Et spørsmål om tillit

Kommuneskandalene som er rullet opp de siste dagene gir bakteppe for refleksjoner. Hva er det som skjer i et lite lokalsamfunn når man svikter den tillit som innbyggerne har gitt en som folkevalgt. For det er et enorm tillitsvotum at innbyggerne ønsker DEG til å ta de viktige beslutningene for seg i lokalsamfunnet.

Man kan skylde på Terra. Man kan late som om var for dum til å forstå hva man vedtok eller på at man stolte på rådmannen. Men man kan ikke snakkes seg fra tillitssvikt.

Jo visst er det ille om Terra (In)securities har lurt kommunene. Og det er ikke bedre om rådmennene har stolt 100% på Terra og anbefalt noe de ikke burde. Rådmenn kan sparkes. Folkevalgte må man leve med i 4 år.

De som er valgt til å representere et lokalsamfunn har fått en enorm tillitserklæring. Da forutsettes det at man gjør sitt beste til å fortjene denne tilliten. At man gjør sitt aller beste for å unngå store tabber. I det minste at man leser alle sakspapirene. I denne saken kommer det frem at selv ikke alle ordførerene hadde lest prospektet.

Man låner millionbeløp for å spekulere uten å forstå hva man har investert i. Det er en grov tillitssvikt. Man kan jo undre seg om hvilke andre saker man ikke har forstått. Hvilke andre beslutninger burde ikke være tatt.

Dersom en kommune med 1600 innbyggere risikerer å ha sølt bort 100vis av millioner vil dette selvsagt få konsekvenser. Flere klasserom må stenges. Flere eldre må legges på lageret eller på gangen.

Og hver dag skal man møte det folket som man hadde tillit fra. Jeg går ut fra at den er borte nå. Men hver dag skal man møte sine medborgere. Det er ingen stor by å stikke seg bort i. Man må på butikken eller bensinstasjonen. Og se sine velgere i øynene. Det er en mild straff for tillitssvikt.

Det er mye som tyder på at tilliten fra regjeringen ikke er for stor heller. Når Kristin Halvorsen føler behov for å minne de kommunevalgte om at banken ikke er bestemora deres, har hun senket seg til sitt absolutte bunnmål. Noen burde ha satt henne skikkelig på plass. Nå holder man kjeft.

Og det verste er ikke over. Det kan finnes flere bomber. Kommunaldepartementet burde sette i gang en vurdering av de kommunale pensjonskasser. Det kan bli et langt større sjokk enn det vi har sett til nå. Men det er mulig de ikke tør. Det er grenser for hvor mye tillitssvikt vi tåler på en gang.