Vox leser fredagslyrikk - Georg Johannesen

Julebordtiden er over oss. Selv har jeg kost meg i kveld med et utsøkt lutefisklag med gode venner. Og uten å være moralistisk (jeg synes man skal nyte god mat og god drikke når man føler for det) har jeg funnet et dikt for anledningen hos Georg Johannesen: Fråtserne

Vi tier for å ete hverandre
Vi har to rygger når vi elsker
Fire knyttnever når vi slåss

Kvinnene skyr oss om dagen
og om kvelden når dansen går
men ikke alltid om nettene

Det er ikke lett å kysse
når hodet ligger på et annet bord
med en tomat i munnen

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Min fascinasjon for, og dragning mot havet er sterk. Så når jeg finner et godt dikt om temaet,  er veien hit kort. I kveld blir det Karin Boye og hennes dikt: Havet (Fra diktsamlingen Härdarne)

Havet
Salt, bittersalt
är havet, och klart och kallt.
På djupet multnar mycket,
men havet renar allt.
Vilt, rovdjursvilt
är bränningens glittrande språng,
men ingen människas tankar
är höga som havets sång.
Starkt, evigt och starkt
är vågornas väldiga tåg,
och stark av det eviga havet
var mjuk förgänglig våg.
Så ge ditt liv åt havet.
Det kräver blod av sin man,
men sist, djupt i det djupa,
får ingen en vila som han.

Vox leser fredagslyrikk - Stein Mehren

Synes det passet med Stein Mehren i dag. Denne teksten om vi forstår hverandre eller later som, er til ettertanke for noen hver. 

VI SNAKKER

Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre

Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de død
på plass under jorden. Utrøstelige

Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det

Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det i

Vox leser" fredagslyrikk" - Oppskrift

André Bjerke var en mangfoldig mann, sjakkentusiast, oversetter, krimforfatter under psevdonymet Bernhard Borge. Og også lyriker. Fra hans "Samlede dikt" har jeg hentet en oppskrift. Oppskriften på hvordan man lager et menneske.

Oppskrift

Her har De en oppskrift
jeg nettopp tok
fra livets mangfoldige
kokebok.

Den er komponert
- det begriper De nok!-
av selve tilværelsens
mesterkokk.

Først løser De opp
i syv liter blod
et kilogram tvil
og et milligram tro.

En toppet spiseskje
vilje til makt
skal blandes med rikelig
verdensforakt.

Her krydrer De godt
(etter eget skjønn)
med edikken: Penger
og pepperet: Kjønn.

Litt flytende skolegang
fyller De på
og påser at grøten
blir passelig grå

men tilsetter siden
(så smaken blir kvikk)
en ørliten dråpe
av tragikomikk.

De rører i dette
så lenge De vil.
Så lar De det koke
på tidens ild.

Det kokes til gryten
blir sprengt med et brak.
Da har De et menneske.
Værsågod - smak.

Vox leser" fredagslyrikk" - Hjemkomst til havet

Jeg er omtrent født i fjæresteinene. Nesten så langt vest i havet du kan komme. Der Nordsjøen kan være både sjarmerende og forførerisk vakker, men har et Janusansikt. Skremmende og nådeløs når den spiller opp til stormdans. Trygt plassert på landejorda i Bærum savner jeg havet. Av og til. Da passer dette diktet av Kolbein Falkeid.

Hjemkomst til havet

 

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

 

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

 

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

 

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

 

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

 

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.

Utsikt mot vest fra Storåsen - Florø. Nordsjøen rett ut                                 

                                       

Vox leser" fredagslyrikk" - Salamos høysang

Kan Gelius, kan jeg. Lese bibelen altså. På jakt etter dampende, frodig erotikk. Og i Salamos høysang finner vi noe som nesten kommer i kategorien. Her i utdrag.

Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig. Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell! Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme

Vox leser fredagslyrikk - Liu Xiaobo

Jeg gleder meg over Nobelkomitéens tildeling av prisen til Liu Xiaobo og hva er mer naturlig enn å dele noen av hans dikt med leserne på en slik dag. Diktene er oversatt av Jeffrey Yang, Pen American Center. 

One Letter Is Enough

for Xia

one letter is enough
for me to transcend and face
you to speak

as the wind blows past
the night
uses its own blood
to write a secret verse
that reminds me each
word is the last word

the ice in your body
melts into a myth of fire
in the eyes of the executioner
fury turns to stone

two sets of iron rails
unexpectedly overlap
moths flap toward lamp
light, an eternal sign
that traces your shadow

                8. 1. 2000  


Longing to Escape

for my wife

abandon the imagined martyrs
I long to lie at your feet, besides
being tied to death this is
my one duty
when the heart’s mirror-
clear, an enduring happiness

your toes will not break
a cat closes in behind
you, I want to shoo him away
as he turns his head, extends
a sharp claw toward me
deep within his blue eyes
there seems to be a prison
if I blindly step out
of with even the slightest
step I’d turn into a fish

                8. 12. 1999   


A Small Rat in Prison

for Little Xia

a small rat passes through the iron bars
paces back and forth on the window ledge
the peeling walls are watching him
the blood-filled mosquitoes are watching him
he even draws the moon from the sky, silver
shadow casts down
beauty, as if in flight

a very gentryman the rat tonight
doesn’t eat nor drink nor grind his teeth
as he stares with his sly bright eyes
strolling in the moonlight

                5. 26. 1999


Daybreak

for Xia

over the tall ashen wall, between
the sound of vegetables being chopped
daybreak’s bound, severed,
dissipated by a paralysis of spirit

what is the difference
between the light and the darkness
that seems to surface through my eyes’
apertures, from my seat of rust
I can’t tell if it’s the glint of chains
in the cell, or the god of nature
behind the wall
daily dissidence
makes the arrogant
sun stunned to no end

daybreak a vast emptiness
you in a far place
with nights of love stored away

                6. 30. 1997

Vox leser fredagslyrikk - Pär Lagerkvist

Fredag ettermiddag. En hektisk arbeidsuke er over og det er tid for avkobling og kanskje litt refleksjon. Det spraker på peisen og innen rekkevidde ett glass god rødvin. Da passer det godt med Per Lagerkvist og

Hjärtats oro

Att hjärtats oro aldrig må vika.
Att jag aldrig må få frid.
Att jag aldrig må försona mig med livet,
inte heller med döden.
Att min väg må vara oändlig, med ett okänt
mål.

God helg!

Vox leser fredagslyrikk - Tomas Tranströmer

Tomas Transtömer er denne fredagens lyriker. Den dyktige svenske lyrikeren som tidvis nevnes som en Nobelpris-kandidat. Men han blir kanskje ikke profet i eget land. Men i stedet kan vi la oss glede av:


"Stationen"

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe er aktuell igjen. Gjennom Tore Rems siste biografidel: "Født til frihet". Hos meg står Bestalitetens historie høyt. Men i dag deler jeg:

Mea Maxima Culpa
Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
“Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?”
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

vox leser fredagslyrikk - Tid

Jeg synes dette diktet av Benny Andersen passet godt i dag. Min kjære kone og jeg feirer 22 års bryllupsdag i dag. Og en slik dag da man gjerne tenker tilbake og lurer på hvor tiden ble av. Noe Benny Andersen på en måte bare han kan, har synliggjort i dette diktet

TIDEN
Vi har tolv ur i huset
alligevel slår tiden ikke til
Man går ud i sit køkken
henter kakaomælk til sin spinkle søn
men når man vender tilbage
er han blevet for gammel til kakaomælk
krøver øl piger revolution

Man må udnytte tiden mens man har den
Ens datter kommer fra skole
går ud for at hinke
kommer ind lidt efter
og spørger om man vil passe den lille
mens hun og manden går i teatret
og mens de er i teatret
rykker den lille med noget besvær
op i 3.G

Man må udnytte tiden mens man har den
Man fotograferer sin hidtil unge hustru
med blodrigt sigøjnertørklæde
og som baggrund et yppigt springvand
men næppe er billedet fremkaldt
før hun forkynder at det så småt
er hendes tur til at få folkepension
så sagte vågner enken i hende

Man vil gerne udnytte tiden
men den bliver væk hele tiden
hvor bliver den af
har den nogensinde været der
har man brugt for megen tid
på at trække tiden ud

Man må udnytte tiden i tide
flakke om en tid uden tid og sted
og når tiden er inde
ringe hjem og høre
"De har kaldt 95 94 93 92
der er ingen abonnent på det nummer"
...Klik.

Vox leser fredagslyrikk - Bortafor Grorud

Noen har kommet på den formastelige tanke om at Olav H. Hauge ville skrevet "monsterdikt" i forbindelse med utbyggingen i Hardanger. Det tviler jeg sterkt på. En som har skriver om og til Hauge er lyrikeren Rolf Jacobsen. Til Hauges 70 årsdag skrev han:

Bortafor Grorud -

            

Det er ikke nødvendig
å bo i slike digre byer.
Det er ikke nødvendig
å rope høyt fra talerstolene for å bli hørt.
Det er ikke nødvendig
stadig å tenke andres tanker
eller å snakke med andres munn.

Rart land det her,
bortafor Grorud.
Nordlys og nymåne istedenfor gatelys.
Myrsørpe istedenfor fortauer.
Svupp - svupp sier det når du går
inn i de nye tidene, foran de fleste
som ikke kan se eller høre for motorbrølet,
neonflammene eller de skingrende stemmene.
Jeg er litt småsvak for for de svære fjellene
der vest, islyset fra fonnene, og havet
som stikker fingrene inn for å kjenne
om vi ennå er blant de levende,
- og for de store stillhetene -
(du får god hørsel av dem
og våre nerver). Du hører tingene
nesten før det er skjedd
- bortafor Grorud
eller Hakadal eller Sokna. Lese og lytte
og skrive ned. Slippe
å tenke andres tanker,
eller snakke med andres munn.

Vox leser fredagslyrikk - om regn

Dette diktet er en hilsen til VG som i går presterte å kalle det en sunnfjording ville betegnet som ei regnbye, som "monster-uvær". (som du ser har de fjernet "monsteret" i senere utgaver) Det var ikke mye monstrøst over de få mm som falt over min del av Akershus i alle fall. Derfor går dette til VGs og andre monsterredaksjoner: Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder:

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Vox leser fredagslyrikk - Olav H. Hauge

Ikke helt unaturlig å velge seg Olav H. Hauge i dag. Med en liten, vennlig tanke til Hardanger. Hardingane fikk seg en skikkelig nedtur i dag. Terje Riis-Johansen passet på å bruke fredag og feriestart til den dårlige nyheten for Hardanger og omegn: Monsterlinja skal bygges. Og en ny kamel skled medhårs inn i SVs svelg. Til dessert kan de jo lese:

Havet

Dette var havet.
Sjølve ålvoret,
veldigt og grått.
Men liksom hugen
i einslege stunder
brått opnar
glidande spegelsyn
mot gåtefulle djup –
soleis kan óg havet
ein blå morgontime
opna seg
mot himmel og einsemd.
Sjå, blenkjer havet,
eg har óg stjernor
og blåe djup.

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

Jakob Sande er et naturlig valg for en sunnfjording. Sunnfjordingen var for øvrig yndlingsmobbeobjekt for Einar Førde. Som mente at vi burde gjøre folkehelt av noen med dette utgangspunktet:  "Eg er heilt uenig i alt du seier. Kva var det du sa forresten?"  Sunnfjordingen i konsentrat. Selv om vi vil hevde at aktøren i diktet ligner mer på en sogning.

I diktet Eit rus er det vel mulig å kjenne seg igjen for noen hver av oss bønder i by'n:

EIT RUS


Eg sat på ei sjapp
ned ved Oslo torg
i tungsame tankar
og drakk på borg.

Og etter som vinen
på potta mi seig
eg kjende kor livsmotet
vakna og steig.

Som nyskapt eg tømde
mitt tridje glas,
og song som forløyst
med min grove bas.

Ved fjorde låg sjappa
i måneblå glans,
og tusende møyar
gjekk fram i dans.

Smilande møyar
i skumlett flor
til tonar av døyvde
skjelvande kor.

Ved femte glas
såg eg stjernar og sol,
og vill som ein tyrk
sto eg upp og gol.

Men før eg fekk i meg
den sjette sup,
vart eg lempa på dørane
hovudstup.

Vox leser fredagslyrikk - Hjemkost til havet

Det er ikke fritt for at en eksil-vestlending som er født i fjæresteinene, savner havet. Ikke det flate, snille havet innerst i Oslofjorden. Nei, Nordsjøens voldsomme kraft. Så derfor velger jeg meg Kolbein Falkeids

Hjemkomst til havet

 

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

 

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

 

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

 

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

 

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

 

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

De fleste forbinder nok Satan som en mannsperson. Dog ikke Jakob Sande, Fjalers store poet. Og hvorfor ikke forteller han oss i diktet Satana

SATANA

Eg trudde mest at Satan var ett mannfolk eg, før
eg såg han som alle dei hine,
som ein trolldiger gubbe med horn og med klør,
og med hestehov på føtane sine.
Men i natt fekk eg sjå den personen slik han er,
med ein underleg, gåtefull smil kom han meg nær,
og då brått fekk eg anna å finne,
for då såg eg at Satan var ein kvinne.

Med ein løyndomsfull dragnad inn i augo ho såg meg,
til mitt hjarta som i feberrus brende,
og eg skalv for den trolldom som i augo hennar låg,
medan veik i hennar vald eg meg kjende.
Kvar ein tanke som eg tenkte til sitt upphav dei batt,
dei var mykje som ein skuggesvart endelaus natt,
men det loga og blenkte på botn,
liksom kveldsol i skogsvarte votn.

Eg vart dregen mot den framande med viljelaust sinn,
og eg kjende som i vintunge draumar
hennar blodvarme, bivrande munn imot min,
til eg drukna som i havdjupe straumer.
Og ein dvaletung gløymsla over minnet mitt seg la,
då ho bøyde seg nedover meg og kviskrande sa:
Du er min, du skal fylgje Satana
til det evige store Nirvana.

Vox leser fredagslyrikk - Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid dukker opp her fra tid til annen. Kanskje ikke så merkelig når man kjenner litt til hans sobre penn. Som kommer godt frem i diktet Elver

Jeg ser på hodet ditt i senga,
En svart hårbylt mellom dyne og pute i halvmørket.
Det tente gatelyset klatrer inn vinduet og låner
natta litt sikt her inne. Du sover
med ansiktet vendt fra meg.

Uten å se dem følger jeg sølvgrå
elver i håret ditt: Tid som har rent
langt og ennå renner, renner.
Det skummer hvitt etter stryk
og gjel av trang sorg. Jeg går
nedover og oppover deg, uløselig
bundet til bredden av oss, vår tid,
vår strekning sammen,
den eneste stien jeg finner fram på når det er mørkt.

Om du skulle gli fra meg -
Jeg hadde stått igjen her, rådløs
og uten retning.

Vagabonder forviller seg når de er alene på flatbygdene.

Vox leser fredagslyrikk - Benny Andersen

I dag lar vi Benny Andersen utbringe en skål for oss alle. Vi kan trenge det nå før OL kommer og tar oss.

EN SKÅL

Lad os drikke
og se på hinanden
Spar ikke på venlighed
Vi ved ikke hvem af os
der først vil blive til ingen
eller noget ufatterligt andet
men i dag kan vi nå hinanden
og høre hinandens latter
Det må vi benytte os af
Drik ud men langsomt, opmærksomt.

Vox leser fredagslyrikk - Tor Jonsson

Tor Jonsson fant opp bygdedyret. Han møtte det selv og det bidrog nok til å formørke sinnet. Aktuell i disse dager når Hedmark Teater setter opp "Pingviner i Sahara" en fabel der Alf Prøysen og Tor Jonsson møtes i det hinsidige. "En deprimert gledesspreder fra Hedmarken møter en oppegående selvmorder fra Gudbrandsdalen", som regissør Lennart Lidstrøm karakteriserer de to. Og det er nok Jonsson selv som er grana i dette diktet.

NORSK KJÆRLEIKSSONG

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.