Nå er det hans kronikk i Dagens Næringsliv 30. oktober "Kart og kompetanse" (kun på papir foreløbig) som gir noen av de rødgrønne ståpels. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag skrev denne twittermeldingen:
Selv om Tore O. er en fornuftig fyr, undres jeg på om han virkelig er villig til å ta den medisinen Norman foreskriver i sin kronikk.
Victor Normans oppsummering er grei nok:
"Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så finne spesialløsninger for resten"
Umiddelbart lyder jo det fornuftig. 5% av innbyggerne bor i ca. 160 kommuner. Så da har vi 270 igjen. Og Normans poeng (som også Marit Arnstad har målbært) om at avstander kan være vel så viktig å se på som antall innbyggere, har absolutt noe for seg. Det kan godt være at noen av de aller minste kommunene kan bestå, fordi det ikke gir effekt å slå de sammen med noen. Før sistemann reiser og slukker lyset.
Norman bruker mye tid på sin lille eksempelkommune: Modalen. Fordi den er liten i innbyggertall og stor i flatemål. En mindre representativ småkommune kunne han knapt funnet. Modalen inngår i kommuneadelen som har store inntekter av kraftsalg og er på ingen måte avhengig av hjelp for å klare seg. Det finnes ikke politiske parti i kommunestyret. De tretten representantene er fordelt på 2 bygdelister: Samlingslista for Modalen og Solrenningslista (sic). Kommunen delte allerede i 1993 ut pc'er til alle skole-elever. Slike kommuner vil helst klare seg selv og ikke dele sin velstand med fattige små fettere og kusiner.
Men når Norman mener at vi må finne spesialløsninger for de minste kommunene, så tror jeg man skal spørre ham litt mer inngående om hva han tenker på.
Hvis vi mener at innbyggere får et bedre tilbud om kommunen får større ansvar for barne, økt frihet når det gjelder barnehager, og et mer helhetlig ansvar for helse- og omsorgstjenester, bør vi derfor gi dem det.
Det er nye toner fra Norman. Dette sa han til Bergens Tidende i 2002:
«Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynte på alle områder»,
Til Nationen sa han dette:
«Det jeg har sagt er at vi skal lage et inntektssystem som er slik at de minste kommunene ikke kan klare seg på egenhånd hvis de fortsatt tar sikte på å være selvforsynt med alle tjenester.»
Dette fikk bekymrede rødgrønne politikere til å spørre kommunalminister Erna Solberg om regjeringens intensjoner var å sultefore småkommunene inn i sammenslåingsprosesser.
Det kan godt hende at Victor Norman mener det samme i dag når han sier:
Hvis småkommunene ikke kan klare jobben får vi heller finne en spesialordning for disse - for eksempel ved å legge deler av tjenesteansvaret for småkommunene til fylkeskommunen.
Too late, Victor. Fylkeskommunen "avviklet" du allerede i 2000. Har du glemt det. Det var visst noe med et nivå for mye.
Jeg undres også om de rødgrønne også tiltrekkes av hans bonusforslag til småkommunene:
Forskjellsbehandling kan til og med tenkes å gi en bonus: Det gjør at småkommunene må velge mellom å få flere oppgaver eller forbli små. Kanskje det er veien å gå for å få større kommuner?
Det er vel omtrent det samme han sa i 2002 og som fikk både Sp og Ap til å løpe til spørretimen.
Vel, det er mange omveier til større kommuneenheter. Aktiv dødshjelp er ett alternativ. Play it again, Victor.
6 kommentarer:
"Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så finne spesialløsninger for resten."
(Og så spørs det selvfølgelig hva man definerer som "små kommuner". SSB definerer i en del beregninger dette til "mindre enn 5000 innbyggere", og anslår da at man omtrent kan halvere antall kommuner.)
Utsagnet høres jo sånn umiddelbart fornuftig ut, ja. Inntil man stopper opp et øyeblikk og husker på at hensikten ved kommmunesammenslåing må være å redusere de enorme kostnadene som oppstår som resultat av en ineffektiv kommunestruktur, og at det er nettopp disse 5% (eller deromkring, avhengig av Normanns definisjon) som er hoved-problemet. Det er ved å "fixe" på disse 5% at man oppnår besparelser, ikke omvendt.
Det Normann i rene ord sier er: "La oss sementere dagens struktur og kostnadsnivå". Underlig tale fra en Høyremann, egentlig.
@IvarE: Det var et underlig regnestykke du hadde.
Stavrum hadde for en tid tilbake en oversikt over hvor mange kroner som ble brukt pr. 1000 innbyggere (finner ikke link).
x kr. spart pr. 1000 innbyggere i Oslo er mye mer effektivt enn å slå sammen 100 minikommuner.
Gjør regnestykket selv og se.
@Anonym:
Må nok be deg om å tenke selv. :-)
Det er selvfølgelig at man, ved å spare inn en viss sum per innbygger i store kommuner totalt sparer mere enn ved å spare inn _tilsvarende_ sum per innbygger i små kommuner. Med vekt på _tilsvarende_.
Men jeg skjønner godt at du ikke finner linken, for artiklene som har vært publisert viser nesten uten unntak, akkurat som forventet, at kostnadene per innbygger er astronomisk mye høyere i små kommuner enn i store kommuner. Så der er ikke _tilnærmet_ like mye å vinne.
Alle kommuner kan nok med fordel effektivisere og spare en god del. Saken er imidlertid den at du enten kan sette store ressurser inn på å spare forholdsvis lite eller ingenting i de store kommunene, det er ikke så avsindig mange kroner å "ta" per innbygger, eller sette (adskillig mindre) ressurser inn på å fjerne de virkelig store tapsslukene, som er de små kommunene.
For all del, det er nødvendig å effektivisere både de store og de små, men det er ikke det Normann går inn for her. Tvert imot.
Lenker er denne: http://www.nyanalyse.no/filer/BB_2010.pdf
Mitt poeng er at Normann har et poeng i at man ikke bare kan se blindt på antall personer i en kommune.
En mye bedre måleparamter er offentlig kostnad til byråkrati pr. innbygger.
I lenken over ser du at Oslo har 2.492 kr. i "Lønn til adm. per innbygger". Dette er relativt høyt, men når du da i tillegg vet at det 586.860 personer så blir det veldig store summer med kun små innsparinger.
Med mindre man har tenkt å innføre tvangsflytting av folk, så er nå landet vårt engang slik det er og selv med en storstilt sammenslåing av mikrokommuner så har jeg ingen tro på at man klarer noe mer en en halvering av adm.kostnader (i beste fall).
Da er det småpenger å spare.
Jeg synes en mye mer pragmatisk holdning vil være å lage et tak for administrative kostnader pr. innbygger.
Da vil de store måtte effektivisere og de små samarbeide/slåes sammen.
små eller store, fusjoner eller ikke. norge vil ikke klare og fullføre noe uten oljepenger.
blir spennende og se om 1 mill per innbygger er nok til at norge skal klare seg i overskuelig fremtid. pengene skal tjenes inn til alle disse på trygd, tiltak og i offentlig sektor.
@Anonym:
Interessant. Absolutt. Selv om det ikke på noen måte motbeviser at det er de små kommunene som er de virkelig dyre å drive. Tvert imot.
Og jeg sier da heller ikke at ikke store kommuner også kan spare inn. Men det ene utelukker ikke det andre.
Oslo er ikke et spesielt godt eksempel, fordi Oslo også har ganske betydelige nasjonale admin-kostnader knyttet til posisjonen som landets hovedstad (PS: jeg bor ikke i Oslo). Jeg er allikevel enig med deg i at kost til byråkrati per innbygger er en mye bedre parameter. Den er imidlertid heller ikke helt dekkende, idet kommunene også har mange andre kostnader enn administrasjon. Kostnader som kan være vanskelige å organisere effektivt i små enheter. For eksempel primærhelsetjeneste. Se:
http://www.ssb.no/vis/emner/03/02/plku/main.html
(2002-tall).
Uansett er det de små kommunene som kommer ut som dyrest. Det er der man helt åpenbart forholdsvis enkelt kan effektivisere. Men det forhindrer selvfølgelig ikke at tiltak forberedes / settes inn også vedrørende store kommuner.
Normanns forslag, derimot, er egnet til å sementer administrasjons- og kost-struktur.
Legg inn en kommentar