lørdag, juli 16, 2011

Personlig ansvar

I lys av utspillene som har kommet i forbindelse med siste ukers ulykker er jeg forundret over at ett tema er fraværende. Det har fått meg til å reflektere litt over: Det personlige ansvaret. Spesielt er dette påfallende fra partier som har den individuelle friheten som fanesak: I første rekke Fremskrittspartiet og Høyre.

Det er liten grunn til å kritisere partier som er ønsker at det personlige ansvaret må begrenses til fordel for felleskapet. Derfor handler dette mest om Høyre og FrP.

Jeg oppfatter at Høyre og FrP ikke vil ha flere restriksjoner, men ansvaret skal være statens. Ikke den enkelte borgers. Dette synliggjøres gjennom at politiet må passe på oss. Og siden vi ikke har nok politiressurser, er det ingen hensikt i å innføre flere restriksjoner. Eks på dette:

Svein Flåtten, Høyre:
- Vi vurderer gjerne alle sider ved sjøsikkerhet og småbåter, fartsgrense, senket promillegrense og påbud om bruk av redningsvester. Men i den vurderingen må det også inngå det forhold at politiet har lite ressurser til å følge det opp.

Elisabeth Aspaker, Høyre:

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.
Harald T. Nesvik, FrP:
- Når politiet ikke har ressurser til å følge opp de påbudene vi har til sjøs per i dag, så er det meningsløst å innføre nye regler. Det høres helt underlig ut, sier Harald Nesvik (Frp).
Dette gjelder også i trafikken. Det er staten som må passe på oss. Per Sandberg, FrP viser oss hvordan:

– Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve, sier Sandberg til Dagsavisen.

Personlig frihet uten ansvar for konsekvenser. Mamma staten skal passe på oss. Fra FrPs ideologiske grunnlag finner vi:


Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.
Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. På et generelt plan er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie, med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag. 

 Hvorfor vektlegger da ikke Høyre og FrP ansvaret enkeltmennesket har for sine valg? Og konsekvensen for de valgene man gjør. Man forsøker å finne en ny variant på begrepet frihet under ansvar. Friheten skal være personlig, ansvaret felleskapets. På veiene skal det gjøres tilnærmet risikofritt å ferdes, men det skal ha minst mulig konsekvenser for den enkelte. I Høyre ropes det på mer politi til å passe på oss både til sjøs og til lands, fordi vi ikke er i stand til å takle friheten.

Er det fordi det er upopulært å stille krav til individet. Eller å sørge for at misbruk av friheten gir konsekvenser. Konsekvenser som over tid gir holdningsendring. På ett punkt har vi gjort det. Kjører du med promille over et visst nivå får det konsekvenser i form av en bot inntil 1,5 månedslønn og å miste førerkortet. På sjøen er det mindre konsekvenser. Som når en av de involverte i en av ulykkene fikk 1500 kr. i bot for å ha brutt fartsreglene for farvannet.

Men det er upopulært å stille krav til den enkelte. Derfor er det lett å forskyve dette ansvaret ved at felleskapet plukker opp regningen. Og sørge for at vi har nok ressurser til å passe på oss når vi utøver den friheten. 

Jeg har personlig stor sans for at enkeltmennesket skal ha frihet til å foreta valg. Men jeg må da også være villig til å betale for de valgene. Og synes det skal stilles krav når frihet går over til å være uansvarlighet. Dette bør kanskje også prege de partiene som er eksponent for "frihet under ansvar".  I dag fungerer dette mer som "frihet uten ansvar".

Oppdatert: Jeg anbefaler denne kronikken "Mer folkevett" av Øyvind Kvalnes

11 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, her er det lett å være enig!

Hva om vi hadde hatt et høyreparti med ryggmarg som kunne holde individets frihet høyt også når det ikke handlet om å frigjøre penger til skattelettelser? Dessverre er det ikke bare i Norge dette mangler....

Nysgjerrig sa...

Jeg har ingen sans for akkurat denne blogg posten om såkalt "personlig ansvar", valg og frihet.

Ai, ai dette med "ansvarlighet" der det brukes i media er noe som alltid får meg til å fnyse i avsky. :)

Jeg er redd for at ord som "ansvar" eller "personlig ansvar" som oftest misbrukes, til å fremme en sides sak på bekostning av en annen og hvor dette også er urimelig, hvor en sak kan være forsøk på unnskylde seg, eller snik legitimisere noe med sikte på å skaffe seg eller utøve makt.

Det er vanskelig for meg å være spesielt konkret om problemstillingene for jeg tenker at de kan være så veldig ulike.

Lurer på om slike problemstillinger som jeg vagt forestiller meg kanskje kan forstås, som problemer omkring bruken av prinsipielle tilnærmningsmåter. Dvs. at problematiske forhold tenkes dummes ned til banale forklaringsmodeller og at det da nok kan være umulig å føre argumenter mot noe som jeg sånn i farta forestiller meg, kunne kalles falske dilemma.

Håkon Alstadheim sa...

Jeg tillater meg å føle meg truffet, selv om jeg er venstrepolitiker. Jeg har sjøl stått i lignende situasjoner, og har en del innlegg som aldri er blitt sendt fordi det blir for mye "tante Sofie". Skjønner godt de som er litt letta over at de kan slå fast at "mer politi" ikke er aktuelt av praktiske grunner, så slipper man å gå inn på det du tar opp her. Beste uttalelse jeg har sett ang. båtulykkene kom fra lokal politisjef i Dagsrevyen. Hun snakket om kunnskap om fartøy og om sjømannskap. Jeg fikk nesten en tåre i øyekroken da. Jeg er redd trenden mot mer fin-juss og detalj-overvåking er vanskelig å snu. Det er jo blitt sånn for bilførere at det er viktigere å følge med på speedometeret enn å vurdere kjøreforholdene.

norskgoy sa...

Synes Sandberg har en ganske god kommentar. Det er jo en gjengs tanke i ingeniørverden at de systemer en konstruerer skal inneha en sikkerhetsfunksjon. Dvs at en må nesten bevisst utføre handliger for at man skal klare å ødelegge systemet, og seg selv.

Sandberg har også en god forståelse av mennesket som brukere av systemene. Folk gjør dumme ting, er uoppmerksomme og er våghalser, i et splittsekund. Dette må f.eks veikonstruktører ta hensyn til, på samme måte som flyindustrien gjør det. Eller produsent av medisinsk utstyr, eller....etc.

Sandberg prater om strukturene i samferdselsystemene. Derfor synes jeg det er merkelig at forfatter ikke skiller ovenfor det de andre beskriver som omhandler individets handling. Eller, jeg kan jo ha misforstått tanken bak med å ha med Sandberg sitt sitat. Det skal ikke sees bort ifra.

Konrad sa...

Et av de klare skillene mellom høyre og venstre (ikke Venstre) i norsk politikk er at høyresiden legger vekt på individuelt ansvar og moral, ikke minst når det gjelder sikkerhet og kriminalitet. Dette er dels en "metodisk" individualisme (forklaringen på hvorfor ting skjer søkes i personens karakter, moral og kvalifikasjoner - dette er veldig tydelig i kriminologien), dels en "ideologisk" individualisme (max frihet, samtidig svare for konsekvensene).

Nok en gang treffer du spikeren på hodet, Vox!

Og det midt i agurktiden :)

Catalyzator sa...

Den letteste veien ut av et problem er somoftest en regulering av systemets virkefelt og brukere av systemet pålegges kjøreregler med prevantive strafferaksjoner. Den vanskeligere veien ut av problemet er å høyne brukerens moral og medmenneskelige følelse og samfunnsempatiske evne. Innføring av en obligatorisk moralskolering av foreldres ansvar for å lære sine barn hva som er rett og galt er første trinn i den vanskelige løsningen men der har jo allerede frihetretten fratatt staten muligheten til å kreve at foreldre skal lære sine barn samfunnsmoral og den løsningen faller da på stengrunn mens den enkle løsningen er den eneste som lovlig kan gjennomføres. Å sånn gikk det med friheten... som Adam og Eva og Eplet ?

Anonym sa...

Her har du misforstått (eller misbrukt med vilje!) begrepet "personlig ansvar".

Båtføreren tar ansvaret for seg (mer eller mindre bevisst) i det han/hun kommer seg ombord og drar vekk. Hvis han kjører uforsvarlig, og bare han er ombord, er det helt uproblematisk: om noe går galt, er det bare 1 person (båtføreren) som dør. Greit nok, Darwins law. Det problematiske er imidlertid om det er FLERE personer ombord. Da setter en dårlig båtfører ikke bare sitt liv på spill, meg også medpassasjerernes. (Dog, det er frivillig å stige ombord en båt, og man kunne argumentere for at en har tatt ansvaret i det man har kommet seg ombord.)

Og HER kommer politiet i bildet: de skal (ideelt sett) beskytte uskyldige mennesker fra uansvarlige enkeltindivider. Ja, de skal passe på oss, men "oss" er de potensielle tilfeldige ofrene, ikke de "uansvarlige" som forårsaker ulykker.

Veitrafikken er det beste eksempelet: i ulykker er det dessverre ofte ikke bare den uansvarlige sjåføren som blir skadet, men også noen tilfeldige trafikanter. Uten fotobokser, trafikkontroller, og medfølgende straffetiltak ville sjåførene vært langt mer uforsiktige og det ville vært langt flere dødsulykker.

Sist, jeg tror ikke at man kjører (båt eller bil) "uansvarlig" fordi man er uansvarlig, men fordi man har feilvurdert situasjonen: undervurdert vanskeligheter i trafikkforholdene eller overvurdert sine evner. Det siste er et kjent fenomen i psykologi: man har en tendens til å overvurdee sine evner, spes. når man er minst erfaren (les om Dunning-Krueger effekt). Regler og straffetiltak er der for å minne oss om våre begrensninger og endre oppførselen så vi tar mindre risiko. (Tror at veldig få båtførere kommer seg ombord en båt med full klarhet over at de kan dø. Men de vil alltid være klare over straffer som svir ved overtredelser.)

Så, for å gjenta hovedpoenget: vi trenger ikke politiet for å passe på de uansvarlige, og heller ikke for å frata det personlige ansvaret fra oss. Vi trenger godt fungerende politi med handlekraft slik at vi, potensielle (tilfeldige) ofre for råkjøring eller annen kriminalitet, kan føle oss tryggere.

PS: det er mange eksempler på overformynderi i norge, og hvordan staten har gjort mye for å frata individet det personlige ansvaret, men det er et annet tema.

ukorrigert sa...

Her roter du.

Mitt personlige ansvar fritar ikke staten for ansvar, og motsatt. Dette er to uavhengige ting.

Et eksempel:
En kvinne må ta ansvar for egen sikkerhet. Det fritar ikke på noen måte en voldtektsmann fra fullstendig ansvar og skyld for overgrepet.

Tilsvarende:
Selv om staten tar ansvaret for solide og sikre veier, så reduserer ikke det ansvaret til den enkelte sjåfør.

Trøsten må være at det mange som roter til dette, så du er ikke alene.

are salomonsen sa...

betaler man bompenger, forsikring, veiavgift, miljøavgift, rushtidsavgift, skatter og avgifter....da må man vente noe igjen fra felleskapet når noe skjer i feks en bilulykke, eller skal man ta hele regningen selv på toppen...? ser ikke helt denne her. dette kan jo snues andre veien, bare man bruker venstre siden og dens motvilje til og la staten ta noe ansvar i faktiske forhold, men offisielt skal staten i en sosialist stat ta alt ansvar, deror betaler man skatt, mens i realiteten må man ha privat sykeforsikring for ikke og stryke med i offentlig helsekø, så skatter man ekstra for den private helseforsikringen siden man da har en fordel...man må være liberaler eller sosialist for og forstå dette.

Anonym sa...

[url=http://www.kamagrashop.pl]viagra[/url], interruption my site. If you are interested in entourage, be aware [url=http://www.4uescort.de]huren[/url] or [url=http://www.escort4u.pl]ogloszenia towarzyskie[/url]

Gustav Eiendom AS sa...

http://gustaveiendomas.wordpress.com/
Gustav Eiendom AS