Jeg frykter frykten

Frykt har blitt vårt evangelium. Mer eller mindre bevisst styres vi av frykten. Det virker som om vi har gitt opp å kjempe mot, men viljeløst lar oss styre.

Fear is the main source of superstition, and one of the main sources of cruelty. To conquer fear is the beginning of wisdom. - Bertrand Russel

Terroristorganisasjoner spiller på den kollektive frykten. Frykten for at det en bombe skal sprenges og spre død og djevelskap. Siden terrorister ikke har det samme ressursgrunnlaget som nasjoner eller forbund av nasjoner har, må de utnytte følelser. Derfor ble 11. september et vendepunkt. Frykten vant over fornuften.

I USA der vel 3000 mennesker mistet livet i terroraksjonene bidro frykten for flere aksjoner til at man innførte ekstreme sikringstiltak. En massiv overvåkning av landets innbyggere. En sikkerhetskontroll på flyplasser som gjør at selv en illegal fjert ikke slipper inn i landet. Nå kan man argumentere med at disse tiltakene har hindret flere terroranslag. Det er vanskelig å etterprøve.

I perioden september 2001 til i dag har ca. 50 000 amerikanere blitt drept med skytevåpen. Frykten for intervensjoner i den personlige friheten er ikke sterk nok til å endre våpenlovgivningen. Hva hadde skjedd om terrorister drepte 10-11000 amerikanere i året?

Frykten for hva Saddam Hussein var i stand til å gjøre bidro til at Irak nå er i ferd med å slites i filler. Frykten seiret over fornuften og fakta.

"Frykten glemmer alle manerer" - William Shakespeare, Hamlet

På hjemlige trakter forsøker våre politikere å bruke frykten også til å sikre seg stemmer. Erna Solberg fremstilte Oslo som en utrygg by, der bestemor ikke turde å gå ut. Hun spilte på frykten. Selv om sannsynligheten for at det skulle skje bestemor noe i bymiljøet er mindre enn sannsynligheten for at hun skulle falle i sin egen bolig. Men frykten fremkaller følelser. Ikke fakta.

Sosialistene skaper frykt for at høyresiden skal knuse velferdssamfunnet. Skattelette skal øde landet. Mens sosialister frykter at private løsninger viser seg bedre og billigere enn offentlige og forsøker å skape frykt for at "bestemor settes ut på anbud" forsøker høyresiden å skape frykt for den korporative stat.

Vi frykter at muslimer skal ta over Europa og dermed også Norge. Fremskriving av demografi skal skape frykt. Hvordan skapes frykten? Er det tanken på hvordan den vestlige verdens kolonialisering og imperiebygging utarmet Midt-Østen, Afrika og Asia som gjør at vi frykter
dette.

"Av alle følelser er frykten den som mest svekker dømmekraften."
Jean Francois Paul de Gondi Retz

Frykten for klimaendringer er reell nok. Mye tyder på at klimaendringene er menneskeskapt og at vi har grunn til å frykte det som skjer. Men er frykten det riktige grunnlaget for å ta de rette grepene?

I våre private liv frykter vi også mye. Vi frykter at vi ikke skal bli gamle samtidig som vi frykter aldringsprosessen. Vi ser etter nye tegn hele tiden. Grå hår, rynker. Det må skjules at vi eldes. Vi frykter for å bli feite fordi det er ikke i tråd med idealmennesket. Derfor blir vi lette bytter for skjønnhetsindustrien som gjennom sitt fryktbudskap får oss til lytte til følelser mer enn ratio.

Vi frykter tanken på å mislykkes. I arbeidsliv og privatliv. Frykten for sprekker i vår fasade gjør at vi samler på materielle bevis på vår vellykkethet. For de som har lånefinansiert sin klassereise starter frykten for at en renteøkning skal redusere deres sosiale status. Å tape ansikt er noe vi frykter hele tiden.

"Det eneste vi behøver å frykte, er frykten selv."
Franklin D. Roosevelt

Fryktindustrien vokser ukontrollert. Dag for dag. Å argumentere mot frykt er vanskelig fordi det er følelser og ikke fakta. Hva jeg frykter? Jeg frykter frykten i seg selv. Frykten som hemmer oss i vår livsutfoldelse og frykten som skaper fordommer.