tirsdag, april 28, 2009

Look to Portugal

Hvorfor er det så vanskelig å få til en debatt om norsk narkotikapolitikk uten å gå i skyttergravene? Hvordan er det mulig å diskutere et stort og vanskelig samfunnsproblem i 2009 med standpunkt fra 1970? Hva skal til for at vi kan tenke nye tanker?

Visste du at Portugal er det landet i Europa som har den mest liberale narkotikapolitikken? Allerede i 2001 avkriminaliserte (er ikke det samme som legalisering, se kildemateriellet) de all form for narkotikabruk. Også tunge stoffer. Og en evaluering som er gjort av Cato Institute viser at dette har vært, surprise, surprise: En suksess.

Ingen av skrekkscenariene slo til. Ikke ble Lisboa en frihavn og turistmagnet for narkomane. Ikke økte narkotikabruken blant de unge.

Og nesten uten unntak er det ingen portugisiske politikere som vil tilbake til tiden før 2001.

Les selv: Drug Decriminalization in Portugal: Lessons for Creating Fair and Successful Drug Policies


Cato Institutes konklusjon er sterk og klar:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.
Men jeg frykter at "self-evident lessons" langt fra er nok til å få norske politikere til å fjerne skylappene. Nei, dessverre. Vi skal fortsette med vår "suksessfulle" null-toleranse. Det er ikke uten grunn at vi bruker krigsmetaforer mot narkotika. Men tenk om.....?

Jeg har skrevet om dette tidligere:

40 års feilgrep

Kan spare 140 milliarder på å legalisere narkotika

En som bryr seg

Tok han livsløgnen fra sine kolleger

Helse-Hanssen overrasker positivt

2 kommentarer:

iNK sa...

Var selv i Lisboa i fjor sommer, og særlig på kveldstid var det overflod av (relativt pågående) langere på torget. Men rent bortsett fra dette, kunne det vært interessant med en aldri så liten blåkopi av sydlandske takter. Alt er bedre enn nåværende sitauasjon i ghetto-Oslo.

Anonym sa...

Jeg bor i portugal, har gjort det siden 2001 og observerer daglig vanlige folk som sitter i parkerte biler og inntar stoff. Jeg har ikke peiling på hva drogene er, men å si at laglisering er veien er jeg svært skeptisk til. Lisboa sentrum og områdene derfra opp til Martim Moniz og Intendente er rett og slett trasige steder der du konstant blir tilbudt å kjøpe stoff samtidig som en masse mennesker snubler rundt i sin egen verden. Hva er erfaringene man har fra Nederland når det gjelder liberalisering av stoffbruk?