torsdag, november 12, 2009

VGs barnepornobløff

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  "et tilsvarende antall ip-adresser". Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet (eller når bredbåndsrouteren slås av og på). Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Ved internettbruk via smartelefone kan endring av ip-adresser skje enda hyppigere. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.
Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.
Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens "Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: "Det menes mye rart om DLD". Spesielt i hans egen avis.

Oppdatert/endret 17.12.2010

12 kommentarer:

frr sa...

Bra jobbet av deg, som vanlig

Espen sa...

Enig! Fortsett med det gode arbeidet!

Trond sa...

Meget bra. Noen bør legge ut dette innlegget på origo siden det ser ut til at AP kjører debatten for fult der.

Ragne Rognebær sa...

Godt jobbet, jeg har liten energi til å motbevise alt tullet i VG selv, så det er flott at du tar jobben for meg!
Selv har jeg store problemer med at VG forsatt våger å kalle seg "avis" når det stort sett er Se og Hør-saker, og skandalenyheter uten rot i virkeligheten.

Lars Edv Storjord sa...

"– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda."

Tankene går til den irakiske informasjonsminsteren.

Konrad sa...

Meget bra jobba, Vox! Mye løst prat fra AJ og VG.

are salomonsen sa...

dette er blitt fora for DLD og fredagslyrikk ser jeg.

Leirbag sa...

Fabelaktig bloggpost.

Må si at undertegnede reagerte godt på VG's oppslag selv, men da mest på Arne Johannessens ord og uttrykk.

Som en liten tillegsnotis vil jeg bare minne om Doug Stanhopes ord (standupkomiker ifra USA):

"You know, today you can get any law passed if you only bring a picture of a dead kid with you to Congress. You ask for the law to be passed and show the politicians the dead kid-picture, and voila, the law is passed.

'why did you do it John?'
'I couldn't help it David, she had the dead kid-picture'

mashlash sa...

Hvis dette er samme sak som jeg har lest om tidligere, og det tror jeg det er, er dette skumle "nettverket" de snakker om rett og slett e-Mule. Altså et av verdens største, helt alminnelige, fildelingsnettverk.

Politiet fikk laget et spionprogram (kalt espia-Mule), som logget hva folk søkte på og hvilke filnavn de delte, i et ganske tilfeldig begrenset tidsrom. Så samlet de sammen alle resultatene de hadde fått, og konkluderte med at dette var skumle pedofile som skulle tas.

De 1400 "barnepornosakene" det her er snakk om er i så fall helt vanlige mennesker som f.eks. har søkt på ordet "lolita", eller hatt en fil som het noe med "illegal".

Politiet dreit seg allerede nok ut med operasjon Enea i 2004, og da var det "bare" snakk om 200-300 personer. De fleste sakene viste seg å være bullshit, og ble droppet med en gang. Noen av dem ble forfulgt, og de var ofte svært tynne (folk som hadde lasta ned 10 tilfeldige bilder og sånt). Mange av de som ble "tatt" den gangen var under 18 selv. Og rettsakene førte skjelden frem til noe særlig. Selv om de som fikk politiet på døra nok fikk gjennomgå så det holdt utenom rettsalen, og politiet brukte masse ressurser på det.

Operasjon Enea "reddet" ihvertfall ikke barn. Tvert imot var det en god del barn som fikk et svært negativt første møte med politiet på grunn av aksjonen. Familier ble ødelagt, folks minner og jobb (på harddisker) ble konfiskert og ca. 250 husstander ble skremt vettet av med politifolk som stormet inn til dem klokka 5 om morgenen.

Politiet sitter fortsatt og bruker timesvis på å smugkikke gjennom folks hjemme-pc-harddisker fra dengang. Og de er fullt klar over at dette har de ikke ressurser til (selv om de kanskje ikke skjønner hvor feil og forkastelig ressursbruk det er). Ikke SJANGS at de ville gjort noe så dumt igjen.

Disse "1400 barnepornosakene" ville blitt droppet enten vi hadde noe datalagringsdirektiv eller ikke.

Hvis politiet ikke da satser på at de kunne dømt folk på tynnere grunnlag dersom datalagringsdirektivet hadde vært på plass...

Enten det er sånn eller slik: Dette er "saker" vi skal være sjeleglade for at ikke ble noen sak.

Vox populi sa...

Takk for positive tilbakemeldinger.

Til Mashlash: Det er mulig at det er e-mule saken dreier seg om. Men jeg har i alle fall sjekket så mye at innføring av dld ikke ville gjort politiet i stand til å etterforske saken fordi lagringstiden ifht datalagringsdirektivet ville vært ute.

Du har helt rett når det gjelder Enea. Her ble også politiets etterforskningskapasitet sterkt kritisert. Spesielt Oslo Politikammer. Flere tok saken opp i Stortingets spørretime, bl. a. Karita Bekkemellem.

En av de tiltalte fikk dramatisk redusert dom pga politiets sendrektighet.

Et annet forhold som ingen nevner er at politiets kapasitet til å etterforske er svak. Få personer og gammelt utstyr gjør at selv om de sitter med trafikkdata, så er analysene av funnene svært tidkrevende. Hadde politet fått 1400 overgrepssaker, så ville de fleste blitt henlagt.

Mark Klamberg sa...

Rumäniens författningsdomstol har den 8 oktober 2009 avkunnat en dom som anger att lagstiftning som tvingar operatörerna att lagra trafikdata strider mot landets grundlag och Europakonventionen om de mänskliga rättigheterna. Läs mer på min blogg.

Anders Brenna sa...

Who watches the watchmen?

Vox populi...