Syke-og omsorgshjem drukner i politikere som skal vise sin nyvunne valgkampomsorg. De gjør det i år som for 4 år siden, 8 år siden, 12 år siden. Same procedure as last election.
Kappløpet om å bli valgkampmester i "varme hender" har startet.
Først stjal Arbeiderpartiet showet ved å presentere Eldreplan 2015. Som inneholdt "Verdighetsgarantien" som noe de hadde funnet på. De glemte at dette var et samarbeid med Krf og Venstre. Skitt la gå, det er jo valgkamp.
De viktigste løftene var 12 000 årsverk og en 12 000 sykehjemsplasser og en forskrift som skal sørge for at du får den hjelpen du har behov for. Behovet er det helsevesenet som skal bestemmer.
Hva er så en verdig eldreomsorg:
Dette innebærer blant annet en riktig og forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider, og et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og mulighet til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.
Les dette og tenk over det en gang til. Dette er 2009. Og dette må vi ha en lovfesting for å få til. Jeg tror dyrevernloven har noen lignende passuser.
Men i dag kom plutselig Sp på at 12 000 årsverk ikke var nok. Nei, 15 000 innen 2015. må vi ha. Og skrotet samtidig forslaget om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Hvordan Trygve Slagvold Vedum har kommet frem til 15 000, sa han mindre om. Det er mulig han har tenkt på ett tall.
Årstallet 2015 er ikke tilfeldig. Det betyr at til neste valg i 2013, så kan man vise til 2015 og slipper maset om å ha brutt løfter.
Til info så hadde man også i 1997 en Handlingsplan for eldreomsorg. Den ligner til forveksling på dagens: 12 000 årsverk og 24 000 omsorgsplasser. Du kan lese evalueringen av handlingsplanen her.
Og i 1991 hadde vi Per Hovda som med klar og tung røst forkynte i beste sendetid: "Tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer." For det fikk han en milliard til eldreomsorgen.
Leser man bare aviser, så har vi en eldreomsorg i ruiner. Det er selvsagt ikke sant. Men vi har en omsorgsområde med store utfordringer. Og med store forskjeller fra kommune til kommune. Sintef har undersøkt dette for KF.
Og i valgkampen skylder politikerne på hverandre. De fleste rødgrønne viser til Oslo og de de mener er elendig eldreomsorg. Andre viser til "utstillingsvinduet" Trondheim. Og slik går no dagan.
Noen forsøkte å utnytte notatet som Håkon Lie skrev om sine opplevelser på Midtstuen sykehjem, til sin (og partiets) fordel. Men Håkon Lie var smartere enn som så. Han visste hva som ville komme og lot ikke noen få dø i synden. Derfor ga han klar beskjed til mottageren, Jan Bøhler, ifølge VG:
Bøhler understreker at Lies notat ikke er en politisk kritikk av dem som styrer i Oslo og at forholdene ved Midtåsen ikke skiller seg fra det som er vanlig ved andre sykehjem.Beleilig nok dukket det opp en rapport fra Econ Pöyry utført for Sykepleierforeningen som viste at det var stor underbemanning av faglærte. Slike bestillingsverk kommer aldri tilfeldig. Det trenger ikke å være feil, men de bør definitivt leses med skepsis. Econ Pöyryhar ikke alltid være like kvalitetsorienterte i sitt "forskningsarbeid". Ingen stilte imidlertid spørsmål med hvorfor det var underbemanning.
-Ingen har grunn til å slå seg på brystet over norsk eldreomsorg. Dette er en beskjed til alle oss politikere om å ta kvaliteten ved sykehjemmene mer på alvor, sier Bøhler”
Det ville de ufaglærte fortelle, og slo tilbake mot Sykepleierforeningen. Ansvarsfraskrivelse er en øvelse vi er gode i.
Det store problemet når det gjelder bemanning er yrkesstatus. I legekretser fremkaller et sånt valg, de hevede øyebryns mobbing.
Yrkesstatus kom veldig tydelig frem i Søndagsavisa på P2 i dag. (Du kan laste ned programmet som podcast her) Som overlege Pia Bruusgård ved Smestad sykehjem påpekte, så er det å være sykehjemslege, en karrieremessig blindvei. Vil man videre f. eks. på et sykehus, begynner rykker man tilbake til start. Og sykepleierne er ikke særlig glade i politikerenes "varme hender". Dette er høyt utdannede spesialister i sitt fag. Da blir "varme-hender"-metaforen litt for mye Florence Nigthingale.
Men samfunnet er heller ikke videre eldreinnstilt. Det er ikke særlig coolt å bli gammel. Vi vil jo alle drikke av ungdomsskilden. Krampaktig holder vi oss fast. Nekter å godta rynkene og bruker formuer på å se strykefrie og freshe ut. Skjønnhet og ungdom-idealet dyrkes for alt det er verdt.
Når vi bekymrer oss for å få et blendafritt Storting; har vi ikke samme bekymring for et eldrefritt Storting. Høyre presterte det kunststykket å stemme ut en av de mest erfarne, intelligente og kloke (den kombinasjonen er nesten som å vinne i Lotto): Inge Lønning. FrP hadde John Alvheim. Vi glemmer aldri hans malmtunge opprørte stemme og knyttnevens smell i bordet. Da var det alvor. Og han fikk sakene igjennom.
Men vi vil kanskje ikke gå rundt blant eldre, hjelpeløse mennesker. Mennesker som kanskje mangler viktig kroppsfunksjonskontroll. Som sikler og som må vaskes både her og der. Å bli gammel og hjelpesløs er i ferd med å bli ett av våre største tabuer.
Før var det døden, men nå dør vi ikke lenger bare i Aftenposten. Vi dør også på nettet. På minnesider og Facebook. Spesielt ungdom har vist en vei ut av tabuet.
Så har vi snart bare alderdommen igjen. Kanskje er det "memento mori" som plager oss i vår omgang med de gamle. Å bli minnet på at vi kan bli sånn vi også. Og vår dødelighet. Så det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å rekruttere til å ta vare på våre gamle og hjelpetrengende. Så kanskje vi trenger en opprydding i vår egen fordomsskuff. Ikke bare skyte på løpende politiker i valgkamp.
Og vi har noe i vente. Om ikke lenge kommer egoistgenerasjonens stormtropper: 68-erne til et sykehjem nær deg. Politikerne vil aldri forstå hva som traff dem.
Jeg tror faktisk Lars Bakkens forslag om å starte helse-trafficking er et meget godt forslag.
Men eldresomsorg kommer til å stå til valg om 4 år, 8 år, 12 år etc. Etter valgkampene blir det nok en noe mer stemorderlig omsorg, enn i valgkampens hete. Så hvordan har vi det egentlig, i dag.
11 kommentarer:
Jeg var på et foredrag om eldre og psykisk helse, og der fortalte foredragsholderen at geriatri (læren om eldre og helse) er den eneste type legespesialisering som er mindre populær enn psykiatri.
Pussig nok er det disse to profesjonene det er størst mangel på spesialister. Det er nesten ingen geriatri-leger, enda det er det feltet der vi definitivt har flest pasienter - og kommer til å få enda flere pasienter.
Et av problemet med at så få spesialiserer seg innen geriatri, er at færre forsker og færre underviser innen geriatri. Så mens alle eldrehjem burde hatt sin egen spesialist, er det knapt nok til å dekke undervisnings og forsknigsplassene.
Bare for å utdype argumentet ditt om at eldre ikke er noe status å jobbe med i en medisinsk forstand.
Det største problemet er at å være sykehjemslege er utenfor spesialistordningen og gir ingen f, så om man har jobbet 6-7 år på sykehjem så går altså tilbake til start. Og når samhandlingsreformen skal dele fastlegen mellom vanlige pasienter og omsorg/pleiepasienter, så bidrar ikke det til å gi løftet som trengs.
Shit, det er jo enda særere enn jeg trodde. Eldre = ingen erfaring?
Eldreomsorgen styres av sykepleiere, legene må du lete etter med lys og lupe.
Ellers så vil jeg benytte anledningen til nok en gang å mase om at man snakker om eldreomsorgen som om det bare er sykehjem som gjelder. Vel så viktig er det å sørge for at færrest mulig faktisk trenger sykehjem, og da må man komme litt bort fra å bare tenke pleie og omsorg, til også å tenke helse og rehabilitering.
Med litt større satsning på helse og rehab kan man kanskje klare seg med litt færre "varme hender" også?
Hjorthen: Du har selvsagt helt rett og jeg burde kanskje vært flinkere til å differensiere. Det er ikke alltid så lett i en bloggpost. Men bemanningsproblemet er kanskje størst for de som er så hjelpetrengende at de er innlagt.
At du må lete etter legene, er jeg engentlig ikke overrasket over etter å hørt på Søndagsavisa i dag. Man skal nesten føle det som et kall om man velger en karrieremessig blindvei. Spesielt når vi snakker om en yrkesgruppe som det er rift om til andre oppgaver.
Men det var en betimelig påminnelse.
Interessant det med fordommer.
Man snakker hele tiden om fordommer mot kvinner, homofile og innvandrere, men man snakker aldri om fordommer mot eldre, samt fysisk og psykisk utviklingshemmede.
Man kan av og til få inntrykk av at eldre og fysisk og psykisk utviklingshemmede ikke gjør annet enn å sikle, tømme tarmen og generelt sett være ekle.
Har du en kilde på SP-utspillet, inkludert det om formuesskatten? Prøvde å google "Trygve Slagsvold Vedum +15000 årsverk", men fikk ingen relevante treff... ??
Inge, du kan laste ned podcasten fra Søndagsavisa som er i bloggposten. Der sier han det.
Noe sier meg at markedet hadde løst denne problematikken bedre enn politikerne: Masse pasienter (kunder), kombinert med få leger (tilbydere). I et fritt marked ville det betydd at de få legene som var der ville tjent grovt bra. Status eller ikke status. Kundegrunnlaget blir heller ikke mindre, så det er også en trygg karrierevei.
Men hovedproblemet i denne som så mange debatter i Norge er at det som oftest ender opp med uenighet om hem som skal eie og drive institusjoene, Ikke hva man skal tilby befolkningen.
Jeg synes Inge Lønning var en homofiendtlig drittsekk som ville ha en altfor gammeldags skole. Husker da han stilte "mot" Giske som utdanningsminister..
Det som virkelig var synd for Høyre var at de ikke klarte sette Vampus på en bedre plass.
Legg inn en kommentar