Blått til lyst

Høyre har invitert bloggere på landsmøtet. Også slike som meg. Som stiller i åpen klasse. Dessverre får jeg ikke være tilstede så mye, fordi det kolliderer med familiesammenkomst.

Som partiløs er landsmøter upløyd mark, så jeg har vandret litt rundt for å "snuse" inn litt landsmøteatmosfære. Og etter en lang dag med stinn brakke, så blir det det.

Her er Unge Høyre-spirer i ivrig ideologidiskusjon. Hvorfor snakker unge politikere så jævlig fort? Som om de er livredd for at de skal begynne å tenke seg om. Skole er et viktig punkt, høres det ut som.

Jan Petersen er i sveisen samtale med en yngre, ambisiøs journalist. Og plutselig befinner jeg meg midt mellom Arne Strand og Kyrre Nakkim. Bakgårdskatten mellom hermelinerne.

Dirigenten virker ikke å holde Høyreklasse, surrer aldri så mye og "noen" antyder utskiftning om ikke så brått.

Herman Friele, den lavmælte bergenser, er elegant skreddersydd tilstede. Sobert nippende til ett glass vann, mens han balanserer en mobiltelefon til øret. Jeg mistenker SAS-hotellet for å holde seg med feil kaffemerke.

Vampus dukker opp feiende flott og rekker en kjapp ordveksling. Hun skal snart på talerstolen. Godt at Høyre har plass til en egne meninger.

Nettet er nede. Ikke Høyres skyld. En hektisk tekniker stikker innom bloggerommet og unnskylder seg så godt han kan. Dessverre har jeg glemt mobil kontor-dongelen, så jeg er nettstum. Og døv. Utenfor toger et utdrikkingslag forbi, kontrasterende alvoret i landsmøtesalen.

Det stemmes og telles og telles på nytt. Noen stemmegivere er så ivrige at det smeller høylydt i stemmetegnene. NRK-lisensen forsvant rett ut til høyre. Og russen må begynne å tro på et liv før 17. mai. Ikke alle talere klarer å følge med på taletiden og blir avbrutt før poenget. Hvilken skjebne. Her har man kanskje reist i kilometre etter kilometre for å markere seg som coming man eller coming woman og så, touchè, er det over.

Bloggerne deler rom med fylkessekretærer som har et høyere aktivitetsnivå enn oss. Tilsynelatende i alle fall. Fra mitt fødefylke, Sogn og Fjordane treffer jeg "omreisande fylkespartisekretær", en tittel som garantert ikke er approbert av partikontoret. Og får utvekslet litt politisk sladder fra gamlefylket. Man følger da litt med. I Firdaposten. Eller Høljeposten for innvidde. Partisekretæren blir tilgitt for å titulere bloggen "Lex populi". Egentlig ikke så ueffent, Ingvar.

Ingen snakker stygt om Erna. Ikke høyt i alle fall. Dannelsen er i alle fall sterkt tilstedeværende.

Det blir ikke mye politikk av dette, men det kommer. Eller dere kan finne den her. Eller på twitter: #hlm

Jeg synes Høyre har lagt det godt til rette for oss som "bare blogger" dypt der nede i kloakken, for å sitere Anne Holt. Litt ros er på sin plass.