Tuja-helvetet

Vi har fått en ny nasjonalplante. En grønn djevel har ubemerket sneket seg inn i våre botaniske omgivelser. Tuja! Du finner den overalt der menneskedyret farer frem. Hvordan det startet er litt usikkert, men som så mye annet, sikkert i små porsjoner. Som spredte busker. Og så kom det fullstendig ut av kontroll.

“Our home is our castle” sier engelskmennene. Denne devisen har vi nordmenn trykket til vårt bryst. Nå omkranses majoriteten av norske hus og hytter av dævelskapet.

Den er der som en grønn vollgrav rundt våre hus. Vi har vi skapt et monster som formerer seg med lysets hastighet. Først var det viktig å flashe hvor fint hus vi hadde fått, men så ble det litt for mange kikkere. Da reiste vi en mur. En grønn mur av tujaer. Som i motsetning til betongmuren bare vokser og vokser.

Og bak tujamuren kan vi sprade rundt og lure på hva som foregår på utsiden. Og de på utsiden lurer på det samme.

Det er noe typisk norsk over det å mure oss inne på vår lille flekk av moder jord. Gjerne langt fra andre mennesker. Programserien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” fascinerer oss nordmenn. I snitt sett av 650 000 nordmenn. Vi har alle en bonde i oss. Innerst inne. Vi vil leve litt avsondret og litt usosialt. Selv i tettbefolket strøk. Da planter vi tujamurer. Dess høyere dess bedre.

Selv på campingplasser der campingvognene står med en armlengdes avstand og der man formoder at folk oppholder seg fordi de ønsker et sosialt liv, der finner du tujamuren.

Som tinnsoldater på geledd står de oppmasjert. Alle nivellert til samme nivå. Uten en lyte. Grønn og stram og ikke til å komme forbi.

Før hadde vi hekker som levde med naturens gang og årstidene. Det ble kanskje litt mye løvfall av det. Og litt mye innsyn om vinteren. Derfor skapte en eller annen luring, tuja-hekken. Så ser vi verken ut eller inn. Bare en grønn vegg hvor vi snur oss.

Jeg hørte for en tid tilbake en gartner som ble intervjuet på radio. Han fikk spørsmål hva som var den idelle planteavstanden for å få en flott tuja-hekk. Svaret hans fylte meg med glede: ”Sånn ca. 4,5 kilometer”. Han er min helt. I kampen mot tuja-mafiaen. Det måtte bare ut. Snart er vi i gang igjen.