Flaggdebatten er polarisert. Enten har man sterke meninger om at det er kun det norske flagget (med unntak for det samiske og FN-flagget) som skal ha sin plass i barnetogene 17. mai, eller så er det motsatte synet om å slippe til all verdens flagg, som teller.
Det skapes et inntrykk av at dersom man ikke tillater andre lands flagg i toget, så er man for et "blendahvitt" Norge. Herregud, hvilke kortslutninger er det mulig å lage seg.
Et dikt av kommunisten Nordal Grieg sier litt om dette:
17 mai 1940Dette er ikke nasjonalisme, dette er et uttrykk for noen av verdiene noen var villig til å ofre livet for. Og som svært mange er stolte av den dag i dag.
I dag står flaggstangen naken
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Det som forundrer meg mest er hvem som regisserer spillet om flaggbruken. Det virker jo ikke som om det er barna som krever dette, men noen voksne. Voksne med sin egen agenda.
Det er også paradoksalt at en 17. mai-komitè som i Oslo, har overvekt av innvandrere, samtidig som de er mot andre lands flagg. Tvert i mot, så går talspersoner for en rekke innvandrergrupper sterkt mot kravet om at alle flagg skal være tillatt.
Er det helt uproblematisk med andre lands flagg i toget? I Somalia f. eks. finnes det to flagg, kan bruk av det ene skape problemer for andre barn i toget?. I Irak har kurdere og irakere hver sitt flagg. Vil det skape strid dersom det begge dukker opp i tog?
Hvilken hyllest er det av vår grunnlov og dens verdier å vifte med et kinesisk flagg i toget? Jeg synes det ville være en hån mot det vi feirer.
Argumentet om ytringsfrihet er en smule søkt. Barnetoget er det noen som arrangerer og som derfor kan definere innholdet i arrangementet. Det blir nesten som om noen redigerer ytringer i vår presse. Det er ikke alle ytringer som slipper gjennom i media heller. Utenom barnetoget kan alle og enhver vifte med det flagget de vil. Så ytringsfriheten er ivaretatt.
Noen ser dette poenget litt klarere enn de politiske korrekte:
Iranske Malaka Izzati, leder for Internasjonal kampanje for iranske kvinners rettigheter, vil sterkt fraråde unge å vifte med det iranske flagget på 17. mai.
– Det iranske flagget representerer et undertrykkende regime uten frihet. Da er det norske flagget å foretrekke, mener hun.
Og for å komplettere bildet, så er det ikke bare Oslo som har tatt til orde mot andre flagg i toget. I Bærum er det også forbud mot andre flagg i 17. mai-toget
Jeg håper stridene kan bilegges før togene settes igang. Et barnetog som varer i et par timer bør kunne få gjennomføres uten andre lands flagg. De 22 øvrige timer av 17. mai kan man markere med det flagget man ønsker. Dersom det er så viktig for ytringsfriheten og integreringen.
Oppdatert:
Dette debattinnlegget "Å flagge sin identitet" av Teshome Hunduma fra Etiopia, biolog ved Universitetet på Ås, er noe av det klokeste jeg har lest om flaggstriden, så langt.