En dødsannonse som gjorde meg glad

Nei, jeg er selvsagt ikke glad for at noen er død. Det er ikke et utslag av morbid humor heller. Bare en flott setning i en dødsannonse.

Jeg er kommet i en alder der vannskillet i livet er passert og livets elv renner sakte feil vei. Derfor er det blitt et morgenrituale at Aftenpostens dødsannonser betraktes til morgenkaffen. Så også i dag. Det er greitt å få sjekket ut at vennekretsen er intakt og på skikkelig tunge dager også få en bekreftelse på sin egen status.

I dag fant jeg en annonse som virkelig gjorde meg glad og varm. Etter at innledningsfrasene med "min kjære og vår...." var unnagjort, stod det: "Verdens friaste mann". Tygg litt på den.

Tenk å få det fastslått når livet er over. At dine nærmeste betrakter deg som verdens friaste mann. Kan du få en flottere avslutning. Jeg tror ikke det. Da har du fått noe ut av din tilmålte tid.

Nå vet jeg ingen ting om hvorfor, men jeg kan jo gjøre meg noen refleksjoner om at dette er mann som har levd i samsvar med sine prinsipper, som har stått for noe og som sannsynligvis har utrettet noe til glede for andre og seg selv. Verdens friaste mann.