Høyre smir mens jernet er varmt. I lengre tid har vi fått høre om Frps uansvarlighet i økonomien. Jan Tore Sanner har gjentatt budskapet med jevne mellomrom.
- Dette er ikke tiden for eksperimenter, og jeg er overrasket over at Siv Jensen holder seg for øynene og bare fortsetter som før. Det er underlig at ikke Frp trekker lærdom av det skjer.Og Erna har laget kravsliste som hun la frem under trontaledebatten:
Kravene er at handlingsregelen skal følges, at pengemarkedet skal reguleres strengt, at integrering er et satsingsområde og at kulturpolitikken skal være offensiv, også overfor ikke-kommersiell kultur.
De som hørte Siv Jensen og Per Kristian Foss i Dagsnytt 18 på torsdag, forsto at det ikke ble flate tangoer på Slottsmiddagen samme dag.
Og Høyre får drahjelp av meningsmålinger som viser nedgang for FrP. Kommer det flere med lignende utfall, så blir Siv Jensen langt mer medgjørlig. Tror jeg.
Vi har allerede sett signalene. Per Sandberg er allerede nå villig til å omformulere partiprogrammet når det gjelder frislipp av markedet:
Følgende formulering står å lese i andreutkastet til handlingsprogram:Partiets forslag om å innføre lønnsdiktat og bonusregulering i krisepakken er heller ikke i tråd med partiets programformuleringer.«Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.»
Nå sier programkomiteens leder, partiets nestleder Per Sandberg, at det omstridte punktet skal ut.
– Dette er et prinsippspørsmål som ikke hører hjemme i et handlingsprogram for kommende stortingsperiode, sier Sandberg til nettstedet.
– Det er klart at regulering og kontroll må være på plass i den virkelige verden.
Han antyder samtidig at den omstridte formuleringen kanskje ikke bør være med i prinsipprogrammet heller.
– Vi kan ikke la alt flyte fritt i en verden med grenseløs økonomi, sier han.
Samtidig kommer det signaler fra Frps velgermasse om at de kanskje har et annet syn enn partiet på flere områder. Så om man skal leve opp til å være populistiske og partiet for folk flest, så kan vi kanskje vente flere programendringer. Uten at protestelementet forsvinner. Det er en vanskelig balansegang for Siv.
I mellomtiden spiller man ut offer-rollen og furter litt. I følge Høyre.
Høyre har god tid. Finanskrisen gjør mye av jobben og kan kanskje bidra til at de når målet om en stor-borgerlig samling. Dersom Frp setter flere av sine kjepphester på stallen kan kanskje Venstre og Krf komme på talefot. 4 år til i skyggenes dal i opposisjon, frister ingen. "Politik er att vilja", sa Olof Palme. Makt er viktig. Det kan bli en konstellasjon som kan utfordre de rødgrønne.
Så spørs det om Frp vil ofre noe av sjela si for taburetter, eller om de vil være i "den virkelige verden".
Høyre balanserer på en slakk line. Man kan fort falle ned. Det kan gjøre vondt. Eller man kan nå den andre siden. Regjeringssiden.
Oppdatert: Tirsdag 28.10.08 kl. 1515:
Høyre gir seg ikke. Nå er også Inge Lønning sluppet fri: "Frp må bli voksne." Så kan man undres på hva som følger.
2 kommentarer:
Jeg har alltid trodd at furtestilen til Carl I og Siv var en del av deres politiske teater. At de konsekvent velger å spille ut rollen som offer for de andres mobbing. På vegne av deres velgere. FrP mot røkla. FrP mot makta.
Nå er jeg kommet i alvorlig tvil. Er det kanskje sånn at denne furtekulturen sitter dypere og er mer ekte en først antatt?
Der andre partier svarer på kritikk og politiske utfordringer med politisk forsvar og politiske motangrep, har FrP en standard og automatisert forsvarsstrategi:
"Se - nå mobber de oss igjen. Se - våre velgere blir ikke behandlet med respekt."
Som sagt: Jeg har alltid trodd at dette har vært en strategi som var ment å tjene det formål å slippe unna de vanskelige debatten. Der målet er å gjøre unnamanøvre mot saklige innvendinger mot deres politikk og stadige U-svinger i prinsippspørsmål.
Kanskje har jeg tatt feil. Kanskje de rett og slett, ærlig og ekte - faktisk BLIR forulempet over at noen gir uttrykk for uenighet med deres politikk?
Furtingen har jo litt med hvordan argumentene serveres da - om det egentlig er argumenter i det hele tatt eller bare hets.
Nu vel.
Nå er vi der hvor det ropes etter reguleringer. Det kan jo gi litt grunn til ettertanke. Hvem ville rope etter flere lover, uten å ha filla peiling på om hva? "Det vi trenger, er flere lover. Det er ikke så viktig hva de handler om." Ikke så mange. De færreste faktisk. De fleste vet at ingen ny lov, er bedre enn en ny dustelov.
Når finanskrisen skal takles er det annerledes. Så langt skriker allmuen på reguleringer, men hvilke reguleringer spiller visst ikke noen større rolle. Man trenger ikke være større profet enn at man prediker reguleringer, så vinner man. Alt man trenger, er å klandre det frie marked litt - for hva, er mindre viktig. I dagens klima kan du være blåst i skallen, så lenge du sier sesam-ordet: reguleringer. Og det beste av alt er at du ikke anklages for å være populist!
Problemet i med dette er at den som ikke forstår finanskrisens vesen, vanskelig kan fremsette en konstruktiv løsning. Men hvem er det så som forstår den røra vi har havnet i? De sittende politikerne? Det måtte i så fall være de av dem som har tatt til orde for begrensninger av mulighetene for opplån på bolig, som har kritisert lavrenteregimet de siste årene etc, men dem er det ikke mange av. Faktisk har vi vel hatt en del politikere som har sagt at stemer du FRP, kommer renta til å stige. I etterpåklokskapens klare skjær må det vel sies at dersom renta hadde vært noe høyere de siste fire årene, hadde Norge vært bedre rustet til å ta den smellen som nå kommer. Da hadde ikke så mange tusen mennesker sittet med lån på fem ganger inntekt, og da hadde ikke så mange rå boligprosjekter blitt iverksatt heller.
Dette ikke for å lovprise FRP, men for å illustrere hvor visjonsløse den samlede politikerstanden og samfunnseliten har vært. Det har faktisk vært en god del folk som har argumentert for at det norske boligmarkedet hadde boble-preg allerede for et par år siden, men denslags er det jo ingen politiker som tør si, når 85% av befolkningen bor i egen bolig. Hørt slikt! Som om man skulle sagt at ens egne velgere hadde et ikke bærekraftig, lånefinansiert forbruk! Slikt blir det jo ikke stemmer av! Dagens hasteløsninger for å løse mange av de problemene man kunne ha forhindret, blir i beste fall hykleri. I verste fall har den samlede politikerstanden faktisk vært så bortreist at de ikke har sett noe av dette komme.
Reguleringer? Dersom det er noen som har noe lurt å si her og nå om hva man i det hele tatt KAN gjøre, er det på tide å komme på banen. Undertegnede har ikke så mye lurt å komme med selv heller. Kanskje burde man stenge børsene internasjonalt, all den stund at de uansett ikke har noen kapitalreisningsfunksjon i dagens situasjon. Berlusconi foreslo noe slikt for noen uker siden, men etter hvert har krisen rullet så lenge at selv ikke lukking av børsene nødvendigvis vil virke. Ikke alene i alle fall, men kanskje kombinert med tiltak som sikrer næringslivets tilgang til kreditt. Smellen kommer uansett, men stengte man børsene, kunne man kanskje ta brodden av panikken.
I den lille andedammen nord for Skagerak er det imidlertid ikke i de baner man tenker. Man tenker på om man kunne vinne et prosentpoeng eller to på meningsmålingene hvis man sa ett eller annet om reguleringer eller noe.
Jeg kan jo ikke annet enn gi Vox Populi rett i observasjonen av at krisen gir muligheter til politisk posisjonering - og jeg gremmes.
Legg inn en kommentar