Den «dynamiske skattepolitikken» er utprøvd forlengst, og med dårlig resultat. USAs president Ronald Reagan prøvde ut dette på 80-tallet, og det gikk veldig, veldig galt.
I tillegg kommer han ganske sikkert til å si noe sånt som :
Vi vil bruke de store pengene til velferdsoppgaver og ikke usosial skattelette
Og han kommer helt sikkert til å snakke om voodoo-økonomi. Det er god retorikk og går spesielt godt hjem hos kommentatoriatet. De tror det er økonomen Jens som snakker. De tar feil. Det er politikeren som er redd for ikke å bli gjenvalgt. Sammen med de andre rødgrønne. Økonomen Jens vet nok at dette er tull.
Dynamisk skattepolitikk
Det kan sies mye om Reagan og hans politikk. Når det gjelder skattepolitikken er det ikke en opplest og vedtatt sannhet at det var den som bidro til underskuddene.
Lawrence Lindsey, Harvardprofessor, styremedlem i sentralbanken og sist kjent som rådgiver for President Bush som fikk sparken fordi han i 2002 anslo kostnadene ved en Irak-invasjon til å bli mer enn 200 milliarder dollar. "Balloney" sa Rumsfeld om det. Vel, vel. Lindsey studerte Reagans skattepolitikk i boken "The Growt Experience, How the New Tax Policy is Transforming the U.S. Economy" Etter hans oppfatning fungerte den dynamiske skattemodellen. Det økning i statens utgifter som bidro til underskuddet. (Se også "Ronald Reagan rir igjen." Jan Arild Snoen)
Danmark: Det danske finansdepartementet har beregnet at skattelette på 23 milliarder danske kroner gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 35 millarder. Les deres begrunnelse her.
Norge: SSB har i en rapport beregnet at en dynamisk skattepolitikk kan gi 56 øre tilbake for hver kroner som gis i skattelette. Undersøkelsen viser altså at skattereduksjoner bidrar til å øke veksten i økonomien og dermed grunnlaget for økt velferd. Da Høyre brukte denne undersøkelsen i et dokument 8-forslag for å få satt ned et faglig utvalg for å gjøre en grundigere undersøkelse av dynamisk skattepolitikk, stemte de rødgrønne nei. Fakta er farlig.
Ap og rødgrønnes egne skattereduksjoner
"Vi bruker de store pengene på velferd, ikke på usosiale skattereduksjoner". Vel det er en sannhet med diverse modifikasjoner. I budsjettet for 2002 foreslo Stoltenberg I, skattelette på 7,2 milliarder kroner. Omregnet til 2009-kroner: ca 9 milliarder. Pussig at ikke velferden ble "rasert" da.
I perioden 2002 til 2004 reduserte Bondevik II skattene med 19,4 milliarder. ((St.meld. nr. 29 (2003-2004). Ca 2/3 av skattereduksjonen vedtatt med Aps stemmer til alt overmål. 19,4 milliarder i 2004 burde jo ha utslettet alle velferdstiltak?
Det morsomme er at det er 2004-nivået som skal finansiere velferden. Helt frem til 2013. For Jens har bekreftet at skattene skal være på 2004-nivå frem til 2013. Altså etter at man da hadde gitt nesten 20 mrd i reduksjon. Er det noe som ikke stemmer her?
Det merkelige er at skatteinngangen økte hvert år i Bondevik IIs regjeringstid. Og oppgang i konjunkturene var det Stoltenberg II som fikk glede av.
Men hvor mye er 20 milliarder i skattelette? Det er ca 8 promille av BNP og det er ca. 2 prosent av offentlige utgifter. Men allikevel nok til at det blir for lite velferd. I følge Jens og de rødgrønne. Og for ordens skyld: Alle 900 milliarder i offentlige kroner brukes ikke på velferd.
Spørsmålet som ikke blir stilt i debattene er: Hvis vi skal få mer velferd, hvorfor økes ikke skattene? Kanskje fordi økonomen Jens vet at sammenhengen ikke er så opplagt. Derfor holder 2004-skattene til å finansiere velferden i 2013. Mens 20 milliarder i skattelette gjør at vi ikke kan levere den velferden vi ønsker. Beklager, det er ikke troverdig, Jens.
Om noen av leserne mener det er faktafeil her, er jeg takknemlig for tilbakespill. Det utelukkes ikke og de skal bli rettet om noen har annen dokumentasjon.
17 kommentarer:
Paul Krugmans dom over reganomics og vodooøkonomi:
http://krugman.blogs.nytimes.com/2008/01/20/reaganomics/
Har skrevet litt om det sjøl og http://thomastallaksen.wordpress.com/2009/09/11/voodooøkonomi/
"Og for ordens skyld: Alle 900 millioner i offentlige kroner brukes ikke på velferd."
Er det millioner eller milliarder?
Anonym: Takk. Det er selvsagt 900 milliarder.
Du har så rett, så rett. Stoltenberg vet at det han sier er helt feil. Han har til og med sagt det selv. Da han i 2001 la frem Handlingsregelen for Stortinget i St.meld. nr. 29 (2000-2001) skrev han:
"På lang sikt er det således vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. I en slik sammenheng er det størrelsen på og utnyttelsen av arbeidsstyrken og andre ressurser som betyr mest for den økonomiske veksten, og dermed for omfanget av de offentlige velferdsordningene. Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget for de offentlige velferdsordningene."
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-29-2000-2001-/2/2.html?id=194350
Det er som Erna kunne sagt det selv! Var det ikke lavere skatt, bedre veier og mer kunnskap som var Høyres valgkampsaker? :-)
At Stoltenberg nå plutselig mener noe annet like før et avgjørende valg er som forventet.
Det er heller ikke overraskende, men bare trist, at hans haleheng av jublende journalister ikke evner å etterprøve argumentasjonen hans.
"SSB har i en rapport beregnet at en dynamisk skattepolitikk kan gi 56 øre tilbake for hver kroner som gis i skattelette"
Tenker jeg enkelt når jeg sier at en krone tapte skatteinntekter for staten på denne måten gir 56 øre tilbake? Mao et tap for staten på 44 øre pr krone gitt i skattelette?
Anonym: Takk for linken. Dette er begrunnelsen for de 7,2 mrd som Ap foreslo i skattereduksjon i 2001.
frr: Det er den enkle versjonen. Rapporten viser beregningene der SSBs LOTTE arbeid har en annen beregning enn LOTTE skatt. Men dette må også sees i en konjunktursammenheng og er ikke en fasit med to streker. I en høykonjunktur vil kanskje ikke effekten være like stor.
Frr og Vox: Det er heller ikke så enkelt i denne saken.
Her snakker vi om 1 kr. i skattelette, eller 1 kr. mer til velferd.
Selv om man tar utg.pkt. i at 1 kr. i skattelette genererer 56 øre tilbake til staten, så vil 1 kr. mer brukt i velferd OGSÅ generere mer skatteinntekter.
Boba: Jo, under forutsetning av at alternativet er velferd. Men av statens 900 mrd i utgifter er ikke alt velferd. Det er utfordringen.
Ikke for å flisespikke, men jeg kommer ikke på noe av det offentlige forbruk som ikke i sin tur genererer nye skatte- og avgiftsinntekter tilbake til staten.
Ergo; Hvis man skal spille spillet "en krone brukt er ikke en krone brukt" så må man gjøre det på begge sider, og da er man tilbake til teorier som du selv påpeker ikke vil gi et statisk resultat.
Det er altfor lenge siden jeg lærte om dette, en lærdom jeg aldri har brukt i yrkesliv. Jeg har følgelig ingen forutsetninger for å si noe originalt om den ene eller annen påstand. Men det stopper meg jo heller ikke når det gjelder evolusjon, kosmologi eller matlaging, som jeg ikke engang har studert. Man velger sine eksperter - og lener seg mot f.eks. Darwin, Hawking og Espelid Hovig.
Når det gjelder reaganomics og dynamisk skattemodell, lener jeg meg mer mot Tobin og Krugman enn mot Laffer og Canto.
Mitt bilde av denne kontroversen er at det ofte går mer på politiske preferanser enn på økonomisk teori. Det er klart at, under spesielle betingelser, vil veltilpassete skattekutt gi ekstra vekst. Men politikere på høyrefløyen snakker ofte som om ethvert skattekutt vil gi økte inntekter. Det røper vel at de har problemer med å skjønne Lafferkurven.
Som da Bush, Cheney og sen. Grassley i 2007 hevdet at de famøse skattekuttene - som 10 Nobelprisvinnere hadde advart skarpt mot - hadde skapt «robust economic growth and record revenues». Da ble de bitende skarpt satt på plass av en tidl. sjefsøkonom i Bush' eget Council of Economic Advisers.
- Jeg har ingen innvending mot at Stoltenberg sier at «den dynamiske skattepolitikken» er utprøvd, med dårlig resultat; at det ikke gikk praktfullt da Reagan prøvde dette på 80-tallet. Som Paul Krugman har demonstrert klart nok for meg: «The Reagan economy was a story of recession and recovery, but not of any sustained improvement in performance. That didn’t come until the middle Clinton years»
(Du på din side støtter deg til Lawrence Lindsey, som har dokumentert at han rett nok var hakket mer pålitelig om Irak enn Rumsfeld, (*kremt*), men eller var sørgelig på jordet der. :) Sånn meningsforskjell er fruktbar.)
- Skulle bare mangle at Stoltenberg ikke brukte grovskårne midler som etiketten «voodoo-økonomi» mot Jensens grovskårne populisme. Det er valgkamp, og temaet er gresk for folk flest.
- Det er muligens sånn at politikeren Stoltenberg mer enn økonomen Stoltenberg avsverger skattekutt som mulige virkemidler. Og at han gjør det for å berge venstrekanten av koalisjonen. Men på den annen side har han jo nærmest gitt garanti om ingen skatteøkning.
- Jeg har ingen problemer med at én part vil finansiere en viss velferdsøkning selv med visse skattekutt. Det går selvfølgelig fint når økonomien vokser. Av samme grunn har jeg ingen problemer med at Stoltenberg vil finansiere 2013-budsjettet med 2004-skattenivå.
- Men jeg er også temmelig sikker på at - under ensartede betingelser - vil null skattelette gi mer velferd enn -20 mrd skattelette.
Ellers: Godt valg.
Godt innlegg, men jeg konkluderer jo motsatt : ) Hvorfor er det en vedtatt sannhet at skattenivået bør ligge fast? Hvorfor gir politikere fra seg det politiske verktøyet som skatt jo er?
SV går f. eks. ikke til valg på økte skatter i år, men vi mener det kan være riktig å øke skattene i kraftige oppgangstider, for å jevne ut veksten i privat og offentlig sektor. Er det gitt at skattene alltid skal ned? Er en skatteøkning alltid galt? Jeg undrer, og synes du har gode poenger ang. Jens' retorikk. Synes han slipper for billig unna sine egne skatteletter og privatiseringer i Stoltenberg I.
Godt innlegg, men jeg konkluderer jo motsatt : ) Hvorfor er det en vedtatt sannhet at skattenivået bør ligge fast? Hvorfor gir politikere fra seg det politiske verktøyet som skatt jo er?
SV går f. eks. ikke til valg på økte skatter i år, men vi mener det kan være riktig å øke skattene i kraftige oppgangstider, for å jevne ut veksten i privat og offentlig sektor. Er det gitt at skattene alltid skal ned? Er en skatteøkning alltid galt? Jeg undrer, og synes du har gode poenger ang. Jens' retorikk. Synes han slipper for billig unna sine egne skatteletter og privatiseringer i Stoltenberg I.
Jeg synes det er trist at debatten har hengt seg opp i uttrykk som voodoo-økonomi, bestemor på anbud etc.
Noen har vært innom det, men forbausende få har faktisk grepet fatt i det:
Å pøse mer penger i systemer som ikke fungerer som man vil er ikke alltid det som skal til.
Noen ganger må man se på systemene i seg selv.
Høyresiden ønsker å ta i bruk private alternativ i TILLEGG til de offentlige.
Hvordan kan dette SVEKKE velferden?
Journalistene/programlederene virker totalt handlingslammede, og fungerer i beste fall som mikrofonstativ.
Kanskje er ikke den største utfordringen i Norge mangelen på gode politikere, men snarere dårlige mediafolk.
Det er ingen begrunnelse i rapporten om de danske skattekuttene. Den gir et estimat på at 23 mill i skattelette vil gi gevinst på 35 mill, men hvordan de har kommet fram til tallet sier de ingenting om.
Sannsynligvis er det basert på en økonomisk modell som forutsetter rasjonelle aktører, som er en drøy antagelse. I tillegg pleier slike modeller å overvurdere hvor mye ekstra folk jobber hvis de får lavere skatter, dvs. at den undervurdere hvor høyt folk verdsetter fritid..
Jeg vil i alle fall se modellen som blir brukt før jeg tror på dette..er det mulig å finne den fram?
Det som virkelig er voodoo er at ARBEIDERpartiet har vært i regjering i størsteparten av tiden etter krigen samtidig som inntektservervelse gjennom arbeid er det minst lønnsomme.
Om jeg tjener pengene mine på finanstransaksjoner (28%) eller eiendom (hhv. 28% eller 0% om jeg bor der selv) så slipper man billig unna.
Om jeg derimot velger å stå på litt ekstra så smeller det til med marginalskatt allerede på litt over 500.000.
Forstå det den som kan...
Innlegget ditt er som voodoo musikk i mine ører! Det er faktisk ganske spesielt at regjeringen og finansdepartementet har utsatt en tilsvarende rapport om dynamiske virkninger til etter valget! Et demokratisk problem. Fakta på bordet, Jens - før valglokalene stenger.
Jeg legger også ved link til dansk mediesak som ligner på den norske og som viser at endringen i toppskatt i Danmark er selvfinansierende.
link: http://borsen.dk/politik/nyhed/133966/
http://bluelines09.wordpress.com/2009/09/11/skatt-voodoo-eller-fakta/
Godt valg - for lav skatt og velferd!
Legg inn en kommentar