Når politikere snakker om å være kreative, da ringer alle mine alarmklokker. Lenge og høyt! Da er det som regel store pengebeløp det er snakk om. På felleskapets vegne.
Øyvind Halleraker fra Høyre er i togrus om dagen. Først har han vært i Japan og kjørt hurtigtog og mandag var han deltager på pressekonferansen som den tyske prosjektgruppa for hurtigtog holdt på Lillestrøm. Og der så Halleraker lyset i tunnellen. Problemet er at jeg er redd for at det er et hurtigtog i motgående, og ikke dagslyset han har sett.
Halleraker er meget opprømt over de tyske konsulentenes særdeles kreative kost/nytte-analyser. Og foreslår sporenstreks at det overføres til andre samfunnsprosjekter. Måtte noen se i nåde til mannen og stoppe ham. I Tyskland er det nemlig vanlig å beregne inn sysselsettingseffekt på inntektssiden av et prosjekt.
Det kan man forstå i et land med en arbeidsløshetsrate på 8,7% (3,66 millioner). Men i et land som har store problemer med å skaffe arbeidskraft til bygg og anlegg, så er og blir dette en kostnad. Men da blir ikke regnestykkene like gode. Tvert i mot. Professor i økonomi, Steinar Strøm, slakter rapportenes økonomiberegning.
Den totale kostnaden for investeringen i lyntog er på ca. 300 milliarder kroner. Sånn ca. 10 års drift av forsvaret vårt. Med den normale treffsikkerheten på norske prosjekter blir nok tallene litt annerledes. Gardermobanen ble kostnadsberegnet til 4,6 milliarder. Den kom på 10 mrd. Og ble plutselig lønnsom da man avskrev 7 mrd i gjeld. Slik kan det også gjøres.
Jeg kan også strø litt mer salt i sårene. Noen som husker OL på Lillehammer? Det ble gitt en garanti til Lillehammer på 1,817 mrd. Noe som også skulle dekke et underskudd, men underskudd ville det ikke bli. Daværende kulturstatsråd Hallvard Bakke sa fra stortingets talerstol:
"denne garantien ikke under noen omstendighet kom til å bli effektiv. Svært mange mener jo at dette vil bli et overskuddsforetakende"Nettoregningen til selve OL-arrangementet kom på 5 milliarder. + en masse andre kostnader. Fortsatt har ingen turt å regne på kost/nytte.
Vi er altså i verdenstoppen på å underestimere kostnder og overestimere inntekter.
Kan Halleraker eller noen andre fortelle meg hva som skal velges bort for at vi skal få oss lyntog?
Skal det bli færre sykehus-senger. Skal vi kaste de gamle ut av eldresentrene? Skal vi legge ned noen skoler eller bare stenge noen barnehager? For man har vel ikke bare funnet 300 mrd i en skuff hos Kristin Halvorsen? Alle fornuftige mennesker vet at vi ikke kan røre Pensjonsfondet (det er en grunn til at det har fått det navnet)
Mitt råd er at Øyvind Halleraker (sammen med togkamerat Trond Helleland) innkalles til ekstratime i økonomi hos Per Kristian Foss.
Det store spørsmålet for meg er: Hvorfor har ikke Halleraker & co vært mer opptatt av å øke farten på dagens jernbanestrekninger. Mellom Oslo og Tønsberg er snitthastigheten i dag 67 km/t. Noe den har vært i uminnelige tider. Fordi politikere ikke har klart å prioritere. Det har alltid vært en sykehus-seng-, en barnehage- eller en skole for lite.
På Jernbaneverkets hjemmeside kan man lese de ulike rapportene og ikke minst kan man se på JBVets vurdering av kost/nytte-analysene.
Tallene spriker mildt sagt. VWI beregner en positiv kost/nytteverdi på Oslo-Trondheim til 50,2 milliarder. Jernbaneverket kommer til en negativ verdi på 54 milliarder. Et avvik på sølle 104 milliarder kroner. I tillegg er miljøeffekten nærmest fraværende.
Jeg blir ikke overrasket over om Stortinget klarer å vedta utbyggingen. Det blir noen andre som må forklare hva som gikk galt.
Oppdatert: Så har altså tyskerne regnet feil. De også. 3 nuller er feilplassert.
2 kommentarer:
Det er neppe noen fare for at slike gigantiske utbygginger blir vedtatt med det første.
Det må grundigere utredninger til, for å si det meget forsiktig.
Vi har nok penger. Vi har så mye penger at vi sliter med å få plassert dem. En av mine synspunkter på det har i årtier vært at vi må satse på infrastruktur i Norge, så sant vi kan få det til uten å tilføre for mye penger til innenlandsøkonomien. Da må vi opptre mer som et Dubai eller et Kuwait, hente inn arbeidskraft på alle plan. Om det er gjennomførbart er en annen sak, og det må kunne utredes. Trolig vil det være en rekke politiske kameler som da må svelges.
Disse planene som er presentert er trolig for gigantiske på kort eller mellomlang sikt.
De siste ti år har jeg hevdet at skal vi satse på raske tog over lengre strekninger bør vi starte med Oslo-Gøteborg, få det til å gå rundt og høste erfaringer.
Finansiering av dette bør skje privat, men klart kommer man ikke utenom statlige garantier. Hvor mye som er akseptabelt å garantere er klart diskutabelt.
Jernbaneverket bør ikke involveres i utbyggingen, kun være konsulenter for prosjektgruppen.
I Rygge har man bygget en kommersiell privatfinansiert flyplass. Det må også an å bygge en privatfinansiert bane.
Kanskje bør man slutte å tenke jernbane, men Maglev-bane, et nytt landbasert transportmiddel. Straks man sier jernbane og tog tenker alle på den gamle jernbanen og alt dens vesen, herunder statlig utbygging og subsidiert drift.
Dagens jernbane utenom lokale baner rundt byene og intercity på Østlandet bør nedlegges snarest mulig, eventuelt overlates godstrafikk. Skal noe nytt komme på persontrafikksiden får det selvsagt være konkurransedyktig.
Jeg tror ikke på at befolkningsgrunnlaget er tilstede - plain and simple.
Dersom et tog skal ha høy hastighet, kan det ikke stanse på mellomstasjoner. For å si det litt hardt, er passasjergrunnlaget for høyhastighetstog det samme som for fly.
En annen relatert sak, er om Oslo-regionen i det hele tatt bør vokse i noen større grad. Når vi lytter til hvor sprengt alt later til å være i Oslo-gryta (boligmarked, trafikk, priser, miljø, marka-grensen etc.) skulle man kanskje spørre seg om det ikke ville være klokere om staten som målsetning skulle slutte med å legge ny virksomhet til Oslo - og ha som mål å flytte eksisterende virksomhet ut av Oslo-området, i den grad det er ønskelig for landet som helhet.
Om banetransport er gårdagens teknologi eller ikke er det sikkert delte meninger om, men det er nå engang et faktum at det ikke går noen baneforbindelse som helst nord for Fauske. Jeg ser klare fordeler ved å bruke tog på lange strekninger, selv om de på papiret tar lengre tid. Man kan ta et tog om kvelden, og være fremme i Oslo sentrum eller Gardermoen grytidlig på morgenkvisten, etter at man har dusjet og spist morgenmat på toget.
Svenskene har jo hatt den muligheten i årtider. Det har alltid vært mulig å reise fra Nord-Sverige slik at man er i Stockholm på morgenkvisten for noen hundrelapper, og dermed ble aldri den svenske innenrikstrafikken den samme gullgruven for SAS som den norske.
Men sånn er jo det. Hver gang det snakkes om å forlenge banen nordover, avvises det med at det er for dyrt - før man bevilger seg en hoppbakke, en opera, et OL eller noe annet nyttig. Skal det bygges mer bane i Norge, bør det være et krav at kostnader, miljøgevisnt og samfunnsøkonomisk gevinst sammenlignes på et bredere plan, og også sammenlignes med en videreføring av eksisterende bane nordover.
Som det er nå virker snakken om høyhastighetstog sterkt preget av at "en sånn en må vi også ha".
Legg inn en kommentar