Bakgrunnen for Todahl Jenssens utspill er noen utspill på Twitter mellom Liv Signe Navarsete og Frps generalsekretær Geir Almåsvold Moe.
Eit «sjølvmordsprosjekt», kalla samferdsleminister Liv Signe Navarsete det, å stemme på FrP, då dei raudgrøne la fram sin seiersoppskrift før stortingsvalet.
Generalsekretær Geir Almåsvold Mo i FrP reagerte raskt på si side på nettforumet Twitter. «Skulle jeg lagt meg på samme nivå burde jeg vel titulert henne som morder som ikke sørger for bedre veier i hjembygda en gang...», skreiv han.
Nå skal det sies av begge to er sogninger og om vi skal høre på en vel så kjent mann fra de trakter, Einar Førde, så er dette helt normalt sogninger imellom. Han sa bl. a.:
«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.»som sunnfjording, kan jeg underskrive på det.
Men tilbake til Todahl Jenssens kommentar. Problemet mener han, at det på nettsamfunn er fort gjort å legge ut noe uten å tenke seg om.
Altså når en politiker snakker rett fra levra, så er det ikke politikeren som er problemet, men det medium h*n bruker?
Todal Jenssen tar feil. Twitter og andre nettsamfunn som Facebook har åpnet opp for at politikere kan ha en direkte dialog med sine lesere/velgere. Det er ikke fordummende, men en utvikling av demokratiet. Hvis budskapet blir dumt, er det ikke nettsamfunnet det er noe galt med. Men avsenderen. Politikeren.
Problemet i dag er heller de lag med filtere som politikerenes budskap går igjennom.
Først har man en masse medierådgivere til disposisjon. Disse skal veie hvert ord på gullvekt. Hvordan vil budskapet oppfattes. I hvilket lys vil politikeren fremstå nå? Hvem er det rettet mot? Hva kan vi oppnå? Det er ikke uten grunn antall politiske rådgivere og medierådgivere har formert seg med en kanins fart i regjeringsapparatet. Det er mulig at det har hindret politikere i å si dumme ting. Men det har også fjernet dem fra det folket de representerer.
I tillegg kommer også det redaksjonelle filteret som massemediene står for. Der velger og vinkles det også.
Derfor blir det helt feil å angripe nettsamfunnet for at en politiker eller to blåser ut i full offentlighet. Det viser et mer ekte bilde av personen. Ikke en rådgiverretusjert perfekt image. Det betyr ikke at man ikke skal engasjere hjernen før munnen eller tastaturet aktiveres.
Vi vil gjerne krype litt under huden på mennesket bak masken. Det betyr ikke at de må være private, men gjerne personlige. Det er den nye hverdagen.
Vi avslører fort hvem som er ekte på nettmedier. Hvem som har en personlig stil og hvem som fortsatt filtrerer budskapet gjennom rådgivermafiaan. Derfor får en person som Bård Vegard Solhjell kreditt. Ikke bare blant sine egne. Men også fra meg. Som neppe kommer til å stemme SV.
6 kommentarer:
Har berre eit spørsmål til Mo: Forventar han at ein kvar god samferdslestatsråd byrjar å byggja gode vegar i si eiga heimbygd først?
Anonym: Jeg kan vanskelig svare for MO, men Kjell Opseth la vel den lista ganske høyt, synes du ikke.
Bra innlegg Knut. Jeg hørte også dette merkelige utspillet fra Todal Jenssen i dag. Å beskylde mediet for å ha skyld i at folk snakker før de tenker er jo typisk (men kanskje ikke helt uvanlig for forskere som liker lange setninger og mange forbehold).
Men jeg synes det mest utrolige i radioinnslaget, og som ikke er noe hovedpoeng i nettartikkelen, var at Todal Jenssen mente problemet med sosiale medier fragmenterer debatten fordi den foregår på så mange ulike steder og ikke på en felles arena. Og han hevdet at dette sannsynligvis ville endre seg. Da har man ikke skjønt mye av poenget med sosiale medier. Eller kanskje han virkelig mener at det er et problem at velgere får mer makt.
Takk,Paul.
Jeg hørte ikke radioinnslaget, ellers hadde nok det vært et poeng hos meg. Det er jo smått utrolig at fragmenteringen også er et problem. Jeg tror som deg at innsikten i sosiale medier og interaksjonsmuligheten er begrenset. Og at det kanskje bidrar til at valgforskeren får en litt tyngre arbeidsdag.
Jeg velger å tro at han ikke mener at det er et problem at velgere får større makt.
Twitter skal vel konsekvent skrives med stor bokstav om ikke spesifiserte regler for egennavn gjelder, skal det ikke (derfor feil i overskrift)? (F.eks. valgfritt "twittermelding" eller "Twittermelding" på samme måte som "oslofolk/Oslofolk" i sammensatte ord.)
Det skumle med blogger og sosiale medier er at det blir mer fakta og mindre propaganda.
Hvis bare politikerene kunne følge etter og bruke konkrete størrelser på lovnadene sine istedenfor overordnede kvasibudskap så hadde vi kommet et hakk videre.
Legg inn en kommentar