søndag, oktober 04, 2009

Ingen makt i denne sal?

Vi står foran 4 nye år der de viktigste politiske debattene ikke kommer til å foregå i Stortinget. Like det eller ei, men det er realitetene ved en flertallsregjering når kong Harald førstkommende fredag åpner Stortinget.

Johan Sverdrup sa aldri "All makt i denne sal". Selv om det nok var det som var i tankene hans, i talen han holdt 8. mars 1872:

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»
Mye tyder på at en nyvekkelse kunne trenges.

I de neste 4 år vil makten ligge i regjeringskonferansene og i underutvalget (snålt navn forresten) Stortingets handlingsrom vil bli mindre. Det er langt mindre penger som skal pøses inn i norsk økonomi de neste 4 årene. Så Jens & Co vil passe på at ikke Stortinget finner på noen sprell på egen hånd. Her skal det styres. Med hård hånd.

For å sørge for at dette skjer, har han flyttet en av sine lojale støttespillere, Helga Pedersen, inn som parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder uten parlamentarisk erfaring. Som hennes støttekontakt har han fått inn en annen lojal partisjik, Martin Kolberg. Da vet man hva man får.

At man snakker om at dette er et ledd i Pedersens "statsministerskole" tror jeg er bare tull. Hun har ikke vist å være i nærheten av et sånt format. Ennå.

I tillegg har man klart å plassere Dag Terje Andersen i en god retrettposisjon. Man tar vare på sine egne i Ap. Han tilfredsstilte ikke kravene til Jens og måtte ut av regjeringen. Så i stedet for en backbencher-tilværelse, fikk han den fremste benken.

I regjeringen vil statministerens kanskje aller nærmeste allierte, "stabssersjant" Karl Eirik Schjøtt-Pedersen holde sin klamme hånd over de rødgrønnes stortingsrepresentanter og sørge for at de tar regi. Det er noe han kan. Han kommer ikke til å bli en populær mann i stortingskretser. Det lever han nok godt med.

Så det kommer til å bli fire lange, kjedelige år for nyslåtte, rødgrønne stortingsrepresentanter. Sakene kommer mer eller mindre ferdiggtygd fra kanselliet og skal bare sluses gjennom Stortingets organer. Man synes kanskje som Celius i "Det lykkelige valg" at "her er godt at sitte", men kanskje dialogen hjemme blir mer som denne:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Men for opposisjonen blir det mer moro. Det kan bli mange saker å plage de rødgrønne på. Ikke minst et statsbudsjett som kan gi rom for mange gode sarkasmer. Men dessverre uten særlig virkning.

Og de viktige debattene kommer til å foregå i DagsnyttAtten, RedaksjonEn, Tabloid og avisspaltene. Her deler jeg Torbjørn Jaglands frustrasjon. Det er i Stortinget holmgangene bør foregå.

10 kommentarer:

Milton Marx sa...

Jeg synes debatten bør foregå der det er mulig å ta den - og kan man ikke få politisk gjennomslag i Stortinget, så må man jo presse det gjennom i andre fora.

Det gledelige er tross alt at det i dag finnes mange alternative kanaler, slik at de store mediene ikke står helt fritt til å legge saker døde.

Mine ønsker for de neste fire årene måtte være at opposisjonen finner sammen, og kan bidra til at landet får en utenrikspolitikk landet kan være mer stolt av, en mer ansvarlig økonomisk politikk, en reell avklaring av hva man egentlig vil med landet (en stadig øking av offentlig sektor inntil oljerikdommen er brukt opp, eller hva?), et klart veivalg med hensyn til asyl- og integreringspolitikk og en solid holdning til hva politiets rolle skal være (en automatisk henleggelsestjeneste for de sakene som opptar folk, mens man i stedet prioriterer knallhard forfølgelse av fillesaker?).

Nøkkelen til å komme videre ligger på mange måter hos Høyre. Ønsker Høyre å gjøre noe bra for landet eller ikke? Jeg håper sannelig ikke at man akter å bruke de neste fire årene som man har brukt de fire siste.

Den tingen er i alle fall sikkert: Min tro på at Høyre kan stable på benene et fornuftig regjeringsalternativ vil ikke bli økt av at partiet ikke gjør et godt arbeid i opposisjon. Samtidig er det vanskelig å forestille seg et borgerlig alternativ uten nettopp Høyre.

Ottar Grimstad sa...

Du skriv "ferdigtygd fra kanselliet". Eit tilleggsproblem med fleirtalsregjering, er at den treng ikkje tygge sakene godt heller. Den kan tillate seg å presentere Stortinget for dårleg forberedte saker og vite at dei likevel går igjennom. Eg er positiv til grunnhaldningane i den raudgrøne regjeringa, men negativ til den mangelfulle utgreiinga og debatten rundt viktige saker.

frr sa...

Nå har Jens Stoltenberg invitert til samarbeid også der hvor regjeringen ville ha kunnet tvinge gjennom egne synspunkter. I alle fall sa han at han ønsket bredest mulig oppslutning i viktige saker, og at regjeringen da også ville måtte gi. Så får vi se.

Vox populi sa...

Milton: Vanskelig å være spesielt uenig i noe her. Men min bekymring for Stortinget som debattarena er ikke bare den formalistiske. Jeg er redd for at Stortinget får et b-stempel og etterhvert ikke vil tilrekkes de politiske talentene vi trenger. Men mulig jeg er for pessimistisk.

Og hva gjelder den borgerlige opposisjonen og Høyres rolle, så er vi helt på linje.

Vox populi sa...

Ottar: Du har sjølvsagt rett når det gjeld kor godt sakene er er tygd. Og det set ikkje Stortinget i eit betre lys, akkurat. Vi fekk også to døme på at dei viktige debattane gjekk føre seg andre stader enn i Stortinget, ved til dømes Hijab- og blasfemi-debattane.

Vox populi sa...

frr: Jeg har registrert hva Jens har sagt og går ut fra at det bare gjelder saker der det er sterk strid internt i regj. og der han trenger ryggdekning vha opposisjonen. At det kommer til å bli en "normal" måte å jobbe på mot Stortinget, tror jeg ikke på. I Ap er man flaska opp med at "makta rår".

SOFSEN sa...

Hello there! Det var deg jeg møtte under partilederdebatten på VG Nett. For en spennende og velskrevet blogg du har! Denne må jeg lese mer på.

Konrad sa...

Vel, dagens situasjon er jo et resultat av den utviklingen som begynte på Sverdrups tid. Vår "negative" parlamentarisme kombinert med en partipisk gir enten "styringsdyktige" regjeringer eller "stortingsregjeri" ved mindretall.

Når vi nå har en styringsdyktig regjering foregår dessverre de viktige diskusjonene innad i regjeringen (med unntak for dissens fra SV samt et par SVere på løvebakkplenen), før Stortinget blir informert om hva de skal vedta. Dette er opplagt et demokratiproblem (mye større problem enn Finnmarks-tillegget).

Hva kan gjøres?
1) Bort med partipisken, flere illojale representanter - dette er mest opp til partiene/representantene selv.
2) Innføre republikk av amerikansk type (presidenten som regjeringssjef) - dette vil antakeligvis også gjøre partipisken mindre relevant.
3) Opprette overhus (senat) som kan overprøve eller bremse vedtak i Stortinget, men som ikke inngår i parlamentarisk grunnlag for regjeringen (litt som det britiske systemet).

Sosialisten sa...

Litt ironisk at ein høgremann klager på dette, all den tid Høgre er eit parti som svært gjerne skulle ha ynskt å ha hatt ei fleirtalsregjering av Høgre, Frp, Venstre og KrF. Det hadde blitt det same då òg. Å berre ha mindretalsregjeringar av prinsipp blir like dumt som når dei i Tyskland berre vil ha fleirtalsregjeringar. Dersom poenget er at regjeringa skal ha det så vanskeleg mogeleg, hadde det vel vore ein idé å la Venstre danne ei mindretalsregjeringa no. Det hadde iallfall blitt tidenes svakast regjering!

Òg når det faktisk har vore usemje mellom regjeringspartia (dissensar m.m.), så har jo høgreopposisjonen vore svært så kritiske til slik ei "svak" regjering. Så dei bidreg faktisk til å gjere problemet større. Då nokre SV-arar demonstrerte mot regjeringa/Stortinget sitt vedtak om å sende kampfly til krigen i Afghanistan, burde jo reprensantantane frå opposisjonen på Stortinget heller ha slege fylgje med dei enn å kritisere dei!.

Konrad sa...

"Svak regjering" er særlig interessant begrep når regjeringen faktisk kan felles gjennom mistillit eller kabinettspørsmål. Ved republikk av amerikansk type kan ikke regjeringen avsettes. Dermed blir det en helt annen politisk dynamikk.