Men våre medier legger jo selvsagt ikke ut skattelistene for at du og jeg skal sjekke venner, sjefer, naboer, svigerforeldre eller what ever. Nei da. Det er jo bare en utilsiktet sideeffekt. Man har da et samfunnsansvar, må vite. Ja, så langt har man tatt sitt samfunnsansvar at man har laget koblinger mellom skattelistene og Facebook. Slik at du på en enkel og samfunnsnyttig måte kan sammenligne vennene dine. Eller politikere. Eller noen andre.
I tillegg er det utviklet apps til Iphone. Alle får. Mediene får aller mest.
Skattelistene publiseres jo først og fremst fordi man skal finne ut om samfunnstoppene betaler sin skatt, avdekke korrupsjon og finne de dulgte nettverkene. Anne Aasheim forsøker så godt hun kan å forsvare sin gave til kikkerne:
Viktig journalistisk
- Så lenge jeg har vært journalist og redaktør har det vært kritikk mot offentliggjøring av skattelistene. Men det er bra med offentliggjøring. Det skaper et stort samfunnsengasjement, og den eventuelle kritikken må vi leve med, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim.
- Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Aasheim videre.
- Norske folks inntekter er relevant fordi det handler om inntektsforskjeller og samfunnsstrukturelle endringer. Med nettet har skattesøket fått helt andre dimensjoner som forhåpentligvis gir relevant informasjon til lesere og brukere. Vi ser at skattesøket vekker stor interesse blant leserne, sier Aasheim.
Ikke ett ord om det viktigste argumentet: Vi tjener gode penger på det. Men det sitter tydeligvis lenger inne enn den gang man forsvarte sex-annonsene. Der tok man imidlertid til fornuften.
Personvernets skytsengel, Datatilsynets sjef Georg Apenes er klar i sin dom: Skattelistene er en gave til skurker
Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.
- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.
Halvor Elvik hadde i går en meget god kommentar (bare i papirutg.) om datalagringsdirektivet og dets betydning for personvernet. Intensjonen var nok god, men den faller pladask til jorden, når man ser hvordan Dagbladet fråtser i dine og mine skattedata.
Men myndighetene er på pressens side i dette tilfelle.
Geir Axelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet sier offentlige skattelister bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.Fair enough. La pressen få tilgang til skattelistene, sammen med oss andre. Men gjør det slik det ble gjort i "gamle dager" at protokollen ble lagt ut på ligningskontoret. Men gjerne i elektronisk form. Litt mer jobb, men hensynet til innsyn i skattemessige forhold er opprettholdt. Alternativt må "snokere" registrere seg og gjøre denne registreringen tilgjengelig for offeret.
- Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene, sier Axelsen til VG Nett.
Men det viktigste har som vanlig ikke journalistene og redaktørene fått med seg. Ligningsverdi og reell verdi er to veldig forskjellige målestokker. Tdisskriftet Kapital gjør hvert år en meget grundig jobb i å avdekke de reelle tallene. Som skiller mellom overføringer til barna og de som sitter med reell innflytelse over verdiene. Som de skriver:
"Med andre ord, dette er en liste som handler om innflytelse og makt over en betydelig del av det private eierskapet til norsk næringsliv."Og vi kan jo sammenligne ligningsverdi med reell verdi for 2008, så får vi jo et ganske annet bilde enn skattelistene viser:
| 2008 | Ligningsverdi | Kapitals verdianslag |
| Olav Thon | 4,900 | 20,800 |
| Johan Johannson | 2,400 | 17,800 |
| Odd Reitan | 0,587 | 16,200 |
| Johan Henrik Andresen | 10,500 | 14,800 |
| Stein Erik Hagen | 1,015 | 14,200 |
| Trond Mohn | 2,700 | 12,350 |
| Petter Stordalen | 0,953 | 9,300 |
| Kjell Inge Røkke | 8,100 | 12,500 |
| Fred Olsen | 0,123 | 9,200 |
| Arne Wilhelmsen | 2,200 | 9,000 |
| Alle tall i milliarder kroner | ||
Slik skattelistegrafsingen "markedsføres" i dag, er det vanskelig å få øye på de samfunnsnyttige aspektene. Men kikkeren i oss har en stor dag.
Og som vanlig inneholder skattelistene feil. Ganske grove også.
Iskwew skriver om samme tema. Det samme gjør Espen Andersen
Oppdatert 19. oktober 2010 kl. 2015:
Dette er som de fleste har oppdaget, en post fra 2009, men er like gyldig i dag. Og medienes stadig "smartere" utnyttelse av folks skattedata har for lengst punktert deres argumenter om at innsyn er viktig for å kunne drive sin "gravende" virsomhet. Slik at de kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag.
Jeg har et forslag til hvordan skattelistene fortsatt kan være tilgjengelige offentligt. Alle som vil søke i listene må gjøre det med koder via min-id aller altinn på Skattedirektoratets sider. Den som blir utsatt for søking vil motta en melding om hvem som har søkt etter hans/hennes skattedata. Det vil ivareta medienes krav til innsyn. Men dessverre blir de snytt for alle klikk-kronene på applikasjonene de har utviklet.
For øvrig så anbefaler jeg alle som har en Facebook-profil å blokkere applikasjoner. Sjekk ut slettmeg.no for oversikt og fremgangsmåte.
8 kommentarer:
Er ganske morsomme argumenter mediene lirer av seg for å forsvare dette. Som du sier, er det ingen grunn til at skattelistene ikke bare kan være hos ligningskontoret (Skatteetaten.no) og at alle søk og søkere må registreres.
Transparency is a two-way street.
Kikking er deilig. En av de få snuskete sysler uten bivirkninger :)
Jeg vil mene at det er mulig å offentliggjøre ligningsopplysninger uten at de gjøres tilgjengelige på nettet. Avisene burde kanskje måtte be om de relevante søkene fra skatteetaten eller noe. Da ville mange av ulempene forsvinne.
Dette sagt, så mener jeg faktisk at Dagbladets oppslag om hva politifok faktisk tjener var bra. Det er litt viktig at vi ikke bare har kamphanenes påstander som grunnlag, men også de "objektive" faktaene.
Jeg syns det er interessant å se hvem som kommer på toppen på landsbasis. I år hører jeg at tobakkskongen er tilbake. Fysj. Ellers har jeg ingen interesse av å vite hva naboen tjener.
Egentlig er det bare galskap satt i system at skattelistene ligger tilgjengelig på nett. De er både misvisende og de kan misbrukes.
Som du selv sier burde alle argumentene for å offentliggjøre skattelistene være dekket om man offentliggjorde listene hos skatteetaten på lokale pc'er. I tillegg hadde man fjernet mange av ulempene, selv om jeg fortsatt mener opplysningene vi borgere er tvunget til å opplyse til det offentlige burde være en privatsak.
Når det er sagt, så synes jeg faktisk du bør rette en større del av kritikken din mot politikerene! Det er de som har vedtatt dette, og har gitt media elektronisk tilgang. Så lenge ingen reagerer mot media for deres misbruk av informasjonen, så skjønner jeg dem godt - skattelistene er big buisness.
Det burde i det minste være en betinget tillitt sak mellom media og myndighetene. Hvis media konsekvent benytter tallene til lage "inntektstopplister" av kjendiser o.l. myndighetene opphøre ordningen. Når hovedargumentet for offentliggjøring er at skattesystemet skal kontrolleres og at listene skal brukes til samfunnskritikk, så bør flertallet av sakene media skriver om handle om nettopp dette. Pr dags dato har jeg enda ikke sett noen samfunnsnyttige artikler knyttet til skattelistene. Ikke tror jeg vi får se noen heller...
Jeg jobber på et lensmannskontor og jeg husker en sak fra i fjor hvor vi hentet inn en del sigøynere. Bakgrunnen var et meget aggressivt salg av verdiløse tepper til eldre personer. På hotellrommet fant vi en rekke utskrifter over formuende, eldre personer i et område. Hentet ut fra skattelistene. Så ja, dette er et godt brukt verktøy av de kriminelle....
Som tysker lar jeg meg fortsatt sjokkere over hvor øffentlig man er i Norge. Det må da være nok å legge listene ut i papirform på ligningskontoret som før? Hvorfor må man gjøre det offentlig for hele verden?
Litt sitat fra bloggen min på http://opplevelserinorge.blogspot.com/2009/11/norges-skatteporno.html
Personvern på nett er jo en veldig viktig tema. Det hva er viktig er å lage datasystemer hvor personlig informasjon kan bare brukes på den måte den var tenkt a bli brukt. Det innbærer eksplisitt at man hå noen spesifikasjoner om hvem skal se, bruke, kopiere eller kombinere slik informasjon.
Hva er det med skattelisten på nett? Først og fremst skulle den vise likhet i Norge til skattebetalerne i Norge. Er det viktig at denne vises til hele verden? Og på en måte hvor hele verden kan lett nedlastes hele listen med hjelp av noen 1.-års-studie-programmvarekunnskap? Jeg vil gjerne illustrere med tre hypotetiske historiene på hvilken måte skattelisten bil en farlig verktøy i en global kontekst.
1. Skattelisten truer nordmenn som reiser til resten av verden. Skjønner du at hver norsk børgers velferd kan sjekkes på nett av hvem som helst, for eks. hotellpersonal, drosjesjafører, vekterne på flyplasser, eller Taliban? Kanskje mafiaen, nigeria-connection, Al-Quaida eller ruskarteller trenger litt penger til, og begynner med å vurdere nordmenn verden rund for deres utpressings- eller
bortføringsverdi?
2. Somalisk pirat versus vellykket innvandrer. Bare bruk fantasien. Noen somalisk flyktning kom til Norge som tenåring. Han klarer seg. Tar utdanning. Tar universitetet. Jobber for en god norsk gjennomsnittlig lønn. Skjønner du hvor mye dette er fra somalisk perspektiv? Noen hundre tusen kroner. Hvert år. Så kommer dagen da den vellykkete norsk-somalier reiser til Somalia for å se familien, deltar i bryllupsfest eller begravelse. Fra somalisk piratvirksomhetens syn har han en prislapp på hodet. Skattelisten er livsfarlig for ham.
3. Utlendiske etterretningtjenster som ‘kjøper’ informanter. Det fins jo personal hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet som i mange år advarer bedrifter og administrasjon mot bruk av Facebook ut av en nasjonal sikkerhetsperspektiven. Hvis jeg skulle kjøpe inn agenter i Norge, så brukte jeg bare skattelisten. Jeg kopierte dette i noen år, og så snart noen spennende målpersoner gå inn i gjeld, så kjøper jeg de. Skattelisten, dette er jo agentkjøpeliste og mafia-verktøy alt sammen.
Til i dag var Norge beskyttet med at skattelisten var en nasjonalt ekstosimen i en relativt ukjent språk. Men siden i oktober 2009, da New York Times og Associated Press rapporterte om den norske ’skatteporno på nett’ er situasjonen helt alvorlig. Ikke ble overrasket da folk som for vanlig driver forretning med SPAM, Nigeria-scam, phishing eller kredittkortbedrageri kommer å lage lister av interessant folk i Norge. Skattelisten må beskyttes mot slik!
Hva er med krav om å pålogge med en norsk e-ID (f.eks Altinn- eller skattepin), og en lov som straffer folk hardt som gjør skattelisten tilgjenglig til andre?”
(http://opplevelserinorge.blogspot.com/2009/11/norges-skatteporno.html)
Legg inn en kommentar