Post festum

Det er slutt. Finito. 20 års samvær ble avsluttet i går. Det var trist, men verden går ikke under. Det bare virker sånn.

Jeg har fulgt "Hallo i uken" i disse 20 årene. (Herre Gud, må jeg stadig minne meg selv om at pensjonisttilværelsen er nærmere enn ungdommen) Dersom jeg har vært opptatt en lørdag, har det blitt repriser. Og etter at NRK begynte å podcaste, har det vært enkelt å ta igjen det tapte. P2s nest morsomste program blir nå histore. Hvilket er det morsomste, forresten?

Når ofrene for den kreative satire-gjengen i Dagbladet i går utbasunerer: "at de elsker Hallo i uken", tror jeg de bløffer. Selvsagt er det smigrende å bli omtalt, men om de ikke har fanget undertonene i satiren, er det noe galt med selvinnsikten. Eller for å sitere Heljar Mjøen:

Humor er livets salt og bryter de gjengse lover. Den morer seg over alt man egentlig burde ergre seg over.

Så jeg er ikke sikker på om ofrene snakker helt sant.

Jeg kommer til å savne parodiene, satiren og de infamintelligente stikkene. Som på en elegant måte utleverer og kler av maktmenneskene rustningene de har på seg. Men når man snakker om å hoppe etter Wirkola, så glemmer man at mange har gjort det. Og langt bedre enn Wirkola gjorde. Så det som kommer, blir sikkert også bra. Kanskje bedre.

Men lørdagen kommer til å bli annerledes. Siden vi fikk hund for vel 8 år siden, så har Laban og jeg hatt et nærmest tvangsrituale. Litt før kl. 15 har vi lagt ut på vår lørdagstur. Den tar i overkant av 1 time og på den timen har jeg P2 på øret. Først "Hallo i uken", etterfulgt av "Ut i verden".

Mens de tre bærende krefter i "Hallo i uken" gir seg frivillig, er behandlingen av "Ut i verden", en skam og en skandale. 20. juni er siste dag for programmet.

P2 skal spare penger og kaster derfor ut et av de billigste programmene de lager! I 17 år har jeg fulgt Jens A. Riisnæs og Sverre Tom Radøy. "Ut i verden" er ikke et reiseprogram. Det er geografi- og kulturhistoriske forelesninger i en og samme innpakning. Og hver lørdag har jeg lært noe jeg ikke kunne fra før. Samtidig som de gir gode reisetips. Det virker nesen lovstridig at det kan bli god radio av et program som ikke avbrytes hvert 4. minutt av intetsigende listepop.

At ikke NRK skal ha råd til dette, er rett og slett en skam. Kanskje noen synes jeg maser litt mye om dette. Men jeg synes det er trist at vi ikke kan ta oss råd til å beholde noen perler. Vi har ikke for mange å kaste.

Så derfor en stor takk til hele gjengen i "Hallo i uken" og til de to herrer i "Ut i verden". Fra en takknemlig lytter.

Stakkars fattige NRK

Jeg er sur. Fordi NRK er i ferd med å ødelegge lørdagen min. Nei, forresten er jeg ikke sur, men forbanna.

På tross av at jeg ikke er noe vanemenneske av natur, så har jeg en godt innarbeidet lørdagsvane. Rådgiveren og jeg går tur. Det er god mentalhygiene. I tillegg til inspirasjonskilde til bloggposter. Og på turen tar vi med oss noen faste følgesvenner. På øret riktignok.

Først er det "Hallo i uken". Intelligent humor, satire og framifrå parodier. Nå skal dessverre kjernelaget med Are Kalvø og mater familias, Else Michelet snart gi seg. Det blir en trist dag, men de har i det minste valgt det selv. Så det får vi med beklagelse respektere.

De siste 2o minuttene av spaserturen er jeg "Ut i verden". Sammen med reisesjef Jens A. Riisnæs og Sverre Tom Radøy. Å kalle dette et reiseprogram er en fornærmelse. Det er et kulturprogram av høy klasse. De to programlederne kler hverandre utrolig godt. Som de har gjort i 17 år. Fra en Sareptas krukke øser de kunnskap om reisemål, historie, arkitektur eller filosofi, utover oss takknemlige lyttere. De to er fettperlene i en ganske tynn radiosuppe.

Dette er folkeopplysning på sitt aller beste. Men akk så gammeldags. To godt voksne herrer sitter og prater i 2o minutter. Uten at de blir avbrutt hvert 4. minutt av dusinpop som er innrettet mot damer 30+. Men det funker for meg. Reiser på radio er langt bedre enn TV. Fantasi er undervurdert.

Av en eller annen uforståelig grunn, har kanalsjef i P2, Herborg Bryn, bestemt at programmet skal legges ned. Fordi de skal satse på litteratur. Mer poesi. Og så har de ikke penger til både og. De fleste som følger denne bloggen vet at jeg er glad i poesi, men ja takk, begge deler.

Sannsynligvis er "Ut i verden" et av de billigste programmene som finnes i P2. Jens A. Riisnæs koster NRK 276 000 i året. Sverre Tom Radøy er ansatt i NRK og det er grenser for hvor mye teknikken koster. Så økonomiargumentet er bullshit.

Så snart skal jeg ikke lenger få lære mer om lokale stammefeider i indre Mongolia eller historien bak de beste hotellene i Samarkand. Om religionskriger. Eller folkevandringer. Og høre Riisnæs og Radøy spore helt av fra det som var spørsmålet. Før de ror seg elegant inn igjen. Og etter en times tid er rådgiveren og jeg nesten hjemme.

Herborg Bryn: Det er ikke for sent å snu.

Alarm!!! på vegne av vanvittig mange. (59 000 lyttere hver lørdag kl. 1540)