Meningsløse målinger

Det er mulig at noen synes jeg er i overkant masete om dette. Det får stå sin prøve. Men det er altså meningsmålinger jeg tenker på.

Det har gått inflasjon i målingene. Hver måned kommer det 10 stk. At disse kommenteres med det største gravalvor av politiske journalister uten peiling, skal jeg ikke dvele for mye med. Det er verre at politikerne blir med på dumhetene.

Det som bekymrer mer er hvilken troverdighet disse målingene har. Et par eks.:

I april var ytterpunktene for Høyre:

Infact: 17,6%
Norstat: 10,8%

Snittet av 10 målinger:14,0%

I går og i dag har vi fått tre målinger for Venstre:

Opinion: 8,7%
Sentio: 5,8%
Infact: 3,7%

Hvordan i alle dager skal Lars Sponheim si noe fornuftig om dette? Han trenger i alle fall et fleksibelt fikenblad med disse størrelsene.

Når avvikene blir så store, er det på tide at både oppdragsgiver og meningsmåler tar en seriøs runde og sjekker ut om metode og utvalg gjør målingene statistisk signifikante. (Ikke påvirket av tilfeldigheter)

Våre politikere kommenterer villig vekk enkeltmålinger og det blir jo unektelig litt komisk når målingen den ene dagen er 8,7% , 5,8% og 3,7% for ett og samme parti. Også hos enkelte bloggere, blir det unektelig stor komikk, slik som hos Aps komiske Ali.

Jeg synes det bør bli et krav til alle som publiserer meningsmålinger at vi får vite:

Hvilke spørremetoder er brukt
Utvalgsstørrelsen
Feilmarginer (dette finnes det tabeller for gitt utvalget, men det er enklere om det publiseres hver gang)

Men først bør de gå meningsmålingsinstituttene gå en runde med seg selv, før de mister all troverdighet.

For meg har enkeltmålinger null verdi, det er først mulig å se trender når snittmålingene publiseres og jeg kan anbefale to nettsteder for de som er interessert: professor Bernt Aardals hjemmeside og Svein Thore Martinsens blogg.

Anbefalt lesning:

Mediene lurer velgerne
Nyheten om en ikke-nyhet
Påvirkes velgerne av meningsmålinger