Vi har sett det igjen. Hydro solgte Hydro Polymers til engelske Ineos. På sidelinjen stod næringsminister Andersen og skar tenner. Uten at det gav noen synlig respons hos selgerne.
Fagforeningsleder Leif Sande satte ord på det mange i fagbevegelsen følte:
Retorikken får de terningkast seks for, men handlingene får de null for.
Jeg lurer forresten på hvordan terningene i LO ser ut. En annen ting jeg også lurer på er hvorfor det er så fælt når utlendinger kommer til Norge for å kjøpe bedrifter, når den samme fagbevegelsen jubler når norske bedrifter kjøper opp i utlandet. Det er vel like ille for de utenlandske arbeiderne å få en utenlandsk (norsk) eier?
Det er en god grunn til at næringsminister Andersen ikke kan gjøre noe. De statsbedriftene som er børsnoterte må følge de spilleregler som finnes i det kapitalistiske systemet som børsnotering innebærer. Det vet nok Jens Stoltenberg godt. Det var jo han som sørget for at Telenor og Statoil ble børsnotert.
Det finnes en enkel løsning som kan fylle verktøykassen til Andersen med handling. Siden de rødgrønne har flertall kan de jo kjøpe tilbake majoriteten i de børsnoterte selskapene. Pengene finnes. Statskassen flyter over av gods og gull. Men de kommer ikke til å gjøre det. Risikoen ved å overlate store bedrifter av Telenor og StatoilHydro størrelse til politikere, er for stor. Sporene av tidligere tiders statsdrift skremmer.
Derfor kommer vi fortsatt til å høre mye skrik og se lite ull. Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar