Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Fredagslyrikken i dag dediseres Senterpartiet i anledning landsmøtet i Ålesund. Mye tyder på at det går en kule varmt der i kveld. Liv Signe har et voldsomt temperament og Borten Moe får nok høre noen Pauli ord.

Jeg er selv av solid vestlandsk småbrukerslekt. Uten at jeg har følt noen sterk knytning til det agrare parti. Jeg har derfor vendt meg til Rolf Jacobsen for å finne et dikt som passer partiet. Og jeg fant et om "Den lille bonden". Som snart bare er å finne på museum. Kanskje.

DEN LILLE BONDEN

Det er den lille bonden
som er taperen i verden.

Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø

for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.

Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.

Det er han de jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).

Det er den lille bonden som har mjølket kuene
og plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.

Han vet om skyene og vinden, og vinteren
- om den ble streng. Humringen av hester

kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.
men som vi kanskje må spørre snart

om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.