SVs svik mot det afghanske folket

Hallgeir Langeland etterlyser debatt om vår deltagelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan. Eller rettere sagt, han later som om han vil ha en debatt. Han har nemlig konkludert før debatten har begynt. Nato og i særdeleshet de norske styrkene må ut av Afghanistan. Slikt blir det sjelden noen konstruktiv debatt av.

I tillegg er det også ganske selsomt med at så toneangivende politikere som Hallgeir Langeland og ikke minst Audun Lysbakken foretar den ene omkampen etter den andre. Samtidig som SV sender stadig nye soldater. Troverdigheten blir ikke spesielt fremtredende.

Langeland, Lysbakken og øvrige plensosialistene i SV, ofrer flertallet av det afghanske folket for å oppnå sitt mål: At Nato/ISAF mislykkes i Afghanistan. Det ville være en katastrofe for SV om ISAF-operasjonen lyktes i sin målsetning. Derfor må den bekjempes med alle midler.

"Sannsynligheten for at NATO blir pulverisert i Afghanistan – og jeg blir fornøyd – er stor. Men det er ikke målet mitt, sier Langeland."

Beklager, men jeg tror deg ikke. I tillegg viser dette noen av den kynismen som SV klarer å frembringe. Bekymringen for hva som skjer med det afghanske folket om ISAF-operasjonen nedlegges, er ikke påtrengende.

Vi fikk i oktober 2006 også demonstrert hva som er et bedre alternativ for SV. Våpenhandler Stein Ørnhøi skrev sin famøse kronikk i Dagbladet.

"DET ALTFOR MANGE ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Jeg ble kvalm! At Taliban ikke fremstår som verre enn dagens ISAF-operasjon? Vel, det afghanske folket har en helt annen oppfatning av dette enn våpenhandler Ørnhøi. SV kan jo spørre noen av kvinnene i Afghanistan? Eller familiene til de lærerne som ble drept av Taliban fordi de underviste jenter. Eller familien til Safia Amanjan.

SVs retoriske kunststykke er at situasjonen for det afghanske folket er blitt verre etter Enduring Freedom og ISAF. En løgn blir ikke sannhet om den gjentas ofte. Heller ikke fra SV.

Selv om fakta har en tendens til å ødelegge de fleste debatter, tar jeg sjansen:

Helse:

• 83% av befolkningen ha nå adgang til medisinsk hjelp mot 9% i 2004.
• 76% av barna under 5 år har fått vaksine mot barnesykdommer.
• Mer enn 4000 lokaler for medisinsk hjelp er opprettet etter 2004.
• Over 600 jordmødre er lært opp og plassert i hver provins i Afghanistan

Økonomi:

• Bruttonasjonalprodukt er antatt å ligge på 12-14% i 2007
• Statens inntekter har steget med 25% fra 2005/2006 til 2006/07
• Inntekt per innbygger har steget fra 180 USD i 2004 til 355 USD i 2007
• Afghanistan er en av de raskest voksende økonomier i sør-øst Asia.

Infrastruktur:

• Mer enn 4000 km veier er sluttført
• Bygging av mer enn 20 000 hjem for afghanere som returerer til Kabul
• Mer enn 1 milliard m2 mark er ryddet for miner
• 17 000 lokalsamfunn har fått bistand fra utviklingsprogram som brønnbygging, skoler, sykehus og veier gjennom NSP (The Government National Solidarity Program)

Skoler:

• Over 7 millioner gutter og jenter går nå på grunnskoler og/eller høyere utdannelse. 30% av de syv mill er jenter. Under Taliban var det 1% jenter. Jenter fikk nemlig ikke lov til å gå på skole under Talibanstyret som Ørnhøi lovpriste.
• 10 universiteter rundt om i landet er etablert. Under Talibanstyret var det 1, som knapt nok fungerte.

Kvinner:

• (Mer enn 25% av kvinnene er medlemmer av parlamentet) rettelse: Mer enn 25% av parlamentet består av kvinner)
  
• Millioner av jenter er tilbake til skolene og 400 000 kvinnelige studenter startet universitetsutdannelsen for første gang i år.
• Mer enn 100 000 kvinner fikk mikrokredittlån for å starte sine egne forretninger.

Det er flere punkter på en lang liste som beviser at det har skjedde noe positivt i Afghanistan. Du kan se hele listen her.

Hjelpeorganisasjoner sier rett ut at uten ISAF tilstede, så må de trekke seg ut. Taliban og de muslimske fundamentalistene ønsker selvsagt ikke at hjelpetiltakene skal virke. Det underminerer bokstavelig talt deres eksistensberettigelse.

Til informasjon så drepte Taliban 6000 sivile i 2007. ISAF drepte 1000. Det er selvsagt 1000 for mange, men når SV får ISAF til å fremstå som aggressoren, så er det kanskje på sin plass å minne om dette.

Jeg synes også at Langeland skal ta seg tid til å lese Newsweek og Khaled Hosseini. Hosseini (kjent som forfatteren av Drageløperen og Tusen strålende soler, skriver bl. a. i artikkelen "Don`t give up on Afghanistan"

The only certain thing about Afghanistan is this: without a genuine and sustained long-term commitment on the part of the United States and its allies, Afghanistan is doomed. Though Afghans take pride in their sovereignty, polls have repeatedly shown that the majority of Afghans view the foreign presence in their country favorably. They know that a weakened Western resolve will mean that the gains made so painstakingly will vanish swiftly. I suppose that then, if someone were to raise his hand and ask me about the future of Afghanistan, I would have a ready answer. For now, I will settle for the shrug.

Det vi trenger, er en debatt om ISAF-strategien og gjenoppbygging av landet. I erkjennelsen av at Nato/ISAFs strategi ikke har vært så vellykket som den kunne være. Det finnes mange feilgrep og mangler.

Det viktigste har kanskje vært mangel på koordinering av innsatsen og for få soldater i denne perioden. Det er riktig at det ikke finnes en militær løsning på problemet, men for at man skal kunne komme så langt at man får implementert hjelpeprogrammer, så må ISAF trygge og stabilisere områdene. Dette er også synspunkter som deles av de norske hjelpeorganisasjonenene som er tilstede. Trekkes ISAF ut er det fritt frem for Taliban.

Så må vi også få en overordnet og bedre plan for gjenoppbyggingen av landet. Og ikke minst så må det bevilges mer penger.

Jeg synes det er verdt å lese Julianne Smith i CSIS og hennes kritiske syn på hva som har gått galt og hva som kan gjøres. For de som vil ha en mer utdypende kommentar/analyse, så anbefaler jeg Anthony Cordesmanns også han fra CSIS og hans: The Afghan-Pakistan war. A status report.

Talibans innflytelse må reduseres og deres forsøk på å etablere brohoder i nord i området rundt Kunduz, kan dette få katastrofale følger. Når vi også ser den problematiske utviklingen i nabolandet med atomvåpen: Pakistan, bør dette gjøre flere urolige. Ikke minst i SV.

Dette er debatten som SV ikke vil ta. Fordi de har konkludert allerede. Deres konklusjon sender det afghanske folket tilbake i armene på Taliban. Det er et offer som SV er villig til å ta for å oppnå målet om å få "imperialistmakten" USA og de øvrige NATO-landene ut av Afghanistan. NATO må for en pris ikke lykkes.

Det er i følge Stein Ørnhøi ikke noe stort offer fordi: "At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Dette er et SVik mot det afganske folket.