Foto: Dagbladet
Golda Meir sa før stortingsvalget i 1961 at "I Norge holdes det ikke valg, men gjenvalg". Det var en presis beskrivelse av Arbeiderpartiets innflytelse i etterkrigsperioden. Det tror jeg i stor grad skyldes Haakon Lie.
I dag blir de store ordene hentet frem. Jeg skal ikke forsøke å overgå dem, men selv en liberalkonservativ har sterke minner knyttet til Haakon Lie.
Jeg har har hatt stor interesse for politikk i mer enn 35 år. Da er det umulig å ikke ha et forhold til Haakon Lie. Selv om mitt politiske ståsted var et annet, har han fascinert meg. En slik politisk kraft er det nesten ikke mulig å finne.
Han var partiets lyttepost hos den jevne mann og kvinne og sørget for at deres synspunkter ble hørt og formidlet inn i partiledelsen. Han var den sterke forkjemper for NATO. Han kjempet mot diktaturer både på venstre og høyre side. Og han var USAs beste venn. Selv om det røynet på de senere år.
Men det var også andre og mer kontroversielle sider ved Haakon Lie. Hans temperament. Hans manglende evne til å akseptere andres synspunkter. Og ikke minst hans overvåkning av de som hadde avvikende syn. Spesielt kommunistene. Men vi må også sette det inn i en annen tidsramme. Uten at det er en unnskyldning, men forklaring.
Jeg har lest alle hans memoarer. For 14 dager siden hentet jeg frem igjen "Slik jeg ser det nå". Skrevet av Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum. Man er nødt til å bli imponert over en person som i sitt 104. år fortsatt hadde den klare tankes kraft.
I kveld sitter jeg og leser i hans egen "Slik jeg ser det." En bok som gav en åpen og innsiktsfull adgang til Arbeiderpartiet etter krigen. Og der n'Haakon sa klart fra hvordan partiet burde utvikles. Og der han sier:
"Det er bare en eneste sykdom som kan knekke Arbeider-partiet som den førende kraft i norsk samfunnsliv, og det er unnfallenhet og mangel på vilje til å sto opp og slåss for det som er sant og rett. Den mangelsykdommen har fått bre seg litt for lenge. De som vil lege partiet er de som vil følge Winston Churchills ord om at det finnes bare èn holdning som duger, den nemlig å gjøre det rette og ikke være redd for å si hva en tror er det rette."
Personlig gledet jeg meg over hans sterke engasjement for de svakeste. De narkomane bl. a. De som i følge ham, satt nederst ved bordet. Han fikk sitt barnebarn til å trille ham rundt på Plata. Han snakket med de narkomane og fikk slik førstehånds-kunnskap om deres situasjon. Det gav han klar beskjed om oppover i systemet.
Vi hadde nok ikke mye felles. Bortsett fra at både han og jeg hadde/har Economist som "husbibel", slik han selv formulerte det i biografien.
Stein Bjørlo har forøvrig skrevet et meget godt portrett av Haakon Lie som kan anbefales: Et bål av vilje Et bål som sluknet i dag. Men flammene vil nok varme mange utover partiet lenge.
Og NRK kan nå ta frem igjen nekrologen de publiserte litt i forkant.
I pressen øvrig:
Dagbladet:
En av de siste pionerene
Den siste i kvartetten er borte
Glad vi ble forsont
VG:
Han viet sitt liv til arbeiderbevegelsen
En av de mest betydningsfulle nordmenn i det 20. århundre
Dagsavisen:
Bålet som sluknet
Blogg:
Jarle Petterson: En stor politiker har gått bort
4 kommentarer:
da var vi kvitt enda en predikant. bare for og bli erstattet med en ny.
Han skal få hvile i fred, men jeg må innrømme at hans engasjement for de narkomane var imponerende.
engasjement hjelper ikke uten aksjon og konkrete tiltak. bare snakk og ingen handling funker ikke. de narkomane i norge er blant de som har det værst. norske politikere er de som snakker og lover mest, og holder minst, og velgerne lar de komme unna med det hver gang. politikere er og de som lyver mest, og blir tatt seriøst på det grunnlaget. en narkoman får ikke hjelp av engasjement, det må skje noe mer. det vil aldri skje noe i norge, bare masse fine fest taler, akkurat som i sovjet.
Av alle politikere jeg har hørt holde foredrag, er det bare to som har talt slik til forsamlingen at du ville hørt en knappenål falle, mer eller mindre under hele foredraget: Reiulf Steen og Haakon Lie.
Legg inn en kommentar