En blogger bør kjenne sitt publikum

Enhver avis med respekt for seg selv og manglende respekt for leserne, holder seg med bloggere. Dette er ofte lokale "kjendiser" som skriver om mer eller mindre interessante tema. Ofte mindre interessante. Min lokalavis: Budstikka, er intet unntak. Men noen ganger går det galt for bloggeren. Slik det gjorde på tirsdag. For Ingebrigt Steen Jensen.

Først av alt. De som måtte tro at jeg har noe i mot Ingebrigt personlig, så er det helt feil. Jeg har ved noen anledninger kritisert ham for hans utspill. Jeg kjenner ham ikke og det nærmeste jeg har vært, er at vi ved en anledning holdt foredrag for samme forsamling. For sånn ca. 10 år siden. Ingebrigt tar stor plass, stikker hodet ofte frem og deler sine meninger i tide og utide, da får han tåle noen tilbakemeldinger.

Tirsdagens blogg fra Ingebrigt var i sin helhet viet at han var en av 115 uheldige bilistene (les idiotene) som har klart å oppnå 8 prikker og blant de som har fått beslaglagt førerkortet. Ingebrigt mener i fullt alvor at en som får 8 prikker er uheldig!! Han poengterte også den himmelropende urettferdigheten som gjorde ikke alle fikk lappen inndratt.

Ingebrigt hadde nok forventet en strøm av sympati, i klaroverbevisning om at i Bærum er respekten for fartsgrenser omvendt proporsjonal med tykkelsen på lommeboka. Han fikk som fortjent.

Jeg lar meg imponere over at en sjåfør som har fått 6 prikker i førerkortet, ikke passer bedre på, men suser forbi en fotoboks i beslagsfart. 8 prikker i førerkortet tilsier at du er en notorisk trafikkbølle som egentlig burde vært parkert for lengre tid enn 6 måneder. Selv i Bærum får du ikke heltestatus for det, endog om navnet er Ingebrigt Steen Jensen aldri så mye. En blogger bør kjenne sitt publikum.

Eller som Ibsen ville sagt det: «Se, det fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum».

Støtt innsamlingen til Ingebrigt Steen Jensens pappaperm

Vanligvis er det vi som blir hjulpet av Ingebrigt Steen Jensen. Mr. Stabæk, Dinamo-gründer og foredragsholder. Men nå er han i trøbbel. Han har ikke råd til pappapermisjon om de nye reglene blir innført. La oss rekke ut en utstrakt hånd til mannen og gi ham det han trenger.

Ingebrigt Steen Jensen er en av disse guruene som løper fra foredrag til foredrag der han for skarve 70- 80 000 kr setter sammen selvfølgeligheter på en morsom måte, får oss til å stå på stolene av begeistring og etterpå er vi alle enige om at dette var det beste foredraget vi hadde hørt noensinne og nå skulle vi virkelig ta rev i seilene. Og på mandag har vi glemt alt sammen igjen. Det er jo ikke Ingebrigts skyld.

Ingebrigt tjener godt på sin virksomhet. 2,5 mill pr. år. Derfor har ikke Ingebrigt råd til å ta pappapermisjon. Han vil jo tape 200 000 pr. måned og da vil han jo bare tjene 1,7 mill. Det er opplagt at det ikke er nok til å leve av. Man bor da i et overmøblert hjem i Bærum og har driftskostnader må vite.

Jeg støtter Ingebrigt fullt ut. Det er skammelig at når man tjener så godt, så skal STATEN avspise Ingebrigt med sølle 30 000 pr. måned. Det er selvsagt at rike mennesker må få full kompensasjon. Det er jo ingen som kan klare seg på 30 000 pr. måned. I Bærum.

Dersom Ingebrigt hadde hatt råd så ville han gjerne være mer hjemme med sine barn. Det er det ingen tvil om. Les hva Ingebrigt har skrevet i et ”hundreårsbrev til sitt ufødte tippoldebarn.

”Håper du har tid til å gå på kamp og til å kose deg. Nå som jeg har vært død i snart 50 år (jeg er 50 år om en måned, og satser på å leve til jeg blir 100, skjønner du!) er det sikkert merkelig å tenke på hvordan jeg brukte tiden min. Jeg løp fra møte til møte, jeg, i 30-40 år av mitt liv. Jeg stresset meg opp over ting som ikke var det granne viktige, ble urolig for problemer som aldri oppsto og hadde altfor lite tid og plass i livet mitt for det som egentlig gjorde meg lykkelig.

Jeg var for eksempel altfor lite sammen med oldemor og oldefar, altså mine to barn, Thea og Oskar. Da de var små - nå er de 15 og 13, forresten - ville de at vi skulle slappe av, kose oss, stresse ned, spille kort og prate, men jeg var veldig ofte på et møte i stedet. De er vel døde de to også når du leser dette, men kanskje du rakk å treffe dem?”

Hele brevet kan leses her.

Kanskje vi skal starte en kronerulling til Ingebrigts pappapermisjon. Eller bekoste en sterilisering.

Noe må vi gjøre slik at mannen får anledning til å ta en pappa-permisjon. Dersom permisjonen innebærer at han ikke uttaler seg offentlig under permisjonen, så skal jeg vurdere en større donasjon til Ingebrigt Steen Jensens pappapermisjonsfond. Gi så det svir.