Det er mangel på god folkeskikk, mener professor og twitterskeptiker, professor Anders Todal Jenssen:
- Det er ikke mye inspirerende for den som har ordet hvis alle sitter og fikler med mobilene sine. Spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen, sier han.
Jeg synes det er en sunn reaksjon på alt den ferdigtygde grauten som stortinget må igjennom. Improvisasjonen og de gode replikkene er ofret på forutsigbarheten og kjedelighetens alter.
Derfor er det helt i orden at Erna og andre politikere sender sine umiddelbare reaksjoner til folket.
Men professor Todal Jenssen burde kunne sin stortingshistorie. En av det mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Og var kjent for sin enorme effektivitet. Han fulgte debatten med falkeblikk og slo ned på ethvert avvik fra stortingets reglement. Samtidig som han drev oversettelse av franske bøker til norsk. Og ingen stilte spørsmålet om "folkeskikk"
Johan Nygårdsvold som var stortingspresident en kort periode, klagde han på at han ble trett av å skulle følge debatten påpasselig hele tiden. Om Hambro sa han:
"Men når Hambro er på stolen, oversetter han en bok, mens han leder samtidig møtet meget bedre enn jeg gjør det, og han er ikke det minste trett når han går ned"
Kilde: "C. J. Hambro - Liv og drøm (Johan Hambro)
Så kan man jo undre på om ikke Hambro hadde twittret i tillegg om han hadde muligheten.
6 kommentarer:
Det hadde han kanskje. Han var jo ikke direkte treg i replikken.
Har ellers forstått det slik at han oversatte bøker fordi han hadde finansielle problemer. (Noe med en dame på Grand?)
Professor Jenssen utviser rørande omsorg for følelsane til dei stakkars talarane. Han sympatiserer muligens ut frå eigne erfaringar som forelesar.
Velgarane, som gjennom tvitringa til representantane sine har fått ein av dei beste direktekanalane til norsk politikk i historia, kan vel berre ha det så godt.
Liv Marit: Han skrev artikler, anmeldelser, kronikker og oversatte for å betale regningene, ja.
"Å skrive og oversette er min borgerlige beskjeftigelse" var hans svar da Høyre ville tilby ham en fast gasje for bare å være politiker.
Men pengeproblemene skyldes ikke bare hans elskerinne, skuespillerinnen Gyda Christensen og hotellregningene. (Ikke fra Grand, men Bristol).
Hans hustru Dudu arrangerte overdådige middager med mange retter og de beste viner. Hun var vel det man i dag kaller en shopaholic og i tillegg oppfordret CJH henne til å reise mye.
CJH var en sammensatt person, men er godt skildret i biografien.
Holten: Eg ser heller ikke bort frå at det eigne erfaringar som driv Todal Jenssen.
Og eg er einig i at det er merkelig at ikkje Todal Jenssen ser poenget ditt med den direkte kommunikasjonen med velgarane.
Hm... kanskje jeg skal twittre litt fra neste kommunestyremøte. Jeg skulle likt å høre kommentarene fra enkelte i salen da :-)
Jenssen sier altså at "spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen".
Har han altså ikke forstått hva twitring dreier seg om? Det kan da vanskelig finnes noen mer håndfast måte å vise at man er interessert i det som skjer på, enn å løpende skriftliggjøre sine reaksjoner på det som blir sagt?
Legg inn en kommentar