tirsdag, desember 14, 2010

Hvor går grensen?

Etter at regjeringen la frem proposisjonen om datalagringsdirektivet, har debatten tatt av. Ikke minst i sosiale medier. Men også når Stortinget skulle diskutere Datatilsynets årsmelding barket debattanene sammen. En av de som har vært aktiv også på sosiale medier: Arbeidetspartiets Håkon Haugli holdt et innlegg som fikk meg til å reflektere over tilhengerenes tilnærming til direktivet. Fra innlegget: Håkon Haugli (A) [17:51:01]


Nylig fikk Kripos tips om en far som opererte som hallik for sin sju år gamle datter. Faren opplyste om at han selv misbrukte henne, la ved tre bilder og oppga e-postadresse og bosted. Da politiet fikk tipset, var opplysningene slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens lagringsregler.
Det skremmer meg at flere av dem som i dag angriper datalagringsdirektivet med henvisning til personvernet, kun er opptatt av eget ubehag ved lagring av trafikkdata og ser helt bort fra personvernet og rettssikkerheten for dem som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Historien er selvsagt tragisk. Jeg har selv barn og det finnes knapt noe verre enn overgrep mot uskyldige barn.

Men Hauglis utsagn er ganske motbydelig. Siden vi ikke aksepterer Hauglis syn på datalagringsdirektivet, så innebærer det at vi av egoistiske årsaker setter vårt eget behov for personvern over denne jentas integritet og rettssikkerhet.

Dette er som å høre Helga Pedersens, "redder vi ett barn, er det verdt det". En fullstendig prinsippløs tilnærming til noe som går langt ut over den enkeltes "ubehag ved lagring av trafikkdata".

Det eksemplet som Haugli viser til, oppleves  hver dag.  Noen ganger tar man ikke overgriperen fordi trafikkdata er slettet. Enten fordi de er slettet etter 21 dager som i dag. Men det samme ville skjedd om vi hadde 12 mnd lagring, og politiet hadde brukt 12 mnd og 1 dag på etterforskningen. Men hva er Hauglis løsning da: Utvide lagringstiden? Eller akseptere at noen overgrep ikke kan straffes?

Overgrep mot barn skjer i hjemmet. Ja, de fleste skjer der. Uten trafikkdata. Uten at noen anmelder. Og de er like tragiske som anekdoten til Haugli. Hvorfor skal disse overgriperne slippe unna? Er det fordi en kontinuerlig overvåkning av alle hjem, er uakseptabelt for Haugli? Hvor går grensen hans?

Hvis Hauglis grense går akkurat ved proposisjonen grenser, så aksepterer også Haugli at man ser bort fra personvernet og rettsikkerheten for den som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Haugli er i debatten veldig opptatt av at vi må lytte til politiet når det gjelder deres krav til metoder. Det er de som kan dette. Men politiets holdninger snakker han mindre om.
Riksadvokaten derimot er opptatt av det. Noe som kanskje henger sammen med de sjokkerende funnene som evalueringen av Lommemannensaken avdekket:

* Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn har lav status internt i politiet
* De som først kommer i kontakt med barnet har sjelden de grunnleggende kunnskap de burde ha hatt
* For ofte er det uklart hvor ansvaret for etterforskningen ligger
* Få saker meldes til Kripos, for mange tror at Kripos tar ansvaret straks saken er meldt dit
* Etter å ha sett på 166 anmeldelser er konklusjonen at svært mange saker ble henlagt nær sagt uten at de i det hele tatt ble etterforsket
* Politiet evner ikke å kommunisere informasjon på tvers av landets 27 politidistrikt
* Dataverktøyet politiet bruker inneholder mye informasjon, men er dårlig egnet til effektiv etterforskning
* Politidirektoratet fokuserer på Internet i styringsdokumentet når de snakker om seksuelt misbruk av barn. Hatkriminalitet prioriteres høyere
* Sakene er ofte mer alvorlige enn det første melding går ut på. Spesielt gutter "underrapporterer" overgrep
* Dommeravhøret av barn kommer ofte for sent, og burde følges opp av nye dommeravhør

Så det er en sammensatt årsak til at overgrep mot barn ikke etterforskes. Det har liten effekt med lagring av trafikkdata dersom politiet ikke iverksetter etterforskning. Eller er det derfor man må ha lengre lagringstid?

Jeg skal ha meg frabedt å få mine motiver dratt i tvil av en prinsippløs stortingspolitiker. En politiker som må forstå at den viktigste grunnen til at overgripere slipper unna, er at vi har en LIBERAL RETTSTAT.  Den betaler vi en høy pris for hver dag. Derfor må den også voktes.

Den er blant annet basert på det grunnlaget at det er bedre at 10 skyldige slipper unna enn 1 uskyldig blir dømt. Vi kan nemlig ta alle forbrytere dersom vi vil. Innføring av politistaten og dens metoder vil bidra til det. Datalagringsdirektivet fører oss på ingen måte dit. Men den er et ledd i de små skritts tyranni. Og et lett offer for prinsippløse politikere som ikke evner å sette grenser.

Vi har også en uskyldspresumpsjon. At det ikke er du og jeg som skal bevise vår uskyld, men staten må bevise vår skyld. Derfor snur Datalagringsdirektivet dette på hodet. Spesielt når vi leser noen av begrunnelsene. Som denne fra PFs Arne Johannessen:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

Har Johannessen også glemt det sentrale i den liberale rettstaten?

Dette er en av flere grunner til at jeg er i mot å innføre en statlig pålagt overvåkning av alle borgere. Fordi vi kan komme til å gjøre noe ulovlig. Vi samler ikke inn alles fingeravtrykk, heller ikke DNA og lagrer fordi det kan komme til nytte. Fordi det strider mot den liberale rettstatens idealer. Til tross for at det ville ha løst de fleste overgrepssaker. Men hvor går pragmatikerenes grenser.

22 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Jeg trodde at direktivet ikke snakker om lagring av innhold, men bare av trafikkdata. Og da ville vel DLD ikke gjøre noen forskjell i den aktuelle saken?

Vox populi sa...

Hei Fred: Nei, og spesielt ikke om kommunikasjonen hadde foregått via hotmail eller gmail. Men lar det ligge denne gangen.

Jon Wessel-Aas sa...

To the point - som du har vært fra starten i denne debatten, i 2008.

Anonym sa...

Denne kampen taper vi.

Sånn fungerer det i et samfunn der de fleste ikke setter seg inn i sakene, men bruker magefølelsen når de skal stemme og bestemme.

Jeg synes egentlig det er fint, for på ett eller annet tidspunkt tror jeg folk våkner og ser hva vi driver på med.

Anonym sa...

Jeg er ikke sikker på om jeg engang skjønner saken. "Faren opplyste om at han selv misbrukte henne, la ved tre bilder og oppga e-postadresse og bosted. Da politiet fikk tipset, var opplysningene slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens lagringsregler."

Satt ikke politiet på dataene fra tipseren? Hvis så burde vel det holde som bevis? Skjønner våre politikere i det hele tatt de grunnleggende tekniske prinsipper for det de skal vedta lover om?

Anonym sa...

Nå er det jo slik at alle land i Europa har lagring betydelig lenger enn 21 dager som Norge har, det er ikke slik at Finland (1 års lagring), Frankrike(1 års lagring), Irland (3 års lagring) osv.. alle er overvåkningssamfunn og iliberale rettsstater.

I uttrykker liberal rettsstat, ligger også et krav til en viss effektivitet. En stat som ikke er i stand til å eterforske og pådømme grove forbrytelser er ingen rettsstat, en viss effektivitet kreves.

Inntil for to år siden hadde også Norge betydelig lengre lagring av data, uten at vi var spesielt iliberale i 2008.

Trafikkdata er ett av politiets viktigste etterforskningsmidler. I barnepornoopprullinger skjer det stadig at nordmenn går fri på grunn av kort lagring mens ringmedlemmer ellers i europa blir tatt.

Det er et tema det er greit å debattere, men at lengre lagring av trafikkdata oppklarer mer kriminalitet kan ikke betviles.

Helt ærlig tror jeg alle skjønner at feks i etterforksningen av selvmordsbomberen i Sverige er det av betydelig interesse å se hvem han har snakket med og hvor han har beveget seg det siste året (Sverige lagrer heldigvis i ett år). Hvis svenskene ser at han har hatt betydelig kontakt med norske nummer er norsk politi avskåret fra å gjøre en skikkelig analyse fordi man her bare har tre måneder lagring.

Anonym sa...

"alle er overvåkningssamfunn og iliberale rettsstater"

De er godt på vei dit, ja.

"En stat som ikke er i stand til å eterforske og pådømme grove forbrytelser er ingen rettsstat"

Men nå er Norge faktisk i stand til det den dag i dag, så du kan ta skremselspropagandaen din og putte den et visst sted.

"Trafikkdata er ett av politiets viktigste etterforskningsmidler."

Politiet fortsetter å spre denne løgnen. Jobber du i politiet?

"Hvis svenskene ser at han har hatt betydelig kontakt med norske nummer er norsk politi avskåret fra å gjøre en skikkelig analyse"

Og hva om de har brukt Hotmail-adresser eller Gmail-adresser?

ukorrigert sa...

Argumentet til Haugli er bare en smakløs variant av det generelle argumentet: "Dette er en hjelp for politiet til å oppklare og forebygge kriminalitet og terrorisme."

Problemet med det argumentet brukt ukritisk er at det kan brukes "herfra til 1984".

Man MÅ se på kost/nytte og prinsipper også.

Anonym sa...

Norge er i stand til å etterforske i dag fordi vi faktisk har lagring. men lagringen i Norge er de siste årene blitt betydelig innskrenket.

For 20 år siden hadde politiet full og fri tilgang til alle trafikkdata, uten noen formell beslutning, uten notoritet og uten å spesifisere hva det skulle brukes til. Dette utviklet seg raskt til et av politiets viktigste verktøy.

I 1996 kom det et krav om at før trafikkdata kunne innhentes måtte Post og teletilsynet frita teleleverandøren fra taushetsplikt, dette skjer ved at politiet henvender seg til PT med en begrunnelse for behovet, får ja eller nei og så går til leverandørene for å få dataen. Fortsatt skjedde uthentingen formløst og kompetansen til å innhente fritak og teledata lå hos den enkelte tjenestemann.

I juli 2006 ble det innført et krav om at man i tillegg til fritak for taushetsplikt også måtte ha en beslutning om beslag eller utleveringspålegg fra påtalemyndigheten. Dette innebar at man får notoritet på innhentingen og det medfører at den som rammes av beslaget skal varsles om at trafikkdata er innhentet.

I 2008 påla datatilsynet ISPene i Norge en sletteplikt for trafikkdata etter 21 dager.

Lovforslaget fra regjeringen nå innebærer at bare domstolen kan beslutte innhenting av trafikkdata og bare i saker av et visst alvor. Til gjengjeld skal data lagres i ett år.

Vi har altså på 20 år gått fra at den enkelte lennsmannsbetjent kunne hente inn trafikkdataen din formløst, uavehngig av sak og uten å måtte si fra at han hadde gjort det, til at domstolen avgjør dette og bare i utvalgte saker.

Skulle direktivet bli innført i norge med 6 måneder lagringstid er det en kraftig forverring av situasjonen for politiet for teledata (dette lagres jo i dag i 3 - 5 måneder). Fra politiet er man villige til å ta den forverringen for teledata for å få bedre arbeidsforhold på internettrafikk, rett og slett fordi situasjonen på det området nå er uholdbar fra et etterforskningsperspektiv.

Det er viktig å huske at hvis direktivet ikke vedtas, vil trafikkdata fortsatt lagres i opptil 5 måneder, kan brukes i alle saker og besluttes innhentet innenfor politihusets fire vegger.

Anonym sa...

Her er for øvrig lagringstiden per desember 2010 hos de andre iliberale overvåkningssamfunnene i vår del av verden...
(står det bare ett tall gjelder det både tel og internett)

Belgium - 1 year
Bulgaria - 1 year
Czech Republic - 6-12 months
Denmark - 1 year
Germany - 6 months (nasjonal lov)
Estonia - 1 year
Ireland - 3 years
Spain - 1 year
France - 1 year
Italy - 2 years(telefon) 1 year(internett)
Cyprus - 6 months
Latvia - 18 months
Lithuania - 6 months
Luxembourg - 6 months
Hungary - 1 year (unsuccessful call 6m)
Malta - 1 year(t) 6 months (internet)
Netherlands - 1 year
Austria - 6 months
Poland - 2 years
Portugal - 1 year
Romania - 6 months (nasjonal lov)
Slovenia 2 years,
Slovakia - 1 year (t)6 months (internet)
Finland - 1 year
Sweden - 1 year (nasjonal lov ikke Dld)
United Kingdom - 1 year

Merk at Tyskland og Romania per i dag faktisk lagrer 6 måneder. Merk videre at Irland i dag har tre år lagring,innføring av DlD vil altså der medføre en redusert lagringstid da 2 år er øvre grense.

IvarE sa...

Haugli gjør det jo rimelig klart at han ikke har filla peiling på hva han snakker om når han presterer en slik uttalelse.

For det første, og som andre har påpekt: DLD skal dekke trafikkdata, ikke innhold. Så eksempelet hans er irrelevant.

For det andre vil jeg insinuere at han bent frem lyver og har funnet på historien selv for å fremme "saken". At det finnes folk som misbruker barn er et tragisk faktum, men at noen også skulle være så dum å offentliggjøre de detaljer Haugli nevner, det henger simpelthen ikke på greip.

For det tredje måtte pålitiet ved et slikt tips ha konkret info fra tipseren og dermed visst nøyaktig hva de var ute etter. Det er ikke godt nok å gå til operatøren og si "vi har hørt et rykte fra noen om at..., så vi forlanger tilgang". Og dermed ville lagring eller ikke lagring hos operatøren ha spilt null rolle.

Anonym sa: "Trafikkdata er ett av politiets viktigste etterforskningsmidler."
- Det må være derfor de har så elendig oppklaringsprosent, da. :-)
Faktum er at politiet ikke kan peke på mere enn et par saker der trafikkdata har hatt noen som helst betydning. En av de de kanskje vil fremheve var Baneheia-saken, der trafikkdata faktisk viste at Kristiansen IKKE kunne ha vært på åstedet i gjerningsøyeblikket, men da valgte man å *se bort fra* hva trafikkdata og tekniske funn viste. Så argumentet om "lettere å sjekke uskyldige ut" holder ikke vann. (Uansett hva man for øvrig måtte mene om Kristiansens skyld). Trafikkdata vil bli brukt til å sjekke folk *inn* i saker, ikke ut.

Siste anonym: Det er ganske uinteressant hva landene som i løpet av året har innført DLD har som grense nå. Det som ville vært interessant var å vite hvilken grense de hadde før, og i hvilken grad, hvis i det hele tatt, endringen har bidratt til å øke oppklaringsprosenten. Så langt er det *ingen* av landene som har hevdet at DLD har bidratt det aller minste.

Men det er for øvrig også en avsporing. De viktigste argumenter mot DLD er fortsatt at man innfører omvendt bevisbyrde, samt at slike data med letthet kan misbrukes både av overvåkningssamfunnet og av uærlige sjeler.

Anonym sa...

Politiet kan peke på en rekke saker hvor trafikkdata har hatt stor betyding. Eksempelvis gjør Kripos rede for 35 forskjellige saker her:
http://www.regjeringen.no/pages/2281080/kripos.pdf fra punkt 2.3.1 i dokumentet.

Nå er politiets poeng at trafikkdata spiller størst rolle i etterforskningsfasen, allikevel vil man ofte se at domstolen har lagt betydelig vekt på trafikkdata, et lovdatasøk på "basestasjon" vil gi deg mange avgjørelser du kan se på.

Det er helt riktig at DLD ikke øker oppklaringsprosenten for de fleste land, rett og slett fordi de lagret akkurat den samme informasjonen like lenge før. Hovedhensikten med DLD er jo å samordne regelverkene om dette.

Politiet i Norge er jo også klare på at de ikke er opptatt av DLD som sådann, men av den nødvendige datalagringen. Om det skjer i form av DLD eller en nasjonal lov er knekkende likegyldig. Men hvis vi uansett skal lagre samme informasjon like lenge, hvorfor ikke DLD.

Misbrukspotensialet er vel akkurat like stort når data lagres for fakturering? Som det er gjort rede for lenger opp her, tilgangen til data har i Norge satdig blitt dårligere.

Anonym sa...

Jeg lurer på om den anonyme DLD-tilhengeren hadde likt det dersom alle hans bevegelser ute i verden ble logget ned til minste detalj: Hvor han er, hvem han snakker med, hvordan han kommer seg ulike steder, osv.

Og alt dette lagret i et sentralt register der man kan gå inn og se hans minste bevegelse.

For DLD er den digitale versjonen av en logg over alt du foretar deg.

Jeg vil IKKE at alle samtaler jeg har skal logges sentralt, selv om ikke innholdet i samtalene blir lagret.

Anonym sa...

Du vet at alle telefonsamtaler du noen gang har tatt er lagret i minimum tre måneder?
- Hvem du snakket med, hvor du var da samtalen startet og varigheten?
- Det er ikke et tsentrslt register, det er to, netcom har ett for sitt nett og Telenor har ett for sitt.
Dette lagres i Norge i dag, det lagres i alle land i verden og det vil fortsatt bli lagret uansett DLD eller ikke. Du er altså ikke først og fremst mot DLD, du er mot lagring. Leser du kommentarene over ser du at politiets tilgang er enklere uten DLD enn med...

Big Brother sa...

Jaja, skal vi følge Helga Pedersens "Redder vi ett barn, er det verdt det" så burde vel strengt tatt alle innbyggere i Norge gå med GPS. Konstant påskrudd og kontrollert av PST. Big Brother hengende over skulderen vår. Vi hadde sikkert oppklart en del innbrudd osv. Men er det vært det? Som folkets røst sier: HVOR går grensen?

Jeg synes Arbeiderpartiet er ganske hyklerisk i måten de opptrer på. Politikken de fører krever mer og mer overvåkning. Dagbladet kunne melde nå nylig at de tok inn 65000 personer i år. Flertallet er fra Afrika/Midtøsten/land i nærheten av Midtøsten. De kan ikke holde på slik lenge før presset på PST er enormt. Allerede har de 450 personer tilsatt for å overvåke... Allerede er de underbemannet. Helt OK at de mener det er riktig å ha en innvandringspolitikk som gjør nordmenn til minoritet før århundreskiftet. Helt OK. Men ikke kom her og si at den er streng. Når de skal føre politikken så må de være ærlige om politikken. Det må være det minste vi kan kreve. Datalagringsdirektivet kom som en reaksjon på noen radigale islamisters selvmordsaksjoner i Europa. Det er all grunn til å tro at kravene om mindre personvern øker i takt med innvandringen fra land hvor ytterliggående islam står sterkt (dessverre!).

BigBrother sa...

SSB føles litt som minitruth. De burde bruker ord som forvirrer mer enn de forklarer og lar være å legge ut spesifikke landdata. Heldigvis har de lagt ut grafen, hvor man ikke trenger være rakettforsker for å se hvilken gruppe som øker radikalt, og hvilken gruppe som øker moderat.
ssb.no/innvandring/fig1-utvikling.gif

Dette er bekymringsverdig av flere grunner. Neste gang det smeller kommer regjeringen til å smelle til med et nytt overvåkningskrav. Og slik vil det bare balle på seg.

Vi trenger et fengende ord for dette. Snik-. Det er jo nettopp det som skjer. Først DLD. Så kommer det garantert til å komme småjusteringer her og der hver gang noe ille krim skjer... Vanlige folk er ikke så obs på hva som holder på å skje.

Jeg kommer ikke på noe. Men et fengende ord hadde gjort seg! Du er en ordsmed vox, så kanskje du kan lage et.

Anonym sa...

"Du vet at alle telefonsamtaler du noen gang har tatt er lagret i minimum tre måneder?"

Du vet at det ikke er et sentralt register, og at DLD også er det samme som å lagre hvor du beveger deg til enhver tid, hvem du snakker med, hvem du kommuniserer med, hvordan, og med hva? Og alt i et sentralt register?

Hørte du det? Et sentralt register!

DLD er altså ikke sammenlignbart med at selskaper lagrer data for sine kunder for enkelttjenester.

Anonym sa...

Nå har vel DLD implementasjonen i Norge lagt til grunn en desentralisert løsning, hvor hver leverandør skal oppbevare data innenfor de rammer nedfelt i loven.

Så det blir ikke sentralisert, men det blir teoretisk tilgjengelig (for det vil gjenstå å se hvordan gjennomføringen blir i praksis - hva sanksjoner for manglende lagring blir f.eks.)

Anonym sa...

"Nå har vel DLD implementasjonen i Norge lagt til grunn en desentralisert løsning, hvor hver leverandør skal oppbevare data innenfor de rammer nedfelt i loven."

Løsningen blir sentralisert, fordi di ISP vil logge alle data om deg. Du er omtrent alltid koblet opp via din egen ISP, og dermed blir denne et sentralt register over dine personlige kommunikasjoner.

IvarE sa...

@Anonym 15.12:
Interessant at du når du skal forsvare DLD kommer med Kripos' høreingsuttalelse (partsinnlegg), der de gjentatte ganger sier noe slikt som "trafikkdata har spilt en viktig rolle i etterforskningen". *Uten* noen sinne å spesifisere nærmere....

Spesielt interessant blir det når man i høringsuttalelsen ser beskrevet nettopp Baneheiasaken. Kripos er altså frekke nok til å hevde at trafikkdata var viktig for etterforskningen! Hvis du er gammel nok til å huske saken (jeg husker den godt fordi jeg har en datter som var på samme alder den gang), så husker du også at trafikkdata ikke spilte noen som helst rolle!

Området ble jentene ble drept hadde ikke dekning, og trafikkdata *kunne derfor ikke* brukes til å avgjøre om gjerningspersonen(e) var i nærheten. Imidlertid viste trafikkdata at den ene (Kristiansen, Andersens skyld ble bevist på annet sett) *ikke kunne vært i området på det tidspunktet*, og Kristiansen ble *allikevel* dømt (på Andersens forklaring alene, det fantes ikke tekniske bevis på Kristiansens skyld, men flerfoldige indikasjoner på uskyld, deriblandt trafikkdata).

Så jeg gjentar: Trafikkdata vil bli brukt for å sjekke folk *inn* i saker, men aldri *ut*!

Anonym sa...

I dag lagres teledata for telefon i to sentrale register. Ett som tilhører Telenor og omfatter alle teletilbydere som bruker telenors nett. Og ett register som omfatter Netcoms nett. Dette er den foreslåtte løsningen også ved DLD.

To sentrale register i dag og to sentrale register med DLD. I begge disse registrene lagres i dag hvor du befinner deg når hver gang telefonen din kobler seg opp mot nettet, dette lagres i dag, det lagres hvis vi innfører DLD.

Anonym sa...

Det er jo litt vanskelig når man først får beskjed om at politiet ikke underbygger behovet, når man viser til Kripos` saksgjennomgang med 35 eksempler får man beskjed om at det ikke er troverdig fordi politiet er part. Nedenfor følger noen eksempler fra domstolene, mulig de har høyere troverdighet. Alle eksemplene er fra i år og forskjellige typer saker. Teksten er sitat fra dommene:

Oslo tingrett - 10. november 2010 - Drapsforsøk;

«Tiltalte reiste samme kveld til X ifølge sin egen forklaring. Telefonen hans med nummer 00000000 er registrert med basestasjon X fra kl 23:36 den 28.12.2009 til 29.12.2009 kl 16.21. Retten utelukker følgelig at tiltaltes forklaring om at han først fikk denne telefonen av en venn etter voldsepisoden, er riktig. Det var ingen av tiltaltes venner som var med til X. Telefonen og hvilke basestasjoner den slår inn på, blir følgelig sentral i etterprøvingen av tiltaltes forklaring. 30.12.2009 er telefonen for det meste av tiden på en basestasjon ved ---gata som samsvarer med tiltaltes bopel. Den utelukker dermed hans forklaring om en fest på Torshov forut for voldshandlingen.»

Halden tingrett 9. september 2010 - narkotika

«Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om at dette var en enkeltstående tur som han påtok seg etter påtrykk fra personer han ikke kjente. Tiltalte har forklart at han var på rekognoseringstur til Norge 24. desember 2009. Han har imidlertid bestridt at han også var i Norge 16. januar 2010 da hans mobiltelefon slo inn på en basestasjon ved Ørje tollsted og deretter langs E18 til Oslo for å returnere dagen etter via E6. Han har forklart at han ikke hadde lånt bort mobiltelefonen på denne tiden. Retten legger til grunn at tiltalte var i Norge på en narkotikarelatert tur også 16. januar 2010.»

Follo tingrett 14. juni 2010 - Lommemannsaken

«Selv om innslag på to ulike basestasjoner ikke i seg selv tilsier at tiltalte var i bevegelse, er det i alle fall et moment som klart underbygger at han oppholdt seg i grenseområdet mellom de to dekningsområdene. Videre er det også slik at telefonoppringningene plasserer tiltalte i umiddelbar nærhet, både i sted og tid, av der handlingen fant sted. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at tiltalte ikke hadde tid nok til å komme til S043 rundt kl. 1630 eller noe deretter»

Oslo tingrett 25. februar 2010 Ran av person i privat bolig

«Tiltalte nr. 2, B, har i retten benektet ethvert kjennskap til ranet. Hans forklaring i retten har ikke vært troverdig. Hans telefon ble brukt under oppringing til fornærmede i tiden forut for ranet. Telefonen koblet da opp mot basestasjoner i nærheten av fornærmedes bopel, mens den noe tidligere, kl. 2200, koblet opp mot basestasjon på Furuset»