mandag, desember 04, 2006

Staskirke, statskirke eller bare kirke

En liten historie fra en av våre kirker er kanskje dekkende for gjennomsnitts-nordmannens kirkebruk.

En eldre mann hadde sovnet stille inn og det var selvsagt begravelse i den lokale kirken. Presten kom for å kondolere mannens to sønner og sa blant annet: ” Deres far var ikke ofte å se i kirken”. ”Nei,” sier den eldste sønnen, ”han hadde nok ikke kommet i dag heller om vi ikke hadde båret ham”.

Ola og Kari Nordmann er ingen ivrige kirkegjengere. Det er glissent i kirkerommet på søndager. Kirken er en nødvendig kulisse som brukes fordi det gir en riktig ramme enten det er bryllup, dåp eller begravelser. Og så julen da. I vår lille, vakre kirke, Tanum, går det slag i slag julaften med 4-5 gudstjenester. Ja, så mye folk valfarter til kirken, at Tanumveien blir enveiskjørt for å ta unna trafikken.

Da skal vi bruke den vakre middelalderkirken til å komme i riktig stemning, kanskje få renset hodene for noen syndige tanker, før vi gyver løs på overfloden av mat, drikke og pakker. Slik fungerer folkekirken som en staskirke. Vår kirke er for liten til at julekonsertprofitørene gidder å komme. De må ha stinn brakke i kirker som kan ta minst 300 mennesker om de skal finne det bryet verdt å spre sin sakrale mammonsang til oss. Kirkens opprinnelige budskap drukner i vårt behov for noe koselig og stemningsskapende. Den blir en klisjè.

Siden jeg ikke er en benkesliter på vanlige søndager, lar jeg benkene være i fred på julaften også. Laban og jeg går heller en tur i den store kirken: naturen, stopper opp ved Tanum kirke og får vår lille dose julestemning med deler av en julesang og rusler fornøyde hjem.

Den nye ”erkebiskopen” vår, Giske, vil styre kirken også. Det gir makt og makt er viktig for en politiker som har høyere mål enn en kulturministerpost. Kirkespørsmålet er for vanskelig for oss vanlige dødelige, dessuten kan det skape strid om vi legger det ut til folkeavstemning. I motsetning til EU-saken.

Dessuten påpeker han at kirkens demokratiske organer ikke har forankring i demokratiet fordi det er så liten andel av befolkningen som deltar. Han har et poeng der.

Til menighetsrådsvalget i vår menighet i 2005 var det avgitt 61 stemmer av totalt 6605 stemmeberettigede. Sånn ca. 0,9%. Det er sannsynlig de 61 som går i kirken til hver gudstjeneste. Det er også de som bryr seg med bruke sine demokratiske rettigheter. Skal ikke de da få lov til å bestemme hvilken kirke de ønsker. Eller er det den tause majoritet som ikke gidder å bry seg, som skal styre.

Vi får ikke de biskopene som ”folket” vil ha om kirken får styre selv, sier Giske og hans sverd-drager Gerd Liv Valla. Hun vil også ha sin del av makt-kaka som kirken gir. Vel, da må det jo være et tankekors for Giske at om kirken selv hadde fått styrt, så hadde den liberale Trond Bakkevig blitt Oslo-bisp, og ikke Kvarme.

”Se på Førde Kirke”, sier Giske. ”Der får ikke Rein Aleksander synge White Christmas eller Wish upon a star. Slik blir det uten ei brei folkekirke” Ja, vel hr. statsråd, men er ikke Førde Kirke en del av statskirken nå?

Vel, mitt enkle poeng er at vi har en statskirkeordning som har overlevd seg selv, i likhet med monarkiet. Dagens statskirkeordning er diskrimerende overfor andre trossamfunn og det hører en forgangen tid til å ha en statsautorisert religion. Det er på tide å kvitte seg med både statskirken og monarkiet, men gjerne en ting om gangen.

Det er et paradoks at en av de mest såkalte "radikale" statsråder i Arbeiderpartiet er en varm tilhenger av begge. Ja, for det kan vel ikke være fordi det gir ham pressedekning, vel?

3 kommentarer:

OEK sa...

Jeg har sympati for den kulturradikale siden i SV et.al. Da er det trist at de gir disse prinsippene på båten så snart de får makten, mens de populistiske planøkonomiske kreftene får herje vilt. Når venstresiden er imot skillet av kirke og stat, hva trenger man dem for? Da kan man like gjerne stemme Høyre, på det marginale håp at deres individfrihetsfløy banker vettet inn i resten av partiet. Jeg tror denne innsikten har kostet SV dyrt.

Einar sa...

Typisk sosialistisk tankegang egentlig; beholde makten over statskirken for å forsikre at folket får den slik de vil ha den - eller ville hatt den dersom de hatt visst bedre.

Anonym sa...

Dette minner meg om begravelsen til min mors onkel. Der sa presten -Per var aldri å se i kirken, men han var ofte ved kirken- sitat slutt . Han var bonde og nabo.
Det skapte sensasjon, men villigheten til å gå i søndagsgudstjeneste økte ikke.