, sier Saga.

Blant tiltakene han mener Høyre bør gå inn for, er følgende:

Offentlig utlevering av narkotiske stoffer til tunge narkomane

Ikke straff narkomane som er i besittelse av narkotika til eget forbruk

Pålegg kommunene å dele ut gratis sprøyter til narkomane

La det offentlige drive steder der narkomane kan teste at stoffet er rent.

Men Saga innrømmer at alle disse forslagene vil være svært kontroversielle i Høyre.

- Jeg ser det. Men samtidig tror jeg tiden vil jobbe for det jeg foreslår. Vi trenger en ny kurs for at det skal bli færre overdosedødsfall og mindre kriminalitet, sier han.

Jo da, de ble alt for kontroversielle for Høyre. Foran valgkampen i 2007 var det èn ting som gjaldt: Nulltoleranse. Nulltoleranse. Nulltoleranse. Det mistet de i alle falle èn stemme på. Det er heller ingen ting som tyder på at Høyre skal endre politikk. 40 års erfaring med feilgrep er ikke nok. La oss få mer av det samme medisin.

I bloggkommentaren gjør Høyres programsekreteriat et retorisk poeng av å sammenligne alkohol og narkotika. Det viktigste for Høyre er at alkohol er lovlig og narkotika er det ikke. Men kanskje kunnskap om nyere forskning ville hjulpet Høyre til en annen oppfatning. I Lancet ble det i fjor publisert en studie som viste at alkohol og tobakk var mer skadelige stoff enn cannabis og ecstasy.

- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.

Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:

Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.

- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.

Alkohol koster det norske samfunnet ca. 18 milliarder (2004-kroner) i følge en undersøkelse utført av Roar Gjelsvik ved Rokkansenteret/UIB. Men alkohol er lovlig. Det er sosialt akseptert og skaper kanskje ikke Frykt, Straff og Skam? Eller?

Kanskje Høyre bør se ut over våre snevre grenser. Til Danmark f. eks. Der har de konservative (ikke uten interne diskusjoner) vært med på å innføre fri heroin til de narkomane. Historien om "Linda" som ble dopet ned av en 71-årig nekrofil for at han skulle tilfredstille sine lyster, fikk samtlige partier med unntak av Enhetspartiet til å snu. De har hentet sine erfaringer fra Sveits, Tyskland og Nederland.

Man trenger ikke dra til København for å finne "Linda". En tur til Plata er mer enn langt nok. Jeg har min daglige vei forbi dette området og ser det uverdige. Hver dag.

Hver vår starter vi en prosess. Først feier vi Oslos gater for vinterens etterlatenskaper. Biler som er i veien flyttes eller taues inn. Litt senere feier vi området rundt Oslo S. Fordi de narkomane blir for synlige. Fordi de er vår "stein i skoen". Fordi de påminner oss om 40 års feilgrep. Noen dager senere er de på plass igjen. Til det samme uverdige livet.

Jeg har to sønner på 16 og 13 år. Selvsagt er jeg redd for at de skal bli avhengig av narkotika, eller alkohol for den saks skyld. Men den frykten er ikke blitt mindre med dagens narkotikapolitikk. En politikk som har spilt fallit.

Jeg har kanskje vært urettferdig mot Høyre i denne bloggposten. De har ikke vært alene. Men det har noe med at på de fleste politiske områder står partiet meg nær. Bare ikke når det gjelder narkotikapolitikk. Jeg har ingen ekspertise på området. Jeg har ikke alle svarene. Jeg bare forstår at når man har mislykkes i 40 år, så er det på tide å prøve en annen politikk. Jeg tror ikke på en full liberalisering av narkotika. Jeg tror bare ikke på å straffe syke mennesker for deres sykdom. Det blir de ikke friskere av.

Jeg vedlegger noen linker for de som vil fordype seg litt mer. Det er så mye mer som kunne vært skrevet, men det får bli en annen gang.

Federal Office of Public Health - Switzerland’s National Drugs Policy
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/393.html
forskning.no > Heroin på resept
- Narkopolitikk styrt av frykt - bt.no
Lovbrudd, anmeldte
forskning.no > Narkotika og straff
Lenkeliste hos narkoman.net

Dårlig forslag fra Unge Høyre

Lille Blå vil straffe 14-åringer. Det er et usedvanlig dårlig forslag.

Torbjørn Røe Isaksen mener at:

Tøffere inngripen og et tidligere møte med rettsvesenet kan forhindre at flere unge lovbrytere forblir kriminelle.

Det er mulig Unge Høyre tror på så lettvinte løsninger. Jeg gjør det ikke. Kanskje Unge Høyre skal stille seg spørsmålet om hvorfor mindreårige begår straffbare handlinger. Først når vi kjenner årsaksforholdet kan vi behandle problemet.

- Vårt forslag er basert på en trend som viser at det blir grovere kriminalitet blant ungdomsgruppene og at flere unge begår lovbrudd. Når stadig flere seiler inn i en kriminell løpebane så tidlig, må politiet få mulighet til å reagere, sier han og viser til en trendrapport fra Oslo politiet og Oslo kommune, det såkalte Salto- prosjektet, som viser at vold og trusler er et økende problem blant barn og ungdom.

Kanskje Torbjørn Røe Isaksen skulle brukt litt mer tid på å studere tilgjengelig tallmateriale. Det som fremkommer i Salto-rapporten er anmeldte forhold. Det er betydelig forskjell mellom å være anmeldt og få en straffereaksjon. Saltoprosjektet viser også at antall førstegangs kriminelle under 15 år sank hver år både i 2004 og 2005 sammenlignet med 2003. (side 16 , tabell 12)

Det er i tråd med statistikkene fra SSB.

For 2006 viser SSB-statistikken at straffereaksjoner (forenklede forelegg unntatt) for aldersgruppen 15-17 år 5 650 tilfeller. Det utgjør 5% av alle straffereaksjoner.

Tilsvarende tall for 2005 viser at 15-17 åringer sto for 6021 av tilfellene, som pga av lavere antall straffereaksjoner totalt, utgjorde 7%. Selv om dette tallmaterialet ikke angir yngre enn 15 år, så er det en indikasjon.

Siste tilgjengelige materiell for forbrytelser utført av mindreårige er fra 2005 og den viser samme trend.

I aldersgruppen 5-14 år hadde vi en topp i 2000 med 4499 tilfeller. I 2005 er denne redusert til 3462. En nedgang på 23%. Det tyder på at det ikke er en oppadgående trend.

Hva er så straff?

I følge vår ubestridte orakel på området, avdøde professor dr. juris Johs. Andenæs:

"Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde"

Er en 14-åring i stand til å gjøre slike refleksjoner? Noen er det helt sikkert, men modenhetsnivået er nok veldig forskjellig.

Jeg tror Unge Høyre er på ville veier når det gjelder å rope på mer straff. Det betyr ikke at barn under 15 år ikke skal konfronteres med sine handlinger. Men det blir et dårlig substitutt for at vi har et barnevern og barnepsykiatri i krise. Det er mulig at straff er en billigere måte å gjøre det på, men den er ikke bedre.

I den sammenheng kan det være klokt å lytte til Carsten Smiths ord ved hans avgang fra Høyesterett:

- Når kravet om strengere straffer kommer fra flere kanter, er det også vesentlig å fremheve at et lavt straffenivå har bidratt til å skape et mildere og mer humant samfunn.

Men som et populistisk utspill slår det nok an i opinionen. Jeg hadde ventet det fra Jan Arild Ellingsen, ikke Torbjørn Røe Isaksen.

Jeg går ut fra at det er en ren tilfeldighet, men når Dagbladet skal illustrere artikkelen så har de plassert Lille Blå i Åkebergveien, utenfor Botsen. Men det er ikke mulig å se. I stedet troner moskèen til World Islamic Mission sterkt i synsfeltet. Det var vel helt utilsiktet og skulle ikke få oss til å tenke på noe spesielt.

Jeg kan heller ikke dy meg for et lite sidesprang fra hovedpoenget:

- Er man gammel nok til å stjele eller å selge narkotika, er man gammel nok til å gjøre opp for seg, sier han.

Men ikke gammel nok til å ha stemmerett.