Jeg har fulgt "Hallo i uken" i disse 20 årene. (Herre Gud, må jeg stadig minne meg selv om at pensjonisttilværelsen er nærmere enn ungdommen) Dersom jeg har vært opptatt en lørdag, har det blitt repriser. Og etter at NRK begynte å podcaste, har det vært enkelt å ta igjen det tapte. P2s nest morsomste program blir nå histore. Hvilket er det morsomste, forresten?
Når ofrene for den kreative satire-gjengen i Dagbladet i går utbasunerer: "at de elsker Hallo i uken", tror jeg de bløffer. Selvsagt er det smigrende å bli omtalt, men om de ikke har fanget undertonene i satiren, er det noe galt med selvinnsikten. Eller for å sitere Heljar Mjøen:
Humor er livets salt og bryter de gjengse lover. Den morer seg over alt man egentlig burde ergre seg over.Så jeg er ikke sikker på om ofrene snakker helt sant.
Jeg kommer til å savne parodiene, satiren og de infamintelligente stikkene. Som på en elegant måte utleverer og kler av maktmenneskene rustningene de har på seg. Men når man snakker om å hoppe etter Wirkola, så glemmer man at mange har gjort det. Og langt bedre enn Wirkola gjorde. Så det som kommer, blir sikkert også bra. Kanskje bedre.
Men lørdagen kommer til å bli annerledes. Siden vi fikk hund for vel 8 år siden, så har Laban og jeg hatt et nærmest tvangsrituale. Litt før kl. 15 har vi lagt ut på vår lørdagstur. Den tar i overkant av 1 time og på den timen har jeg P2 på øret. Først "Hallo i uken", etterfulgt av "Ut i verden".
Mens de tre bærende krefter i "Hallo i uken" gir seg frivillig, er behandlingen av "Ut i verden", en skam og en skandale. 20. juni er siste dag for programmet.
P2 skal spare penger og kaster derfor ut et av de billigste programmene de lager! I 17 år har jeg fulgt Jens A. Riisnæs og Sverre Tom Radøy. "Ut i verden" er ikke et reiseprogram. Det er geografi- og kulturhistoriske forelesninger i en og samme innpakning. Og hver lørdag har jeg lært noe jeg ikke kunne fra før. Samtidig som de gir gode reisetips. Det virker nesen lovstridig at det kan bli god radio av et program som ikke avbrytes hvert 4. minutt av intetsigende listepop.
At ikke NRK skal ha råd til dette, er rett og slett en skam. Kanskje noen synes jeg maser litt mye om dette. Men jeg synes det er trist at vi ikke kan ta oss råd til å beholde noen perler. Vi har ikke for mange å kaste.
Så derfor en stor takk til hele gjengen i "Hallo i uken" og til de to herrer i "Ut i verden". Fra en takknemlig lytter.
8 kommentarer:
skjønner deg godt. "ut i verden" har jeg ikke fått med meg noe særlig, men "hallo i uken" er fast inntak. veldig trist at disse tre slutter, og skjønner ikke helt hvordan de kan erstattes.
Til Sondre. Det er et ordtak som sier at "kirkegården er full av uerstattelige menn" så det går nok bra denne gangen. Ikke minst dersom man husker fru Frettflid Johansen? fra Øvre Sinnsaker i Trondheim sitt ordtak "Verden går videre - den har ingen annen vei å gå" :-)
Ja NRK har en underlig policy innimellom, særlig når billige programmer og dertil en P2-perle som ut i verden droppes. P2 er fullt av de små odde og skakke programmene som gjør livet rikere: Jazz og filsofi, Borge og Reiersrud, Ut i verden, Hallo i uken, Kunstreisen.
«Hvilket er det morsomste, forresten?»
Det er visstnok nyhetene, originalen Hallo i uken parodierer.
Roberth: Enda godt at P2 ikke tar det morsomste programmet av luften, da...
Nedleggelsen av Ut i verden er et resultat av den tiltagende kommersialisering av NRK. Den eneste måten å få bukt med dette på, er at Stortinget vedtar langt strengere forordninger for hvordan NRK skal sende. Hadde jeg enda vokst opp med ARKs valgsendinger og partilederdebatter, der alle partiene var representert og sågar med lik taletid...
At Jon Gelius skulle endre på partilederdebatten tilbake til gamle standarder til valget til høsten, synes for meg utenkelig. Det beste jeg kan håpe på, er at Kystpartiet får delta.
Det er vel mulig at denne bloggen er den beste i landet til å dekke norsk politikk, men det har definitivt manglet litt på utenriks den seneste tid. Europaparlamentsvalget, f.eks., skulle jeg mer enn gjerne lest Vox' analyse av - i lys av hva jeg har oppfattet som et liberalkonservativt, agnostisk EU-standpunkt. (Skjønt det er en viktig forskjell mellom syn på EU i seg selv og syn på norsk EU-medlemskap. Selv er jeg kommet til å nære en dyp skepsis til begge deler.)
Sentrumskonservativ: Jeg takker for tilliten og har hatt både planer og ambisjoner om å skrive om EU. Dessverre har det ikke blitt tid nok. Men jeg kommer sterkere tilbake.
Legg inn en kommentar