Reiten - igjen

Han ser nok slutten nå. På en langvarig mobbekampanje. Anført av en særdeles hevngjerrig Arne Strand med god backing fra en av majoritetseierne: Staten v/ Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Og stortingsrepresentant Ingrid Heggø ble bønnhørt. Av Gud og Eivind Reiten.

I dag kappes alle medier om å fortelle hvor mye han har fått, skal få og kanskje kan komme til å få. Full forvirring, som vanlig. Noen har tatt med pensjon (uten å vite hvor lenge han kommer til å leve) og noen ikke.

Eivind Reiten har fått godt betalt. Meget godt. Men når man leser kommentarene, (spesielt Arne Strand) virker det som om Reiten bare har kunnet stikke innom lønningskontoret i Hydro og fortelle hvor mye han skal ha. Kritikerne retter i så fall baker for smed.

Det virker ikke som om man forstår at det er styret som er rette mottaker av kritikken. (I den grad det er noe å kritisere).

Det er styret som har fastsatt lønna. Det var styret som vedtok opsjonspakka. Det var styret som vedtok pensjonsavtalen og det var styret som vedtok etterlønna. (Som opprinnelig var enda høyere, men ble nedforhandlet). Når politikere av ymse valører kritiserer etterlønna, så glemmer de at den ble enstemming vedtatt. Med stemmene til ansattes representanter. Og med statens representant i styret.

Han skulle selvsagt gjort det samme som stortingspolitikere, statsråder og statsminister gjør når noen fastsetter lønna deres. Takket pent nei.

Så hvorfor den ensidige mobbinga av Reiten?

Alle medier leter med lys og lykte for å finne ut hvor mange penger han har fått, bare ett hederlig unntak: Dagens Næringsliv forteller hva han har skapt.

Siden han tiltrådte 3. mai 2001 har avkastningen i form av utbytte og verdiendring vært på 142,7 milliarder kroner. Det er en totalavkastning på 146%. Om man sammenligner avkastningen for alle selskap på Oslo Børs i samme periode, så er den på 50%. Hovedaksjene på samme børs har gitt 17%. (Kilde: DN)

Og sjefsmobberne, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har fått 49% av denne avkastningen: 70 milliarder. Hadde Hydro hatt avkastning som øvrige selskaper på Oslo Børs, hadde staten fått 24 mill. Eller 8,2 milliarder om man sammenligner med de 20 største. Men Reiten bidro til at de fikk 70 milliarder. Det blir det noen km med vei, sykehjemsplasser og barnehager etc. av.

I fusjonen med Statoil sørget han opgså for at Statoil fikk noe de tydeligvis manglet; god prosjektledelse. Mens Statoil har levert en rekke prosjekter med til dels store overskridelser, har det vært unntaket i oljedivisjonen til Hydro.

Nå er selvsagt ikke alt dette Reitens fortjeneste alene, prisutvikling og dyktige medarbeidere teller selvsagt også. Han har også gjort sine feilinvesteringer og i tillegg har han irritert Staten ifbm. saken om hjemfallsrett.

Men forskjellen på Hydro og de andre er påtagelig. Han må ha gjort en meget god jobb for eierne. Og det har vært jobben hans! Og så takker noen av eierne (Kristin og Jens) med en langvarig mobbing. Ikke av styret som har godkjent utbetalingene, men av mottakeren. Men det er nok Reitens strie holdning som har irritert de rødgrønne mest. Han la seg ikke flat for kritikerne og det fikk han betale for.

Så selv om jeg også synes enkelte av avtalene som ble inngått var i beste laget, så ser jeg ingen grunn til å kritisere Reiten for det. Men på en dag da alle bare ser etter èn ting, synes jeg han fortjener honnør for det han har bidratt med. Selv om det er aldri så mye politisk ukorrekt.

Har vi ham nå?

Libyia-saken kom som sendt fra himmelen for Reiten-haterne. Akkurat i det bølgene fra opsjonssaken hadde roet seg kraftig og man skulle feire Reitens strategi-trumf. Fusjonen mellom Hydro og Statoil. Jeg er for kynisk til å tro på tilfeldigheter. Timingen var bort i mot perfekt. Man fikk søkelyset satt på Reiten og fest-stemningen ble ødelagt. For noen var det a dream come trough.

Jeg vet ikke noe om Reitens rolle i denne saken. Det vet tydeligvis ikke så mange andre heller, siden blålysene er satt på og full granskning er iverksatt. Men Reiten-haterne vet nok. Nok til å sprengløpe til nærmeste mikrofon eller journalistpenn. Steinar Gullvåg AP-medlem i næringskomiteen var i mange kanaler og til Dagsavisen sier han:

"at saken ikke styrker hans tillit til Reiten."

Tillit, hr. Gullvåg er som graviditet, ikke en gradert sak. Enten har man tillit eller så har man det ikke. At Jan Bøhler henger seg på hylekoret er vel ikke egnet til å forundre.

Da vil jeg gi overraskende ros til SV:

– Man kan ikke ta utgangspunkt i om man liker Reiten eller ikke, og deretter ta stilling til hans rolle i denne saken. Det er en god tradisjon å ikke dømme folk på forhånd, sier Ingvild Vaggen Malvik, næringspolitisk talsperson i SV, til NTB.

Kloke ord som burde synke inn hos deler av regjeringskameratene.

Sist lørdag hadde Magasinet i Dagens Næringsliv (lørdagsutgaven er forøvrig etter mitt syn, en av landets beste aviser) en innsiktsfull artikkel om jakten på Eivind Reiten. Som regjeringen på ingen måte har avblåst, i følge DN. De siste dagers utvikling bekrefter det.

Personlig undres jeg over at dette dukker opp etter å vært gjennom to omfattende due dilligencer, først da Hydro overtok Saga Petroleum og nå i fusjonen med Statoil. At de skarpskodde advokatene og konsulentene som har gjennomført disse due dill-ene ikke har funnet noe, er overraskende. Jeg har selv vært med i en slik prosess ifbm med en børsnotering og det var ikke mange steiner som ikke ble snudd.

Har Reiten enten holdt tilbake informasjon eller gjort noe annet klanderverdig, bør han ta konsekvensene. Men vi skal kanskje følge SVs råd og ikke dømme på forhånd.

Sirkus Hydro fortsetter

Næringsministeren fikk sin syndebukk til slutt. BA-HR gav ham det halmstrået han trengte til å presse Reinås ut. Noen annen utgang var ikke mulig slik saken utviklet seg. Det var godt at den som har vettet, brukte det.

Om Næringsministeren skulle tro at dette løste alle problemer, så tar han feil. Styrets fungerende leder, Elisabeth Grieg, er en tøff dame. Hun står fast på at styret handlet riktig. Sirkus Hydro fortsetter.

Det som er i ferd med å gjøre dette til en farse, er uttalelsen til spesialist i selskapsrett, professor dr. juris Tore Bråthen til Dagsavisen i dag:

– Om man konkluderer med at styrets vedtak er ulovlig, slik som BA-HR, vil de opprinnelige opsjonsavtalene fortsatt ligge der. Dermed vil aksjekursen kunne stige og de framtidige utbetalingene til Hydro-toppene bli enda større. Dette kan utvikle seg til litt av et sirkus om ordningen ikke avvikles nå, sier Bråthen.

Bråthens konklusjon er at styret bør betale de 210 millionene.

Dersom dette blir resultatet så er skandalen et faktum. Da har vår næringsminister virkelig tråkket i BA-HRet (He, he, det er ikke bare VG som kan).

Er det flere enn meg som lurer på hvorfor BA-HRs rapport har større betydning enn Selmers?

Dersom opposisjonen skal finne noe å ta ministeren for, skal de få et tips. De bør sjekke hva som foregikk fra og med 27. juli da Selmer fikk oppdraget med å granske og frem til 31. juli, da BA-HR ble bedt om å kvalitetssikre, og ikke minst hvorfor departementet ventet så lenge med å be BA-HR om råd.

Kristin Normann i Selmer sier at de hadde løpende dialog med departementet uten å fortelle hva de snakket om. Dersom Selmer på et tidlig tidspunkt ga signal om at de ikke fant noe mistenkelig, så kommer BA-HRs "kvalitetssikring" utrolig beleilig for departementet. BA-HR har jo ikke alltid vært så nøye med formaliteter.

Det er også litt merkelig at BA-HR fikk tilgang til Selmers rapport før offentliggjøring, men Selmer fikk ikke tilgang til BA-HRs. Reinås antydet også i intervju i dag at ikke alt var som det skulle være med BA-HRs rapport.

Denne saken har overbevist meg om to ting. Staten skal ikke drive næringsvirksomhet og Dag Terje Andersen oppfyller kravene til Peter-prinsippet.

Forresten, er det noen som sett statsministeren?